NN pva. sin bror mot Bergensavisen
Bergensavisen (BA) brakte lørdag 7. juni 2005 en førstesidesak med tittelen « LIVREDDE BARN frykter mystisk mann ».
Reportasjen inne i avisen var på to sider, hadde hovedtittelen: « SKREMT av mystisk mann » og var illustrert med et bilde av tre gråtkvalte jenter med to foreldre i bakgrunnen. Alle personene på bildet var navngitt.
Ingressen til hovedoppslaget var:
« Hverdagen er forandret til et mareritt for barna i Alvøen. Mens de før kunne drive sin bekymringsløse lek i fred, er de nå livredde for en mystisk mann. »
Reportasjen omhandler en melding som politiet i Laksevåg skulle ha mottatt uken før, om at to gutter skulle ha blitt antastet av en mann i området ved idrettsparken ved Alvøen. I oppslaget fremkom det at det går rykter i nærmiljøet om hvem denne mannen kan være.
Én av de intervjuede og navngitte jentene uttaler i denne sammenhengen at:
« – Jeg vil ikke være ute mer. Dem han tok på sier at han hadde hvit varebil med krasjskader og en hvit golden retriever. Jeg har sett ham gå i gaten utenfor huset mange ganger, og han stirrer sånn. »
Oppslaget hadde en undersak med tittelen « Forstår barna » , der den lokale politioverbetjenten ble intervjuet. Ingressen her var:
« – Jeg har forståelse for at det råder engstelse i lokalmiljøet. Men ingenting tyder på at det ligger noen seksuelle motiver bak handlingen. »
Undersaken avsluttes slik:
« Mannen politiet jakter på skal være 35-40 år gammel, 165 cm høy og kjører en hvit kollisjonsskadet bil. »
KLAGEN:
Klageren , på vegne av sin bror, mener oppslaget bryter med god presseskikk. Hun hevder at BA indirekte har identifisert « en mann som overhode ikke har noe med denne saken å gjøre. »
For det første anfører klageren at avisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, om pressens samfunnsrolle, og skriver at: « På bakgrunn av uttalelser fra barn som ikke er part i saken, er min bror identifisert, fordi disse barna tilfeldigvis har sett ham i sin gate med en lys hund. Dermed er han «gjerningsmannen». Det finnes kun én golden retriever i denne gaten, og det er min brors. Han er i nevnte gate når han besøker sine foreldre som bor der. BA kunne like gjerne ha skrevet fullt navn og adresse, for alle naboer skjønte med en gang hvem det var snakk om. Politiet har imidlertid aldri presisert noen hunderase, kun en lys hund. »
For det andre mener klageren at avisens dekning av saken strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, om hensynet til intervjuobjekter. Hun trekker frem at barna ikke er klar over konsekvensene av sine uttalelser, « og at en uskyldig mann blir rammet av dette » , og at « BA blåser opp en sak som nærmest er lagt død av Politiet. »
For det tredje hevder klageren at avisen har brutt med Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om identifikasjon, og skriver i denne sammenheng at: « BA bruker klare identifikasjonstegn i denne reportasjen. De kunne, som tidligere nevnt, like godt ha skrevet fullt navn og adresse på min bror. »
Hun mener også at BAs reportasje strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildekritikk, punkt 4.1, om saklighet og omtanke, punkt 4.8, om hensynet til barn, og punkt 4.11, om bildets troverdighet.
Klageren avslutter med å vise til at politiet i NRK Hordaland samme dag som den omtalte reportasjen sto på trykk, « benyttet enhver anledning og nyhetssending til å dementere artikkelen i BA som grunnløs og uten gehalt i innhold . Slett journalistisk arbeid som skyter langt over målet, var karakteristikken. »
TILSVARSRUNDEN:
BA avviser klagen, og understreker innledningsvis at de « valgte etter en redaksjonell vurdering ikke å omtale hva gjerningsmannen hadde gjort mot de to guttene. » Avisen påpeker imidlertid at « de identifiserende opplysningene gjengitt i BA fremgår av politiets etterlysning. »
Det presiseres deretter at « de identifiserende opplysningene stemmer så vidt vi har fått opplyst bare delvis med klagerens bror, og det er på det rene at det ikke er ham politiet har etterlyst. I klagen oppgis det bl.a. at hennes bror er godt kjent i området, ikke et ukjent fjes. Han har etter det vi vet ikke noen kollisjonsskadet hvit bil. Men han har vært i avhør hos politiet, og er etter det vi vet sjekket ut av saken. »
BA avviser videre at avisen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til de intervjuede barna, og skriver i denne sammenheng at « de har i samråd med sine foreldre benyttet seg av sin legitime rett til å ivareta sine interesser i forhold til en ukjent gjerningsmann som hadde skapt alvorlig frykt blant barn og foreldre i nærmiljøet. »
Avisen avslutter med å trekke frem at det er ukjent for politioverbetjenten som uttalte seg til avisen, at politiet skal ha dementert oppslaget i BA gjennom NRK Hordaland.
Klageren opprettholder klagen, og skriver innledningsvis at det er « BAs ansvar å filtrere et barns fantasifulle uttalelser som kan komme til å skade enten andre eller barnet selv. I denne saken har BA helt ukritisk videreformidlet et barns uttalelser, noe som har fått store og ubehagelige konsekvenser for min bror. » Hun stiller spørsmål ved avisens kildekritikk.
Hun legger ved kopi av brevet som fulgte med barna hjem fra skolen, der rektoren understreker at politiet har etterlyst « en mann med en hvit hund » , og presiserer i denne sammenheng at det er på bakgrunn av avisens omtale av « en mann med en hvit Golden Retriver » som er hele grunnlaget for klagen.
Klageren skriver at « det er mange ting som ikke stemmer i sammenligningen av en antatt gjerningsmann og min bror. Ikke har han briller, ikke har han kollisjonsskadet bil, men når BA skriver at han har en Golden Retriver, er det allikevel ikke noen tvil om hvem som er omtalt. »
Hun avslutter med å presisere at det var lensmannen i Laksevåg politidistrikt som ble intervjuet « i NRK Hordaland i etterkant av BAs oppslag, for å prøve å rette opp skaden BA hadde gjort og dempe dimensjonene denne saken hadde fått. »
BA mener det at det forhold klagerens bror føler seg identifisert av avisen, « er uten grunnlag i sakens fakta og i direkte motstrid til BAs framstilling av saken. » Avisen innrømmer imidlertid at « i sin etterlysning oppga politiet bare at det var en hvit hund » , men understreker at « BAs opplysning var mer presis, ikke «upresis i omgang med fakta.» Klagerens bror har en golden retriever, mens de øvrige opplysningene i vår reportasje ikke stemmer med hennes bror, etter det vi har opplyst. »
Avisen avslutter med å skrive at « i et intervju med NRK Hordaland 17 juni, dementerte [lensmannen] at politiet lette etter en lokkemann, noe som bygde på en misforståelse av hva som faktisk sto i BA. [Lensmannen] reagerte på skriftstørrelsen og bildet i BA og mente saken var: «En storm i et vannglass» og «kraftig overdrevet» i avisens dekning. Utover det misforståtte dementiet og meningsytringen om skriftstørrelse og billedbruken, hadde [lensmannen] ingen merknad til BAs reportasje. »
Sekretariatet har mottatt lydfil av nyhetssendingen.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Bergensavisen (BA) om en melding som politiet i Laksevåg skulle ha mottatt uken før, om at to gutter skulle ha blitt antastet av en mann. I oppslaget ble tre gråtkvalte jenter intervjuet om saken, og rykter i nærmiljøet om kjennetegn ved den mystiske mannen fremkom i oppslaget. Klageren, på vegne av sin bror, hevder at BA indirekte har identifisert en mann som overhodet ikke har noe med denne saken å gjøre. Hun begrunner dette med at avisen brakte enkeltopplysninger som gjorde at alle naboer med en gang skjønte hvem det var snakk om. Klageren trekker videre frem at de intervjuede barna ikke var klar over konsekvensene av sine uttalelser, og mener avisen helt ukritisk har videreformidlet deres uttalelser, noe som har fått store og ubehagelige konsekvenser for hennes bror.
BA avviser klagen, og presiserer at de identifiserende opplysningene bare delvis stemmer med klagerens bror, og at det er på det rene at det ikke er han politiet har etterlyst. Avisen
påpeker at de identifiserende opplysningene gjengitt i BA, fremgår av politiets etterlysning, med unntak av en opplysning om hvilken hunderase mannen hadde. Avisen benekter at den ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til de intervjuede barna. BA anfører at barna i samråd med sine foreldre benyttet seg av sin legitime rett til å ivareta sine interesser i forhold til en ukjent gjerningsmann som hadde skapt alvorlig frykt blant barn og foreldre i nærmiljøet.
Pressens Faglige Utvalg mener BA var i sin fulle rett til å sette søkelys på saken, og har forståelse for at redaksjonen føler et samfunnsansvar ved å være med på å oppklare en slik hendelse i lokalmiljøet.
I det påklagede tilfellet anser imidlertid utvalget at avisen burde ha skjønt at det å trekke inn nye fakta om mannen, som ikke fremkom i politiets etterlysning, med stor sannsynlighet ville kunne virke opprivende på den som dermed ble indirekte identifisert. Her viser utvalget til punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon». Utvalget minner også om forarbeidene til plakaten, der omtankebegrepet blir karakterisert som et helt sentralt element i presseetikken.
Videre finner utvalget at avisens ukritiske videreformidling av de intervjuede barnas uttalelser som sannhetsbevis i saken, bryter med presseetikkens krav til kildekritikk. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte». Utvalget vil understreke at dette er særlig viktig når barn er kilder.
Bergensavisen har brutt god presseskikk.
Oslo, 25. oktober 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, Solveig Tvedt,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller