NN mot Harstad Tidende

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en serie nyhetsartikler i Harstad Tidende om forhold i kommunens veiseksjon som etter hvert har blitt gransket av KomRev Nord. Ett av forholdene som bringes frem, er en mulig uheldig kobling mellom veiseksjonen og en underleverandør – da far jobber i seksjonen, og sønn for underleverandøren. Disse to er navngitt i artiklene.
Klager er den nevnte faren, som mener han uthenges med navn på tross av at han ikke har noe lederansvar i seksjonen. Han mener ikke å ha fått samtidig imøtegåelse på en rekke påstander som fremkommer i artiklene, og at enkelte av overskriftene går lenger enn det er dekning for i stoffet. Klager anfører også at avisen har bragt feilaktige opplysninger og unnlatt å rette feil som er påpekt.

Harstad Tidende avviser klagen og mener dette er et eksempel på viktig undersøkende journalistikk. Avisen mener den har gitt klager fortløpende anledning til samtidig imøtegåelse, og at det hele tiden har vært åpnet for tilsvar. Avisen mener det ikke er tvil om at klager «er den som i realiteten har styrt Harstad kommunes veiseksjon».

Pressens Faglige Utvalg mener Harstad Tidendes reportasjeserie er et eksempel på journalistikk i kjernen av medienes samfunnsoppdrag. Når det er sagt, må også denne journalistikken følge de etiske retningslinjene i Vær Varsom-plakaten.

Avisen har feilaktig omtalt klager som innkjøpsleder, men utvalget mener denne feilen ikke er av en slik art at det medfører noe presseetisk overtramp. Det legges her vekt på at avisen har utdypet hva som er klagers rolle i saken. Utvalget vil også mene at avisen har hatt dekning for sine titler.

Når det gjelder identifisering, viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning (…).» I flere av de påklagede artiklene knyttes klager til klanderverdige forhold som skal granskes. Avisen er imidlertid tydelig på hvor saken står, og gitt klagers rolle som saksbehandler i en liten kommunal avdeling, finner utvalget identifiseringen akseptabel, ettersom man dermed unngår å kaste unødig mistanke over andre. Utvalget mener også kritikken som fremsettes, er innenfor det klager må tåle i kraft av sin stilling. Det registreres at Harstad Tidende har tatt inn et debattinnlegg fra kommunen om ansvarsforholdene i sakskomplekset.

Slik utvalget ser det, kan det ikke herske tvil om at avisen har åpnet for tilsvar også fra klager underveis i dekningen av saken. Utvalget konstaterer derimot at det er uenighet mellom klager og avisen hva angår anledningen til samtidig imøtegåelse. Det har uomtvistelig vært gjentagende kontakt mellom partene, men klager anfører at han ikke har blitt forelagt hva det skal skrives om. Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Den angrepne part må med andre ord forelegges de konkrete påstander som fremsettes. Utvalget kan vanskelig ta stilling til om dette til enhver tid er blitt gjort i de påklagede tilfellene, men vil også minne om andre del av punkt 4.14: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg (…).»

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Harstad Tidende ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 22. november 2011

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Line Noer Borrevik,
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye