Hordaland barnevernsamband v. leder Nina H. Bolstad mot Bergensavisen
Bergensavisen (BA) hadde søndag 24. august 2003 som hovedoppslag på førstesiden: » Vant kampen om barna – Seksbarnsmor blir trodd etter ti år «. Henvisningsteksten lød:
» – Omsorgssvikt, mente barnevernet, og truet med å ta barna fra XX og og YY. – Barna er syke, hevdet de. Nå blir de trodd. »
Som førstesideillustrasjon brukte BA et stort fargebilde av familien med fem av barna, som navngis.
Inne i avisen ble to nyhetssider brukt på saken, også her med bilder av barna. I reportasjen het det bl.a.:
» I årevis har familien, med mor XX i spissen, slitt med å bli trodd av det offentlige. Barnevernet har skreket høyt om omsorgssvikt, og truet med å hente alle seks barna. Etter grundige undersøkelser i vår har legene slått fast at problemene til ungene er medfødte, og at det ikke er foreldrenes skyld at småfolket har slitt i barnehagen og på skolen. Barnevernet har nå gått med på at XX-barna får bli boende hjemme.
Under mellomtittelen » Problemfamilien » opplyste BA:
» Familien XX har hatt sitt å kjempe med.
Eldstedatteren (navn) (17) har diagnosen AD/HD (hyperaktivitet). Går i dag på Voss jordbruksskole.
(navn) (14) har lese- og skrivevansker (dysleksi), samt språkvansker.
(navn) (12) lider av AD/HD og dysleksi.
(navn) (10) har fått diagnosen mildt psykisk utviklingshemmet, samt har lese- og skrivevansker.
(navn) (4) er fødselsskadd, og vil bli tilkjent et millionbeløp fra Norsk Pasientskadeerstatning. Har cerebral parese, forsinket mental utvikling og epilepsi.
(navn) (2) skal utredes for magetrøbbel og epilepsi. Er likevel den friskeste av barna.
XX (37) har AD/HD, og er uføretrygdet etter en trafikkulykke i Haakonsvernveien i 1971. »
Videre framgikk det at «Loddefjordkvinnen XX fødte de fire eldste barna i et tidligere forhold. De siste seks årene har hun bodd sammen med den svenske lastebilsjåføren YY (36), som er far til de to yngste jentene. (…) Familien flyttet fra Loddefjord til enebolig på Hosteland i Masfjorden høsten 2000. Her har de bodd siden, bare avbrutt av et gårdsopphold i Sverige.»
Familiens advokat, Harald Grape, uttaler: «- Jeg har aldri opplevd en familie som har et så stort hjelpebehov. Jeg har heller aldri vært borti en familie som har vært grundigere utredet.»
» Barnevernstjenesten i Masfjorden har godtatt at familien XX skal få hjelp etter sosialloven og oppvekstloven, men vil fremdeles foreta tilsyn for å sikre at barnas behov blir ivaretatt. Dette er godtatt av begge parter. »
KLAGEN:
Klager er Hordaland barnevernsamband ved leder Nina H. Bolstad, som «mener at gjengivelse av navn på barna samt bilde av noen av barna er et overtramp i forhold til publiseringsreglene § 4.8 ? Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker. ?»
Sekretariatet igangsatte klagebehandling under henvisning til PFU-vedtektenes § 5, der det bl.a. heter: «Når særlige forhold tilsier det, kan PFU bestemme at klagen behandles uten at samtykke er innhentet. I slike saker skal PFU samtidig drøfte om det skal gjøres unntak også fra hovedregelen om offentlighet i § 6.» Sekretariatet har imidlertid varslet den omtalte familiens advokat om klagebehandlingen.
TILSVARSRUNDEN:
Bergensavisen skriver i sitt tilsvar:
«Det punktet klagesaken refererer seg til, tar sikte på at redaksjonene skal tenke gjennom barns situasjon i konflikter mellom foreldrene, med sikte på at den ene ektefellen bruker felles barn i en mediekamp mot den andre i en familietvist, barnevernsak eller rettssak. Det har aldri vært hensikten med denne regelen å forhindre familier i å stå fram sammen i avisen som en del av en direkte eller indirekte kritikk av barnevernet. Hordaland barnevernsamband har derfor feiltolket den regelen det henvises til. »
«Redaksjonen har for øvrig gjort den selvstendige vurderingen av barna i familien. Det ville vært absurd og misvisende for forståelsen av saken om de skulle ha blitt anonymisert i denne saken.»
Klageren «oppfatter Vær Varsom plakaten til å være en beskyttelse for barn (og voksne) generelt og ikke utelukkende i konflikter mellom foreldre. I barnevernsaker er det ikke sjelden interessemotsetning mellom barn og foreldre, uten at disse alltid er klart uttalt. I sin kamp mot barnevernet er det ikke alltid at foreldre ser barnas beste og vi oppfatter derfor at de etiske normene for pressen nettopp skal ivareta barnas selvstendige rett til vern . »
» Barna i oppslaget er nevnt med både navn, bilde og diagnose. Slik vi ser det er dette personlige forhold som det ikke er gitt at barna selv hadde gått ut med hvis de var spurt, og de kan heller ikke se konsekvensene [av] at dette blir publisert .»
Bergensavisen er enig med klageren i at «selvsagt kan det være saker der det er konflikt mellom foreldrene og barnevernet, og foreldrene ikke ser hva som er barnas beste». «Men i denne saken har det vært en langvarig strid mellom foreldrene og barnevernet, der foreldrene til slutt har fått medhold.»
» Konsekvensen av Hordaland barnevernsambands krav om å anonymisere barna, ville være at vi fratok foreldrene ytringsfrihet til å fortelle om det de selv oppfatter som en stor seier for familien. Da virker det svært spesielt at Hordaland barnevernsamband istedenfor å svare offentlig på den offentlige kritikken fra foreldrene, klager til Pressens Faglige Utvalg på vegne av barna. »
For øvrig spør BA om klageren har belegg for å anta at barna ikke har sett konsekvensene av å få personlige forhold publisert.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Bergensavisen (BA), der en mor sto fram og fortalte om sine seks barn etter 10 års «kamp» med barnevernet. Sammen med moren og hennes samboer ble de fem yngste barna avbildet og navngitt, foruten at hvert av barnas sykdommer og funksjonsproblemer detaljert ble skildret. Hordaland barnevern-samband står som klager, idet man mener identifiseringen av barna er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.8.
Bergensavisen forsvarer oppslaget og mener klageren har feiltolket det aktuelle punktet i Vær Varsom-plakaten. Slik avisen ser det, har det aldri vært hensikten å forhindre familier i komme med direkte eller indirekte kritikk av barnevernet. BA mener konsekvensen av klagerens syn ville være å frata foreldrene ytringsfrihet om det de oppfatter som en seier for familien.
Pressens Faglig Utvalg mener Bergensavisen var i sin fulle rett til å formidle foreldrenes glede over at det etter mange år ikke lenger var noen overhengende fare for å bli fratatt omsorgen for barna.
Utvalget viser imidlertid til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker og rettssaker.»
I det påklagede tilfellet anser utvalget at avisen har gått for langt i å blottstille de mindreårige barna, med de konsekvenser redaksjonen burde forstått at bruken av navn og bilder i verste fall kunne få, både på kort og lang sikt. Utvalget vil påpeke at det nettopp er dette selvstendige redaksjonelle ansvar som ligger til grunn for siste revisjon av punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten, der formuleringen » Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering » ble tatt inn.
Særlig alvorlig ser utvalget på at presentasjonen av barna er koplet sammen med inngående beskrivelser av deres diagnoser . Dette alene skulle etter utvalgets mening ha tilsagt anonymisering i reportasjen.
Bergensavisen har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. januar 2004
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg, Sigrun Slapgard,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen