Foreldrerådet Grimstad Ungdomsskole v. leder Åse Kringeland mot Agderposten
Agderposten hadde tirsdag 17. september 2002 en omfattende reportasje med hovedtittel «Forbud mot sexy skolejenter». Reportasjen, som var illustrert med flere fotos, var laget ved bl.a. Grimstad Ungdomsskole, og det framgikk at oransje t-skjorter var tatt i bruk for å skjule «bar mage og synlig truse». I tillegg var bl.a. Barneombudet, en direktør ved Likestillings-senteret, samt «personer på gata» intervjuet.
I dagene som fulgte hadde Agderposten en rekke artikler om samme tema.
KLAGEN:
Foreldrerådet s arbeidsutvalg ved Grimstad Ungdomsskole klager Agderpostens journalist inn for PFU på grunn av hans atferd i en konkret situasjon ved skolen mandag 16. september 2002. Journalisten var på skolen for å lage reportasjen om de unge jentenes mulige utfordrende påkledning. I klagen heter det at journalisten opptrådte «meget uansvarlig», og klagerne fortsetter: «Journalisten tok med seg noen elever inn i klasserommet for intervju og fotografering. Mens han holdt på med dette arbeidet, gikk brannalarmen på skolen. Elevenes lærer gikk inn i klasserommet for å sjekke at alle elevene var ute, og fant da elever og journalisten i klasserommet. Læreren ba da journalisten om å ta elevene med ut, og gjentok oppfor-
dringen etter kort tid. Dette ble fullstendig oversett av journalisten, som bare fortsatte
med jobben sin. Da læreren ikke oppnådde å få journalisten til å ta elevene med ut, spurte han om journalisten hadde fått tillatelse fra skolens ledelse eller andre ansatte ved skolen til å gå inn i klasserommet, hvorpå han får beskjed om at journalisten oppholdt seg i et offentlig rom: ?Og der er jeg når jeg vil, og så lenge jeg vil?. Alt dette mens brannalarmen ulte.
Foreldrerådet ved skolen ser det som meget alvorlig at elever blir holdt igjen i et klasserom mens brannalarmen går, og betegner dette som totalt uansvarlig oppførsel av en journalist. Dette kunne ha utviklet seg til en farlig situasjon for både elevene, læreren som ble forhindret i å utføre den jobben han er pålagt med å få elevene ut av bygningen i slike situasjoner, samt for journalisten .»
Klagerne opplyser at brannstasjonen har bekreftet at det ikke var planlagt noen brannøvelse ved skolen den dagen. Det opplyses også at journalistens opptreden er anmeldt til politiet.
TILSVARSRUNDEN:
Agderposten har avlevert et tilsvar som består både av et brev fra redaktøren og et notat fra journalisten det klages over. Redaktøren skriver:
«Det er vanskelig å se hvilken paragraf i Vær Varsom Plakaten Foreldrerådets Arbeidsutvalg mener er overtrådt i dette tilfellet. Tvert imot vil vi peke på paragraf 1.3 i VVP, hvor det under omtalen av pressens samfunnsrolle påpekes at vi ikke kan gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.»
Journalisten har detaljert kommet med sin versjon av hendelsen, og i redegjørelsen heter det blant annet:
«Da begynte brannalarmen å gå. Nesten i samme sekund kom læreren inn og ba oss, samt alle de 10-15 elevene som kikket på, om å gå ut. (?) Det hevdes i klagen at elevene ble holdt igjen i klasserommet. I den grad det å si at ?jeg skal bare ta et bilde til? er å holde igjen elever, så stemmer det. Men ingen ble bedt om ikke å gå ut. Rundt oss sto en rekke elever og kikket på. Da læreren kom svarte flere av dem at ?det er jo bare en øvelse?, da han ba dem gå ut. Å si at min oppførsel skapte en farlig situasjon er langt fra riktig. Hadde det brent, ville jeg selvsagt ikke holdt noen tilbake på noe som helst vis, men sørget for å få elever og meg selv ut korteste vei.»
Journalisten anfører videre at tonen mellom læreren og ham selv var anstrengt, og at han oppfattet det slik at læreren var negativ til selve fotograferingen av de omtalte t-skjortene. Journalisten avviser også at han forhindret læreren i å gjøre jobben sin.
Klagerne kommenterer journalistens beskrivelse av selve hendelsen på denne måten: «Læreren som han påstår kom inn i nesten samme sekund som brannalarmen gikk, satt i etasjen over, i andre enden av bygget og jobbet da brannalarmen gikk. Ingen løper den strekningen på et par sekunder. I tillegg sier han med rene ord at han holdt elevene igjen,
ved å uttale at han ?Skal bare ta et bilde til, og tok 2-3 nye bilder.? Vedkommende journalist hadde ingen forutsetninger for å vite at dette bare var en øvelse, hvilket det heller ikke var, eller at det var falsk alarm, som det etterpå viste seg å være. Det han derimot har forutset-ninger for å vite, er at Grimstad Ungdomsskole er en gammel brannfarlig skole, med vinduer det kun er mulig å åpne slik at de står på gløtt, slik at det ikke er mulig å hoppe ut av dem. En må faktisk bruke gangen for å komme ut ved en eventuell brann.»
Klagerne presiserer i tilsvaret at klagen kun gjelder journalistens opptreden på skolen, ikke hva som kom på trykk i avisen.
Avisen har i sitt siste tilsvar vedlagt dokumentasjon i form av datautskrift fra journalistens kamera. Ifølge avisen viser utskriftene at det tok 26 sekunder fra første til siste bilde ble tatt inne i klasserommet der den omstridte hendelsen fant sted. «Vår medarbeider har videre forklart at læreren kom inn mens fotograferingen pågikk, etter at han hadde tatt 3-4 bilder. Han svarte at han tok 2-3 nye bilder og så gikk ut…» Avisen mener dette dokumenterer at det høyst oppsto en tidsforsinkelse på ti sekunder på grunn av fotograferingen. Avisen avviser at dens medarbeider har satt andre mennesker i fare i denne situasjonen .
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Foreldrerådets arbeidsutvalg ved Grimstad ungdomsskole mener Agderposten brøt god presseskikk da en av avisens journalister, under et reportasjeoppdrag på skolen, holdt igjen flere elever inne i et klasserom for fotografering, selv om brannalarmen gikk og en lærer hadde bedt journalisten og elevene forlate skolebygningen.
Agderposten avviser klagen og hevder at det kun dreide seg om noen få sekunders forsinkelse. Avisen mener det aldri oppsto noen farlig situasjon, og mener å ha dokumentert dette gjennom en datautskrift fra journalistens kamera.
Pressens Faglige Utvalg konstantere at det ikke er noen uenighet om at journalisten var på et høyst legitimt oppdrag, og at klagen kun dreier seg om journalistens opptreden i den konkrete situasjonen.
På generelt grunnlag vil utvalget understreke at presseetikken, slik den er regulert i Vær Varsom-plakaten, omfatter hele den journalistiske prosessen, herunder innsamling av materiale, slik som i det foreliggende tilfellet.
I den innklagede saken er det for utvalget åpenbart at det foreligger høyst ulike oppfatninger av hva som skjedde inne i klasserommet da brannalarmen gikk. Klagerne mener journalisten holdt igjen elevene og dermed utsatte dem for fare, mens avisen mener det bare var snakk om noen få sekunders forsinkelse og at det aldri var noen fare for de involverte.
Utvalget kan ikke ta direkte stilling til hva som skjedde og hvor alvorlig situasjonen var, ei heller hva som ble sagt i tilknytning til hendelsen. Men ut fra det foreliggende materialet finner ikke utvalget at situasjonen var så alvorlig at journalistens atferd må betraktes som presseetisk uakseptabel.
Agderposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 19. november 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen,
Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse, Trygve Wyller