NN mot Dag og Tid

Dag og Tid publiserte fredag 20. april 2012 en anmeldelse av boka «Fra farskapets historie i Norge 1850-2012» av Jørgen Lorentzen. Tittelen på anmeldelsen var «Førestellingar om farskap». Ingressen:

«Lorentzen vil gjeva ei historisk framstilling av farskap i Norge frå 1850 og fram til i dag. Men det maktar han berre i liten mon.»

Artikkelen inneholdt to bilder fra boka, hovedbildet viste en mann med et barn på armen. Bildeteksten:

«Dagens farsideal: Den fullkomne morfar eller farmor – eller det fullkomne marerittet, skriver meldaren. Foto frå boka.»

Det fremkom i artikkelen at den avbildede var NN med datteren, under mellomtittelen «I MINEFELTET» sto det:

«Ettersom vi no lever i ei tid der framsteget har skipa senter for tverrfagleg kjønnsforskning, må vi nærma oss ei utopisk tid. Då vil far verta heilt lik mor, bortsett frå desse mindre underlivsskilnadene, og far og born leva i intim einskap. Lorentzen illustrerer dette med eit bilete av det nye farsidealet: Han heiter NN (fornavn, etternavn; sekr. anm.) og held dotter si på ein arm som er tatovert med hovudskalle. Hans eigen skalle er i ferd med å verta hårlaus, så han liknar så langt på ein mann. Men så er han kledd i en slags kjole, og anten verkeleg, eller av di han står på eit merkeleg vis, ser det ut som han har oppsvulma livmor, og altså er gravid. Den fullkomne morfar eller farmor! Eller det fullkomne marerittet.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte NN som skriver: «I anmeldelsen av Jørgen Lorentzens bok «Farskapens historie i Norge 1850 – 2012» benyttet Dag og Tid et bilde av meg og min datter skannet fra boka som illustrasjonsbilde til saken. Dette uten forfatter, forlag, fotograf eller modellenes samtykke. Det er nå én ting. Anmelderen, Arild Pedersen, benytter så en stor del av anmeldelsen på å henge ut meg ved navn.»

Videre mener klageren at både anmelderen og avisen burde forstått «at denne bruken av et lite illustrasjonsbilde av en tilfeldig person som ikke nødvendigvis støtter forfatterens syn, som fyller 1/4 av 192 sider i boka, som er skannet inn, blåst opp, kommentert ved navn, og i tillegg fått billedtekst «Dagens farsideal: Den fullkomne morfar eller farmor – eller det fullkomne marerittet (…)», er over streken for god presseskikk. Jeg og min familie opplevde dette som sjikanerende og jeg følte meg uthengt.»

Slik klager ser det, har Dag og Tid brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, saklighet og omtanke, 4.2, skille mellom faktiske opplysninger og kommentarer, 4.4, tittelbruk, og 4.14, samtidig imøtegåelsesrett.

TILSVARSRUNDEN:

Dag og Tid skriver: «Vi meiner at det må vera privilegiet til bokmeldaren å kunna skriva om dette i ei polemisk form slik han har gjort i meldinga si. Vi minner om at bokmeldingar og annen kunstkritikk, politisk debatt og kulturdebatt har ei høgere takhøgd enn den vanlege nyhendesjangeren.» Slik Dag og Tid ser det, er det derfor ingen av de innklagede punktene som passer i denne aktuelle klagesaken.

Det anføres at anmeldelsen ikke er skrevet for å henge ut eller sjikanere klager, noe Dag og Tid mener leseren forstår. Det vises til at anmelderen omtaler bildet fordi det ifølge avisen illustrerer Lorentzens syn på idealfaren. Kommentaren er ikke myntet på privatpersonene, men klager blir en statist som illustrerer et poeng både for Jørgen Lorentzen og senere for anmelderen.

Avisen innrømmer imidlertid at det ikke var nødvendig å navngi klager, selv om hans navn var publisert i boka. Det vises her til en presisering publisert i Dag og Tid uken etter, hvor avisen beklaget navnebruken og gjorde oppmerksom på at klager ikke har noe med forfatterens syn å gjøre.

Klager hadde ikke noe mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en bokanmeldelse i Dag og Tid av boka «Fra farskapets historie i Norge 1850-2012». Anmeldelsen er illustrert med et bilde fra boka som viser far og datter, far er navngitt. I anmeldelsen er bildet ment å illustrere forfatterens farsideal, et ideal anmelderen blant annet omtaler som et mareritt fordi far ligner på mor. Anmelderen mener blant annet at den avbildede far ser gravid ut.

Klager er den avbildede faren, som mener artikkelen henger ham ut ved bruk av fullt navn.
Ifølge klager er bildet en liten del av den anmeldte boka, og klager omtaler seg selv som en tilfeldig person som ikke nødvendigvis støtter forfatterens syn. Slik klager ser det, kan det ikke være god presseskikk å blåse opp bildet på denne måten og bedrive det klager omtaler som sjikane mot ham og hans familie. Klager viser også til at verken forfatter, forlag, fotograf eller klager har gitt samtykke til en slik bruk.

Dag og Tid innrømmer at det ikke var nødvendig å omtale klager ved navn, og viser til en presisering avisen har publisert i ettertid. Men avisen mener at på samme måte som annen kunstkritikk og politisk debatt, må det være en større takhøyde i bokanmeldelser enn i den vanlige nyhetssjangeren. Det vises til at en polemisk form er en anmelders privilegium.
Avisen mener leseren forstår at omtalen ikke handler om klager som privatperson, men at klager blir en statist som illustrerer et poeng – både for forfatteren av boken og senere for anmelderen.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis presisere at opphavsrettslige spørsmål og den juridiske retten til eget bilde ligger utenfor utvalgets mandat. Utvalgets arbeidsfelt er vurderingen av presseetiske spørsmål.

Gjentatte ganger har utvalget uttalt at det må være stor takhøyde når det gjelder meninger i mediene. Dette gjelder for så vel kunstkritikk som politisk debatt. Samtidig er heller ikke disse sjangrene fritatt fra de presseetiske normene. Utvalget viser spesielt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

Når det gjelder den påklagede artikkelen, forstår utvalget at klageren opplever omtalen av seg selv som rammende. Utvalget legger til grunn at klageren ga sitt samtykke til bruk av bildet i boken i en helt annen kontekst enn presentasjonen av ham framstår i bokanmeldelsen. Selv om det tydelig fremgår at omtalen av klageren er en personlig meningsytring fra anmelderens side, noe leserne forstår, mener utvalget at det også i anmeldelser må stilles krav til saklighet og omtanke. Sett i lys av identifiseringen av klager, og indirekte da også klagerens barn, mener utvalget at omtalen grenser mot trakassering og finner derfor artikkelen å være presseetisk uakseptabel.

Dag og Tid har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2012

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Håkon Borud, Øyvind Brigg,
Henrik Syse, Eva Sannum, Hadi Khosravi Lile