Blå Kors Norge v. generalsekretær Geir Gundersen mot Verdens Gang

VG Nett bringer jevnlig omtaler av vin og andre alkoholholdige produkter. Onsdag 4. mars 2009 brakte nettavisen følgende artikkel:

«Ukens vin: Sjokkbillig og rågodt
Denne vinen er trolig det aller beste du finner til under hundrelappen på polet i dag.
Av Aase E. Jacobsen

Foto: Apéritif

Nå betyr ikke tre-fire kroner noe i den store sammenhengen, men rent psykologisk kan noen kroner ha stor effekt. I hvert fall når det er snakk om å befinne seg over eller under den magiske hundrelappen.

Finnes overalt
Med en pris på 99 kroner fremstår Ch. de Viella Tradition 2006, kr 99.00 (80042 – basisutvalg (grunnsortiment)) som «sjokkerende billig» – ikke bare imponerende billig som var dommen da den ble lansert sist høst. Selv ikke tilhengerne av turer over grensen kan rettferdiggjøre bensinforbruket, for denne vinen finnes i absolutt alle polutsalg.

For denne lave prisen får du altså en vin med deilig mørk bærfrukt, flott friskhet og fine tanniner. Flott kandidat for middagsbordet i dag, men også noe å legge i kjelleren de neste fire årene.

· Få Ukens vin gratis på e-post hver tirsdag

Bare gode råvarer

Til tross for at den er laget av en velansett produsent i Madiran i Sørvest-Frankrike, er ikke dette noen dyr vin på hjemmemarkedet heller. Det skyldes at Alain Bortolussi ikke har dårlige råvarer. Ei heller toppvinen, Prestige, som dessverre ikke er å få tak i her til lands, koster mye. Og langt mindre enn vinene fra appellasjonens mest kjente navn som Alain Brumont.

· Les om alle de gode vinkjøpene du kan gjøre

Forskjellen på Tradition og Prestige, er dels vinmarkens beskaffenhet, utbytte og bruk av nye fat. Vår vin har bare en andel som har vært i kontakt med eik, og kun bruk sådan. Etter litt over to år er fatpreget helt integrert, og vinen har hatt godt av det ekstra halvåret i flaske siden den ble lansert.

· Ta vare på de gode vinminnene i din egen online vinkjeller
VG NETT 04.03.2009 »

Artikkelen brukes her som eksempel på VG Netts jevnlige og systematiske omtale av vin og andre alkoholholdige drikker.

KLAGEN:

Klager er organisasjonen Blå Kors Norge, som arbeider med rusomsorg. Klagen har slik tittel: «VG Netts bruk av salgsrettede hyperkoblinger i redaksjonell tekst og VG Netts konsum- og salgsrettede produktomtale av alkoholprodukter.»

Det anføres i klagen at artikkelen inneholder et komplett sett med de hyperkoblinger VG Nett jevnlig bruker i sine omtaler av alkoholprodukter. Videre heter det at «artikkelen er representativ for den ensidige produktanbefaling og kjøpsanbefaling som kjennetegner VGs omfattende publisering av alkoholomtaler». Det vises også til at VG Nett samarbeider, tilsynelatende sømløst, med nettstedet www.aperitif.no.

Blå Kors’ første klagepunkt er bruken av koblinger i teksten, som klageren mener er i strid med Tekstreklameplakatens punkt 5, der det blant annet heter: «Pekere og andre former for koplinger fra redaksjonelle områder til kommersielt materiale og annen ikke-redaksjonell informasjon skal være redaksjonelt begrunnet og tydelig merket.» I den påklagede teksten er det fire lenker, samtlige peker til nettstedet aperitif.no:

Ch. de Viella Tradition 2006 – der det ligger en produktomtale, og en mulighet til å bestille varen. Klageren mener det dreier seg om en redaksjonell tilrettelegging av Vinmonopolets nettbutikk.

Få Ukens vin gratis på e-post hver tirsdag – som lenker til ulike nyhetsbrev, produsert av aperitif.no.

Les om alle de gode vinkjøpene du kan gjøre – som er en inngang til et stort antall produktomtaler, inkludert mulighet for bestilling online.

Ta vare på de gode vinminnene i din egen online vinkjeller – er peker til en ordning hvor man kan lagre egen vininformasjon.

Videre har klageren vist til Vær Varsom-plakatens punkt 2.6, om å opprettholde et klart skille mellom reklame og redaksjonelt innhold. Det er i klagen vedlagt en oversikt over 102 overskrifter og henvisninger på VG Netts vinguide. Blå Kors mener VG Nett har foretatt en positiv produktseleksjon og en detaljert bruksanbefaling. Videre viser klageren til at nettavisen har plassert produktene i nye kontekster ved å vise hva som passer til hvilke måltider og anledninger. Det pekes også på at omtalene framstår med en positiv, suggererende opplevelses- og nytelsesretorikk. Det reageres også på at produktene er framstilt med glamorøse illustrasjoner og at det er fremmet direkte kjøpsoppfordringer til leserne. I klagen heter det:

«Enkeltvis kan man lese redaksjonelle valg, formuleringer og illustrasjoner som elementer i alminnelig produktomtale, men i sum er bruken av reklamens virkemidler så sterk, så dominerende og så ensidig, at VG Netts praksis vanskelig kan forstås som redaksjonell formidling innenfor det Vær Varsom-plakaten er til for å beskytte.»

TILSVARSRUNDEN:

VG Nett avviser klagen på alle punkter. Det pekes innledningsvis i tilsvaret på at «det lovpålagte reklameforbudet for alkoholholdige drikker betyr en vesentlig innskrenking av ytringsfriheten på dette området. En ytterligere begrensning av medienes rett til å bedrive fri journalistikk på dette området vil etter vår mening være meget uheldig». Det vises ellers til tilsvaret fra Verdens Gang i den parallelle klagesaken mot avisen (sak 136/09).

Med hensyn til samarbeidet med aperitif.no, viser VG Nett til at dette er en selvstendig mediebedrift, medlem av Fagpressen og forpliktet på redaktørplakaten og de presseetiske regelverket. (Sekretariatet har for ordens skyld fått dette bekreftet.) VG Netts ansvarlige redaktør anfører at han ikke er ansvarlig for innhold på aperitif.no, men at man siden 2001 har samarbeidet med denne redaksjonen. Det understrekes at alt innhold på VG Netts mat- og vinsider, «enten det er produsert av våre egne journalister eller levert av eksterne journalister (som Aase Jacobsen, aperitif.no; sekr. anm.) er på vanlig måte underlagt en redaksjonell styring og er under VG Netts sjefredaktørs ansvar».

Med hensyn til klagepunktet om pekere til kommersielt innhold (Tekstreklameplakatens punkt 5), anfører VG Nett at både lenkene og innholdet det lenkes til utelukkende er redaksjonelt materiale. VG Nett mener dermed at problemstillingen knyttet til skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold, ikke er aktuell i det påklagede tilfellet.

VG Nett viser til at de påklagede lenkene alle viser til aperitif.nos sider, og mener at leserne neppe kan være i tvil om at de har forlatt VG Nett. Videre anføres det at VG Nett ikke har lenket til bestillingstjenesten. Denne ligger på aperitif.no, og lenker til en side der aperitif.no «beskriver hvordan man kan bestille vin fra det lokale Vinmonopol». På denne siden lenkes det videre til nye sider hvor man faktisk kan sende en bestilling. «Det er altså disse lenkene, dypt nede i aperitif.nos sider, som klageren mener VG Netts redaktør er ansvarlig for.»

VG Nett fortsetter med å besvare klagens anførsler punkt for punkt, og avviser samtlige punkter. Det vises gjennomgående til at det er en journalistisk begrunnelse for hvordan dette gjøres.

Tilsvaret avsluttes med en konklusjon som avviser at det finnes bindinger mellom VG Nett og kommersielle aktører som påvirker redaksjonelle valg, og at det klageren omtaler som reklame, utelukkende er redaksjonelle produkter, underlagt redaksjonell styring. Det vises til at man bevisst lenker til dybde- og merinformasjon «slik at leseren i størst mulig grad kan ettergå og orientere seg i våre redaksjonelle vurderinger, grunnlagsmateriale etc..»

Blå Kors Norge viser til at forbudet mot alkoholreklame har til hensikt å begrense promotering av alkohol og alkoholkonsum, og at mediene bør vise tilbakeholdenhet i sin redaksjonelle promotering. Det understrekes at klagen ikke har til hensikt å innskrenke ytringsfriheten eller begrense medienes rett til å drive fri journalistikk. Klageren mener VG Nett i sitt tilsvar har dramatisert klagen, og understreker at det man har gjort, er å be Pressens Faglige Utvalg vurdere «om VG Netts omfattende promotering av alkoholprodukter og alkoholkonsum er i tråd med pressens egne etiske regler».

Klageren mener at nettopp på grunn av reklameforbudet og dets sosiale begrunnelse burde VG Nett være mer varsom og nøytral i forbrukerjournalistikk og virkemidler når det gjelder alkoholprodukter. Videre mener klageren fortsatt at koblingen til aperitif.no, der leseren kan bestille det omtalte produktet, er problematisk. Blå Kors tilsvar avsluttes slik:

«Det har neppe vært Stortingets intensjon at VG (VG Nett; sekr. anm.), landets største nettsted, skulle drive systematisk promotering av navngitte produkter, og forenkle bestillingen av disse ved å linke videre gjennom et par sluser til Vinmonopolets bestilling.»
VG Nett konstaterer at partene har helt forskjellig utgangspunkt i den foreliggende klagesaken, og understreker at reklameforbudet for alkohol «nettopp øker behovet for fri forbrukerveiledning. Når forbrukerne ikke får informasjon via reklame, slik de gjør på nesten alle livets områder fra politikk til nesespray, så er behovet for uavhengig forbrukerinformasjon større – ikke mindre. Presseetikken skal verne om pressens troverdighet og uavhengighet – ikke være et redskap for å gjennomføre myndighetenes politikk».

Det vises i tilsvaret ellers nok en gang til at man ikke har slike tjenester som klageren beskriver, fordi disse ligger på et annet nettsted og under en annen redaktørs styring. VG Nett mener dessuten at heller ikke www.aperitif.no bryter verken med Vær Varsom-plakaten eller Tekstreklameplakaten.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder VG Netts jevnlige omtale og testing av vin og andre alkoholholdige drikker. Klageren, edruskapsorganisasjonen Blå Kors Norge, mener VG Nett opptrer i strid med pressetiske normer ved at avisen systematisk omtaler alkoholprodukter med reklamens virkemidler. Klageren bruker ord som «positiv produktseleksjon», «bruksanbefaling», «positiv, suggererende opplevelses- og nytelsesretorikk» og «kjøpsoppfordring» om avisens journalistikk. Blå Kors mener derfor VG Nett har opptrådt i strid med tekstreklamepunktene i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Blå Kors mener også VG Netts nære samarbeid med og lenking til nettstedet www.aperitif.no også er i strid med god presseskikk.

VG Nett avviser klagen og anfører at man har utøvd forbrukerjournalistikk på samme måte som overfor andre produktgrupper. Nettavisen mener det ikke kan legges spesielle rammer rundt journalistikk på dette området, selv om det er knyttet reklameforbud til det, noe som innebærer at det eksisterer en begrensning i ytringsfriheten om produkter med alkoholinnhold. VG Nett understreker at journalistikken også på dette området kun er redaksjonelt initiert, helt uavhengig av kommersielle krefter. Med hensyn til den påklagede lenkingen til aperitif.no, vises det til at dette er et selvstendig nettsted underlagt de samme normene som VG Nett selv, men at man ikke har noe redaktøransvar for dette.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at Blå Kors åpenbart har et ønske om at VG Nett og andre medier begrenser sin forbrukerjournalistikk om alkohol. Utvalget har forståelse for at Blå Kors som organisasjon ønsker å rette et slikt kritisk søkelys mot forbrukerjournalistikk om alkohol, men har vanskelig for å se at denne type kritikk faller innenfor presseetikken, slik denne defineres av Vær Varsom-plakaten.

På den annen side mener utvalget at man ikke kan akseptere VG Netts argumentasjon om at det påligger pressen en særskilt oppgave i å informere om alkoholprodukter fordi det eksisterer et reklameforbud. Utvalget kan ikke se at det skulle ligge innenfor det såkalte samfunnsoppdraget å oppveie et reklameforbud som er satt av helsemessige årsaker.

Utvalget velger utelukkende å vurdere klagen på et rent tekstreklamegrunnlag. Spørsmålet blir da om VG Netts omtale av alkohol har form og innhold som strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 2.6, der det heter:

«Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet.»

Slik utvalget ser det, skiller ikke de påklagede omtalene seg i vesentlig grad fra annen vurdering av produkter og tjenester på markedet. Tvert imot framstår VG Netts forbrukerjournalistikk som seriøs, med relevante testkriterier når det gjelder vinomtale. Utvalget kan ikke se at utforming eller innhold tilsier at det skulle dreie seg om skjult reklame for produktene. På generelt grunnlag vil utvalget understreke at det er avgjørende å skille mellom reklameverdi og tekstreklame. At VG Netts omtale av nye viner fører til økt omsetning, betyr ikke at omtalen strider mot de presseetiske normene, slik de er nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten.

Utvalget kan heller ikke se at VG Netts lenking til samarbeidspartneren www.aperitif.no strider mot pressetiske normer, i og med at lenkene er tydelig merket og at brukeren lett vil forstå under hvilket merkenavn man til enhver tid befinner seg.

VG Nett har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. september 2009

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Hege Holm,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Siri Bjerke