Magnus Arnesen mot Nettavisen

Nettavisen hadde tirsdag 12. april 2016 en henvisning på fronten med tittelen «Drømmebilen du har råd til». Over tittelen var det et interiørbilde fra en bil.

Henvisningen klikket til en bloggartikkel om bilmerket Mini.

http://kulturdrops.blogg.no/1460367821_drmmebilen_du_har_rd_.html

Artikkelen har samme tittel som henvisningen, altså «Drømmebilen du har råd til». Den er signert bloggeren René Zografos.

Artikkelen er en panegyrisk hyllest til bilmerket Mini, eksempelvis:

«[Å] kjøre rundt i en Mini, uansett hvilken modell du velger, er som å ta en kraftig lykkepille.»

Den inneholder sju bilder av Mini’er».

KLAGEN:

Klageren er en vanlig leser. Han viser til Nettavisens forside og anfører at henvisningen «fremstår for meg som en redaksjonell artikkel med overskriften «Drømmebilen du har råd til». Jeg kan ikke se at den er merket som «annonse», «blogg», «meninger» e.l. Ved å klikke på «artikkelen» sendes man videre til en blogg som for meg ser ut som reklame, eller i beste fall ukritisk reklamelignende tekst og bilder.

Alle bildene er så vidt jeg kan se offisielle Mini-bilder, og teksteksempler som; «Å kjøre rundt i en Mini, uansett hvilken modell du velger, er som å ta en kraftig lykkepille», fremstår etter mitt skjønn i hvert fall ikke som kritisk journalistikk».

Klageren peker også på at artikkelen inneholder en lenke til bilmerkets hjemmeside.

Klageren skriver videre: «Jeg mener da at Nettavisen.no ved å la dette se ut som en journalistisk artikkel fra sin forside, lurer sine lesere til å klikke seg inn på en blogg med reklame/reklamelignende innhold. Min mening er at saken på forsiden burde vært klart merket med «blogg», «annonse», «reklame» e.l.» Klageren mener det foreligger brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 2.7.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det er ikke registrert kontakt mellom partene med sikte på å løse saken i minnelighet.

TILSVARSRUNDEN:

Nettavisen avviser klagen. Avisen sier seg enig med klageren i at innhold som er reklame eller annen markedsføring skal merkes tydelig «slik at leserne oppfatter hva som er markedsføring og hva som er fri, uavhengig journalistikk». Men avisens redaktør anfører at Nettavisen har rundt 200 samarbeidsbloggere «som er visuelt utstyrt slik at de oppfattes som en del av Nettavisens redaksjonelle virksomhet».

Avisen er imidlertid enig med klageren i at «bloggen kunne vært bedre merket med blogg på fronten, men da som leserservice for å opplyse om at innholdet er en subjektiv ytring – ikke en tradisjonell nyhetsartikkel». Redaktøren opplyser om at dette er noe som vanligvis skjer og at det var en glipp å ikke gjøre det. Han understreker at dette skillet mellom blogg-innhold og journalistisk innhold er Nettavisens egne retningslinjer som følger av Vær Varsom-plakatens punkt 4.2 om å skille mellom faktiske opplysninger og kommentarer.

Med hensyn til klagerens anførsel om at artikkelen ikke framstår som kritisk journalistikk viser Nettavisen til at det ikke er noe krav i Vær Varsom-plakaten om at all forbrukerjournalistikk skal være kritisk. At bloggeren er entusiastisk i omtalen av en bil er fullt «lovlig» både juridisk og etisk. Det anføres at verken Nettavisen eller bloggeren har mottatt noe økonomisk vederlag for bloggen.

Klageren aksepterer Nettavisens anførsel om at det ikke dreier seg om reklame, men om redaksjonell publisering, og frafaller derfor to klagepunkter. Men han opprettholder klagen knyttet til Vær Varsom-plakatens punkt 2.7 om at omtale av produkter skal være journalistisk motivert. Han viser til at artikkelen om bilen inneholder språklige virkemidler uten at det framkommer om bloggeren har noe kjennskap til bilen annet enn PR-materiale, i form av bilder, fra produsenten. Han mener artikkelen framstår som reklame.

Nettavisen viser til at bloggeren opplyser at han har hatt flere biler av samme merke og at han fortsatt kjører rundt i en Mini Countryman. «Dette gir bloggeren førstehånds kjennskap til merket, og det er denne erfaringen som gjør at han skriver begeistret blogg.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en fronthenvisning og et blogginnlegg i Nettavisen. Henvisningen «Drømmebilen du har råd til» viste til et signert blogginnlegg med samme tittel, der skribenten panegyrisk hyller bilmerket Mini.

Klageren, en vanlig leser, mente opprinnelig at Nettavisen har opptrådt i strid med flere punkter i Vær Varsom-plakatens kapittel to, men har i tilsvarsrunden latt seg overbevise om at det dreier seg om redaksjonell tekst og bilder, ikke reklame, og konsentrert klagen til punkt 2.7, om at omtale av produkter og tjenester skal være journalistisk motivert.

Nettavisen avviser klagen. Avisen er enig med klager i at henvisningen på fronten burde vært merket som henvisning til en blogg, og at det var en glipp at så ikke skjedde. Det understrekes at verken avisen eller bloggeren har mottatt økonomisk vederlag for det påklagede blogginnlegget, og at det ikke er noe presseetisk krav at forbrukerjournalistikk skal være kritisk.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke viktigheten av å skille mellom kommersielt innhold og redaksjonell virksomhet. I det foreliggende tilfellet forstår utvalget at klageren reagerer på blogginnlegget, som kan oppfattes som reklame for bilmerket Mini. Generelt mener utvalget at det av og til kan være vanskelig å forstå hva som er reklame og hva som er redaksjonelt i bloggverdenen.

Utvalgets flertall vil imidlertid legge avgjørende vekt på at det her er snakk om en meningsytring, en tydelig nok merket blogg. Og Nettavisens ansvarlige redaktør har naturligvis rett i at Vær Varsom-plakaten ikke stiller noen krav til at en meningsbærende tekst skal inneholde kritikk og motforestillinger. Det er heller ikke opp til utvalget å mene noe om et blogginnlegg er godt eller dårlig så lenge kravene i Vær Varsom-plakaten er oppfylt. Utvalgets flertall vil imidlertid bemerke at det tekstlige innholdet i den påklagede artikkelen har store likheter med hva man kan finne i reklametekster, og at presentasjonen kan oppfattes som reklame for det omtalte bilmerket.

Utvalgets flertall må imidlertid legge til grunn, slik det er opplyst, at verken bloggeren eller Nettavisen har mottatt noen godtgjørelse for å skrive/publisere den påklagede teksten. Og det må igjen understrekes at selv om en publisering har reklameverdi, så betyr ikke det nødvendigvis at det er tekstreklame og dermed i strid med god presseskikk. En blogg er per definisjon en meningsbærende artikkel. Redaksjonen må derfor sørge for at det presseetisk påkrevde skillet mellom kommentarer og faktiske opplysninger opprettholdes.

Etter en samlet vurdering finner utvalgets flertall at Nettavisen ikke har brutt god presseskikk.

Oslo 24. mai 2016

Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Tone A. Jensen, Erik Schjenken

UTVALGETS MINDRETALL UTTALER:

Utvalgets mindretall vil også legge avgjørende vekt på at det er snakk om en meningsytring, en blogg, som ikke er tydelig merket på forsiden. Og Nettavisens ansvarlige redaktør har naturligvis rett i at Vær Varsom-plakaten ikke stiller noen krav til at en meningsbærende tekst skal inneholde kritikk og motforestillinger, ei heller om et blogginnlegg er godt eller dårlig så lenge kravene i Vær Varsom-plakaten er oppfylt.

Utvalgets mindretall vil imidlertid bemerke at det tekstlige innholdet i den påklagede artikkelen har store likheter med hva man kan finne i reklametekster, at presentasjonen kan oppfattes som reklame for det omtalte bilmerket, og at dette er egnet til å skape usikkerhet hos leseren om hva som er den bakenforliggende motivasjonen for artikkelen.

Utvalgets mindretall legger til grunn, og stoler på, at verken bloggeren eller Nettavisen har mottatt noen godtgjørelse for å skrive/publisere den påklagede teksten. Og at selv om en publisering har reklameverdi, så betyr ikke det nødvendigvis at det er tekstreklame i strid med god presseskikk. Mindretallet vil imidlertid fokusere på hvilket inntrykk den påklagede artikkelen kan skape hos leseren, nemlig at den fremstår som reklame.

Utvalgets mindretall finner at Nettavisen har opptrådt kritikkverdig.
Oslo 24. mai 2016

Eva Sannum, Øyvind Brigg