Solon Eiendom mot Finansavisen

Finansavisen publiserte 1. juni 2020 en artikkel med tittelen «Stig L. Bech og Solon Eiendom får kraftig kritikk fra banktopp».

I ingressen stod det:

«Uheldig for bransjen og overrasket over at Stig L. Bech sitter og ser på praksisen, er dommen fra en sentral banktopp om Solon Eiendoms salg til Solon Realkapital.»

Artikkelen var del av en artikkelserie om at eiendomsselskapet Solon Eiendom. Finansavisen skrev at Solon Eiendom hadde solgt leiligheter til Solon Realkapital uten at sistnevnte selskap ga garantier eller forskuddsbetalinger. Solon Realkapital er eid av Solon Eiendom og Runar Vatne, som igjen er største aksjonær i Solon Eiendom.

Artikkelen ble publisert i papirutgaven et par dager senere, 3. juni 2020.

KLAGEN:

Klager er Solon Eiendom. Klager mener Finansavisen har brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

• 3.1, om åpne kilder
• 3.2, om kildekritikk, opplysningskontroll og anonyme kilder
• 4.2, om å skille kommentar og fakta
• 4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager viser til hovedpoenget i påklaget artikkel – at Solon Eiendom selger leiligheter til Solon Realkapital – og forklarer hensikten bak salgene:

«Hensikten fra Solon Eiendoms side er å ta del i den potensielle verdistigningen på leilighetene fra kontraktsinngåelse til overlevering og samtidig ha mulighet til å kunne velge å leie ut boliger.»

Klager viser videre til følgende uttalelse fra en anonym banktopp:

«…det er uheldig for renommeet til bransjen at noen velger å komme med slike kreative løsninger når salget ikke går som forventet»

Og:

«…dette kan fort oppleves for utenforstående som butikk-i-butikken».

Klager reagerer:

«Slik vi leser denne uttalelsen, antydes det at Solon Eiendom benytter en modell som enten er ulovlig eller uetisk (en ‘kreativ løsning’ som skal være ‘uheldig for renommeet til bransjen’). Kilden slår videre fast at Solon Realkapital er opprettet fordi ‘salget ikke går som ventet’. Dette er feil. Finansavisen forsøker ikke å dokumentere påstandene, men skyver den anonyme kilden foran seg.
[…]
Å bli anklaget for å drive ‘butikk-i-butikken’ er en påstand om uredelig eller ulovlig forretningsdrift. […] Folk med kjennskap til selskapet, kan oppfatte dette som at Solon Eiendom begunstiger én aksjonær (Vatne Property) på bekostning av aksjonærfellesskapet, noe som i så fall er et brudd på selskapsrettslige bestemmelser.»

Klager mener artikkelen inneholder negative personkarakteristikker av Solon Eiendoms adm.dir. Stig L. Bech, og at dette bryter med god presseskikk. Klager viser til følgende uttalelse fra den anonyme banktoppen:

«Det som overrasker meg er at Bech sitter og ser på dette. Han har alltid vært så ordentlig og den flinkeste eiendomsadvokaten. At han forsvarer slik, virker litt spesielt. Jeg vet jo at han har en opsjonspakke som ikke er verdt noe i dag, men jeg synes det er underlig».

Klager skriver:

«At Finansavisen skriver at Stig L. Bech, som er så ‘ordentlig’ og likevel ‘sitter og ser på dette’, er ikke bare nok en insinuasjon om noe kritikkverdig eller lovstridig i Solon Eiendom. Uttalelsen går direkte på Bechs personlige integritet og hans utøvelse av ledelsen i selskapet.»

Klager mener Finansavisen ikke har vist gode nok grunner for å gi banktoppen som uttaler seg, anonymitet. Klager viser til VVP 3.1, som sier at kilder som hovedregel skal identifiseres. Finansavisen har heller ikke vært aktsom nok med informasjonen i banktoppens uttalelser, fremholder klager:

«Å la en anonym kilde insinuere ulovligheter og betvile Bechs personlige integritet er etter vår mening ikke ‘spesielt aktsom’ behandling av informasjon. I VVP 3.2 understrekes det at man skal være kritisk til valg av kilder, og da særlig ved bruk av anonyme kilder. Hverken Finansavisens lesere eller Solon Eiendom har mulighet til å gjøre en selvstendig vurdering av vedkommende kildes motiver, ståsted eller kompetanse.»

Videre mener klager at Finansavisen ga Solon Eiendom og Stig L. Bech for kort tid til å svare på anklagene. Klager skriver:

«Klokken 12:14 den 1. juni fikk Stig L. Bech en epost fra Finansavisens journalist med varsel om spørsmål i forbindelse med uttalelser fra ‘en høytstående bankkilde i en av de store bankene’. Det ble gitt svarfrist ‘innen kl. 14’. Først kl. 12:50 fikk Bech oversendt innholdet i det han ble bedt om å kommentere. Svarfristen ble ikke forlenget og sto fortsatt til kl. 14»

Klager mener kort tidsfrist gjorde at Bech ikke fikk reell mulighet til å forsvare seg. Klager opplyser også at han aldri ble forelagt banktoppens anklage om at det «kan fort oppleves for utenforstående som butikk-i-butikken».

Bech fikk ikke tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse, argumenterer klager.

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen skriver at de har omtalt transaksjoner som mange i bransjen oppfatter som oppsiktsvekkende:

«Solon Eiendom har solgt 114 leiligheter til Solon Realkapital med en samlet verdi på 516 millioner kroner på halvannet år. I 2019 utgjorde Solon Realkapitals kjøp halvparten av Solon Eiendoms samlede salg. Hvis Solon Eiendom hadde eid over 50 prosent og ikke 49 prosent av Solon Realkapital, ville selskapet vært konsolidert i Solon Eiendom, og det rapporterte salget hadde vært 516 millioner kroner lavere.»

Og videre:

«Flere kilder mistenker at dette er en måte å holde oppe salgstallene i Solon Eiendom.»

Finansavisen avviser at det var brudd på god presseskikk å la banktoppen, som kritiserer transaksjonene, være anonym kilde.

Avisen viser til at banktoppen stusset over at salgene fra Soloen Eiendom til Solon Realkapital ble gjennomført uten garantier eller forskuddsbetaling. Finansavisen skriver:

«Ergo, for utenforstående kan det se ut som det i tillegg til å gi bedre salgstall, er en risikofri satsing for Solon Realkapital. Skulle alt gå galt, kan selskapet gå konkurs uten at uten at eierselskapene bak lider noen tap, mens Solon Eiendom kan oppleve å ikke få betalt for sine boliger.»

Finansavisen understreker at den påklagede artikkelen er en oppfølger til tidligere artikler om samme sak. Derfor er det isolert sett riktig at påklaget artikkel bygger på én anonym kilde, slik klager anfører, men forholdene som kilden uttaler seg om, er tatt for seg i tidligere artikler, opplyser avisen.

Finansavisen avviser å ha insinuert at det har foregått ulovligheter.

Finansavisen skriver videre:

«Finansavisen brukte den anonyme kilden for å målbære hvordan mange i bransjen ser på sakskomplekset. Også i andre deler av dekningen av Solon Eiendom/ Solon Realkapital har vi måttet benytte anonyme kilder. Dette skyldes at i finansmarkedet er det mange som ikke vil uttale seg om selskaper eller personer med fullt navn i frykt for å skade nåværende eller potensielle kundeforhold. For å få gi et bilde av hvordan bransjene fungerer, kan det være helt nødvendig å benytte anonymiserte kilder.»

Når det gjelder den korte tidsfristen som klager anfører, skriver Finansavisen at de sendte en epost der det stod. «Fint om vi kan få tilbakemelding innen kl. 14». Det var altså ikke et absolutt krav, men et ønske, opplyser avisen, og skriver:

«Bech svarte innen tidsfristen, og hverken han eller Thorsen ga på noen måte uttrykk for at innholdet i banktoppens anklager var så sterke at de ville trenge mer tid til å svare på dem.»

Hvis Bech eller selskapets styreleder hadde bedt om lenger tid til å svare, hadde de «selvsagt fått det», fremholder avisen.

Finansavisen mener Bech og Solon Eiendoms styreleder er blitt forelagt alt innholdet i den anonyme banktoppens kritikk, både faktuelt og kritikken mot Bech.

Klager avviser at alt innholdet i kritikken ble forelagt:

«Som påpekt i vår klage, og som det fremgår av mailutvekslingen med Finansavisens journalist, ble Solon Eiendom ikke forelagt påstanden fra den anonyme kilden om ‘butikk-i-butikken’. Slik praksis er i beste fall uredelig og ofte ulovlig. En påstand som denne faller inn under VVP 4.14 bestemmelse om at ‘sterke beskyldninger’ hvor det skal gis anledning til samtidig imøtegåelse.»

Klager fastholder at Finansavisen insinuerte at det har foregått ulovligheter.

Når det gjelder Finansavisens argument om at artikkelen er en oppfølger til andre artikler, mener klager at det ikke er relevant:

«Den innklagede artikkelen må sees for seg, og avisen har her et selvstendig ansvar for å søke bredde og relevans i sin kildebruk, utvise særlig aktsomhet ved bruk av anonyme kilder og kontrollere at opplysninger er korrekte (VVP 3.2). At nettsaken har lenker til tidligere saker i Finansavisen er ikke relevant, så lenge saken i papiravisen kun hviler på den ene anonyme kilden.»

Klager mener at Finansavisens begrunnelse for å gi banktoppen anonymitet, ikke er god nok:

«Vi mener en frykt for å skade egne kundeforhold ikke er god nok grunn til å la en anonym banktopp potensielt skade et annet selskap og deres administrerende direktør, ved å fremsette påstander som i den påklagede saken.»

Hvis det skal være tillatt å fremme slik kritikk anonymt, vil det utsette alle bedrifter som omtales i norsk presse for urimelig risiko, mener klager.

Måten Finansavisen har sluppet løs den anonyme kilden, strider også med kravet i VVP 4.2 om å skille kommentarer og faktiske opplysninger, fremholder selskapet: «[…] [Finansavisen] lar en kilde som kanskje har en egeninteresse av å skade vårt selskap, få fritt utløp.»

Når det gjelder tidsfristen Finansavisen ga Bech, skriver klager:

«At Bech besvarte spørsmålene innen den tidsfristen Finansavisen ga, betyr ikke at Finansavisens frist var god nok. Det er dessuten Finansavisens ansvar å gi en rimelig tidsfrist. Det er ikke slik at folk som får kritiske spørsmål og blir gitt en tidsfrist av Finansavisen, selv må ta ansvar for å forhandle til seg en bedre/rimeligere tidsfrist.»

Finansavisen fastholder sine argumenterer.

Avisen understreker igjen at den påklagede artikkelen må leses som en oppfølgerartikkel:

«Det er grunnleggende journalistikk å lage oppfølgere på saker og hele historien med alle kilder fortelles ikke hver gang, ikke i Finansavisen, og heller ikke i noen andre medier.»

Klager ønsket å gi ytterligere kommentarer etter avsluttet tilsvarsrunde. Klager skriver:

«Vi registrerer at Finansavisen skriver i sitt siste tilsvar at ‘Saken som er innklaget er en oppfølger av flere foregående saker på tematikken.’»

Og videre:

«Dette mener vi er villedende. At Finansavisen har omtalt Solon Eiendom tidligere, er irrelevant i denne sammenheng. Vi har klaget inn en konkret omtale og spesifikk innfallsvinkel som vi mener er presseetisk kritikkverdig. Denne saken er ikke del av en løpende dekning av Solon Eiendom.»

Finansavisen hadde et kort svar til dette:

«Den innklagede saken er en oppfølger i sakskomplekset med denne tematikken:
https://finansavisen.no/nyheter/bolig/2020/05/27/7532289/solon-eiendom-har-kjopt-for-over-en-halv-milliard-av-seg-selv»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Finansavisen publiserte en artikkel om eiendomsselskapet Solon Eiendom som ble anklaget for å holde salgstallene oppe med kreative løsninger. Det stod at Solon Eiendom solgte leiligheter til et selskap som Solon Eiendom selv eide 49 prosent av. En anonym «banktopp» kommenterte forholdet og uttalte bl.a. at dette kunne oppfattes som «butikk-i-butikken».

Klager er Solon Eiendom. Selskapet mener Finansavisen ikke hadde presseetisk grunnlag for å la «banktoppen» være anonym. Ifølge selskapet bygger hele artikkelen på denne ene anonyme kilden. Solon Eiendom anfører at Finansavisen ikke ga dem god nok anledning til samtidig imøtegåelse, og at banktoppens uttalelse om «butikk-i-butikken» aldri ble forelagt.

Finansavisen avviser at artikkelen bare bygger på én anonym kilde. Avisen understreker at det er en oppfølgerartikkel til tidligere dekning, der mange kilder ligger til grunn. Finansavisen mener det var nødvendig å gi banktoppen anonymitet, og viser til at mange i finansbransjen ikke vil uttale seg med fullt navn fordi det kan skade kundeforhold. Ifølge Finansavisen er klager blitt forelagt alt innholdet i den publiserte kritikken.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at den påklagede artikkelen inneholder en anonym kildes reaksjoner på forhold som avisen tidligere hadde omtalt. Vær Varsom-plakaten (VVP) 3.1 sier at pressen som hovedregel skal identifisere sine kilder.

Finansavisen fremholder at anonymisering var nødvendig for å få frem hvordan mange i bransjen ser på den omtalte eiendomshandelen. I utvalgets øyne medfører imidlertid dette at leserne i liten grad kan vurdere kildens kompetanse og eventuelle interesser i saken. PFU forstår også at klager kan oppleve det urimelig å få kritikk fra en kilde de ikke vet hvem er. Etter en samlet vurdering finner likevel PFU at anonymiseringen i dette tilfellet var innenfor presseetikkens rammer. Utvalget mener det lå en journalistisk verdi i å få frem vurderinger av saken fra en i bransjen, og kilden uttalte seg om kjente forhold. Kildens utsagn var, etter PFUs syn, av en art som tilsa at det var mulig for klager å forholde seg til kritikken selv om kilden var ukjent.

Videre sier VVP 3.2 at det stilles strengere krav til kildekritikk og opplysningskontroll når kilden er anonym. I det påklagede tilfellet gjaldt det imidlertid meninger og vurderinger, som i liten grad kan kontrolleres. Det er ikke godtgjort at redaksjonen har utøvd mangelfull kildekritikk, slik PFU ser det.

VVP 4.14 krever at den som blir møtt med sterke beskyldninger av faktisk art, skal få vite om beskyldningene og få muligheten til å svare på dem i samme publisering. PFU noterer at klager ikke fikk forelagt kildens utsagn om at et aspekt ved den omtalte modellen kan oppleves som «butikk-i-butikken» av utenforstående. Selv om klager fikk forelagt påstanden om «kreative løsninger» og øvrige meninger fra kilden, oppfatter ikke utvalget at dette fullt ut var tilstrekkelig for at klager skulle kunne komme med en fyllestgjørende imøtegåelse av alle aspekter ved kritikken.

Finansavisen har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 27. januar 2021

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Lesamana