NN mot Fosna-Folket

Fosna-Folket brakte 25.mai 2007 brakte en nyhetsreportasje med følgende sitattittel på førstesiden: ”- Uryddig av barnevernet”

I henvisningsteksten står det:

”Fylkesmannen mener at barneverntjenesten i X (kommunenavn) opptrådte uryddig og uklart i en sak der to barn ble fratatt faren uten at det var fattet vedtak. –Jeg føler at rapporten, og en dom i lagmannsretten som gir meg samværsrett med barna langt på vei er en oppreisning. Nå krever jeg at kommunen beklager, sier barnas far YY.”

Artikkelen inne i avisen er illustrert med et bilde som blant annet viser den intervjuede barnefaren, og overskriften lyder: ”Smekk til barnevernet”

I ingressen står det:

”I en rapport konkluderer Fylkesmannen med at barneverntjenesten har opptrådt uklart og lite ryddig i håndteringen av en sak i X. Faren som ble fratatt to barn uten at det var fattet vedtak om å gripe inn, ser på rapporten som en oppreisning.”

Av brødteksten går det fram at barna ble hentet hos faren av barnevernet etter at de hadde mottatt to bekymringsmeldinger. Det står videre at dette skjedde uten at det hadde blitt
fattet noe barnevernsvedtak ”slik det skal gjøres i tråd med barnevernloven”. Videre står det i artikkelen følgende om barnefarens syn på saken:

”Han forteller at barnevernet baserte seg på usannheter og dreide fokus vekk fra sakens kjerne. Den er ifølge ham i realiteten en barnefordelingssak – en kombinasjon av samlivsbrudd mellom mor og far og store problemer for et av barna som følge av langvaring mobbing på skolen.”

Om rapporten sier barnefaren også:

”- [J]eg er uenig i at barneverntjenesten ikke har handlet i strid med loven. De grep inn uten grundige forundersøkelser og lovlig vedtak (…).”

Videre står det i artikkelen:

”Spørsmålet om fast bosted for barna ble avgjort ved rettskraftig dom i lagmannsretten. Av domspremissene går det fram at begge foreldrene anses som alminnelig gode omsorgspersoner for barn (…). Barna ville bo i X, og den oppnevnte sakkyndige anbefalte retten å legge vekt på dette ønsket. Lagmannsretten bestemte at barna skal bo hos mor. Det ble lagt avgjørende vekt på at problemene for barnet som var utsatt for massiv mobbing hadde avtatt etter flyttingen fra X.”

Barnefaren uttaler videre i artikkelen:

”[-] Barnevernlederen påsto at jeg ifølge muntlige opplysninger fra Barne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling ved St. Olavs Hospital skulle være uegnet som omsorgsperson. Jeg var nærmest farlig for ungene. Dette tilbakevises av BUP som har en langt mer nyansert forklaring på uttalelsene derfra (…).”

Avslutningsvis oppfordrer barnefaren ”de som rammes av noe tilsvarende ” til å ”få det fram i offentligheten, enten ved å stå fram eller i anonymisert form (…)”.

I en underartikkel krever barnefaren en ”uforbeholden skriftlig beklagelse” fra kommunen.

I en ny artikkel i Fosna-Folket 29. mai kommer unnskyldningen under tittelen ”Ordføreren beklager”. Deler av unnskyldningen, som ble sendt skriftlig til barnefaren, er gjengitt i avisen. Det står blant annet:

”Som ordfører beklager jeg at det fremstår slik at barneverntjenesten ikke har vært tilstrekkelig kritisk og på den måten, slik det fremstår, ikke har vektlagt uttalelser fra alle parter på en balansert måte. (…) Som ordfører er jeg tilfreds med at barneverntjenesten ikke har handlet direkte i strid med barnevernloven. Jeg er imidlertid ikke tilfreds med at barnevernet har hatt en uklar rolle og en lite ryddig fremgangsmåte i saken.”

KLAGEN:

Klageren er moren til barna artikkelen omhandler. Hun klager blant annet over identifiseringen av barna, og skriver:

”Dersom jeg som foresatt hadde blitt kontaktet av Fosna-Folket, ville jeg aldri tillatt at barna blir hengt ut på denne måten. Med bilde og fullt navn på far blir barnas identitet gjort til kjenne. Far forteller hva han skal ha opplevd og fremstiller dermed mye av hva barna skal ha opplevd. Det skrives om, framheves og gjentas hvordan ett av barna skal ha blitt mobbet. Det skrives om Barne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling i Trondheim. Mye av det som står på trykk er hentet fra dokumenter merket ’unntatt offentligheten’. (…) Artiklene er et overgrep mot barna og et grovt presseetisk overtramp.”

Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, 4.3, 4.13, 4.14, 4.15 og spesielt 4.8. Videre skriver klageren:

”Jeg vil også påpeke at det er faktiske, til dels grove feil i artiklene. Jeg gjør oppmerksom på at artiklene bygger kun på fars kilde[r].”

TILSVARSRUNDEN:

Fosna-Folket tilbakeviser klagen på alle punkter, og skriver følgende til de ulike punktene:

”4.1. (…) Fosna-Folket har i denne saken vært opptatt av å opptre ryddig, både overfor avisas kilder samt bakgrunnsmateriale.

4.3. (…) Etter redaksjonens vurdering så viser rapporten fra Fylkesmannen (…) at den aktuelle barneverntjenesten i denne saken er den part som ikke har vist respekt for menneskers identitet og privatliv.

4.8. (…) Hensynet til barna er vurdert i denne saken. Avisa har etter beste evne presentert saken på en måte som er ment å ivareta barnas interesser. (…)

4.13. (…) Fosna-Folket har ikke mottatt noen henvendelser fra personer som har påvist faktiske feil, eller bedt om at slike skal beklages.

4.14. [og 4.15; sekr. anm.] (…) Tilsvarsretten er gitt alle parter som utsettes for kritikk/beskyldninger, noe som også går fram av de aktuelle artiklene.”

Videre skriver avisen: ”Artiklene bygger ikke kun på far som kilde. Viktige (…) kilder for avisa er lagmannsretten, Fylkesmannen (…) og ordføreren i XX kommune. (…) Barnevernet er gitt tilsvarsrett (…).” Fosna-Folket viser deretter til Vær Varsom-plakatens punkter 1.3, 1.4, og 1.5, og skriver blant annet:

”Fosna-Folket har en selvstendig rett til å avdekke kritikkverdige forhold samt informere om slikt. Et vesentlig moment for redaksjonen i denne saken har vært å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra offentlige myndigheter. Fylkesmannens rapport er klar
på at barneverntjenesten (…) i dette tilfellet har opptrådt klart kritikkverdig (…). Dersom Fosna-Folkets omtale på noe vis skal ha inneholdt faktiske, til dels grove feil, slik klager hevder, så må det bety at man mener Fylkesmannens rapport er feilkilde. (…) I saken som Fosna-Folket omtaler er ikke mor en part. Dette handler om en sak der en far klager direkte på barnevernet (…). Undertegnede har snakket med mor på telefon, og sagt at avisa er åpen for å formidle hennes meninger i den grad de måtte være relevante i forhold til saken. Slik undertegnede ser saken, så hadde avisa forsømt sitt samfunnsoppdrag om vi ikke hadde omtalt denne.”

Klageren opprettholder klagen i sin helhet, og skriver at kommunen ”er en liten plass der stort sett alle vet hvem alle er”. Hun skriver videre:

”Ved å trykke bilde av og navngi far, vet alle hvilke barn som er omtalt. (…) Det er to barn som fortjener og trenger å oppleve ro og fred etter en tøff rettssak. (…) Det er hensynet til barna som er viktig for meg. Det er følelsene og reaksjonene artiklene vekker hos dem som er vonde å se. Barna er frarøvet et normalt forhold til menneskene i et lokalmiljø de har sterk tilknytning til (…). ”

Når det gjelder faktiske feil i artikkelen, skriver klageren:

”Barnevernet har aldri tatt barna fra YY. Barnevernet har ikke hentet barna hos far. Det er ikke underlig om vedtak mangler når handlingen aldri har funnet sted. Det vekker selvfølgelig kraftige reaksjoner hos barna når slike usannheter offentliggjøres.”

Klageren viser avslutningsvis til at et av barna i et leserinnlegg til avisen 7. juni nok en gang blir fremstilt som mobbeoffer.

Fosna-Folket skriver i sitt siste tilsvar:

”Vi har vanskelig for å se at klager tilfører saken nye opplysninger i tilsvaret. Vi minner nok en gang om at det er Fylkesmannen[s] (…) kritikk av barneverntjenesten (…), og senere ordførerens beklagelse overfor far, som er vesentlig for vår dekning av saken.”

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to nyhetsartikler i Fosna-Folket om en rapport fra Fylkesmannen, der en navngitt kommunes barneverntjenestes opptreden i en bestemt sak kritiseres. To barn skal ha blitt hentet hos sin far, uten at det var fattet noe barnevernsvedtak. Faren uttaler seg om forholdene rundt saken, og kommunens ordfører beklager det inntrufne. Klager er barnas mor, som mener de indirekte identifiserende artiklene er overgrep mot barna. Hun reagerer på at intime detaljer blir trukket fram og at det framkommer flere faktiske feil. Klageren mener også at hun burde fått anledning til samtidig imøtegåelse.

Fosna-Folket mener å ha utført sitt samfunnsoppdrag ved å bringe artiklene. Slik avisen ser det, er barnas interesser ivaretatt, og det påpekes at moren ikke er part i barnevernsaken. Derimot anser redaksjonen å ha gitt de kritiserte parter – barnevernet og kommunen – fullverdig mulighet til å uttale seg.

Pressens Faglige Utvalg mener Fosna-Folket hadde god grunn til å omtale Fylkesmannens rapport og kritikken av barnevernet. Utvalget konstaterer at ord står mot ord om hvorvidt avisens saksframstilling inneholdt faktiske feil. Tidligere har utvalget imidlertid manet til varsomhet når det gjelder omtale av barn i splittede familiesituasjoner uten at redaksjonene har forsikret seg om at barnas foresatte på forhånd er orientert. Også i dette tilfellet anser utvalget at klageren burde vært informert om artikkelen og fått anledning til å uttale seg, særlig fordi enkelte påstander lett kan oppfattes som negative for henne.

Etter utvalgets mening måtte avisen forstå at man omtalte en betent sak, og at identifiseringen av faren, særlig sammen med beskrivelsene av barnas problemer, ville vekke reaksjoner hos de berørte.

Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det heter: ”Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.” Utvalget viser også til punkt 4.3, der det blant annet heter: ”Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.”

Fosna-Folket har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse