Lars-Jacob Krogh mot Glåmdalen

PFU-sak 137/02


SAMMENDRAG:
Glåmdalen brakte onsdag 4. september 2002 en minileder med tittelen « Blanding av roller », der det het:

« Mediemannen Lars-Jacob Krogh har vært primus motor i aksjonen for å ivareta turområdet Liermoen slik det er i dag, og dermed hindre etableringen av golfbane der. Derfor var det uheldig at han blandet roller under kommunestyrets behandling av reguleringsplanen for området. Det går selvsagt ikke an å innta pressebenken når man er aktør i en sak, selv om man har pressekort aldri så mye. »

KLAGEN:
Klageren , Lars-Jacob Krogh, påklager at Glåmdalen ikke har villet ta inn et tilsvar han pr.
e-post sendte avisen tidlig samme dag som minilederen ble publisert . «Tilsvaret kom ikke på trykk torsdag 5., hvilket det ville vært god anledning til.» Klageren viser til flere etter-lysninger via Glåmdalens politiske redaktør og sjefredaktør den samme torsdagen. Sent på ettermiddagen meddelte så sjefredaktøren at tilsvaret ikke ville komme på trykk. «Etter en kort samtale sa jeg da ifra at jeg ville bringe saken inn for PFU, hvilket han var innforstått med.»

Som vedlegg følger kopi av det refuserte tilsvaret, som klageren hadde gitt tittelen « Om rolleblanding ». Teksten lød i sin helhet:

«Med henvisning til bordplasseringen under Kommunestyrets siste møte stablet Glåmdalens lederskribent seg onsdag opp på en imaginær moralsk pidestall. Der bør oppholdet bli kortvarig. På veien ned igjen bør han lese om igjen det som ble begått av skriverier under journaliststreiken nylig – maken til rolleblanding skal det letes lenge etter. Det førte da også til at 25 av 27 redaksjonelle medarbeidere i Glåmdalen forlangte sjefredaktørens avgang og at sjefredaktøren i Hamar Arbeiderblad og en rekke andre trakk seg fra videre samarbeid gjennom Oplandenes Redaktørforening.

Det har selvfølgelig ikke Glåmdalens lesere fått vite noe om. De har heller ikke fått vite noe om at Olav Njaastad i Norsk Journalistlag har måttet opptre som megler for å prøve å få til ordnede forhold i avisen igjen. Arbeidet er ennå ikke avsluttet. Det er kanskje derfor at Glåmdalen er så dårlig om dagen, og at redaktørsjiktet må bruke tid på å skrive moralistiske miniledere, i stedet for å gjøre gangs arbeid og få arbeidsmoralen opp igjen i eget hus.

Lars-Jacob Krogh».

Sekretariatet ba i første omgang avisen opplyse hva som var dens begrunnelse for ikke å ta inn klagerens tilsvar, «idet vi går ut fra at redaksjonen medgir hans tilsvarsrett… Vi vil også gjerne vite om klageren er blitt oppfordret til å omarbeide innlegget, med henblikk på allikevel å få et tilsvar på trykk.»

TILSVARSRUNDEN:
Glåmdalen s svarbrev inngår som avisens formelle tilsvar. Sjefredaktør Rolf Nordberg opplyser at det overfor klageren ble understreket at han « selvfølgelig skulle få benytte sin tilsvarsrett forutsatt at hans tilsvar omhandlet vår meningsytring i lederen og ikke en rekke andre ting som etter min mening ikke har relevans for saken . (…) Ut over dette har jeg ikke annet å anføre enn at vår avis selvsagt praktiserer tilsvarsretten, gjerne med en viss romslighet. Det skal vi også fortsette med i fremtiden, men vi synes fortsatt ikke Kroghs tilsvar ligger innenfor denne rammen.»

Tilsvaret er vedlagt kopi av brev til klageren 9. september, i tråd med ovenstående.

Klageren hevder at han «slett ikke» oppfattet telefonsamtalen med sjefredaktøren som noen «invitasjon om å få et tilsvar på trykk». «En ?invitasjon? kom derimot i et brev datert 9. september, mottatt i min postkasse onsdag 11. september…». « Etter min oppfatning har derfor Glåmdalens sjefredaktør på denne måte på det groveste forbrutt seg mot kravet i
§ 4.15 om tilsvar ? snarest mulig ?. » Slik klageren ser det, er tilsvaret hans av « rimelig omfang », « holder seg til saken » og har « en anstendig form ».

For øvrig tilbakeviser klageren at han, slik det hevdes i minilederen, er noen « primus motor » og « aktør » i motstanden mot golfbane på Liermoen. «Min rolle i denne sak er nok atskillig mer beskjeden, selv om Glåmdalens redaksjon har valgt å bruke min smule kjendisstatus i
sine oppslag. (…) Som styreformann og fungerende redaktør av lokalradioen Radio Kongsvinger… fant jeg det helt naturlig å sitte på pressebenken da jeg skulle følge saken. »

Klageren har også oversendt PFU en «argumentasjon for konsekvensutredning» av golfbaneplanen for Liermoen (kopi vedlagt).

Glåmdalen fastholder at klageren i sitt motinnlegg ikke har holdt seg til saken. «Det er den eneste grunnen til at ?tilsvaret? ikke ble inntatt i vår avis.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Journalisten Lars-Jacob Krogh innklager Glåmdalen til Pressens Faglige Utvalg etter at avisen ikke har villet ta inn et tilsvar til en minileder som kritiserte ham. Minilederen omhandlet Kroghs engasjement i kampen mot en lokal golfbane og at han samtidig hadde inntatt pressebenken under kommunestyrets behandling av saken. Avisen betegnet Kroghs handlemåte som «blanding av roller».

Glåmdalen erkjenner klagerens rett til å ta til motmæle, men mener hans tilsvar handler om alt annet enn avisens meningsytring i minilederen. Ut fra dette finner redaktøren det legitimt å nekte tilsvaret inntatt i den form det foreligger.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: «De som utsettes for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. (?) Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form.»

I det påklagede tilfellet anser utvalget, i likhet med avisen, at klageren utvilsomt har rett til å komme til orde med tilsvar. Selv om redaksjoner bør vise stor romslighet når det gjelder kritikk av egen virksomhet, finner utvalget at avisen ikke var presseetisk forpliktet til å trykke dette innlegget. Utvalget konstaterer at teksten som klageren sendte avisen, går langt ut over rammen for det tema minilederen omhandler. Utvalget kan derfor ikke se at klagerens innlegg «holder seg til saken», slik det aktuelle punktet i Vær Varsom-plakaten forutsetter.

Glåmdalen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 22. oktober 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Annette Groth, Odd Isungset,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse