Adm. dir. Helge Simonnes mot Dagens Næringsliv

Dagens Næringsliv (DN) hadde lørdag 21. mai 2011 hovedoppslag på sine etterbørs-sider med tittelen «Gjeldstynget medieleder». Ingressen:

«Tung gjeld. Konsernsjef Helge Simonnes i Mentor Medier har private tinglyste heftelser på cirka 18 millioner kroner. – Jeg har en ordnet økonomi, sier Simonnes.»

Videre i artikkelen:

«Helge Simonnes (55) har en brutto årslønn på 1, 7 millioner kroner som toppsjef i Mentor Medier. Dette selskapet eier blant annet Dagsavisen og Vårt Land, der Simonnes er henholdsvis styreleder og sjefredaktør. Simonnes største kreditor er SpareBank 1 SMN i Trondheim, som har tinglyst heftelser på hans private eiendommer med 14,5 millioner kroner, ifølge grunnboken.

Etter hva Dagens Næringsliv erfarer utgjør den reelle gjelden på denne summen i underkant av ti millioner kroner. Helge Simonnes har også et tinglyst lån hos sin arbeidsgiver, Mentor Medier, på nesten fire millioner kroner. De tinglyste heftelsene er pant i Simonnes enebolig i Oslo og tre hytter. I tillegg har Simonnes lånt nærmere to millioner kroner i en kredittinstitusjon til sitt investeringsselskap, Kamato.

Offentlig og privat (mellomtittel)
Helge Simonnes bekrefter de tinglyste heftelsene og lånet i investeringsselskapet. – Det er viktig å understreke at noe av min økonomi er offentlig, noe er privat. Lønnen min er offentlig, det samme er panteheftelsene og regnskapet til mitt investeringsselskap Kamato. Men her går det en grense for hva jeg vil si om min private økonomi, sier Simonnes. – Generelt vil jeg si at vi som familie har en ordnet økonomi, med bra balanse mellom eiendeler og lån, sier Simonnes. – Gjelden er håndterbar? – Ja, det er den.

Onsdag 25. mai brakte DN et innlegg fra Simonnes, med tittelen «Gjeld og eiendeler». I innlegget imøtegår han innhold i artikkelen over.

KLAGEN:

Klager er omtalte Helge Simonnes. Han anfører innledningsvis at artikkelen gir et fullstendig feil bilde av hans og familiens økonomi. Det er vist til flere punkter i Vær Varsom-plakaten som klager mener er brutt: 4.1 om saklighet og omtanke, 4.4 om tittelbruk, 3.2 om kildebruk, 3.3 om premissene og 3.9 om hensynsfull opptreden.

I klagen heter det: «I intervjuet (med DN) sa jeg på generell basis at panteheftelser ikke var overensstemmende med reell gjeld. Jeg tydeliggjorde også at det går en grense for hvor langt jeg ville gå i å kommentere privat økonomi. Den handler ikke bare om min, men også min kones økonomi. Disse grensene gjorde jeg også klart overfor nyhetsredaktør Tor Nundal. Han fant det betenkelig at en redaktør ikke ville gi slike opplysninger. Jeg konsulterte en presseetisk kyndig person utenfor huset om hvor langt man bør gå i å offentliggjøre private, økonomiske forhold. Han mente jeg hadde gode grunner til å være tilbakeholden.»

Klageren anfører at hovedinnvendingen mot artikkelen er at den ikke gir et balansert bilde av familiens økonomi. «Til tross for at journalist Karl Strømmen fikk innsikt i både passiva- og aktivasiden både for oss privat og for Kamato AS, holdt han fast ved sin opprinnelige vinkling… Man kan selvsagt diskutere berettigelsen i at DN går så tungt inn i vår private økonomi, men når avisen først gjør det, må alle relevante forhold trekkes inn. Det gjelder også Kamato. Selskapets gjeld er trukket inn, men ikke aktivasiden.» Klageren mener det foreligger brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke. Klageren mener også at artikkelens tittel, «Gjeldstynget medieleder», blir feil fordi det ikke er dekning for den.

Klageren viser også til at DN satt med opplysninger som gir et annet og mer korrekt bilde av hans og familiens økonomi, men at disse opplysningene ikke ble brukt. «Avisen nyttiggjorde seg ikke denne informasjonen, som burde vært egnet til å stille kritiske spørsmål til hele vinklingen.»

Det er også vist til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, om hensynsfullhet i den journalistiske prosessen. «Det oppleves som brutal journalistisk adferd når en journalist fra DN ringer og forteller at han har en hypotese om at jeg er i nærheten av å være personlig konkurs og at bevisplikten for at så ikke er tilfelle ligger på meg. Særlig ille blir det når han hårdnakket hevder at panteheftelser er det samme som reell gjeld.»

TILSVARSRUNDEN:

Dagens Næringsliv viser innledningsvis i sitt tilsvar til at klageren har en sentral posisjon i det medieselskapet i landet som mottar mest offentlig støtte. «Klageren har et privat lån på 3.8 millioner kroner i dette medieselskapet. (…) Etter Dagens Næringslivs syn er det klart innenfor rammen av Vær Varsom-plakatens punkt 1.3 og 1.4 å sette søkelys på en administrerende direktør/sjefredaktørs økonomiske forhold og økonomiske disposisjoner når gjelden er så stor som i dette tilfellet. Det er sentralt for å forstå hans bindinger og vilje til å ta økonomisk risiko på egne og selskapets vegne.»

Det vises videre til at klageren har fått full mulighet til samtidig imøtegåelse, i tråd med kravet i plakatens punkt 4.14, samt at han fikk et leserinnlegg på trykk fire dager senere, i tråd med punkt 4.15.

Avisen anfører videre at den påklagede artikkelen har en saklig form og at den er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, samt informasjon klageren selv har lagt fram. Det vises også til at redaksjonen endret innholdet i artikkelen etter samtale med klageren. Dette gjaldt blant annet størrelsen på gjelden.

Med hensyn til klagen på artikkelen tittel, heter det i avisens tilsvar: «Etter det DN kjenner til har Simonnes en personlig gjeld på cirka 15.5 millioner kroner. En del av denne gjelden knytter seg til risiko-investeringer i aksjemarkedet. Dagens Næringsliv mener tittelen ”gjeldstynget medieleder” er godt innenfor det avisen har dekning for å skrive. I ingressen bruker vi bevisst ”tinglyste heftelser” og ikke ”gjeld” når vi viser til totalsummen, da dette er et dokumentert tall.» Avisen mener den har omtalt klagerens private økonomi så presist det lot seg gjøre og hevder å ha grunnlag for å omtale ham som ”gjeldstynget”.

Avisen uttrykker forståelse for at det kan føles ubehagelig å bli ettergått personlig, men avisen kan likevel ikke se at det foreligger brudd på punkt 3.9, om å vise hensyn i det journalistiske arbeidet.

Klageren anfører at DNs argumentasjon om grunnen til at hans og familiens private økonomi er blitt omtalt, er problematisk. Det ble i avisens tilsvar vist til at klageren leder et selskap som mottar betydelig offentlig støtte, men at dette ikke er noe som omtales i den påklagede artikkelen. Klageren mener dette er et argument som er konstruert i ettertid, for å forsvare oppslaget. Videre: «Jeg kan ikke med min beste vilje se at private økonomiske disposisjoner har representert noen risiko for pressestøttemottakerne Vårt Land og Dagsavisen. Det er konsernselskapet Mentor Medier som har gitt et lån og som er sikret i fast eiendom.»

Med hensyn til imøtegåelsesretten, skriver klageren: «Jeg opplevde at jeg aldri kom i posisjon til å diskutere sitatene jeg ble tilsendt. Det fremgår tydelig av mail- og sms-vekslinger.»

Om tittelbruken anfører klageren: «Bruken av overskriften ”gjeldstynget medieleder” indikerer at vi har problemer med å betale vår gjeld. Jeg har sjekket i arkivet hvordan Dagens Næringsliv ellers bruker beløpet gjeldstynget. Når avisen benytter det om privatpersoner, er det snakk om personer som har alvorlige betalingsproblemer, for eksempel Idar Vollvik og en reder på Oslo vest som må selge huset på tvangssalg.

Dagens Næringsliv framholder i sitt siste tilsvar at avisen er uenig i klagerens anførsel om hans private økonomi ikke har offentlig interesse, og avviser videre klagers påstand om at det ikke er skilt mellom ”pantheftelser” og ”gjeld”.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Dagens Næringsliv (DN) der den private økonomiske situasjonen til konsernsjefen i Mentor Medier omtales. Artikkelen hadde tittelen «Gjeldstynget medieleder». Den omtalte medielederen mener primært at DNs omtale av hans og ektefellens private økonomiske forhold ikke har noe i avisen å gjøre, men at når avisen likevel har gjort dette, bør det i alle fall framstilles korrekt.

DN avviser klagen. Det vises til at klageren har ledende roller i forhold to norske avisene som til sammen mottar 80 millioner i statsstøtte. Avisen forstår at omtalen oppfattes ubehagelig, men mener at en person som klageren må akseptere å bli ettergått på denne måten. DN avviser klagerens anførsler om faktafeil, og viser ellers til at han fikk full mulighet til samtidig imøtegåelse.

Pressens Faglige Utvalg legger til grunn at klagers private økonomiske situasjon har en viss offentlig interesse. Først og fremst fordi han hever sin lønn i et mediekonsern som mottar betydelig statsstøtte og har lånt penger av denne arbeidsgiveren. Dernest fordi han er aktiv i aksjemarkedet, noe som kan være problematisk i forhold til hans integritet som redaktør. Utvalget mener derfor Dagens Næringsliv var i sin fulle rett til å ettergå klagerens økonomi.

Utvalget vil legge vesentlig vekt på at det var en dialog mellom DNs medarbeidere og klageren forut for publiseringen, selv om klageren har anført at denne var mangelfull. Dette innebærer at klageren fikk en mulighet til samtidig imøtegåelse, og hans avvisning av påstanden om at han er gjeldstynget, er gjengitt allerede i ingressen. Utvalget har dermed kommet til at kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 er oppfylt.

I Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 stilles det krav om at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet. Utvalget mener imidlertid at avisens påstand i tittelen, «gjeldstynget medieleder», har dekning i stoffet. Riktignok dokumenterer man ikke at klageren har betalingsproblemer, men dette er heller ikke den eneste måten å lese overskriften på. Slik utvalget ser det, er det neppe tvil om at klageren har en betydelig gjeld i forhold til sitt inntektsgrunnlag, og et slikt saksforhold er også en rimelig fortolkning av «gjeldstynget medieleder».

Dagens Næringsliv ikke har brutt god presseskikk.

Lillehammer, 20. oktober 2011

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Alf Bjarne Johnsen,
Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes