NN mot Røyken og Hurums Avis

Røyken og Hurums Avis publiserte 5. april 2013 en artikkel på nett med tittelen «- Teddy ble jaget i døden» og ingressen:

«[XX: eieren av Teddy] i Slemmestad hadde planlagt mange turer i påsken sammen med sin faste følgesvenn, puddelen Teddy. Slik gikk det ikke, og for henne har påsken vært sorgtung, passiv og preget av inneliv i finværet.»
Under mellomtittelen «– Angrep uten varsel» stod det:
«Onsdag 20. mars var [NN] og Teddy på skogstur fra Høymyrdammen ovenfor Nilsemarka ved grensen mellom Røyken og Asker. På tilbakeveien på stien fra Sydskogen møtte de to damer med en cocker spaniel og en schæfer. Begge hundene gikk fritt til tross for ekstraordinær båndtvang. – Jeg ble usikker, stoppet opp og undret om de ikke skulle rope til seg hundene og ta dem i bånd, men det gjorde de ikke. Schæferen la seg på stien foran oss, og jeg trodde først den viste underkastelse. Jeg kommanderte Teddy «på plass», og han sto ved mitt venstre ben og trykket seg inntil meg, åpenbart utrygg. Før jeg rakk å reagere gikk schæferen til angrep, og Teddy skrek av smerte, så han ble sikkert bitt, sier XX.»
Det fremgikk av artikkelen at Teddy løp rett ut i veien og ble påkjørt:
«Deretter la han på sprang nedover stien mot Rustadveien med schæferen i hælene. – Jeg tenkte «bare det ikke kommer en bil», men rakk ikke tenke ferdig før det smalt, sier XX stille. Nede på veien plukket hun opp sin livløse følgesvenn mens damene med de andre hundene sto oppe i skråningen og så på. – De kom ikke engang ned for å sjekke hvordan det hadde gått.»
Under mellomtittelen «Forbannet» stod det:
«– Før vi dro fikk hun telefonnummeret mitt, som hun ropte opp til de andre hundeeierne flere ganger og ba dem ta kontakt, men det har de ikke gjort, sier XX da vi treffer henne 2. påskedag. […] I ettertid er XX sjokkert over at hundeeiere som har aggressive hunder lar de gå løse, og det til tross for båndtvang. – Jeg er så forbannet på lille Teddys vegne over at de som direkte har forårsaket hele tragedien er så unnfallende og feige at de ikke tar kontakt. Om de ikke husket telefonnummeret, så kunne de kontaktet veterinærene, men det har de heller ikke gjort, sier hun.»
[…]
«Umiddelbart over påske vil hun anmelde forholdet, da hun mener denne damen går rundt i skogen med en «tikkende bombe». – Når hunden hennes helt uprovosert går til angrep på en hund som står stille ved eierens side, så er det jo ingen garanti for at den ikke kan angripe andre, eller et barn. Hun bør kontakte Røyken og Hurum lensmannskontor snarest, sier XX, og legger til at hun går ut med denne saken og går til anmeldelse for å gi Teddy litt rettferdighet, og for å advare andre.»

Artikkelen ble åpnet opp for kommentarer, her et lite utdrag fra nettavisens kommentarfelt:

«Uansett så er d riktig å få denne hunden avlivet og at eier får seg en klekkelig bot, samt erstatningskrav fra eier som mistet sin hund.»

«Utrolig dårlig gjort av de skyldige og bare stikke av og ikke gjøre opp for seg eller så mye som og beklage seg… Feig og ufint. »

«Jeg er helt sikker på at noen som leser dette vet hvem eieren og hunden er. Dersom, og jeg understreker dersom, denne hunden er en tikkende bombe er det utrolig viktig at folk tar sitt ansvar og melder fra. Tenk om det er et barn neste gang.»

«Slemmestad er ikke så stort så finner nok fort ut hvem de er»

«Håper eier på den aggressive hunden melder seg, burde straffes hardt ja.»

«Total mangel på medfølelse […] håper inderlig at jeg slipper et møte med disse menneskene…»

«Kanskje gå ut med beskrivelse av eieren til disse hundene i media, sikkert noen som kjenner dem igjen»

«Uansett bør det kreket av en eier fratas retten til å holde dyr. »

«Jeg hadde sparket denna schæfer så hardt att den hadde angret på at den var født det kan jeg love.»

«Er det ikke bare og finne ut hvem denne/disse eieren er, og banke på døra dems da??? så kunne jo dem ha fått samme behandlinga!!!!! enkelte eier fan ikke skam!!!!! »

«Går ikke an å ha aggressive hunder med så lite empatiske eiere gående fritt omkring. Jeg tror jeg vet hvem og jeg tror damen bor i gulehuset, ganske nært kiwi, like før kommer liten bakke før man kommer til kiwi i bødalen. 🙂 jeg vet området har en schæfer, de er dem 🙂 Lykke til :)»

Artikkelen ble også publisert på avisens Facebook-side, og her ble den kommentert:

«Damen med den andre hunden må jo anmeldes, det er jo båndtvang, slik oppførsel av en hundeeier er ikke akseptabelt, damen bør fratas retten til og ha hund.»

«Veldig mange som har hun skulle ikke hatt hund.»

«Fy f… Kjenne æ blir sint!! Fra ta henne hunden!!!»

«Eieren er anmeldt. Del saken så kanskje [NN] kan få et navn å gi politiet.»

Eieren av cocker spaniel (turvenninnen til hun med schæferen) deltok i begge kommentarfeltene. I nettavisen:

«Det var min cocker som gikk frem og «kjeftet» shaferen var diplomat. Er det rart det er krig i verden ? XX har laget seg sin egen «historie» basert på føleleleser» har ingen sympati lenger . Da XX lyver og kommer med usannheter. stakkara til alle dere som lar dere lede ; godt vi ikke fortsatt er under nazi helvete- dere hadde gått rett inn der»

På Facebook den 6. april:

«Vel !! her er eieren Og kan opplyse om at forsøk på å få tak i XX gjennom opplysningen i påsken har vært nytteløst og dokumentasjon frembringes når jeg tar fri og går til politiet førstkommende mandag! dette er en helt forferdelig sak og akter ikke å komme med rasjonaliserende eller bagatelliserende kommentarer, men vil bruke anledningen til å si at en sak har alltid to sider.»

Eieren av Teddy (den avdøde hunden) kommenterte 10. april på Facebook:

«Eieren meldte seg mandag 8., 20 dager etter tragedien!! og ikke nok med det; hun ringte meg om kvelden – og det var ikke for å si unnskyld men begynte å skjelle meg ut. Jeg la på. Nå er dette en SAK hos politiet. […]Det varmer meg så uendelig mye at det er så mange som engasjerer seg, bryr seg om. Uten dere, hadde det kanskje ikke blitt en SAK.. tusen takk.»

Avisen la 12. april ut en kommentar på Facebook:
«Røyken og Hurums Avis Eieren har fått tilbud om å komme med sin versjon til avisen. En sak har alltid flere sider. 12. april kl. 09:21 · Liker»
KLAGEN:

Klager er eieren av Schæferen. Hun mener artikkelen er usann, usaklig og skrevet på en måte som er svært hetsende overfor henne. Det opplyses at hun ikke er skyldig i det hun blir anklaget for.

Det reageres på artikkelens ensidige og ukritiske fremstilling, og at det skapes et inntrykk av at dette er sannheten: «Ved bruk av manipulerende tekst og oppbygging, skaper han [journalisten; sekr.anm.] en dramatisk beretning som rører de fleste i hjerterota. Alt dette uten helt å vite om alt dette egentlig er sant…» Det vises til at avisen ikke «engang bryet med å sjekke om det faktisk var ekstraordinært båndtvang på daværende tidspunkt (hvilket det ikke var).»

Klager skriver: «Resultatet er og blir en skrekkhistorie fra lokalmiljøet om to ufølsomme og uansvarlige hundeeiere som vandrer rundt i nærområdet med aggressive hunder, en Schæfer! til fare for allmennheten. En tikkende bombe.» Slik klager ser det, burde avisen – når sannheten er uviss – bruke et språk som gir «publikum en indikasjon på at dette er en mulighet, men ikke nødvendigvis den hele og fulle sannheten.»

Klager viser til den «enorme» spredningen artikkelen fikk på nett og i sosiale medier med en rekke «hetsende» kommentarer: «Folk forlanger at schæferen må avlives. Vi blir til grusomme mennesker som fortjener samme behandling. En oppfordrer til bruk av pepperspray. Flere kaller hundene våre for tikkende bomber som er til fare for andre hunder og barn. Flere sier de har observert oss i same område… De som prøver å komme med kritiske innspill blir beskyldt av de andre for å «ta parti» – mange har kommentarer om schæfere og dårlig hundehold. Dette foregår i flere dager. Denne artikkelen får fram det verste i leserne sine og de hater oss! og så er de praktisk talt naboene våre!»

Det ble tatt kontakt med avisen i et forsøk på å få fjernet kommentarfeltet, men avisen ga dem i stedet et tilbud om tilsvar: «men vi er ikke interessert i å komme med et innlegg der vårt forsvar må bestå i å kalle denne damen for en løgner. Dette var kanskje hennes opplevelse der og da, og vi føler med henne som har mistet hunden sin.»

Det opplyses for øvrig at avisen etter hvert kom på banen med en kort kommentar på Facebook om at det er flere sider ved en sak. Det vises også til at noen av kommentarene antagelig ble fjernet, men: «I siste kommentar fra 20. april sier en person at han tror han vet hvor schæferen bor og ønsker de andre «lykke til!» (kommentaren nevner imidlertid feil hus).

Klager skriver: «Denne artikkelen med kommentarer førte til verbale trusler, oppmøte utenfor huset mitt etter mørkets frembrudd og fysisk forfølging når jeg var ute og luftet hunden min sent på kvelden.»

Klager viser til følgende punkter i Vær Varsom-plakaten: punkt 3.9 (kilde i sjokk og sorg som snakker i affekt), punkt 4.4 (titler som «Jaget i døden» og «Angrep uten varsel»), punkt 4.5 (forhåndsdom), punkt 4.7 (identifisering) og til punkt 4.17 (kommentarene).

Til slutt skriver klager sin versjon av hva som skjedde:

«Vi var på tur med våre hundene våre, en schæfer og en cocker. De var løse slik som de har vært på mange turer i nøyaktig samme område, uten at vi har opplevd dramatiske episoder. XX kom med puddelen Teddy i bånd og hundene våre løp i mot og bjeffet – det så ut som XX slapp Teddy – hvilket ville ha vært fornuftig når man vet at hunder i bånd har en ulempe overfor løse hunder, men det kan være feil. Schæferen bet ikke, og det var cockeren som begynte å løpe etter Teddy, men så tok schæferen dem igjen. Dessverre løp de alle 3 i feil retning mot veien. Dette kan ha blitt oppfattet som et angrep, men det kunne like godt ha vært hunders lek. Så kom det en bil rundt svingen (som umulig kan ha overholdt fartsgrensen) og traff puddelen OG schæferen. Alle løp ned for å se til hundene sine. Sjåføren av bilen tilbyr seg å kjøre til veterinæren. De haster av sted i tro om å redde Teddys liv og vi roper etter dem at vi trenger telefonnummeret … damen roper XX [fornavn: sekr. anm.] og 97… og så har de dratt … alt skjer fort, alle er i sjokk og vi klarte ikke å få med oss nummeret… Vi dro til veterinær med schæferen. Fakta til saken er at det ikke var ekstraordinært båndtvang i området og at veterinærer ikke oppgir informasjon om andres hunder. Etter artikkelen i RHA dro vi også til politiet. Schæferen og cockeren er for øvrig familiehunder og ikke aggressive, bare for å understreke at vi ikke driver med kamphunder. Dette er veldig trist, men det var en ulykke.»

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Røyken og Hurums Avis tok kontakt med klager og foreslo å lage en artikkel der de to hundeeierne skulle snakke ut om episoden. Klager avslo fordi hun ikke ville fremstille Teddy’s eier som løgner i avisen. I stedet ba klager avisen publisere en beklagelse av faktafeilene og for «å ha presentert noe som den hele og fulle sannhet». Det ønsket ikke avisen. Avisen tok også kontakt med Teddys eier, som fant det vanskelig å møte klager, spesielt fordi de to hadde vært i møte i Forliksrådet uten å komme til enighet (erstatningssak).

TILSVARSRUNDEN:

Røyken og Hurums Avis opplyser at avisen ble kontaktet av Teddys eier som kunne fortelle at hennes hund var påkjørt og drept etter «angivelig å ha blitt jaget av en annen hund».
Redaksjonen ble enig om å skrive om hendelsen «og fortelle leserne våre om det som skjedde, sett med den avdøde «Teddy»s eiers øyne».

Avisen skriver: «Saken er gjennomgående fortalt slik […] opplevde situasjonen. Det er i artikkelen brukt sitatstreker i brødteksten, i mellomtitler og hovedtittel, for å understreke at dette er den ene hundeeierens opplevelse av hendelsen.» Avisen så ingen grunn til å betvile intervjuobjektets dømmekraft. Det opplyses for øvrig at ikke alt ble publisert, nettopp fordi det var umulig å få tak i «motparten».

Når det gjelder opplysningen om båndtvang, var det båndtvang da artikkelen ble publisert, men selve episoden skal ha skjedd før 1.april (og båndtvang inntrer). Det vises imidlertid til at Asker kommune opererer med ekstraordinær båndtvang, og avisen mener det er noe
uklart om det var båndtvang da episoden faktisk skjedde.

Det opplyses videre at det ikke var mulig å få tak i klager før publisering, men avisen hadde et håp om at eieren ville melde seg når saken ble publisert, slik at også den andre siden av saken kunne formidles. Avisen anfører at artikkelens tema og problemstillinger er interessante, aktuelle og har allmennhetens interesse, og at dette var bakgrunn for å løfte fram saken, selv om det måtte bli en sak med kun én kilde.

Hva gjelder identifiseringen, skriver avisen at journalisten fikk en del opplysninger om eieren av schæferen som var egnet til å identifisere vedkommende, men disse ble ikke brukt i artikkelen: «Hensikten var, så langt det var mulig uten å ødelegge innholdet i saken, å unngå identifisering av vedkommende. Det som ble brakt til torgs av opplysninger om schæfereieren var opplysninger som etter vår vurdering går inn hunder begrepet «berettiget informasjonsbehov»».

Når det gjelder kommentarfeltene, vises det til kommentarene fra klagers turvenninne. Avisen trodde hun var eieren og tok kontakt. Videre vises det til en telefon fra en annen venninne av klager, som ba om at alle kommentarene ble fjernet. Redaktøren opplyser at han et par timer etter samtalen gjennomgikk kommentarene og fjernet to eller tre av de verste. Samtidig la avisen inn en kommentar på Facebook om at en sak alltid har to sider. Venninnen ble også informert om at avisen gjerne ønsket å fortelle den andre siden av saken, og at de også kunne vurdere anonymisering. Avisen hørte ikke noe mer: «Vi har forståelse for at NN [klager; sekr. an.] synes noen av kommentarene er vanskelig å fordøye. Men siden hun hele tiden har hatt muligheten til å komme med sin versjon av saken, og til og med tilsynelatende har deltatt i debatten på Facebook og i våre kommentarfelt, mener vi at hun må tåle den offentlig debatten som ble om denne saken.» Det vises til at ytringsfrihet er og skal være sterk: «At hun velger ikke å benytte seg av avisens tilbud om egen artikkel om hennes versjon av saken, er ikke et argument for å sensurere bort en interessant offentlig debatt om et aktuelt tema.»

Avisen opplyser at den nå har lagt om til en løsning der man må logge seg inn med Facebook-profil for å skrive kommentar. Videre har avisen endret reglene for kommentarfeltet. Det opplyses at alle må kommentere under fullt navn. I tillegg har avisen lagt ut denne teksten: «Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske meldinger, trusler eller reklame blir ikke akseptert på rha.no».

Klager mener journalisten hadde all grunn til å betvile intervjuobjektets sin dømmekraft fordi hun var i sorg og snakket i affekt.

Klager skriver at hele artikkelen er feilaktig og svært negativ for henne, noe som gjenspeiler seg i kommentarrekkene som i 90% av tilfellene bunner ut i hets mot meg: «Artikkelen bærer ikke særlig preg av å være en parts historie der motparten ikke er tilgjengelig for kommentar, men mer en parts historie der motparten unndrar seg å ta ansvar. Det er to forskjellige ting – det var ikke det at vi ikke ville, men vi visste ikke hvem hun var […]. Og det må da være journalistens ansvar og valg å styre sitatene, legge inn rimelig rom for tvil og vinkling. Hele artikkelen er et sitat og man kan lure på om ikke hun bare kunne ha skrevet det hele selv.»

Slik klager ser det, er hun hengt ut som usedvanlig hensynsløs og farlig for nærmiljøet, og det spekuleres fort i hvem hun er i kommentarrekken: «Historien appellerer til folks trang til å finne oss – hunden må avlives, pepper-sprayes og vi fortjener samme behandling. Dessuten er dette skrevet i en lokalavis og da bør det vel regnes en større risiko for gjenkjenning. – det er på dette tidspunktet min venninne tar kontakt og spør om dere har sett kommentarene.»

Videre: «Når det gjelder berettiget informasjonsbehov så ble Teddy påkjørt, men bortsett fra det så er hendelsesforløpet usant – så hvilken informasjon siktes det til? At det var båndtvang når det ikke var det? At 2 voksne damer vandrer rundt med en tikkende bombe av en schæfer som kan være til fare for hunder OG barn! Er det denne informasjonen dere føler dere berettiget til å spre? På hvilket GODT grunnlag påberoper dere denne retten?»

At dette er en interessant problemstilling, forstår ikke klager: «Hvordan kan en haug med mennesker som mister helt gangsynet og kritisk sans være en aktuell og interessant problemstilling.» Klager skriver hun ikke har våget å delta i kommentarfeltene: «Jeg har vært redd». Det vises til at avisen fortsatt ikke har fjernet en del hetsende kommentarer «bl.a. ligger det fortsatt ute en kommentar der en mann mener å kjenne til hvor vi bor – opp den bakken, det gule huset ved Kiwi osv… «Lykke til» sier han …»

Om båndtvang opplyser klager at episoden skjedde i Røyken og at det ikke
er ekstraordinær båndtvang der. Det opplyses at hun heller ikke er anmeldt av [NN] for brudd på lov om båndtvang, men at [NN] er anmeldt for falsk forklaring: «Dere kan ikke påberope dere båndtvang selv om dere skrev artikkelen etter at Båndtvang trådte i kraft. Det var ikke båndtvang på daværende tidspunkt og i artikkelen gjør dere et poeng av at det var det – en diskusjon som fortsetter i flere dager … folk kommenterer frem og tilbake om denne båndtvangen som vi skal ha brutt og så er det feil… Journalisten har ikke tatt seg bryet med å sjekke fakta og gått hjem til XX [puddeleieren; sekr.anm.] og gitt henne pennen…»

Og til slutt: «Det som for meg er uforstående da, er at Isaksen og Co [redaktøren; sekr.anm.] ikke forstår at det må da være innlysende at vi etter en sånn uthengning i avisen og på nettet verken kan eller vil stå frem med navn og bilde!!! […] Jeg håper at Isaksen og Co tar sitt ansvar for deres subjektive og inhabile vinkling av denne saken. Jeg forventer en beklagelse. At dere kan bagatellisere og fraskrive dere ansvaret er helt uhørt.»

Røyken og Hurums Avis ønsker å presisere at klager ikke hadde trengt å stå fram med navn og bilde for å få publisert sin versjon av historien. Det vises til at hun ble gitt tilbud om å fortelle sin historie anonymt.

Avisen skriver videre: « Vi kan ikke beklage at vi har tatt opp en sak av denne karakter. Løse hunder – båndtvang eller ikke – er et hyppig diskutert tema blant våre lesere, og det er faktisk slik at om du ikke har kontroll over hunden din, så skal den være i bånd (jmfr. Hundeloven). Hadde NN [klager; sekr. anm.] tatt kontakt med oss eller i det hele tatt vært villig til å snakke med oss, er vi helt sikre på at vi hadde kunnet gi saken en balanse som begge parter kunne leve med. Men når NN ikke er villig til å snakke med avisen, blir dette ikke lett.»

Avisen ser at den kan ha vært noe unøyaktige når det gjelder opplysning om båndtvang, og har ikke noe problem med å beklage det avisen eventuelt har brakt av feil opplysninger angående dette» Likevel pekes det på de alminnelig reglene om sikring av hund, og de vilkår som ligger til grunn for å la hunden være løs (som å ha kontroll med hunden).
Det viser også til skilting som er å finne i nærheten av området der episoden skjedde, selv om det gjelder en annen kommune (Asker).

Til slutt skriver avisen: «Når det gjelder kommentarene på Facebook, er det alltid vanskelig å avgjøre hva som bør sensureres. I dette tilfellet vil det være nyttig å få PFUs syn på saken.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nettartikkel og nettkommentarer i Røyken og Hurums Avis om en puddel som ble jaget av en schæfer med det resultat at puddelen ble påkjørt og drept. Artikkelen baserer seg på puddeleierens opplevelse av hendelsen. Ifølge puddeleieren stakk en ikke navngitt schæfereier fra stedet. I kommentarfeltene (både i nettavisen og på Facebook) omtales schæfereieren som hensynsløs, egoistisk og uten empati. Det oppfordres til å finne henne, banke på døra og la henne få samme behandling. Flere krever hunden avlivet og eieren straffet.

Klager er schæfereieren. Hun reagerer på artikkelens svært ensidige og ukritiske fremstilling av hendelsen, hvor det skapes et inntrykk av at dette er sannheten. Klager mener artikkelen setter henne i et svært dårlig lys og viser til de mange hatske nettkommentarene. Klager opplyser at hun ikke turte å delta i kommentarfeltet, og hun ønsket heller ikke i etterkant å stå frem med sin versjon i avisen. Klager viser til at puddeleieren antagelig var i sjokk og sorg og snakket i affekt. Det opplyses av klager at det ikke var båndtvang da episoden skjedde.

Røyken og Hurums Avis avviser klagen. Avisen opplyser at den ønsket å fortelle historien fra puddeleierens ståsted. Det vises til sitatstreker og at det tydelig fremgår av artikkelen at dette var én side av saken. Videre skriver avisen at den hadde et håp om at schæfereieren ville melde seg når saken ble publisert. Det vises til tilbud om intervju i etterkant av publiseringen, noe klager avslo. Når det gjelder kommentarene, har avisen fjernet noen. Samtidig la avisen inn en kommentar på Facebook om at en sak har alltid to sider.

Pressens Faglige Utvalg har tidligere uttalt at artikler og innslag som utelukkende formidler den ene partens syn, forsterker kravet til varsomhet i presentasjon og saksframstilling. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Den påklagede artikkelen dreier seg om énkildejournalistikk, hvor én part uimotsagt får komme med sterke beskyldinger mot en annen part. Selv om utvalget mener klager er godt nok anonymisert, så skulle avisen på en tydeligere måte fått frem at dette var udokumenterte påstander. At artikkelen var så énsidig vinklet, burde også utløst en større årvåkenhet fra redaksjonens side når det gjaldt kommentarfeltet. Slik utvalget ser det, lot avisen kommentarfeltet utvikle seg i retning av «en mobb», og utvalget mener avisen på et tidligere tidspunkt skulle tatt de nødvendige grep.

Til slutt mener utvalget at avisen, når den ble kjent med forholdet, skulle rettet eller på annen måte fått frem usikkerheten knyttet til opplysningen om båndtvang. Utvalget viser her til punkt 4.13.

Røyken og Hurums Avis har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. august 2013

Line Noer Borrevik,
Øyvind Brigg, Alexandra Beverfjord, Alexander Øystå,
Henrik Syse, Eva Sannum, Hadi Strømmen Lile