Professor Aud Talle mot Verdens Gang
Verdens Gang hadde 15. august 2002 en kommentarartikkel med tittelen » Omskjæring og piercing «, skrevet av Hanne Skartveit, på ledersiden (side 2). I et avsnitt het det:
» Sosialantropologen Aud Talle er en av sosialantropologene i Norge som har forsket mest på omskjæring. Hun har flere ganger vært til stede mens unge jenter er blitt kjønnslemlestet. I akademisk språkdrakt beskriver hun blodet, skrikene og jenters forgjeves forsøk på å gjøre motstand. Hun forteller hvordan omskjæring etter hvert ble et fenomen som for henne ikke lenger ?opprørte eller vekket følelser av ubehag?. Og om hvordan det kjentes ?beroligende og trygt å kunne hvile i erkjennelsen om kulturelle forskjeller?. »
Og videre, under mellomtittelen » Skjønnhetsoperasjoner «:
» Det er ikke sikkert det er galt at Talle har vært til stede ved omskjæring. Det kan naturligvis i gitte tilfeller være nødvendig å gå inn i situasjoner og observere det som skjer. Vi må ha faktisk kunnskap om hva kjønnslemlestelse er, og ikke minst: kunnskap om hvordan det tenkes i de miljøene som praktiserer denne barbariske skikken. Uten slik kunnskap blir det umulig å bekjempe tradisjonen. Spørsmålet er imidlertid hvordan denne kunnskapen blir brukt.
Jeg har snakket med Aud Talle. Hun sammenligner omskjæring med skjønnhets- operasjoner i Vesten. Hun spør hvor frie valg det egentlig er snakk om når kvinner opererer bryster eller annet for å føle seg vakrere.
Talle mener også at kjønnslemlestelse ikke er et tema som trenger offentlighet. Hun vil ha debatten i de lukkede rom. På den måten illustrerer hun sin egen og mange av sine kollegers grunnleggende forakt for den åpne samtalen. »
KLAGEN:
Klageren , professor Aud Talle, skriver:
«Klagen gjelder bruk av min artikkel ? But it is mutilation – antropologi og vanskelige temaer ?. I kronikken ?Omskjæring og piercing? har Hanne Skartveit brukt min tekst for [å] drive sine egne argumenter, og hun har utnyttet sitatene slik at de får en helt annen mening enn de egentlig har. Bare tittelen på min artikkel… indikerer at innholdet i artikkelen ikke er på linje med Skartveits framstilling. Gjennom en grovt vinklet framstilling er jeg blitt tillagt meninger jeg er helt ukjent med, og som har ført til ubehageligheter for min person .»
Som vedlegg følger kopi av klagerens omtalte artikkel i Norsk Antropologisk Tidsskrift i 2001, der det aktuelle avsnittet på side 2 i kopisettet er merket.
Sekretariatet tilskrev i første omgang klageren:
«Det framgår ikke av klagen om det har vært kontakt med avisen med henblikk på å komme til orde med et tilsvar eller en presisering. I et tilfelle som dette vil det normalt være ønskelig snarest mulig å få rettet opp det feilaktige inntrykket som måtte være skapt overfor leserne. Etter sekretariatets vurdering burde tilsvarsretten her kunne gjøres gjeldende… Innen saksbehandlingen går videre vil vi derfor gjerne vite om det er aktuelt å søke en slik løsning.»
Verdens Gang , som mottok kopi av sekretariatets brev til klageren, gjorde oppmerksom på at avisen allerede 5. september henvendte seg til klageren med tilbud om tilsvarsrett. «16. september mottok vi deretter E-post fra klageren om at det ikke var aktuelt å benytte seg av tilsvarsretten.» Videre het det i VGs brev:
» Vi er av den klare oppfatning at saken dreier seg om en meningsytring som ikke rammes av bestemmelsene i Vær Varsom-plakaten, så lenge den ikke er utilbørlig i sitt innhold. Vi har derfor på nytt tilskrevet klageren om dette og bedt om en revurdering av hvorvidt det er aktuelt å benytte tilsvarsretten. »
Klageren har i senere brev til PFU bekreftet at hun avstår fra VGs tilbud «etter som jeg ser det som ytterst viktig å få en granskning av Verdens Gangs etiske ansvar i samfunns-
spørsmål av denne betydning. Et tilsvar fra min side ville hatt liten hensikt i denne sammenheng.»
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang s redaktør finner klagens innfallsvinkel «ganske søkt» og «høyst spesiell», siden klagegrunnlaget knyttes direkte til sitatene i den påklagede kommentarartikkelen, og ikke til meningsinnholdet. Slik VG ser det, må en kommentar nødvendigvis bygge på en uavhengig fortolkning av et utsagn. » Retten til å fortolke og sette et utsagn i en bestemt sammenheng er ikke noen eksklusiv rett for opphavspersonen. Så vidt vi kan se for øvrig er selve innholdet i sitatene korrekt gjengitt. »
Ut fra dette er avisen «noe i villrede med hensyn til hva slags punkt i Vær Varsom-plakaten som utvalget ønsker å prøve kommentarens innhold mot».
Vedlagt redaktørens korte tilsvar følger en lengre redegjørelse fra artikkelforfatteren, Hanne Skartveit. Hun skriver bl.a.:
«Så vidt jeg vet, er det en utbredt oppfatning blant sosialantropologer med kjønns- lemlestelse som arbeidsfelt at denne debatten ikke hører hjemme i det offentlige rom. Professor Aud Talle deler denne oppfatningen. Da jeg startet arbeidet med min kommentar, visste jeg at norske sosialantropologer hadde vært til stede ved omskjæringsseremonier i afrikanske land. Jeg ville vite hvordan en slik tilstedeværelse hadde preget deres arbeid og deres syn på skikken. »
«Jeg fant frem til Aud Talle. På nettet hadde jeg funnet et sammendrag av en artikkel hun hadde skrevet. Jeg ba henne utdype noe av det som var uklart. Hun ønsket ikke å utdype, men foretrakk å sende meg hele artikkelen.»
» Vi var enige om at jeg kunne sitere henne på uttalelsen der hun sammenligner omskjæring med brystoperasjoner. Jeg kunne også sitere henne på at hun mener at norske kvinner som opererer brystene ikke nødvendigvis har noe fritt valg. Hun sammenligner vestens skjønnhetspress med den tvangen småjenter blir utsatt for når de lemlestes. »
«Denne delen av min artikkel har Aud Talle ikke bestridt. Jeg regner derfor med at hun fortsatt står inne for disse uttalelsene. Hennes klage går på min bruk av hennes artikkel, der hun mener jeg bruker sitater fra denne på en gal måte. Hun mener altså ikke at selve sitatene er feil. PFU har hennes artikkel, og kan selv gå inn og se at sitatene er korrekte.»
» Det Talle angriper er min tolkning. Det er i seg selv uakseptabelt. Det hører til barnelærdommen, også innen akademia, at når et verk er levert, har forfatteren ikke noen større rett til å tolke verket enn en hvilken som helst annen leser. Verket lever sitt eget liv, og enhver leser må legge sin tolkning til grunn. Når det er sagt, så bestrider jeg at Talles artikkel er feiltolket fra min hånd. »
» Talles klage til PFU bekrefter mine fordommer om mange sosialantropologers holdning til den offentlige debatten. (…) Jeg ber om at PFU ikke bare avviser Talles klage, men i tillegg kommer med en klar uttalelse der utvalget uttrykker støtte til den åpne debatten. (…) Hvis Aud Talle hadde fått bestemme, ville samtalen om kjønnslemlestelse fortsatt foregått i de lukkede rom, mellom få mennesker. De unge jentenes stemme ville ikke blitt hørt.»
Hanne Skartveit har vedlagt en rekke presseklipp om omskjæringsproblematikken.
Klageren fastholder berettigelsen av å påklage «den tendensiøse framstillingen» Hanne Skartveit har gjort av innholdet i hennes tidsskriftartikkel. » Hun velger ut en liten del som passer hennes forutinntatte meninger om antropologers syn på kvinnelig omskjæring. Symptomatisk er det derfor at hun helt unnlater å referere til andre deler av artikkelen… som kanskje skulle tvunget henne til å reflektere over eget ståsted.»
«Hele vitsen med artikkelen som Skartveit refererer til er nettopp å problematisere et tradisjonelt kulturrelativistisk ståsted i møte i møte med en slik virkelighet som kvinnelig omskjæring. At artikkelen ikke gir noe endelig svar på problematikken, tolker Skartveit som om jeg skulle forsvare omskjæring av unge kvinner. Dette er en grov feiltolkning av mitt arbeid. Skartveit utnytter min artikkel (for øvrig helt uten referanser) for å hevde egne meninger. »
Klageren er ellers ikke enig i Skartveits gjengivelse av telefonsamtalen de to hadde. «Jeg sammenliknet plastikkirurgi med omskjæring for i første rekke å relativisere og problematisere vår (og ikke minst Hanne Skartveits) moralske indignasjon over andre kulturelle praksiser uten å være kritisk til våre egne, som også i mange tilfeller er brutale og forårsaker livsvarige skader.»
» En mer lyttende journalist enn Hanne Skartveit ville også skjønt at det ikke var noe grunnlag for å rapportere fra vår telefonsamtale. Jeg stilte artikkelen til disposisjon. »
«Videre anklager VG og Hanne Skartveit meg for å ikke ville delta i den offentlige debatt. Jeg undrer på hvilket grunnlag de trekker en slik slutning? Dersom Skartveit mener at Verdens Gang alene representerer den norske offentligheten har hun misforstått sin rolle som journalist.»
Klageren viser her til sin virksomhet som foreleser og rådgiver, samt tidligere kontakt med pressen. «Når så Skartveit flere ganger påstår at jeg velger å tie og kun vil diskutere temaet i ?lukkede rom? blir hennes utsagn ikke annet enn en floskel.»
«Når Hanne Skartveit antyder at jeg aksepterer omskjæring (som kulturrelativist) kommer hun med svært alvorlige påstander. Hennes iver etter å angripe antropologer har i dette tilfellet resultert i undermåls journalistisk virksomhet. (…) Jeg opprettholder min klage og mener at i dette konkrete tilfelle har Verdens Gang på en svært klanderverdig måte tillagt en person meninger hun ikke har – uten verken å kjenne til eller konsultere personen det gjelder.»
Verdens Gang s redaktør etterlyser på ny henvisninger til punkter i Vær Varsom-plakaten som avisen skal ha overtrådt, og overlater igjen til Hanne Skartveit å svare klageren. Hun påpeker bl.a.:
«Talle skriver at jeg tolker henne som om hun skulle forsvare omskjæring av unge kvinner. Det er galt. Jeg har aldri skrevet, verken i den innklagede kommentaren eller i mitt tilsvar til PFU, at Aud Talle forsvarer kjønnslemlestelse. Tvert om skrev jeg i kommentaren at hun selv vil arbeide mot denne skikken.»
«Talle skriver at hun ? sammenliknet plastikkirurgi med omskjæring for i første rekke å relativisere og problematisere vår (…) moralske indignasjon over andres kulturelle praksiser uten å være kritisk til våre egne? . Videre skriver hun at hun i vår telefonsamtale gjorde det klart ? at plastikk- operasjoner ikke er synonymt med omskjæring ?. Jeg skrev da heller ikke i min kommentar at hun mener de to er synonyme. Jeg skrev at hun sammenligner omskjæring og plastiske operasjoner. Dette er korrekt, noe Talle bekrefter ved selv å skrive at hun sammenligner de to i sitt tilsvar til PFU. »
Skartveit går i rette med at klageren ikke var klar over at sitatene fra henne kunne bli brukt i kommentarartikkelen. » Jeg leste til og med sitatene høyt for henne – og gjentok en siste gang før vi avsluttet samtalen at jeg antagelig ville bruke disse sitatene. Hun samtykket igjen. »
«Jeg mener ikke at VG alene representerer den norske offentlighet. Men jeg mener at Talle som forsker og akademiker offentlig burde ta til motmæle mot en kommentar som var sterkt kritisk til hennes vitenskapelige arbeid. Hun har i stedet valgt å gå til PFU. Jeg mener det illustrerer at hun igjen viker unna de åpne rom.»
Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, oversendt kopi av en artikkel i Berlingske Tidende 15.11.02. «Til forskjell fra Hanne Skartveit søkte de informasjon og meningsfull dialog.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en kommentarartikkel i Verdens Gang, der avisens medarbeider Hanne Skartveit satte søkelys på sosialantropologers rolle i debatten om omskjæring av unge jenter. Professor Aud Talle ved Universitetet i Oslo reagerer på at avisen har brukt løsrevne sitater fra en artikkel hun skrev for et fagtidsskrift,og brukt disse til å tillegge henne holdninger hun ikke har.
VG og Hanne Skartveit kan ikke se at klageren mener seg feilsitert, og hevder at det må være enhvers rett å fortolke andres utsagn. Skartveit bestrider imidlertid at hun skal ha feiltolket klageren. For øvrig mener Skartveit at klagen til PFU bekrefter hennes fordommer om mange sosialantropologers holdning til den offentlige debatten.
Pressens Faglige Utvalg vil generelt understreke viktigheten av at redaksjoner gjengir andres skriftlige og muntlige utsagn på en slik måte at løsrevne sitater isolert ikke kan tillegges en helt annen betydning enn hva opphavspersonen har ment med ordene. På den annen side må det være rom for tolkning når det gjelder utsagn som kan være egnet til skape tvil om hvilket tankegods som ligger bak. Særlig må dette gjelde innenfor de vide rammer den offentlige debatt på leder- og kommentarplass i pressen må ha.
I det påklagede tilfelle kan utvalget forstå klagerens reaksjon på sitatbruken, men mener likevel at hun må akseptere å bli trukket inn i omskjæringsdebatten slik det her blir gjort. Dette på bakgrunn av klagerens kompetanse og autoritet på det aktuelle området. Utvalget legger ellers til grunn at avisen i flere omganger har tilbudt klageren å få komme til orde i spaltene for å nyansere og utdype sitt syn på saken.
Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 28. januar 2003
Thor Woje,
John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen