NN mot Dalane Tidende

SAMMENDRAG:

Dalane Tidende hadde onsdag 28. april 2010 en artikkel med tittelen «Politikerne slår ned på ulovligheter». Ingress:

«Miljøutvalget forlanger at hytteeiere på Leidland forholder seg til vedtatte reguleringsplaner.»

Videre:

«(NN) har bedt Eigersund kommune sørge for at en reguleringsplan for Leidland blir fulgt. Han viser til at en regulert parkeringsplass for handikappede ikke er merket og at det kjøres på gangveier. Dessuten hevder han at tilgangen for allmennheten til sjøen er privatisert og at det er, ifølge byggesakssjef Jarle Valle, bygget flere brygger enn det den vedtatte planen gir rom for.»

Det framgår av artikkelen at omtalte (NN) har skrevet en rekke brev til kommunen. Han er også avbildet.

KLAGEN:

Klager er omtalte og avbildede (NN). Han skriver at «reportasjen utgir seg for å dekke en sak og et politisk vedtak i kommunens Miljøutvalg, og for å skulle gi leserne bakgrunn for dette vedtaket». Han anfører at han selv er hyttebruker i området og at han har brukt sin rett og plikt til å påpeke forhold overfor kommunen.

Videre: «Problemet oppstår imidlertid når journalisten i Dalane Tidende, i stedet for å referere til politikernes argumenter og vedtak – og la det være med det, velger å fokusere på meg, en privatperson som her har vært ”varsler”. Når hyttenaboer tar seg til rette, er det som hyttebruker og nabo ikke uten omkostninger å stå fram og si at vi må holde oss til vedtatte bestemmelser og reguleringer, og å gjøre kommunen oppmerksom på disse misforhold.»

Klageren mener avisen med dette har satt ham i en gapestokk. Han mener også å vite at avisen aldri tidligere har omtalt klagere med navns nevnelse i slike saker.

TILSVARSRUNDEN:

Dalane Tidende mener at klagen bør avvises fordi det ikke er vist til konkrete punkter i Vær Varsom-plakaten. Redaktøren anfører at det nærmest er en umulig oppgave å argumentere mot klagerens «generelle synsing».

Sekretariatet ba imidlertid avisen om å avgi et tilsvar.

Dalane Tidende anfører at artikkelen kom i stand som følge av at avisens medarbeider var til stede på et åpent møte i kommunens miljøutvalg, som også omfattet en befaring i hyttefeltet. Der skulle politikerne vurdere forholdene klageren hadde klaget over. I sakspapirene inngikk også klagerens engasjement. Disse hadde avisen mottatt fra kommunen. Avisen mener det er riktig å navngi personer i saker som dette.

Tilsvaret avsluttes slik: «Vi stiller oss undrende til at (NN) overhodet kan lese denne saken som personforfølgelse og sjikane av hans person. Det virker underlig at (NN) ikke har ønsket å benytte seg av sin tilsvarsrett, og heller ikke ønsker omtale av klagen.»

FORENKLET SAKSBEHANDLING:

Sekretariatet avbrøt med dette tilsvarsrunden og underrettet partene om at saken ville bli oversendt PFU med forslag om forenklet saksbehandling, i tråd med følgende innstilling:

«Pressens Faglige Utvalg oppfatter det slik at kjernen i klagen er at den påklagede artikkelen fokuserer på klagerens person heller enn på den politiske prosessen. Utvalget kan forstå ubehaget omtalen kan medføre, men kan vanskelig se at omtalen innebærer en krenkelse i strid med normene for god presseskikk. Prinsippet om offentlighet står sterkt i vårt samfunn, og pressen må kunne reflektere dette ved å navngi personer som er involvert i forhold som har offentlig interesse.

Utvalget konkluderer med at Dalane Tidende ikke har brutt god presseskikk.»

Klageren har etter dette kommet med en omfattende kommentar.

Sekretariatets forslag om forenklet saksbehandling, med en konklusjon om «ikke brudd på god presseskikk», ble avvist av utvalget, og saken ble tatt opp til ordinær saksbehandling.

FORTSETTELSE AV TILSVARSRUNDEN:

Klageren meldte at hans kommentar kunne betraktes som hans tilsvar. Han anfører i kommentaren at den påklagede artikkelen strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 fordi den både mangler bredde og relevans. «Man intervjuet og avbildet politikeren som slik jeg ser det hadde et menneskesyn som ikke var inkluderende, kun et materialistisk syn. Meg som initiativtaker ble bare ”misbrukt” med tekst og bilde – på en slik måte at flere mente meg uthengt fordi reportasjen var slik lagt opp.»

Klageren viser også til plakatens punkt 4.1 og anfører at artikkelen retter et fokus mot ham som kan virke avskrekkende på andre som ønsker å varsle om ulovligheter i samfunnet. Dessuten mener han artikkelen ikke skiller tilstrekkelig mellom kommentarer og fakta, i strid med punkt 4.2.

I og med at tilsvaret opprinnelig var en kommentar til sekretariatets innstilling om forenklet saksbehandling, benytter klageren også anledningen til å kritisere sekretariatet for ikke Å gå i dybden i saken, men bare «skumme toppene».

Klageren avslutter tilsvaret med å understreke at klagen ikke gjelder personfokuset alene, men «reportasjeløsningen og de signaler jeg og andre mente at ble gitt i denne det er klaget over da journalisten valgte vekk de grunnleggende elementer som skapte saksomfanget».

I et kort e-brev understreker også klageren at han bifaller pressens oppgave med å avdekke kritikkverdige forhold, men mener personfokus i den foreliggende saken overskygger det saken egentlig dreier seg om.

Dalane Tidende har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Dalane Tidende i forbindelse med Eigersund kommunes behandling av en lokal reguleringsplan i et hytteområde. Klageren, en hyttebruker i området, mener avisen har opptrådt i strid med god presseskikk ved å fokusere på ham og hans gjentatte henvendelser til kommunen om ulovligheter i området. Han mener også at artikkelens utforming kan medføre at andre unnlater å varsle om liknende forhold.

Dalane Tidende avviser klagen. Avisen viser til at artikkelen er basert på åpne kilder, inkludert en kommunal befaring i området, der avisens medarbeider var til stede. Det vises videre til at det må være akseptabelt å opplyse hvem som har henvendt seg til kommunen om forhold av offentlig interesse.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til viktigheten av åpenhet i forvaltningen, og at det er naturlig av pressen å opplyse hvem som har henvendt seg eksempelvis til en kommune om lokale forhold. En slik opplysning må imidlertid veies opp mot hvilke konsekvenser omtalen kan ha.

I det foreliggende tilfellet oppfatter utvalget det slik at kjernen i klagen er at den påklagede artikkelen fokuserer på klagerens person heller enn på den politiske prosessen. Utvalget registrerer klagerens ubehag, men kan vanskelig se at omtalen innebærer en krenkelse i strid med normene for god presseskikk. Prinsippet om offentlighet står sterkt i vårt samfunn, og pressen må kunne reflektere dette ved å navngi personer som er involvert i forhold som har offentlig interesse. Utvalget kan heller ikke gi klageren medhold i hans anførsel om at den påklagede artikkelen kan avskrekke andre fra å «varsle», innebærer brudd på de presseetiske normene.

Dalane Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. oktober 2010

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Håkon Borud,
Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum, Stig Inge Bjørnebye

2

Sak nr. 137/10