NN mot Ávvir

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler (nett og papir) i den samiske avisen Ávvir om en mobbeepisode i Karasjok, der ni ungdommer mellom 17-20 år (derav én russ) skulle ha mobbet og oppført seg upassende mot fem barn i alderen 11-13 år. Forholdet var anmeldt og politiet etterforsket saken.

Klager er mor til den omtalte russen. Hun er ikke samisktalende og reagerer på at avisen ikke var villig til å oversette artiklene slik at hun kunne ble kjent med innholdet. Klager fryktet avisen hadde omtalt episoden som et overgrep. Videre mener klager at sønnen er identifisert og at avisen skulle gitt dem mulighet til å imøtegå beskyldingene i samme artikkel. Det vises også til en opphetet stemning på Facebook i etterkant av episoden, og klager mener avisen burde tatt høyde for dette i den første artikkelen.

Ávvir avviser klagen. Avisen mener den ikke har omtalt sønnen spesifikt, og anfører at anonymiseringen er tilstrekkelig. Det anføres at avisen forsøkte å ringe alle involverte før artikkelen ble publisert, men lyktes ikke i å oppnå kontakt. Det vises imidlertid til den oppfølgende artikkelen to dager senere, der klager fikk uttale seg om situasjonen. Ávvir opplyser videre at den ikke kan ta ansvar for hva som står på sosiale medier. Ifølge avisen gikk artikkelens ordbruk i retning av mobbing, vold og sjikanering.

Pressens Faglige Utvalg minner generelt om pressens informasjonsoppgaver og at publikum har rett til å få vite om det som skjer i samfunnet. Det gjelder også forhold som involverer unge mennesker. Imidlertid påhviler det mediene et særskilt varsomhetskrav med hensyn til omtale av saker som angår unge personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold (jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.7).
Når det gjelder de påklagede artiklene, mener utvalget at det var presseetisk forsvarlig å omtale selve hendelsen. Det vises til sakens omfang og karakter. Utvalget kan heller ikke se at det er noe ved selve omtalen av episoden som er i strid med god presseskikk. Det legges imidlertid avgjørende vekt på at de involverte er anonymisert. Slik utvalget ser det, er ikke klagers sønn identifiserbar utover den krets som man må anta kjente til hendelsen fra før – uavhengig av artiklene.
Utvalget har tidligere uttalt at imøtegåelsesretten kan utløses selv om den angrepne er forsøkt anonymisert. Selv om avisen med fordel kunne forsøkt å kontakte klager, når omtalen gjaldt hennes mindreårige sønn, mener utvalget likevel at artikkelen ikke utløste noen rett til imøtegåelse. Det vises til at beskyldinger om mobbing ikke er rettet mot klagers sønn spesielt, men mot alle ni. Det går også tydelig frem av artikkelen hvor saken står. Utvalget registrerer ellers at klager fikk mulighet til å komme til orde i en ny artikkel kort tid etter. Når det gjelder hva enkeltpersoner skriver på Facebook, ligger dette utenfor utvalgets området å vurdere så fremt ikke dette gjelder mediets egne Facebook-sider.

Til slutt vil utvalget minne avisen om at Vær Varsom-plakaten gjelder hele den journalistiske arbeidsprosessen, fra innsamling til presentasjon av materialet. Slik utvalget ser det, kunne avisen, i dette tilfellet, anstrengt seg mer for å informere klager om artikkelens innhold forut for publisering. Likevel finner ikke utvalget dette alene nok til å konkluderer med brudd på god presseskikk.

Etter en samlet vurdering har Ávvir ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. august 2013

Line Noer Borrevik,
Øyvind Brigg, Alexandra Beverfjord, Alexander Øystå,
Henrik Syse, Eva Sannum, Hadi Strømmen Lile