Arntzen de Besche Advokatfirma v. advokat Nils Ole Bay (p.v.a. klient) mot TV 2

SAMMENDRAG:

TV 2 (TV 2-nyhetene) hadde onsdag 9. og torsdag 10. april 2008 innslag i forbindelse med den såkalte ambulansesaken i Sofienbergparken 6. august 2007. Innslagenes tema var innholdet i og reaksjonene på den såkalte lydloggen, opptakene av samtalene mellom medisinsk nødtelefon (113), de som ringte inn og varslet om hendelsen, og samtaler mellom nødtelefonen og ambulansen som ble sendt til Sofienbergparken. (Nødtelefonen er også kalt Alarmsentralen og AMK-sentralen.)

I loggen forekommer blant annet følgende – sagt av en av ambulansesjåførene til alamsentralen:

«Vi har dratt fra Sofienbergparken. Så skriv en ordentlig journal, for politiet og sånn er der. Han (Ali Farah; sekr. anm.) har fått seg et slag over nesa og ligger nede og blør og ynker seg og alt mulig sånn. Det kommer sikkert til å bli masse saker og masse klager på denne turen her, bare så du vet det. Det er tatt masse bilder. De sto og tok bilder av oss. ”Hvem er dere? Er ikke dere i helsevesenet? Jeg jobber i helsevesenet selv. Dere kan ikke bare gå fra en pasient sånn”, ikke sant?. Han skal ikke vi ha i bilen. Når han miger meg på beina, der går grensa. Uansett hvor hardt slag, og tenna hans har gått.»

Videre:

«Han tisser makkeren min på beina, tisser på bilen vår. Greit, han var kaldsvett og bleik, og om han har slått bakhuet når han har gått i bakken… Så han er cerebral … (utydelig). Han kaldsvetta, lå der og ynka seg og alt mulig sånn.»

I innslaget 9. april presenteres Ali Farah for lydloggen, og har sterke reaksjoner:

Reporter:

«I åtte måneder har Helsedepartementet nektet å frigi disse samtalene (lydloggen; sekr. anm.). De er et sterkt vitnesbyrd om hva som egentlig skjedde den 6. august. Etter å ha hørt gjennom det, blir det nesten for mye for familiefaren Ali Farah.»

Farah:

«Faen! At det går an, altså! At det går an å ha sånne folk i tjeneste, altså. Det er bare skamfullt, altså. Jeg hadde aldri forventet at noe sånt skulle oppstå her i Norge, altså. Det hadde jeg aldri tenkt meg, altså.»

Innslaget neste dag inneholdt reaksjoner fra politisk hold, fra Ullevål sykehus og fra en person ansatt i Luftambulansen. I tillegg viderebrakte TV 2 noen seerraksjoner.

Fullstendig utskrift fra innslagene er vedlagt. Lydloggen ble også lagt ut på TV 2s nettsider.

KLAGEN:

Klager er den ene av de to ambulansesjåførene, via advokat. Det vises i klagebrevet fra advokaten til flere punkter i Vær Varsom-plakaten, som man mener TV 2 har brutt.

For det første mener klageren at TV 2 har forhåndsdømt ham, i strid med punkt 4.5. I klagebrevet anføres det at innslagene «var vinklet og lydloggene klippet på en slik måte at det innebar forhåndsdømming av ham. (…) Vår klient var på tidspunktet for nyhetsinnslaget under etterforskning for straffbar overtredelse av bestemmelser i både helsepersonelloven og straffeloven. Det var verken truffet noe forvaltningsvedtak eller tatt noen påtaleavgjørelse på dette tidspunktet. Vår klient opplevde at lydloggen var klippet og innslaget vinklet på en måte som hadde til formål å fremstille hans egen og kollegaens opptreden i et mest mulig uheldig lys.» Det vises i klagebrevet til at opplysningen i lydloggen, gjengitt i innslagene om at ambulansepersonelle ikke hadde foretatt noen undersøkelse av pasienten, er faktisk feil. Klageren mener TV 2 ensidig har vinklet innslagene slik at han settes i en offentlig gapestokk.

For det andre vises det til punkt 4.7, om identifisering. I klagebrevet anføres det at klageren aldri selv har ønsket at hans person «skulle kunne identifiseres knyttet til hendelsen. Dette har alle offentlige myndigheter, og alle presseorganer med unntak av TV 2 akseptert. Vi kan ikke se at det var noen berettiget grunn til å publisere lydloggene uten å fordreie stemmen, og derved gjøre vår klient lett identifiserbar – særlig i sitt nærmiljø. Det er ingen grunn til at nabolag, bekjente eller allmennheten skal få kunnskap om at vår klient var en av ambulansearbeiderne». Det vises til at klageren ikke er en offentlig kjent person.

For det tredje vises det til retten til samtidig imøtegåelse. Det anføres at verken klageren selv eller advokatfirmaet ble kontaktet i forkant, og dermed gitt mulighet til å kommentere avspillingen av lydloggene uten stemmefordreining, og heller ikke mulighet til å imøtegå beskyldningene som ble rettet mot klageren i innslagene.

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 avviser klagen. Det anføres fra TV-kanalens side at «de angjeldende lydloggers karakter dokumenter helt korrekt informasjon knyttet til den aktuelle pasienten», og at dette er et helt sentralt poeng for TV 2. Det anføres videre at loggene dokumenter ambulansepersonalets og andres faktiske tjenesteutøvelse i en sak som har stor offentlig interesse. Det understrekes imidlertid at en publisering som den påklagede «må underlegges en redaksjonell prøving», noe det anføres at TV 2 har gjort.

TV-kanalen avviser at det foreligger noen forhåndsdømming av klageren. «TV 2 har ikke navngitt eller på annet vis identifisert klageren ut over den krets som etter sakens relativt omfattende behandling var kjent med klagerens identitet.» TV 2 viser i samband med dette til at man ikke har hatt til hensikt å sette klageren og hans kollega «i et mest mulig uheldig lys». Med hensyn til klagepunktet om identifisering, vises det også til at lydkvaliteten er så dårlig at man fant grunn til å tekste innslagene. I tillegg er ambulansepersonalet sladdet på stillbildene som blir vist i innslagene.

Når det gjelder spørsmålet om mulighet til samtidig imøtegåelse, anføres det at TV 2 før publisering søkte «å få tilsvar». «Fra ambulansesjåførene på telefon, fra informasjonsenheten på Ullevål, fra ambulanseavdeling og fra Tove Strands kontor. Det var således kjent at TV 2 satt med lydopptakene og det var gitt tilbud om å uttale seg.» TV 2 anfører også at Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 gjelder retten til samtidig imøtegåelse av ”faktiske opplysninger”. Det opplyses i tillegg at man i etterkant ikke har mottatt noe tilsvar, i tråd med plakatens punkt 4.15.

Klageren (advokaten) anfører i sitt tilsvar, i forhold til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5 om forhåndsdom, at TV 2 har fått tilgang til lydloggene ved en lekkasje, og at de har klippet loggene og supplert innslaget med utsagn fra et vitne. «Virkningen av dette ble at innslaget stilte vår klient i et langt dårligere lys – og betydelig mindre balansert lys – enn det faginstansen foreløpig hadde konkludert med i forhåndsvarselet.» Det siktes her til at Statens helsetilsyn hadde gitt ambulansesjåførene et forhåndsvarsel om eventuell påtale.

Angående spørsmålet om identifisering, heter det i tilsvaret: «Uvisst av hvilken grunn ble ikke vår klients stemme sladdet i innslaget. TV 2 hevder i tilsvaret at dette ikke innebærer at andre personer enn den krets som var kjent med vår klients identitet fra før, fikk kunnskap om at han var en av ambulansearbeiderne. Det er uklart for oss hvilket belegg TV 2 mener å ha for påstanden. Ifølge vår klient har en langt større krets etter innslagene blitt kjent med vår klients identitet enn tidligere, herunder personer på skolen der sønnen hans går.»

Videre heter det i tilsvaret at det er ukjent for klageren at TV 2 forsøkte å oppnå kontakt med ham før publiseringen av de påklagede innslagene. Videre anføres det, slik det også ble gjort i klagen, at det neppe kunne være ukjent for TV 2 at advokatfirmaet Arntzen de Besche hadde representert klageren siden kort tid etter hendelsen i Sofienbergparken. I tillegg anføres det at siden klageren hadde sagt opp sin stilling ved Ullevål universitetssykehus allerede i oktober 2007, kan men ikke hevde at sykehuset kunne uttale seg på hans vegne. Sykehuset var ikke klagerens arbeidsgiver da de påklagede innslagene ble sendt.

TV 2 skriver innledningsvis i sitt tilsvar: «Denne saken dreier seg prinsipielt ikke om loggenes karakter eller andres behandling eller forpliktelse i så måte. Derimot reises spørsmålet seg om TV 2, når man har denne informasjonen, skulle være hindret fra å publisere innholdet i denne – i den opprinnelige form – og derigjennom dokumentere det som faktisk skjedde.» TV-kanalen viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 1.2, om at pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk.

TV 2 kan ikke se at publiseringen av de påklagede innslagene bidro til å forhåndsdømme klageren. «(T)vert om har man publisert viktig informasjon som medvirker til å forstå saksbehandlingen og vedtakene i saken, knyttet til de forhold som klageren kritiseres for.»

Videre kan ikke TV 2 se at manglende fordreining av klagerens stemme er det som utløser gjenkjennelse. TV 2 mener ellers at det er naturlig at de involvertes identitet blir kjent i en sak som den foreliggende, men at publiseringen av loggen ikke ville utvide kretsen av de som allerede kjente saken.

Endelig fastholder TV 2 at det ble gjort forsøk på å innhente kommentar fra klageren. Det anføres at begge sjåførene uttalte til TV 2 at de ikke ønsket å kommentere saken og at redaksjonen ikke ble henvist videre til advokat. Det vises ellers til at Ullevål sykehus var klagerens arbeidsgiver da hendelsen i Sofienbergparken skjedde.

Klageren (via advokaten) har etter avsluttet tilsvarsrunde anført at han ikke mottok noen henvendelse fra TV 2 i forkant av at innslagene ble publisert. «Denne side gjør gjeldende at det er TV 2 som har bevisbyrden for at samtalen fant sted, og i den grad dette ikke kan dokumenteres må PFU legge til grunn at vår klient ikke ble kontaktet.»

TV 2 fastholder at man enten 8. eller 9. april var i telefonisk kontakt med begge ambulansesjåførene. I TV 2s tilsvar heter det:

«TV 2s reporter presenterte seg naturligvis med navn og opplyste konkret hvor han ringte fra. Klageren ga imidlertid (i likhet med kollegaen) klar og kort beskjed om at han ikke ville snakke med TV 2, før han la på. Disse samtalene ble det også rapportert om til vaktsjef, som i forbindelse med klagesaken igjen bekrefter dette.»

Det vises videre til at man i ettertid har forsøkt å få ut samtaleopplysninger fra teleoperatør, men at disse er slettet fordi de kun lagres i tre måneder. TV 2 kan derfor ikke dokumentere at de korte samtalene med ambulansesjåførene fant sted. TV 2 understreker imidlertid at å få de berørtes, og særlig sjåførenes, medvirkning i de påklagede nyhetsinnslagene «ville åpenbart være et svært viktig tilskudd til saken». TV 2 anfører derfor at det ikke kan være grunn til å tvile på redaksjonens opplysninger eller å konkludere med at TV 2 har opptrådt i strid med god presseskikk. «Alle fornuftige hensyn taler naturligvis for at TV 2 ville hatt vesentlig fordel av å få presentert klagers oppfatning.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder tre innslag på TV 2 Nyhetene, der deler av lydloggene i den såkalte Ali Farah-saken ble publisert. Lydloggene er samtaler mellom involverte og AMK-sentralen. Inkludert i loggene var også samtaler mellom sentralen og de to ambulansesjåførene som etterlot Farah i Sofienbergparken.

Klageren, den ene av de to sjåførene, mener via sin advokat at publiseringen av lydopptakene innebærer at TV 2 har opptrådt i strid med flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Klageren mener TV 2 gjennom redigering og vinkling har søkt å sette ham i et mest mulig uheldig lys, og at han er blitt forhåndsdømt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.5. I klagen anføres det at selv om klageren ikke var navngitt, kan manglende fordreining av stemmen ha ført til at naboer og andre nå knytter ham til det omtalte forholdet. Endelig vises det til at klageren ikke ble kontaktet før sending for å bli gitt mulighet for samtidig kommentar.

TV 2 avviser klagen på alle punkter. TV-kanalen mener lydloggene dokumenterer helt korrekt informasjon i en sak av stor offentlig interesse. Det vises til at klageren ikke ble navngitt og at stemmen ikke identifiserer ham ut over kretsen som allerede kjenner saken. Det hevdes videre at man samme dag som det første innslaget ble sendt, eller dagen før, var i telefonisk kontakt med klageren, men at han ikke ville snakke med TV 2. Det anføres derfor at klageren ble gitt mulighet til samtidig imøtegåelse, en mulighet han ikke ønsket å benytte seg av.

Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 var i sin fulle rett til å publisere lydloggene fra Farah-saken. TV-kanalen har på denne måten søkt å viderebringe dokumentasjon og slik gi publikum økt innsikt i den meget omtalte hendelsen.

Når det gjelder klagepunktet om manglende mulighet til samtidig imøtegåelse, har partene helt ulik framstilling. TV 2 hevder å ha hatt en kort telefonsamtale med klageren, som skal ha avvist å kommentere saken. En slik samtale er ukjent for klageren. Slik står påstand mot påstand. Det TV 2 heller ikke kan dokumentere, og som utvalget ikke kan ta stilling til, er hva klageren ble forelagt i den korte samtalen som TV 2 refererer til. Utvalget mener at TV 2 med fordel kunne ha anstrengt seg ytterligere for å få klagerens samtidige kommentar, enten fra ham selv eller via hans advokat.

Klageren mener TV 2 gjennom sin presentasjon har framstilt ham i et ufordelaktig lys. Utvalget vil understreke at det er en viktig del av det journalistiske arbeidet å velge hvordan man vil presentere et forhold. Denne vinklingen, det å velge ståsted, er også et presseetisk valg. I det foreliggende tilfellet kan utvalget forstå at klageren opplever vinklingen ufordelaktig for ham, men kan vanskelig se at TV 2 i så måte har opptrådt i strid med normene for god presseskikk. Det må også understrekes at det i innslagene fra TV 2s side ikke framsettes påstander om skyld.

Når det gjelder klagepunktet om at klagerens stemme ikke ble fordreid, mener utvalget denne formen for identifisering er presseetisk akseptabel, sett i lys av sakens karakter.

Etter en samlet vurdering har TV 2 ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. oktober 2008

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen