Per Aaserud mot Nationen

» Fleire bønder har tapt millionar på å tinge landbruksbygg frå firmaet GTB. Rot og feil leveranser gjorde at fjøset til Ole Bjarte Lindset (bildet) vart åtte månader forseinka og halvannen million dyrare enn planlagt. ? Alt var frustrerande, seier Lindset .»

Inne i avisen ble halvannen nyhetsside brukt på saken, under banneret » BONDE FØLER SEG LURT «, stikktittelen » Bygningsfirma leverte ikkje varene » og hovedtittelen » Sitt att med tap på 1,3 millionar «. I brødteksten står det blant annet:

» Lindset er ikkje den einaste som har tapt pengar på selskapet Gamle Tømmerbygninger og Bygningsdeler (GTB). Eit 30-tals bønder sit igjen med store tap etter å ha kjøpt landbruksbgg av selskapet. Nationen har vore i kontakt med fleire, og dei fortel same historie: Dei vart tilbudt gode priser. Men så snart avtale var inngått og pengane overført, kom ikkje dei riktige varene til rett tid .»

Videre i reportasjen utdyper Lindset hvordan GTB misligholdt avtalene dem imellom:

«? Alt kosta tid og pengar, men GTB innrømma ikkje at dei hadde gjort feil. Etter eit møte om saka skjedde det ingenting, og firmaet viste inga interesse. (…) GTB
var ute etter ein ting: Å få frå seg bygget og få pengane (…). Alt var frustrerende. Tenk at personer kan drive narr av folk slik, og vite så lite kva ein held på med .»

Videre forklarer avisen som følger:

» Lindset hadde sett det avtalte beløpet inn på konto, men delane som vart levert var ikkje som dei skulle. GTB, ved dagleg leiar Per Aaserud, gjorde ingenting for at Lindset skulle få det han eigentleg hadde bestilt, ifølge tresfjordbonden. Pengane på betalingskontoen, derimot, forsynte han seg av. »

Avisen forteller at Lindset gikk til rettssak, men at det fire dager før rettssaken skulle opp viste seg at firmaet var slått konkurs. Lindset sier:

» Sidan då har ingenting skjedd. Saksøkte eig ikkje noko. Eg må berre rekne med å ha tapt desse pengane (…). Ein må passe seg for saksøkte sin måte å drive forretning på. (…) Han var berre ute etter å selje bygget, og var ikkje interessert i at det skulle bli riktig. (…) Det er mange sluggertar ute i marknaden. Han er ikkje den einaste .»

Nationen brakte også en undersak til reportasjen, med overskriften: » Firma slått konkurs: Daglig leder har startet opp igjen «. I ingressen står det:

» Et 30-talls bønder sitter igjen med store økonomiske tap etter å ha kjøpt landbruksbygg av selskapet GTB. Firmaet er slått konkurs, og daglig leder Per Aaserud er under etterforskning. Likevel har han startet nytt firma .»

I denne saken blir forholdene omkring GTBs konkurs beskrevet som følger :

» Ifølge konkursberetningen var det bare Aaserud som disponerte firmaets konti. Til sammen skyldte GTB 3 millioner kroner (…). Bobestyrer Harald Jahren skriver i sin boberetning at to Cadillac-biler var overført til Aaseruds sønn fra selskapet bare måneder før konkursen (…). Tidligere ansatte forteller at entreprenøren ikke betalte regninger og lønninger i forkant av konkursen . »

Senere i artikkelen uttaler Aaserud seg om forholdene i GTB. Han sier blant annet følgende til Nationen:

» Nå er det sånn at det er lov å gå konkurs. Det er leit at folk tapte penger der. Jeg var ikke alene ansvarlig for det. Men jeg kan ikke bare bytte bransje heller .»

Videre står det:

» Han hevder mye av rotet skyldes den danske leverandøren av bygningsmaterialene, Tyssem. ? Jeg er bare kontaktleddet. Det er Tyssem som har ansvaret for å levere, sier Aaserud. (…) I Danmark har Tyssem sagt opp kontrakten med Per Aaserud, bare to måneder etter at samarbeidet startet. De vil ikke kommentere hvorfor, på grunn av et pågående søksmål .»

Et annet firma har også sagt opp kontrakten sin med Aaserud. De forklarer oppsigelsen som følger:

«? [H]an er en dyktig selger. Men etter hvert har vi opplevd at kunder klager på oppfølgingen de får. Aaserud slutter å bry seg når kontrakten er skrevet under .»

Avslutningsvis uttaler Aaserud at han tror norske konkurrenter har skylden for at dette firmaet sa opp kontrakten med ham. «? Det er spredning av ondskapsfulle rykter fra mine norske konkurrenter som har skremt danskene (… ).»

KLAGEN:
Klageren er Per Aaserud, som mener han ikke har fått tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse i hovedreportasjen. Han skriver:

«Nationen hadde jobbet mot å skrive en slik sak om meg i flere dager før dette ble publisert. Jeg snakket med journalist Tina Engelsrud på telefon flere ganger torsdag 23.6., jeg hadde til og med et møte med henne fredag 24.6. Jeg ønsket å møte henne ut i fra en tanke om at hvis avisen først skulle skrive noe om GTB og meg, ville jeg svare på beskyldningene og bidra til en mer balansert omtale. (…) Men Lindset-saken, som Nationen valgte å slå opp, ble ikke nevnt en eneste gang . Verken på telefon eller i møte. Den historien som avisen lager til hovedoppslag, konfronterer de meg ikke med. (…) Fremstillingen av Lindset-saken ble helt gal, og jeg kunne med letthet ha dokumentert at saksforholdet er et annet enn det som nå er publisert.»

Om undersaken skriver klageren:

«[D]et at jeg så vidt kommer til ordet i denne saken kan ikke på noen måte veie opp for at jeg ikke ble gitt mulighet til å imøtegå de sterke beskyldningene i hovedsaken.»

TILSVARSRUNDEN:
Nationen s redaktør, Tove Lie, uttrykker overraskelse over at klageren ikke har kontaktet avisen for å rette opp feil eller komme med sin versjon etter oppslaget. Da man ble kjent med klagerens misnøye, tok avisen kontakt for å høre om de kunne gjøre noe for å rette opp det han mente var blitt gjort av urett mot ham. Avisen skriver følgende i sitt tilsvar:

» Etter samtaler med GTBs tidligere kunder, ansatte og leverandører fikk vi solid bekreftelse på at avtaler som Aaserud hadde inngått ikke var blitt fulgt opp som forventet. (…) Sammen med konkursrapporten og kildeforklaringer var det grunnlag for å gjøre offentligheten oppmerksom på kritikkverdig forretningsdrift. Ettersom Aaserud nettopp hadde fått sagt opp sine avtaler med danske leverandører på grunn av problemer med levering, var det grunnlag for å si at flere bønder sto i fare for å havne i liknende problemer som GTBs kunder havnet i .»

Avisen forklarer videre at de hadde problemer med å få klageren i tale da de begynte å jobbe med saken, men at han til slutt bestemte seg for å gi sin versjon til journalisten. Om undersaken der klageren uttaler seg, skriver avisen:

» Samme dag som intervjuet med Lindset sto på trykk, svarer Aaserud på beskyldningene mot seg på generelt grunnlag. (…) Det er vanlig å bruke et konkret eksempel for å illustrere en sak, og i og med at vi snakket med flere som hadde opplevd det samme føler vi oss sikre på at Lindsets historie er representativ .»

Klageren kommenterer Nationens tilsvar slik:

«Det virker som hun [redaktøren; sekr. anm.] mener at jeg burde bidratt til å lage en føljetong ut av saken. En føljetong som av leserne ville blitt oppfattet som en debatt med tema: Er Per Aaserud en skurk? Hvem vil ha en slik debatt gående om seg selv, uansett hvor sterkt man føler for temaet? (…) Det Tove Lie tilbyr, er først en sak med sterk slagside og et kraftig personangrep på meg, og at slagsiden skal rettes opp med en ny sak en dag eller to senere. (…) Det er ikke tvil om at jeg ble utsatt for ?sterke beskyldninger?. (…) Jeg kunne lett tilbakevist beskyldningene Lindset kommer med (…).»

Nationen s redaktør presiserer at hun mener klageren «har fått tilsvar og samtidig imøtegåelse i den omtalte saken». Avslutningsvis skriver avisen at klageren er blitt tilbudt «leserinnlegg eller et ytterligere oppfølgingsintervju, retting eller presisering. Men når han ikke ønsker å bidra til denne eventuelle oppklaringen er det dessverre ikke mer jeg kan få gjort».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Nationen, om en bonde som har hatt store økonomiske tap på grunn av angivelig rot og feil i leveransene fra et navngitt bygningsfirma. Klager er firmaets daglige leder, som også er navngitt i reportasjen. Han mener avisen ikke har gitt ham tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse i saken, ettersom han ikke får svare for seg når det gjelder de konkrete forholdene i oppslaget med den misfornøyde bonden.

Nationen mener å ha gitt klageren tilstrekkelig mulighet til imøtegåelse gjennom de generelle kommentarene i en undersak til reportasjen. Avisen påpeker i tillegg at klageren har fått tilbud om oppfølging i form av tilsvar, uten at han har benyttet seg av dette.

Pressens Faglige Utvalg mener Nationen hadde god grunn til å sette søkelys på den aktuelle bedriften. Samtidig registrerer utvalget at avisen til dels har gitt klageren mulighet til å forsvare seg, gjennom undersaken til hovedreportasjen.

Utvalget finner imidlertid at avisen samtidig skulle ha latt klageren få anledning til å svare på de konkrete beskyldningene som framkommer i hovedreportasjen, særlig ettersom beskyldningene framstår som både personlige og alvorlige. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter at de som utsettes for sterke beskyldninger såvidt mulig skal ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.

I det påklagede tilfellet legger utvalget dessuten til grunn at avisen hadde god mulighet til å konfrontere klageren med beskyldningene før reportasjen kom på trykk.

Nationen har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. september 2005
Odd Isungset,
Sigrun Slapgard, Solveig Tvedt,
Eva Sannum, Trygve Wyller