NN mot Lillesands-Posten
Lillesands-Posten brakte fredag 14. august 1998 en nyhetsartikkel med tittelen «Brøt fartsreglene til sjøs – ville ikke forklare seg». I ingressen het det:
«I godt over tyve knop svingte en Ågerøy-mann inn mot Stranda på Ågerøya bare
femti meter foran baugen på politibåten fra Arendal sist søndag. Da politiet kjørte
opp til ham, nektet han å snakke med dem, og nektet for å ha gjort noe galt. Han er nå
anmeldt for råkjøringen.»
Det fremgår av brødteksten at «Mannen snudde ryggen til politibetjentene som etter hvert måtte gå i land på fartssynderens brygge for å oppnå kontakt med ham». Det heter også at båtføreren, etter noen minutter, ble beordret opp i politibåten, og at han var «svært nær» å bli anmeldt for ikke å etterkomme politiets anmodning om å gi forklaring. Videre fremgår det at «Etter noen minutter uten særlig samarbeidsvilje på brygga, ble båtføreren beordret ombord i politibåten, som dro ut av bukta for å lære ham en liten lekse i hverdagsjus. Han roet seg etterhvert og ble satt i land på brygga etter samtalen.»
Artikkelen var illustrert med tre bilder. Ett av dem var et oversiktsbilde med en fritidsbåt på vei gjennom skjærgården. De to andre viser henholdsvis en situasjon hvor en mann, med ryggen til, entrer en politibåt og et bilde av en brygge hvor en mann, igjen med ryggen til, fortøyer en båt mens en politimann står og ser på.
Bildene er utstyrt med følgende bildetekster:
«FORT: Først kjørte han altfor fort rett foran politibåten…»
«LEKSE: Før han ble beordret ombord i politibåten for en alvorsprat.»
«NEKTET: Deretter nektet han å snakke med politiet (under halvtaket)»
I en undersak med tittelen «Enklere jobb med 5 knop og 50 meter» gis det en generell beskrivelse av nytt utstyr og nye metoder for overvåking av småbåttrafikken i skjærgården.
KLAGEN:
Klager er føreren av den omtalte båten. Han skriver at det er bildebruken som er den direkte foranledningen til klagen. «Bildene viser nemlig min båt, mitt bryggeanlegg og med politibåten på besøk ved min brygge og et bilde av meg på vei over i politibåten, er det ingen i distriktet som er i tvil om identiteten til vedkommende som ble stanset for påstått brudd på fartsreglene.»
Klageren mener avisen like gjerne kunne brukt fullt navn, og at det ikke er foretatt den anonymisering man må kunne forutsette i et tilfelle som dette. Det anføres i klagen at det er nærliggende å anta at det har vært et avtalt samarbeid mellom politiet og avisens journalist. Klageren mener det er begått et overtramp og at han personlig opplever bildebruken som sterkt belastende.
TILSVARSRUNDEN:
Lillesands-Posten avviser at man har brutt god presseskikk.
Det anføres at vedkommende journalist var på søndagstur med familien, og at det således var en tilfeldighet at han fikk tatt de påklagede bildene. Når saken fikk såpass stort oppslag, skyldes det «det søkelys både vi og andre medier har satt på et økende problem med uvettig kjøring med småbåter.»
Avisen mener man har foretatt den nødvendige anonymisering av mannens identitet. «At de nærmeste naboer og andre bekjente kan kjenne igjen båten er selvsagt riktig, men vi vil hevde at disse i et så lite lokalsamfunn ville få kjennskap til saken også uten vår medvirkning.»
Avisen finner «grunn til å minne om at farten den avbildede båten hadde – i følge politiets opplysninger – var på minst 20 knop i et farvann hvor fartsbegrensningen er 5 knop.»
Klageren mener det at naboer og andre bekjente kjenner igjen båten, er det reelle problemet. «Når Lillesands-Posten nyhetsmessig opererer i et lite lokalområde der alle kjenner alle, og det gjelder ganske spesielt båter og brygger i kystsonen, fungerer faktisk bildene som navn og adresse», skriver klageren.
Avisen har meddelt at den ikke har ytterligere kommentarer i saken.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Lillesands-Posten, hvor avisen omtalte pågripelsen av en ikke navngitt båtfører som politiet mente hadde overtrådt fartsbestemmelsene på det aktuelle stedet. Klageren, den omtalte båtføreren, mener Lillesands-Posten, ved å gjengi bilder av båten, hans eget bryggeanlegg og ham selv, har identifisert ham og at dette representerer et presseetisk overtramp. Klageren anfører at identifiseringen har vært en betydelig belastning for ham.
Lillesands-Posten hevder at det er viktig for avisen å sette søkelyset på det den karakter-iserer som uvettig kjøring med småbåter i skjærgården. Avisen mener klageren og båten hans ikke er identifisert ut over den krets av naboer og bekjente som uansett ville få kjennskap til saken.
Pressens Faglige Utvalg mener Lillesands-Posten var i sin fulle rett til å sette søkelyset på fenomenet fartsovertredelser med småbåter i skjærgården, også gjennom reportasjer om konkrete overtredelser og derpå følgende pågripelser.
Utvalget vil på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om å avstå fra identifisering i kriminal- og rettsreportasjen når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav. I det påklagede tilfellet kan imidlertid utvalget vanskelig se at klageren i vesentlig grad vil være identifisert ut over den krets som uansett ville få kjennskap til den omtalte episoden.
Lillesands-Posten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo , 20. oktober 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen