Kjell Ingve Gran mot Finnmark Dagblad
Finnmark Dagblad hadde torsdag 8.august 2002 oppslag på første side med tittel «Overgrepene kjent i 1995». Teksten på første side lød:
«I 1995 deltok både daværende rektor Bjørn Vestrum ved Lakselv barneskole og Kjell Gran i barneverntjenesten i Porsanger i et møte med foreldre og den nå overgrepssiktede læreren. Foreldrene ga klar beskjed om at læreren ikke måtte røre barna. Det går fram av politianmeldelsen foreldrene har levert mot skoleledelsen. Gran sier han ikke husker at han deltok på møtet. Side 4 og 5.»
Henvisningen er illustrert med et større foto av inngangspartiet til Lakselv barneskole.
Oppslaget på sidene fire og fem går over ialt åtte spalter: » Skolen alarmert i 1995 «. Hovedsaken lød i sin helhet:
«Ledelsen ved Lakselv barneskole og barnevernet deltok i 1995 på et møte med foreldre, hvor den overgrepssiktede læreren fikk klar beskjed om ikke å røre barna. ? Jeg kan ikke huske dette møtet, sier tidligere ansatt i barnevernstjenesten, Kjell Gran.
Møtet som det refereres til fant sted i juni 1995. Dette kommer fram i en anmeldelse, hvor oppvektsleder Anny Nilsen, tidligere rektor Bjørn Vestrum og nåværende rektor Hans Eriksen er anmeldt for tjenesteforsømmelse i forhold til lov om barneverntjenester. Anmeldelsen ble registrert ved Porsanger lensmannskontor i går. Til stede på møtet skal det ha vært både en lærer, rektor, Kjell Gran fra barnevernet og den overgrepssiktede læreren, foruten bekymrede foreldre som var der for å diskutere tilnærmelser og reaksjoner som læreren hadde overfor elevene. En av foreldrene skal da høylytt ha sagt over bordet direkte henvendt til denne læreren at han skulle ligge unna hans unge. Han fortalte i skarpe ordelag hva som da ville skje hvis han ikke gjorde det. Protokollfører i dette møtet skal ha vært den samme overgrepssiktede læreren. Husker ikke
Det har ikke lyktes å få en kommentar fra tidligere rektor Bjørn Vestrum om dette møtet og det faktum at han nå er anmeldt for tjenesteforsømmelse. Tidligere ansatt i barnevernstjenesten Kjell Gran, sier han ikke kan huske møtet. ? Jeg må rett og slett få litt bedre tid på meg, slik at jeg kan få sjekket mine notater fra den gang. Men jeg kan dokumentere alt jeg har vært med på, sier han. Rektor Hans Eriksen tar anmeldelsen med ro. ? Jeg mener vi har gjort det vi kunne i denne saka. Vi hadde en gjennomgang med rådmannen i forrige uke, og det er ikke mye vi kunne gjort annerledes. Vi må følge lover og regler vi også.
Politiet må etterforske
Rådmann Bjørn Andersen sier dette er det opp til politiet å finne ut av. ? Hvis det virkelig er slik, så er dette veldig alvorlig. Men den eneste måten man kan finne ut av av om det er noen i vår organisasjon som har sviktet, er ved å la politiet etterforske saken. Han sier videre at han etter den oppmerksomheten saken har fått, har forventet å høre mer konkrete opplysninger. ? For å si det slik, jeg har ikke utelukket at det skulle komme slike opplysninger som jeg nå får høre, sier han.»
Oppslaget er illustrert med portrettbilder av de tre som er omtalt som anmeldt i saken, samt av den intervjuede tidligere ansatte i barnevernet, Kjell Gran.
I tillegg til hovedsaken er det også to såkalte undersaker. Den ene har tittelen » Lukket formannskap » og dreier seg om at formannskapsmøtet dagen før oppslaget ble holdt lukket for pressen. Den andre artikkelen er en såkalt faktaramme med tittel » Dette er overgrepssaka «. Den er en kronologisk gjennomgang av saken.
To dager senere, 10. august 2002, hadde Finnmark Dagblad en artikkel med tittel «- Ikke møte i ?95». Teksten:
«- Det er en feilaktig fremstilling at vedkommende som har anmeldt skoleledelsen i Lakselv, har vært i møte mellom den pedofilsiktede, meg Kjell Gran, og skoleledelsen i Lakselv i 1995.
Dette hevder Kjell Gran i Lakselv. Gran er i dag sosialkonsulent ved Midt-Finnmark PPDs kontor i Lakselv. Han sier dette møtet aldri har funnet sted. Finnmark Dagblad refererte torsdag fra innholdet i en politianmeldelse mot skoleledelsen i Lakselv, fra en forelder. Her ble det hevdet at Gran, som da jobbet i barnevernstjenesten, i 1995 deltok i et møte med foreldre, skoleledelsen og den nå overgrepssiktede læreren.
– Slik jeg blir fremstilt, kan det virke som jeg aksepterer overgrep. Det er så fjernt fra min tankegang som det går an å bli. Hadde jeg kjent til dette, og ikke foretatt meg noe, har jeg ikke hatt noe i jobben å gjøre, understreker sosialkonsulenten.
? Jeg har ikke vært på noe møte i 1995 og blitt gjort oppmerksom på at læreren var overgriper. Jeg ble først kjent med at mannen var tidligere pedofildømt i april i fjor, understreker Gran. Gran sier han har vitnestatus i saken, og derfor ikke har anledning til å uttale seg om detaljer i den strafferettslige prosessen.
? Men det er viktig for meg å få satt ord på at jeg ikke har kjent til dette, fordi oppslaget i Finnmark Dagblad faktisk har fått konsekvenser for meg i arbeidet med klienter i hjelpetjenesten som PP-tjenesten og jeg gjør.
Gran sier han har full forståelse for den aggresjon og fortvilelse mange har i denne saken. ? Dette er noe vi står oppe i daglig, sier han. Gran understreker at samtlige etater i tiltaksapparatet i Porsanger jobber seriøst i sakens anliggende. ? Hadde ikke dette apparatet vært intakt, kunne det ennå gått mange år før denne saken kom fam i lyset, hevder Gran til slutt.
Artikkelen er illustrert med et mindre bilde av Gran der han holder opp Finnmark Dagblad med oppslaget fra to dager tilbake. Bildetekst:
«Sosialkonsulent Kjell Gran i Lakselv tilbakeviser på det sterkeste at han har deltatt på et møte i 1995, og der han skal ha blitt kjent med pedofilmistanke mot den siktede læreren i Lakselv.»
Den 14. august 2002 brakte Finnmark Dagblad en lederartikkel der den omtalte saken var tema. Lederartikkelen hadde tittel: » For svakt igjen «. Siste halvdel av lederartikkelen lød slik:
«Eneste som høstet applaus var tidligere barnevernleder, nå ansatt i den kommunale PP-tjeneste. Overfor media har han foretrukket å være taus som en østers ? av hensyn til ofrene. Da denne tilnærmingen etter kort tid begynte å gå på hans egen integritet fikk plutselig hensynet til ofrene andre prioritet. Da valgte han å lette på sløret, mens han samtidig sendte en kanonade mot medias skriverier om saken. Men da fordi han selv følte seg selv som offer. Saken gjaldt ikke lenger bare barna.
Dette er for lettvint. Klart det er smertelig for ofrene når saken omtales i media (Finnmark Dagblad) nærmest daglig. Men hadde de involverte i skole og barnevern fått det som de ønsket mest, ville foreldre, pårørende og folk flest vært fullstendig uvitende om den risikoen deres barn var utsatt for.
Vi tror ikke noen av dem ved ettertanke ville ønsket seg en situasjon der både overgrep og feilgrep kunne dekkes over. Det er umulig nå, og det fortjener media ros for ? ikke ris.»
KLAGEN:
Klager er den tidligere barnevernsansatte som er omtalt i artiklene. Han skriver:
«Klagen gjelder avisens fokusering på undertegnedes befatning med og handtering av overgrepssak. Overgrepssaken gjelder Iærer som skal ha forbrutt seg seksuelt mot flere gutter i kommunen. Oppslag i avisen er dokumenterbart feilaktige. Oppslagene har medført store negative konsekvenser for undertegnede. Avisens redaktør har muntlig vedgått feilaktig saksfremstilling i avisen, uten at dette er gjort offentlig kjent.»
«Gjennom telefon‑henvendelser, har undertegnede og kommunens rådmann bedt avisens redaktør å verifisere opplysninger de måtte ha, som kan understøtte de oppslagene det reageres på. Avisens redaktør vet like godt som oss, at dette ikke er mulig da avisen har konstruert og offentliggjort usannheter. (…) Jeg er (…) i prinsippet kriminalisert gjennom Finnmark Dagblads oppslag.»
«Avisen påstår at den støtter seg på innholdet i politianmeldelse fra privatperson, i sine «faktaopplysninger». Avisens faktafremstilling er egnet til å gi leseren den forståelse at undertegnede (…) har vært informert om, og bevisst dekket seksuelle overgrep mot barn ved Lakselv barneskole. Og PFU skal vite at dette har medført store personlige og profesjonelle belastninger.»
«Til klagen har klager vedlagt flere brev og notater. Ett av vedleggene er et fem-siders notat fra en psykolog som har undersøkt forholdene rund den omtalte «overgrepssaken». I psykologens notat heter det blant annet:
«Det er dokumenterbart feil når det hevdes at anmelder har vært i møte med skoleledelse og PPD (Pedagogisk-psykologisk distriktskontor; sekr. anm.)i ?95 om denne saken. PPD har vært i kontakt med anmelder om denne påstanden og han bekrefter at dette møtet aldri har funnet sted. Anmelder uttrykte ved denne kontakten at han var lei for vinklingen i oppslaget. PPD oppfatter imidlertid at anmelder har hatt gode intensjoner med sin henvendelse til poilitiet. PPD har ved å gå igjennom sine arkiver funnet ut hvilket møte det er snakk om. Dette møtet handlet om et annet forhold som ikke er beslektet med denne saken. Avisen er konfrontert med at saken er konstruert opp av journalisten og redaktøren har vedgått dette.»
I notatet går psykologen gjennom en rekke påstander som framkom i de innklagede artiklene og imøtegår dem. Psykologens konklusjon er at det ikke er skjedd administrative feil i den omtalte overgrepssaken. Til slutt i rapporten heter det:
«Pressen har lett etter skandalen i saken. Denne finner pressen i det kommunale systemet. Skandalen er rett og slett at barn er blitt utsatt for overgrep av en person med en fremgangsmåte som har medført at verken fagfolk, foreldre eller andre i bygda har oppdaget hva som har skjedd før etter lang tid.»
I et brev til sin organisasjon, FO, der han ber om organisasjonens juridiske bistand i en eventuell sak mot Finnmark Dagblad, går han detaljert gjennom kontakten med avisen. Han peker på at han kvelden før oppslaget gjorde det klart for FDs journalist at han ikke deltok på noe møte i 1995 om denne saken. Videre viser han til at avisen ikke har vært villig til å beklage de feil de begikk i den første artikkelen, men bare har gjengitt hans benektelse på at han deltok på det omtalte møtet.
TILSVARSRUNDEN:
Finnmark Dagblad mener ikke å ha brutt god presseskikk i forbindelse med overgrepssaken i Lakselv, eller i omtalen av klager Kjell Ingve Gran. Redaktøren innleder med å peke på at sitatet «Avisen er konfrontert med at saken er konstruert opp av journalisten og redaktøren vedgår dette» er faktisk feil. Setningen sto i psykolograpporten klageren har lagt ved klagen. Redaktøren hevder han aldri har vært i kontakt med noen om dette, og ber utvalget om å bli trodd på det. I tilsvaret pekes det videre på at klagen inneholder en del faktiske feil. Han fortsetter:
«Dette er imidlertid ikke det viktigste i klagen, det viktige er at Finnmark Dagblad blir beskyldt for å ha brutt god presseskikk i sin omtale av saken, at påstander framsatt i og av avisen ikke er dokumenterbare. Jeg viser her til uttalelse fra Morten Ruud, nyhetsleder og journalist i saken:
«Onsdag 7. august 2002 fikk jeg politiameldelsen fra en forelder i hende. Vedkommende anmeldte fire navngitte kommunale tjenestemenn for tjenesteforsømmelse i saken hvor en lærer hadde forgrepet seg seksuelt på et til da ukjent antall elever.»
«På et møte i juni 1995, deltok Kjell Gran (klageren; sekr. anm.) på et møte med to foreldre. I tillegg deltok rektor, en annen lærer og den nå overgrepssiktede læreren. Sistnevnte var protokollfører fra møtet. Møtet kom i stand etter initiativ fra foreldrene og omhandlet den overgrepssiktede lærerens sanksjoner og reaksjoner overfor deres sønn. Under møtet utbrøt faren at hvis han rørte sønnen deres skulle han få med han å gjøre. Dette var en klar antydning fra et bekymret foreldrepar om hva som var i gjære. Ingen i skoleledelsen eller barnevernet reagerte med å foreta noen undersøkelser rundt denne læreren.»
«Gran var på dette tidspunkt ansatt i det kommunale barnevernet. Gran ble oppringt dagen før oppslaget og spurt om en kommentar til påstandene i anmeldelsen. Han svarte først at han ikke husket møtet og at han måtte se etter i sine notater. Etter å ha gransket disse svarer han i et senere oppslag at han ikke deltok på dette møtet. Han sier også at han ikke har deltatt i et møte med han som anmeldte forholdet.»
«Anmelder var selv ikke til stede på møtet, men påtok seg en slags talsmannsfunksjon for de foreldrene som selv ikke orket belastningene ved å gi seg til kjenne overfor mediene og offentligheten. Det framkommer ikke i artiklene at Gran og anmelder var på det samme møtet, kun at bekymrede foreldre var der, sammen med Gran og de andre fra skolen.» (avisens utheving)
(…)
«At Gran hevder artikkelen er oppkonstruert er feil. Opplysningene i artikkelen er basert på den konkrete anmeldelsen og intervjuer med anmelderen.»
Avisen viser her til anmeldelsen og til avisen Sagat der det heter: «r ektor ved Lakselv barneskole, Bjørn Vestrum, bekrefter at møtet faktisk fant sted og at de nevnte personer i anmeldelsen faktisk var til stede. Dette møtet har både rektor og Gran tidligere benektet at det har funnet sted. Se artikler fra 8. og 10. august i FD.» (avisens utheving). I disse sakene har Finnmark Dagblad brukt kilder som i ettertid har vist seg pålitelige. Det essensielle i klagen er at møtet FD omtaler ikke har funnet sted, det er en påstand som grundig er tilbakevist av rektor Bjørn Vestrum.»
«Som lokalavis har vi også et særskilt ansvar å ikke stigmatisere grupper eller enkeltpersoner, vi har likevel valgt å omtale en rekke personer som har hatt sentrale verv i kommunen ved navn, blant annet for å unngå spekulasjoner i et svært gjennomsiktig lokalsamfunn.»
Redaktøren avslutter tilsvaret med å si at «det er lett å forstå at det ikke har vært lett å være Gran (klageren; sekr.anm.) i denne saken, det har jeg også gitt uttrykk for i telefonsamtalen med ham.»
Klageren går i sitt tilsvar i detalj gjennom sin kontakt med avisen i forbindelse med de innklagede artiklene. Videre kommenterer han avisens påstand om at avisen ikke har påstått at klager og anmelder var til stede på samme møte i 1995.
«Visst gjør de så. Les krigstypene på topp og ingressen pa ny, herr redaktør! Jeg siterer: » Overgrepene kjent i 1995. I 1995 deltok både daværende rektor Bjørn Vestrum ved Lakselv barneskole og Kjell Gran i barneverntjenesten i Porsanger i et møte med foreldre og den nå overgrepssiktede læreren. Foreldrene ga klar beskjed om at læreren ikke måtte røre barna. Det går fram av politianmeldelsen foreldrene har levert mot skoleledelsen. Gran sier han ikke husker et han deltok på møtet.»
«Det gir artikkelen et meget troverdig og høyst alvorlig innhold, når avisen refererer en person som har gått til politianmeldelse, og gir inntrykk av at samme person har deltatt i et møte der seksuelle overgrep var tema.»
(…)
«Jeg påstår at avisen i høyeste grad bryter med god presseskikk når den, på tross av mine opplysninger, lar gå i trykken påstander om at jeg har deltatt i et møte med dette tema (lærers overgrep mot barn ; sekr. anm.), og derigjennom er gjort kjent med overgrep i 1995. (…) Mine opplysninger ble ignorert til fordel for sensasjonspregede oppslag som Morten Ruud på det tidspunkt burde forstå ikke var verifiserbare:»
«Det er korrekt at jeg har deltatt i et møte i 1995 angående lærerens sanksjoner ( ikke «tilnærmelser» som FD skriver 8. aug.) og reaksjoner overfor en elev ved Lakselv barneskole. Jeg har aldri benektet å ha deltatt i noe møte med læreren og en elevs foreldre i juni 1995. Jeg har benektet deltakelse i møte der seksuelle overgrep var tema.»
Som dokumentasjon på hva som var tema på det omtalte møtet i 1995 har klager vedlagt en erklæring fra en forelder som deltok på møtet. I erklæringen avviser vedkommende at det på dette møtet var framsatt noen påstand om at vedkommende lærer var kjent som seksuell overgriper og at det ikke var vedkommende, som representerte de foresatte på møtet, som var den som anmeldte skoleledelsen i Porsanger. Videre heter det i erklæringen: «Jeg kjenner til at personen som har anmeldt skoleledelsen i Porsanger, har oppnevnt seg selv som «talsmann på vegne av berørte foreldre». Vedkommende har hatt kunnskap om vårt møte i 1995, og har i sin politianmeldelse feilaktig referert innholdet av dette.»
Klager oppsummerer inneholdet i tilsvaret slik:
» Avisen har ved uetisk fremferd forledet meg til å tro at den hadde dokumentasjon på at rektor ved barneskolen og undertegnede i 1995 var i et møte med foreldre, omtalt som anmeldere, og der gjort kjent med Iærers seksuelle overgrep mot barn. På tross av at jeg, før avisen gikk i trykken, avviste riktigheten av dette, laget avisen et stort oppslag den 8. august. Oppslaget slo fast at vi var kjent med overgrep i 1995. Avisen har gjennom egne oppslag, lederartikkel og uttalelser i andre medier, uttrykt sin store mistillit til min person og faglige integritet. Fundamentet har vært subjektive oppfatninger og kildebruk som ikke er av tilstrekkelig undersøkende karakter, da journalistikken ensidig har proklamert at jeg har vært opptatt av å skjule kriminelle forhold og beskytte meg selv mot offentlig innsyn.»
Finnmark Dagblad skriver i sitt siste tilsvar blant annet:
«Vi har selvsagt flere kilder på at Gran deltok i møtet der overgriperen også var til stede i 1995. Èn av kildene er åpne, nemlig rektor Bjørn Vestrum ved Lakselv barneskole. Det essensielle i saken er om det på dette møtet ble advart mot den nå overgrepssiktede læreren. Kildene våre hevder det.
I den forbindelse burde tittelen «Overgrepene kjent i 1995′» ha vært utstyrt med sitatstrek, jeg beklager at dette ikke ble gjort.»
Klager har etter endt tilsvarsrunde oversendt utvalget en 18 sider lang rapport utarbeidet av Vest-Finnmark kommunale revisjonsdistrikt. Rapporten dreier seg om Porsanger kommunes håndtering av den omtalte overgrepssaken og den bører også den innklagede artikkelen. I rapporten heter det blant annet:
«Den første hendelsen som er blitt knyttet til denne saken, blant annet gjennom media, er et møte ved Lakselv barneskole i 1995. Bakgrunnen for møtet var forespørsel fra en foresatt som ønsket samtale med rektor, klassestyrer og timelærer fordi hun ikke kunne akseptere de straffemetoder hennes sønn ble utsatt for av timelærer (den nå anmeldte lærer). Representant fra pp-tjenesten og barnevernstjenesten var etter morens ønske tilstede. I følge referet fra møtet redegjorde mor for de forholdene hun reagerte på og opplevde som urettferdige. Rektor avviste forskjellsbehandling mellom hennes barn og andre barn og informerte om konsekvenser av brudd på skolens regler. Det framgår ikke noe av møtereferatet om mistanke om seksuelle overgrep, og det er dokumentert av møtedeltakerne at dette ikke var tema på møtet.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, en tidligere ansatt i barnevernet i Porsanger kommune, mener Finnmark Dagblad brøt god presseskikk da avisen omtalte en overgrepssak ved Lakselv skole. I forbindelse med omtalen av at skoleledelsen var anmeldt for tjenesteforsømmelse, ble det opplyst at klageren var kjent med mulige overgrep allerede i 1995 uten at han grep inn, noe han mener å kunne dokumentere var feil. Klageren var for øvrig ikke blant de anmeldte.
Finnmark Dagblad avviser klagen og anfører at avisen gjennom sine kilder, med spesiell henvisning til skolens tidligere rektor, har dokumentasjon på at klageren var kjent med påstandene om overgrep ved Lakselv skole.
Pressens Faglige Utvalg mener Finnmark Dagblad var i sin fulle rett til å omtale overgrepssaken, også den delen som dreide seg om hva de ulike myndigheter foretok seg i saken på ulike tidspunkter.
Utvalget vil imidlertid vektlegge viktigheten av å utøve kildekritikk, ikke minst i sammehenger der det er sterke følelser inne i bildet. I den innklagede artikkelen har avisen, etter utvalgets mening, brakt videre påstander om at klager var kjent med forhold som han burde ha gjort noe med, uten at avisen hadde dekning for det. Den innklagede lederartikkelen bygger på de samme feilaktige opplysningene og må derfor også vurderes presseetisk på samme måte som den innklagede artikkelen.
Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder og kontroller at opplysninger som gis er korrekte».
Finnmark Dagblad har brutt god presseskikk.
Oslo, 17. desember 2002
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Annette Groth, Odd Isungset,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen