Geir Rudolfsen mot Budstikka

Budstikka hadde torsdag 6. mai 2010 et nyhetsoppslag på førstesiden med tittelen «Skjelte ut foreldre», som handlet om et foreldremøte i en barnehage i Røyken 7. april 2010.

Henvisningsteksten:

«På et foreldremøte i Rødhettes familiebarnehage ble Espen Felumb Kjendlie regelrett skjelt ut og kalt ondskapsfull av barnehagedriver Geir Rudolfsen. Møtet ble tatt opp på bånd, og dagen etter fikk foreldreparet Kjendlie og Anjiade Thilesen skylden for at barnehagen blir lagt ned. Rudolfsen og Rødhettes familiebarnehager har tidligere vært involvert i en rekke omstridte saker. Rudolfsen legger skylden for problemene på foreldre og Budstikka, og mener denne saken er en del av en kampanje mot ham som barnehagedriver.»

Avisen brukte to sider på saken som inneholdt tre elementer; en hovedartikkel med intervju av et foreldrepar, en underartikkel med intervju av barnehagedriveren (klager) og en faktaartikkel.

Tittelen på hovedartikkelen er «Skjelt ut på foreldremøte» med ingressen:

«Konflikt. (inngangsord; sekr.anm.) Ondskapsfull og ond. Slik omtalte barnehagedriver Geir Rudolfsen fra Asker to foreldre under et foreldremøte i Rødhettes barnehage.»

Artikkelen er illustrert med et større bilde av det utskjelte foreldreparet og deres to år gamle datter, tatt i hjemlige omgivelser. Bildeteksten står slik:

«RETT UT: I trekvart år var Espen Kjendlie og Anijade Thilesen fornøyd med barnehagetilbudet til datteren Alma (2). Etter et foreldremøte i april fikk de nok av Rødhettes familiebarnehage.»

Tidlig i brødteksten blir det referert til at det på foreldremøtet i april, gjentatte ganger, ble stilt spørsmål fra forelder Espen Felumb Kjendlie til barnehagedriveren om lovligheten av barnehagedriften:

«Hvorfor bryter Rødhettes familiebarnehage barnehageloven ved ikke å ha en pedagog? Hvorfor er flere av Rødhettes familiebarnehager blitt stengt eller truet med stengning?»

Avisen skriver:

«Budstikka har fått tilgang til et lydopptak fra møtet. Det viser at spørsmålene fikk barnehagedriver Geir Rudolfsen fra Asker til å eksplodere. Foran øynene på ni andre foreldre skjelte Rudolfsen Kjendlie ut etter noter. ”Det er bare fakta. Du er ond”. ”Men kjære deg. Du må gå og snakke med psykolog” og ”Du er så ondskapsfull at det er langt over grensen til hva som er akseptabelt”, er noen av karakteristikkene Rudolfsen benytter.»

Videre i artikkelen refereres det til flere konfliktfylte episoder mellom foreldreparet og barnehagen. Under mellomtittelen «Skyldte på foreldrene» refererer Budstikka til et brev barnehagedriver Rudolfsen sendte til alle foreldrene etter møtet:

«Nå er det nok. Vi finner oss rett og slett ikke i å bli mobbet og trakassert av enkelte lenger. Og med siste dagers, og spesielt gårsdagens angrep fra Espen Felumb Kjendlie og Anijade Fahre Thilesen, så sier vi stopp.»

Ved siden av hovedartikkelen står underartikkelen hvor barnehagedriver (klager) uttaler seg.«- Skulle stenge uansett» og ingressen:

«Geir Rudolfsen avviser at barnehagen stenger på grunn av foreldreparet Kjendlie og Thilesen. Han mener pressedekningen er årsaken til konfliktene barnehagen er involvert i.»

Artikkelen illustreres av et mindre arkivbilde av barnehagedriver Rudolfsen med bildetekst:

«SKYLDER PÅ FORELDRE OG BUDSTIKKA: – Vi ønsker å legge ned den barnehagen. Det er klart at når vi har enkelte foreldre som er veldig vanskelige å ha med å gjøre, så er jo det bare en bekreftelse på at man skal ikke drive mer, sier Geir Rudolfsen.»

I artikkelen forteller barnehagedriver Geir Rudolfsen at han legger ned barnehagen på grunn av at kontrakten med huseier opphører, noe han har visst i flere år. Han kommenterer også brevet han har sendt, hvor han delvis skylder på foreldreparet, slik:

«Vi ønsker å legge ned den barnehagen. Det er klart at når vi har enkelte foreldre som er veldig vanskelige å ha med å gjøre, så er jo det bare en bekreftelse på at man skal ikke drive mer, sier Geir Rudolfsen.»

Deretter kommer artikkelen inn på uttalelsene som falt på foreldremøtet:

«Budstikka har gang på gang bedt Rudolfsen kommentere de uttalelsene han kom med under foreldremøtet i Røyken. Rudolfsen er på sin side mest opptatt av hvorvidt det faktisk finnes et lydopptak, hvem som har gjort opptaket og hvem som har gitt det til Budstikka. Han bestrider også hvorvidt opptaket er lovlig.»

Budstikka spør:

«Dersom en barnehageeier eller barnehagedriver på et foreldremøte benytter den typen karakteristika på en forelder i barnehagen, hva synes du om det? Er det akseptabel oppførsel?»

Rudolfsen svarer:

«- Du kan ikke stille et sånt generelt spørsmål. Da må du kanskje ta det litt ut ifra situasjonen. Kanskje er det en person som har uttalt seg på en ond måte, kanskje en person som har provosert, kanskje det er en person som rett og slett er ondskapsfull. Jeg vet ikke. Det må jo du vite som sitter med tapen. Du må jo vite hva det er som er sagt, sier Rudolfsen.»

Videre uttaler Rudolfsen seg om avisen, og det han opplever som en kampanje mot han:

«- […]og der håper jeg du kan sitere meg ordrett: Budstikka er med på å lage situasjoner som gjør at de fleste tror at barnehagene ikke drives etter lovverket. Og det har dere gjort i mange år. […]»

Til slutt i artikkelen sier Rudolfsen at han vil bli sitert på at undersøkelser gjennom 25 år har vist at 90-95 prosent av foreldrene er fornøyde.

Dette to-siders oppslaget inneholder også en faktaboks med tittelen «Omstridt barnehage», hvor det blir referert til noen av de tidligere sakene om barnehagen. I tillegg til tre faksimiler fra tre tidligere saker hvor titlene var «- Greier ikke stanse dem»,
«- Da Sander snakket mer polsk og engelsk enn norsk, trakk vi ham fra barnehagen» og «Barnehage var brannfelle».

KLAGEN:

Klager er Geir Rudolfsen som driver Rødhettes familiebarnehage; én av flere barnehager han driver sammen med kona (eier).

Klager mener seg negativt hengt ut og at han ikke har fått slippe til med sitt forsvar. Klager mener oppslaget 6. mai har brutt god presseskikk på tre punkter i Vær Varsom-plakaten. Det første gjelder bruken av skjult opptak (3.10) og deretter imøtegåelsesretten (4.14) og tilsvarsretten (4.15).

Klageren legger også til at han ikke oppfattet telefonintervjuet, forut for publiseringen av den påklagede artikkelen, som et intervju, og nevner i den sammenheng punkt 3.3. Men klager anfører likevel at klagen ikke omfatter dette punktet, men begrenses til de tre ovenfor.

Klager beskriver hva som skjedde på det omtalte foreldremøte i Røyken i april:

«Espen Felumb Kjendlie er yrkesmessig journalist i bildebladet Se og Hør. Da han ankom foreldremøtet tok han frem en opptaker og spurte om det var greit at han tok opp samtalene under møtet opp på bånd. Undertegnede sa da at han måtte velge hvilken rolle han ville ha, enten journalist eller far, og ba han under alle omstendigheter legge vekk opptakeren.»

Under møtet kom Kjendlie med sterke utfall mot Rudolfsen: «På et tidspunkt uttalte han (Kjendlie; sekr.anm) følgende: (omtrent etter min hukommelse) ”Er det ikke sant at dere blir kalt ’ekteparet fra Helvete?’” Jeg reagerte meget sterkt på denne uttalelsen og repliserte at han måtte være ond og burde snakke med en psykolog (underforstått fordi han var i stand til å komme med slike ondskapsfulle påstander).»

Klager skriver at Budstikka ringte ham 5. mai og fortalte at de hadde et lydopptak som dokumenterte at klager hadde kalt en forelder ond. Klager reagerte sterkt på at Budstikka hadde lydopptak fra møtet: «Dersom Budstikka hadde tenkt å bruke opptaket, noe jeg mente de ikke hadde noen rett til å gjøre, ba jeg om at journalisten måtte merke seg hva som ble sagt av Kjendlie forut for mine utsagn, ettersom det ville forklare min oppførsel.»

Klager skriver også at han fikk et tilbud om å komme til avisen neste dag (6. mai) for et intervju. Klager ble svært overrasket, og følte seg lurt, da saken allerede stod på trykk 6. mai: «Til tross for at jeg dagen før uttrykkelig hadde bedt journalisten om å høre gjennom hele opptaket med provokasjonen fra Kjendlie dersom hun skrev om saken, var dette utelatt i avisens referat av samtalen mellom oss, som for øvrig var gjengitt som et intervju, mens jeg oppfattet det som en fortrolig samtale.»

Etter å ha lest den påklagede artikkelen, var klager usikker på om han ville la seg intervjue. Etter en kort betenkningstid ville han det likevel:

«Vi ble enige om at sitatene fra intervjuet skulle sendes meg for gjennomlesning. Jeg ventet det skulle skje samme dag eller dagen etter, fordi det selvsagt var viktig for oss å få forsvart oss raskest mulig, før det ble gjort for mye skade for firmaet. Først 25. mai fikk vi tilsendt sitatene, og deretter se den tiltenkte artikkelen. Den inneholdt ingenting som hadde sammenheng med oppslaget 6. mai.»

Av den grunn ville ikke klager stille opp til fotografering, og Budstikka ga beskjed om at uten bilde, ingen publisering.

«Uansett: Intervjuet slik det var skrevet ville ikke gitt noe tilsvar på beskyldningene 6. mai om min ubehøvlede oppførsel mot foreldre til barn i barnehagen. Det ville ikke ha rettet opp skaden.»

Angående brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.10, skriver klager:

«Det kan ikke være av vesentlig samfunnsmessig betydning å få avdekket at vi brukte sterke uttrykk mot en forelder som fornærmer oss. Det kan heller ikke være slik at regelen kan omgås dersom det hemmelige opptaket overleveres fra en kollega i et annet presseorgan, eller fra en privatperson. Uansett har jo Budstikka gjort seg bruk av materiale skaffet til veie ved hjelp av skjult mikrofon, og sågar sitert ordrett fra dette materialet i artikkelen.»
Klager mener det var Kjendlie som tok opp foreldremøtet på tape og ga det til Budstikka.

Når det gjelder bruddet på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, som handler om samtidig imøtegåelse, skriver klager at han i telefonsamtalen orienterte journalisten om at årsaken til hvorfor han skjelte ut klager var å finne på tapen. Dette ble klager sitert på, men klager regnet med at journalisten ville høre på opptaket og skrive det som ble sagt forut for utbruddet. Siden dette ikke ble gjort, mener klager at samtidig imøtegåelse ikke er oppfylt.

Når det gjelder punkt 4.15 som handler om tilsvarsretten, mener klager at han i ettertid ikke har fått forsvart seg mot beskyldningene: «Vi fikk aldri komme til orde i Budstikka med vår forklaring om at årsaken til utbruddet mot Kjendlie var hans egen provoserende utsagn om at vi var blitt kalt ”ekteparet fra helvete”.» Klager føler seg hengt ut negativt av avisen. «Dette også med bakgrunn i at Budstikka gjennom en tiårs periode nærmest har forfulgt meg og min kone, (ca. 50 artikler) med stort sett bare negative vinklinger.»

TILSVARSRUNDEN:

Budstikka mener de ikke har brutt god presseskikk med artikkelen, hverken med hensyn til punkt 3.10, 4.14 eller 4.15.

Når det gjelder punkt 3.10 om skjult opptak, skriver avisen: «Budstikka har verken opptrådt under falsk identitet eller tatt initiativ til at andre skulle gjøre det.»

Avisen forklarer at redaksjonen ble tipset om saken av Espen Kjendlie via e-post, og at det ikke var Espen Kjendlie som gjorde opptaket. Videre skriver avisen: «Opptaket ble gjort av en person som var til stede og deltok i samtalen under foreldremøtet. Først senere har opptaket tilflytt Budstikka.»

Når det gjelder punkt 4.14 og 4.15 som handler om at den som utsettes for kritikk skal få for kritikken forelagt og anledning til å svare på det, skriver avisen: «Etter Budstikkas oppfatning ble Rudolfsen gitt rikelig anledning til å kommentere påstandene.» Avisen anfører at klager fikk kommentere beskyldningene mot ham over 77 linjer – 49 linjer mindre enn oppslagets hovedsak.

Videre referer avisen til klagers omtale av punkt 3.3, selv om dette ikke er klaget inn, at Rudolfsen må ha forstått at hans samtale med journalisten var et intervju siden han i løpet av samtalen ba journalisten sitere han ordrett: «”Og der håper jeg at du kan sitere meg ordrett” og ”Og så har jeg lyst til at du skal sitere meg på dette her og.”»

Klageren skriver i sitt tilsvar at han mener lydopptaket kom fra Kjendlie, siden han har spurt de andre foreldrene om de tok opp noe, og siden journalisten uttrykte seg slik da klager ble oppringt: «Vi har et opptak som Espen Kjendlie har tatt og ville ha kommentarer til innholdet.»

På punktet om samtidig imøtegåelse mener klager at hans uttalelser i den påklagede artikkelen delvis fremstår som journalistens egne synspunkter, og at journalisten har unnlatt å ta med årsaken til hans oppførsel. Klager skriver: «Det er eksempelvis helt åpenlyst for alle at når jeg sier journalisten selv vet hva som utløste mine uttalelser på møtet, ettersom hun har det på tape, så er det en oppfordring til journalisten om selv å finne frem den rette ordlyden og bruke dette i artikkelen […]»

Klager påpeker også at det ikke var han, men journalisten, som i løpet av telefonsamtalen kom med forslag om et intervju.

Budstikka skriver i tilsvar nummer to at avisen kan dokumentere gjennom opptak som journalisten gjorde av telefonintervjuet med Rudolfsen (intervjuet er vedlagt), at journalisten ikke sa hvem som stod bak lydopptaket.

Videre skriver avisen at klager aldri i løpet av telefonsamtalen fortalte journalisten at Espen Kjendlie hadde anklaget Rudolfsen og hans kone for å være et «ektepar fra helvete».

Avisen har på nytt hørt gjennom lydopptaket som er på 1 time og 17 minutter, og siterer direkte fra opptaket:

«Der går det frem at Espen Kjendlie 32 minutter og 30 sekunder ut i opptaket leser høyt fra en artikkel han har funnet på Internett:
-”Styr unna ekteparet Rudolfsen”, står det på denne. ”Ekteparet fra helvete. Styr unna ekteparet Rudolfsen”.
– Hva er det du sier? Ekteparet fra helvete? Hvem er det som har skrevet det, spør Geir Rudolfsen
– Se da, svarer Kjendlie.
Av opptaket fremgår det at Rudolfsen også før Kjendlie refererer til artikkelen lar falle utsagn som ”Du er så ufin”, ”Dette er helt latterlig” og ”Det er så stygt. Det er så stygt.”»

Videre forklarer avisen at de ikke kunne trykke den nye artikkelen hvor Rudolfsen var intervjuet, siden Rudolfsen ville endre artikkelen så mye at klager og redaksjon ikke kunne komme til enighet: «Etter å ha lest hele artikkelen, sendte Geir Rudolfsen den tilbake i sterkt omarbeidet utgave. Han krevde i tillegg å få inn et omfangsrikt leserinnlegg med krass kritikk av Espen Kjendlie. Dette var betingelser Budstikka ikke kunne akseptere.»(E-post fra reportasjesjef vedlagt.)

Klager kom etter at tilsvarsrunden var avsluttet med ytterligere kommentarer. Her gjentas påstanden om at Kjendlie stod bak lydopptaket. Klager anfører at tapen kan være klippet og redigert, og ber om å få høre opptaket. I tillegg mener klager at journalisten burde opplyst at telefonsamtalen med ham ble tatt opp. Klager mener Budstikka har lagt opp en ”felle” for å henge ham ut. Klager føler seg mobbet av Budstikka.

Budstikka skriver at de kan dokumentere at det ikke var Espen Kjendlie som gjorde opptaket, og vil om nødvendig gi PFU informasjon om hvem, hvis PFU ønsker det.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Budstikka som omhandlet et foreldremøte i en barnehage, hvor barnehagedriveren i løpet av møtet skal ha skjelt ut en forelder. I artikkelen omtales et skjult lydopptak fra det omtalte foreldremøtet.

Klager er barnehagedriveren. Han mener seg hengt ut, og at han ikke har fått anledning til å forsvare seg mot de beskyldningene som fremkommer, hverken samtidig eller i etterkant. Han mener også Budstikka har brutt god presseskikk ved sin bruk av skjulte lydopptak.

Budstikka avviser klagen og anfører at den ikke har opptrådt under falsk identitet eller tatt initiativ til at andre skulle gjøre det. Videre mener Budstikka at klager har fått rikelig anledning til å kommentere beskyldningene og påstandene mot ham, gjennom all den plass avisen har gitt intervjuet med barnehagedriveren i den påklagede artikkelen.

Pressens Faglige Utvalgs mandat er å vurdere det presseetiske, og ikke det juridiske ved en klage. Når det gjelder punkt 3.10, om bruken av skjult opptak, må opptaket behandles som en kilde avisen har fått tilgang til, og av den grunn betraktes som en del av kildegrunnlaget. Det relevante er hvordan Budstikka tok i bruk opplysninger fra lydopptaket i den påklagede artikkelen.

Utvalget registrerer at avisen anfører linjeopptelling som et argument for at klager har fått forsvare seg. Utvalget vil på generelt grunnlag mene at det ikke er spalteplassen som er avgjørende, men hvorvidt den som har blitt utsatt for kritikk, har fått dette presentert, og om vedkommende har fått anledning til å forsvare seg.

Dette kan skje enten gjennom en samtidig imøtegåelse eller et tilsvar, avhengig av kritikkens karakter. Imøtegåelsesretten utløses av sterke beskyldninger av faktisk art, tilsvarsretten utløses ved meningsangrep, for eksempel i form av karakteristikker eller subjektive vurderinger.

Utvalget mener at den påklagede artikkelen inneholder beskyldninger av en slik art at retten til samtidig imøtegåelse er utløst. Artikkelen indikerer indirekte at barnehagen ikke drives etter loven og at barnehagedriver delvis gir et foreldrepar ansvar for stenging. Oppslaget er såpass rammende at klager bør få ta til motmæle i samme artikkel.

Utvalget mener at klager ble forelagt de beskyldningene og påstandene som kommer frem i artikkelen, og ble gitt anledning til å svare på disse. At klager ikke opplever å ha utnyttet dette godt nok, kan ikke innebære et brudd på imøtegåelsesretten. Her minner utvalget om siste ledd i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Budstikka har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 31. august 2010

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Eva Sannum