Vatne Capital AS mot Finansavisen

Finansavisen publiserte 11. juni 2020 en artikkel på nett med tittelen: «Sier ikke om Solon Eiendom kjente til Vatnes likviditetsskvis».

I ingressen stod det:

 «Vatne Capital er i alvorlig likviditetsskvis, men Solon Eiendom-sjef Stig L. Bech ønsker ikke å si om ledelsen og styret var kjent med det.»

I artikkelen stod det at Vatne Capital ikke hadde gjort opp sine forpliktelser på 60 millioner kroner i fondet Argentum 2019, samtidig som selskapet var forpliktet til å gå inn med ytterligere 170 millioner kroner.

Artikkelen var del av en artikkelserie om eiendomsselskapet Solon Eiendom. Finansavisen skrev at selskapet hadde solgt leiligheter til Solon Realkapital uten at sistnevnte selskap ga garantier eller forskuddsbetalinger. Solon Realkapital er eid av Solon Eiendom og Runar Vatne, som igjen er største aksjonær i Solon Eiendom.

Artikkelen ble publisert i papiravisen dagen etter, 12. juni 2020.

KLAGEN:

Klager er Vatne Capital, som klager via advokat. Selskapet mener Finansavisen har brutt Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14 om samtidig imøtegåelse, og 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde.

Klager mener Finansavisen unnlot å gi samtidig imøtegåelse da avisen verken kontaktet Vatne Capital eller brukte selskapets tidligere uttalelser. Klager skriver:

«[I påklaget publisering] slås det uten reservasjoner og uten å kontakte ledelsen fast at selskapet «er i alvorlig likviditetsskvis«. Det er heller ikke henvist til den samtidige imøtegåelsen som ble gitt uken før som konkret tilbakeviste at det hverken forelå, eller ville kunne komme til å foreligge, noen likviditetsskvis.»

Vatne Capitals finansdirektør hadde tidligere overfor Finansavisen tegnet et positivt bilde av selskapets likviditet og understreket at selskapet ville overholde sine forpliktelser, påpeker klager, som skriver:

«Det er langvarig praksis fra PFU for at det enkelte medium normalt har plikt til å sikre samtidig imøtegåelse ved hver eneste artikkel. Dette gjelder i særlig grad der det går noen dager mellom hver artikkel.»

Videre opplyser klager at artikkelen bygget på feil info. Selskapet hadde ifølge klager ikke lenger noe uoppgjort med det omtalte fondet:

«Det Finansavisen med dette ikke fanget opp, er at fremstillingen var direkte misvisende. På publiseringstidspunktet hadde Vatne Capital intet uoppgjort med Argentum-fondet. En enkel telefon til selskapet ville ha avdekket at avtalen om nytt betalingsforfall som man tidligere – og i og for seg misvisende – hadde omtalt som en likviditetsskvis, ikke lenger var aktuell. Som det fremkommer av DNs reportasje om Vatne Capital lørdag 13. juni 2020, dagen etter at avisen trykket en omfattende, kritisk reportasje om Vatnes søksmål mot en tidligere forretningspartner, var beløpet på MNOK 60 allerede inne på konto hos Argentum.»

Klager skriver videre:

«Konklusjonen er at kombinasjonen av manglende kildebredde og mangel på samtidig imøtegåelse medførte at Finansavisen ga et bilde av Vatne Capitals finansielle situasjon som det ikke var faktisk grunnlag for. Det halmstrået avisen bygget sin tidligere dekning på; avtalen om betalingsutsettelse med Argentum, var ikke lenger en aktuell problemstilling. Ved også feilaktig å kvalifisere og spisse den angivelige likviditetsskvisen til å være alvorlig, ga avisen også et inntrykk av at situasjonen hadde forverret seg.»

Klager mener Finansavisen burde vært ekstra nøye med opplysningskontroll og kildebrede ettersom de baserte seg på kritiske uttalelser fra en anonym kilde:

«Dette stiller store krav til kildebredde og til å sikre at det faktum de angivelige kildene uttaler seg om, til enhver tid er korrekt. Gjenbruk av anonyme kilder, slik vi ser i denne saken, skjerper kravene til aktsomhet.»

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen avviser at god presseskikk er brutt. Avisen mener det var dekning for å skrive at Vatne Capital hadde alvorlige likviditetsproblemer:

«Situasjonen har vært så alvorlig at styreleder i fondet, Harald-Ingve Flagtvedt, har rykket ut med et infoskriv der han forteller at de har vært i gjentatte samtaler med Vatne-systemet for å få kartlagt den finansielle situasjonen og å stake ut mulige løsninger, men ingenting er så langt på plass. De hadde også gått i samtaler med sin juridiske partner om Vatnes manglende betaling, og at det hadde vært vurdert å inndrive kravene. Flagtvedt omtaler i skrivet Vatne Capital som ‘defaulting partner’.»

 Når det gjelder klagers anførsel om at 60 millioner kroner allerede var betalt da påklaget artikkel ble publisert, skriver Finansavisen:

«Uansett fremstår Vatnes ønske om å opplyse om at 60-millionerskravet var betalt slik de gjorde til Dagens Næringsliv i forbindelse med omtale av 2019-regnskapet relativt hult. Finansavisen kontaktet Vatne Capitals finansdirektør Borge-Andersen på morgenen den 12. juni med forespørsel om de samme 2019-regnskapene. I stedet for å svare Finansavisen ble regnskapene gitt til Dagens Næringsliv som omtalte disse i en artikkel påfølgende dag der betalingen av de 60 millionene fremgikk.»

Finansavisen skriver videre:

«Finansavisens artikkel om Solon Eiendom inneholdt ingen kritikk av Vatne Capital. Artikkelen handlet om hvordan Solon Eiendom hadde sett på de erkjente problemene som potensielt kunne få betydning for selskapet som hadde stått for forhåndskjøp av halvparten av selskapets boligprosjekter.»

Videre mener Finansavisen at den anonyme kilden ikke har en betydningsfull rolle i artikkelen.

«Det er kun et sitat til slutt i saken hentet, fra en tidligere artikkel, der det gis generelle betraktninger om praksis i private equity-bransjen. Passusen har lite å gjøre med vinklingen på artikkelen, og er av helt underordnet betydning, kun ment som bakgrunnsinformasjon om hvordan markedet fungerer.»

Klager skriver:

«Finansavisen hevder at artikkelen 11. juni handler om Solon Eiendom og selskapets leder Stig L. Bech. Dette er misvisende. Også denne artikkelen er hardt vinklet mot Vatne i nettutgaven og papirutgaven.»

Klager fastholder at den påklagede artikkelen er «basert på et feilaktig premiss om at Vatne Capital AS er i alvorlig likviditetsskvis».

Klager mener Finansavisen i artikkelen insinuerte at «Solon-systemet (…) ikke hadde fått fullstendige opplysninger om [Vatne Capitals] finansielle situasjon».

Når det gjelder kontakten Finansavisen opplyser å ha gjort med Vatne Kapital 12. juni, understreker klager at dette var etter at påklaget artikkel ble publisert. Klager skriver:

«Forespørselen gjaldt helt andre forhold enn innbetalingen til Argentum, nemlig 2019-regnskapet og en spesifisert oversikt over selskapets eiendeler: («Vi ønsker å lage en oversikt over Vatne Capitals eiendeler som raskt kan omgjøres til kontanter – typisk børsaksjer – og hva slags andre engasjementer/ investeringer dere har»). Den presseetiske forpliktelsen både til verifikasjon av faktaopplysninger og til samtidig imøtegåelse må oppfylles før publiseringstidspunktet.»

Finansavisen fastholder sitt syn:

«Klageren skriver at saken 11. juni ikke handler om Bech, men er hardt vinklet på Vatne. I saken stiller Finansavisen spørsmål til Solon Eiendom-sjef Stig Bech om han visste at Vatne Capital var i likviditetsskvis – at Argentum 2019 kalte selskapet en “defaulting partner”, at det var diskutert om Argentum 2019 skulle gå til juridiske skritt for å inndrive sitt krav på 30 millioner kroner – på tidspunktet da Bech uttalte at Solon Realkapital er en solid kjøper av Solon Eiendom-boliger for 516 millioner. Som utførlig beskrevet i første tilsvar – Solon Realkapital har ikke garantert for kjøpene, og er heller ikke oppkapitalisert. Selskapet er 51 prosent eiet av Vatne Capital.
Saken går på hva Bech visste på det tidspunktet, ikke hva som hadde skjedd i Vatne Capital i etterkant.»

Når det gjelder kontakten mellom Finansavisen og Vatne Capitals finansdirektør 12. juni, skriver avisen:

«Det gjøres et poeng av at forespørselen gjaldt helt andre forhold enn innbetalingen til Argentum. Det er ikke poenget. Det som er poenget er at vi tydeliggjorde at vi arbeidet med en omtale av en problematisk likviditetssituasjon. Det gikk tydelig frem av spørsmålet om hva som kunne gjøres for å bedre likviditetssituasjonen. Den ønsket ikke Vatne Capital å bidra til å kaste lys over.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Finansavisen publiserte en artikkel om eiendomsselskapet Solon Eiendom og eierselskapet Vatne Capital. Avisen skrev at Vatne Capital var i en «alvorlig likviditetsskvis», og at selskapet ikke hadde gjort opp sine forpliktelser på 60 millioner kroner i et fond.

Klager er Vatne Capital, som klager via advokat. Klager mener anklagen om likviditetsskvis utløste rett til samtidig imøtegåelse, og opplyser at Finansavisen ikke kontaktet selskapet før publisering. Avisen refererte heller ikke hva selskapets finansdirektør tidligere hadde forklart om den angivelige likviditetsskvisen. Videre hevder klager at de 60 millioner kronene allerede var betalt til fondet da artikkelen ble publisert. Artikkelen er derfor uriktig, og det er uansett misvisende å omtale det som en «likviditetsskvis», fremholder klager.

Finansavisen kan ikke se at god presseskikk er brutt. Avisen mener det var god dekning for at Vatne Capital var i en alvorlig likviditetsskvis. Når det gjelder klagers argument om at pengene allerede var betalt til fondet da artikkelen ble publisert, påpeker avisen at klager valgte å la være å opplyse om dette påfølgende dag, da redaksjonen tok kontakt. Videre mener Finansavisen at den påklagede artikkelen i hovedsak handlet om hva daglig leder i et annet selskap visste om Vatne Capitals likviditetssituasjon. «Artikkelen inneholdt ingen kritikk av Vatne Capital», fremholder avisen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at Vatne Capital hadde hatt utfordringer med sine betalingsforpliktelser til det omtalte fondet. Videre oppfatter PFU at partene er uenige om hvorvidt disse utfordringene kunne omtales som en «alvorlig likviditetsskvis». Det skal være et visst rom for spissing i journalistikken, og utvalget anser ikke at beskrivelsen var presseetisk uakseptabel.

Utvalget betviler imidlertid ikke at artikkelen var rammende for klager. Det sto at selskapet ikke hadde gjort opp sine forpliktelser, og det ble stilt spørsmål ved om Vatne Capital etter en slik sak noen gang vil bli invitert til å delta i et slikt fond igjen. Forholdet ble også beskrevet som «uvanlig og oppsiktsvekkende». Utvalget merker seg dessuten at Vatne Capitals finansdirektør hadde kommet med en forholdsvis detaljert forklaring på likviditetsproblemene i en tidligere publisering i Finansavisen.

PFU mener at redaksjonen skulle ha gitt klager adgang til samtidig imøtegåelse. I Vær Varsom-plakaten (VVP) 4.14 heter det at den som utsettes for sterke beskyldninger, skal få muligheten til samtidig å imøtegå faktiske opplysninger. Videre merker PFU seg at pengene, ifølge klager, faktisk var betalt på publiseringstidspunktet. Dette er ikke dokumentert for utvalget, men dersom redaksjonen hadde kontaktet klager i tråd med VVP 4.14, kunne den også ha fanget opp en eventuell siste utvikling i saken.

Finansavisen har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 27. januar 2021

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Lesamana