Advokat Per Ove Sørholt p.v.a. klient mot Adresseavisen

Adresseavisen hadde onsdag 20. juni 2007 et større oppslag med tittelen «Omsorgsleder med overgrepsdom». Ingressen:

«Det privateide Bolig og Omsorgsinstituttet (BOI) engasjerte en omsorgsleder som er dømt for sexovergrep. – Jeg skulle ha fortalt sannheten, sier han.»

Videre i teksten:

«Mannen ble dømt til betinget fengsel for ti år siden etter å ha forgrepet seg mot en kvinne som ikke var i stand til å motsette seg handlingen. I dag er han leder for en privat omsorgsbolig beregnet på vanskeligstilte mennesker, deriblant psykisk utviklingshemmede.

– Dette var helt nytt for oss, sier daglig leder i BOI sentralt, Magnus Andersson. Han vil følge opp saken med den lokale omsorgslederen. Vedkommende vil bli permittert i tiden fremover, mens BOI-ledelsen undersøker saken nærmere.
– Dette er en personalsak som håndteres etter de retningslinjer og rutiner vi har internt. Vi vil ha folk med godt omdømme i vårt firma, understreker Andersson.

Dårlig samvittighet (mellomtittel)

Den sexdømte bolig- og omsorgslederen innrømmer ovenfor Adresseavisen at han ikke fortalte den hele og fulle sannheten da han ble ansatt i selskapet og påtok seg
ansvaret for institusjonsbeboerne. – Dette er forhold som ligger ti år tilbake i tid. Arbeidsgiveren (BOI) var ikke kjent med dommen. I jobbintervjuet fortalte jeg at jeg var bøtelagt, men sa ikke hvorfor. Den lokale BOI-lederen har tenkt på å informere arbeidsgiveren etter at det ble kjent at krav om politiattest ville bli innført.»

Til slutt i artikkelen heter det:

« Andersson (leder av BOI; sekr. anm.) ser alvorlig på at noen i omsorgssselskapet er dømt for sexovergrep, men reagerer sterkt på at det kommer i avisa. – Det er trist at det skal gå så langt. Dette minner om en hekseprosess.»

Avissiden inneholdt også en generell artikkel om at det innføres krav om politiattest for stillinger som den omtalte. Siden inneholdt i tillegg en kort artikkel om at BOI vil flytte fra Verdal til Levanger.

KLAGEN:

Klager er den omtalte omsorgslederen, som klager via advokat. Det vises i klagen til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke, og til punkt 4.7, om bruk av klare identifikasjonstegn i forbindelse med omtale av straffbare forhold.

I klagen vises det til at det aldri er reist alvorlig kritikk mot klagerens yrkesutøvelse, og at det aldri har vært stilt spørsmål ved hans forhold til pasienter. Det anføres også at klageren har ektefelle og to voksne barn. «Da saken var aktuell representerte det en stor belastning for familien hvor det tok lang tid før relasjonene normaliserte seg.» Videre opplyses det at fornærmede kvinne trakk sin anmeldelse, blant annet for å skåne overgriperen, men at saken likevel ble iretteført av påtalemyndighetene.

I klagebrevet opplyses det at klageren i februar 2007 ble intervjuet og identifisert av Adresseavisen i forbindelse med turbulens rundt etableringen av BOI i Verdal. To måneder senere tok Adresseavisen kontakt med klageren og konfronterte ham med den gamle sedelighetsdommen. Klageren ble spurt om han hadde kommentarer til dette, noe han sa han ikke hadde. Journalisten informerte ham om at han skulle lage en artikkel om nye bestemmelser om politiattest i helsepersonelloven.

«(Navnet) opplevde henvendelsen fra journalisten som svært ubehagelig. Minnene fra en vanskelig fortid blusset til fulle opp igjen og han ble svært engstelig for at han og hans nærmeste igjen måtte opplevde det helvete de hadde hatt for ti år siden. Han følte seg presset til å svare journalisten og forsøkte sterkt å appellere om at man ikke rippet opp i denne saken.»

Klageren (advokaten) viser til at PFU i flere saker på generelt grunnlag har understreket at pressen må være varsom med å trekke fram eldre og sonte lovbrudd, når slike ikke har betydning for saken. Klageren viser til at lovbruddet var mindre alvorlig og klageren har for lengst gjort opp for seg. Det vises også til at lovbruddet ikke skjedde i samband med utøvelse av yrke.

Klageren opplyser også at det fra avisens side ble framholdt at klageren var trukket inn i saken som et eksempel på nye regler i helsepersonelloven, men at oppslaget ikke framstår med denne vinklingen. Advokaten skriver at «Min klient har blitt hovedoppslaget, men omtalen av de nye reglene er gitt en mer anonym plass.» Det anføres at dette forsterker urimeligheten overfor klageren. I tillegg vises det til at klageren ble engasjert i sin nåværende jobb på et tidspunkt da det ikke eksisterte noen plikt til å legge fram opplysninger om at han var straffet i 1997.

TILSVARSRUNDEN:

Adresseavisen avviser klagen, og opplyser at det ligger en grundig vurdering bak beslutningen om å publisere artikkelen, fordi man var klar over at en slik publisering ville bli en belastning for klageren. Det understrekes for øvrig i avisens tilsvar at klageren ikke ville fått den jobben han har om han hadde søkt den i dag, på grunn av den nye bestemmelsen om plikt til å framlegge politiattest.

Det vises i avisens tilsvar ellers til at det ikke er en vanlig ansatt hos BOI det er snakk om, men den som er satt til å lede avdelingen i Verdal. Dessuten mener avisen det er av samfunnsmessig interesse å få vite hvordan BOI kvalitetssikret en så viktig ansettelse.

Klageren, ved advokaten, viser til at saken ikke handler om klagerens yrkesutøvelse, men om «et enkeltstående tilfelle av et mindre alvorlig seksuelt overgrep begått for lang tid siden under sterk beruselse i en helt ut privat sammenheng, og hvor overgriperen har skikket seg vel i ettertid».

Advokaten viser videre til at det kan virke som om den påklagede artikkelen mer er et ledd i en artikkelserie om BOIs virksomhet enn som en omtale av nye regler i helsepersonelloven. «I så måte er (navnet)s sak særdeles lite illustrerende og den samfunnsmessige interesse av å rippe opp i saken burde for avisen ha fremstått som helt minimal satt opp mot de skadevirkninger man kunne få for de enkeltpersoner som rammes. Det burde ha ledet til at man valgte å droppe saken.»

Adresseavisen avviser at det skal ha betydning for vurderingen av den samfunnsmessige betydningen om overgrepet skjedde i eller utenfor arbeidssituasjonen. Det vises i den sammenheng til at også lovgiverne har sett bort fra at dette skal være relevant i forbindelse med de nye lovreglene. Avisen avslutter med å peke på at saken gjelder «en omsorgsleder i en privat institusjon som leier ut sine tjenester til det offentlige, og at mottakerne av disse tjenestene som regel er ressurssvake personer som ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, som er omsorgsleder for en privat institusjon i Trøndelag, mener Adresseavisen brøt god presseskikk i forbindelse med en artikkel der avisen opplyste at han hadde en ti år gammel dom bak seg for et mindre seksuelt overgrep. Den påklagede artikkelen skulle belyse endringer i lovverket som innebærer at ansatte i slike institusjoner må framlegge politiattest ved ansettelse. Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt om saklighet og omtanke, og mener seg også indirekte identifisert. I tillegg mener klageren at hans dom er gjort til et hovedpoeng i artikkelen, mens hensikten var å belyse en lovendring.

Adresseavisen avviser klagen og mener det er av samfunnsmessig interesse å informere om forhold som det omtalte. Det vises til at klageren ikke hadde fått jobben i dag, etter at nye lovregler trådte i kraft. Klageren var heller ikke navngitt i den påklagede artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, som blant annet maner pressen til å vise omtanke i innhold og presentasjon. I den påklagede reportasjen har Adresseavisen brukt et reelt og relevant tilfelle for å vise hvilke konsekvenser en lovendring vil få. Det presseetiske dilemmaet oppstår imidlertid i avveiningen mellom den samfunnsnytte publiseringen kan ha, og den belastning som er påført den omtalte.

Avisen framholder at den har gjort en slik avveining. Utvalget tviler ikke på det, men har kommet til motsatt konklusjon. Etter utvalgets mening burde redaksjonen i langt større grad enn her var tilfelle, ha vektlagt den åpenbare belastningen publiseringen ville få for klageren. Utvalget viser her både til den tid som er gått siden den omtalte dommen falt, og til dommens innhold.

Avgjørende vekt er imidlertid lagt på at klageren, gjennom at det er oppgitt arbeidssted, åpenbart er identifisert i en vid krets. Her vises det også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, som oppfordrer til varsomhet ved bruk av identifikasjonstegn i forbindelse med omtale av straffbare og klanderverdige forhold.

Adresseavisen har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. oktober 2007

Odd Isungset,
Kirsti Nielsen, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Trygve Wyller