Teknisk sjef Nils Magne Ringnes mot Finnmarken

PFU-sak 134/99


SAMMENDRAG:
Finnmarken brakte 5. august 1999 en nyhetsreportasje med forsidetittelen «Anklaget for kumlokktyveri», og et bilde av den anklagede ved et kumlokk. I en undertittel står det «Sommervikar føler seg forfulgt av teknisk sjef» , og følgende står å lese i henvisnings-teksten:
«Odd-Arne Olsen i Berlevåg dekket til en åpen og farlig kum utenfor hotellet i Berlevåg. Teknisk sjef i kommunen svarte med å anklage sommervikaren for tyveri av kommunens eiendom».
I et seks-spalters oppslag inne i avisen er tittelen «Beskyldt for kumlokktyveri» , og i ingressen står det:
«Maskinkjører og kommunal sommervikar Odd-Arne Olsen i Berlevåg trodde han gjorde en velgjerning og utførte et kommunalt serviceoppdrag på godt nivå. I stedet ble han beskyldt for tyveri av kommunens eiendeler».
I brødteksten går det fram at hotellet i lengre tid har bedt om bistand fra teknisk etat for å få et kumlokk over sin private kum, fordi den åpne kummen kunne være en potensiell fare for pubgjester og andre. «En fredag omkring midten av juni får hotellet en klar melding fra lennsmannskontoret: Hvis kumlokket ikke er på plass umiddelbart, kreves puben stengt fra samme kveld og fram til problemet er løst».
Olsen skal da ha «rykket» ut på kveldstid, og lagt et kumlokk over hullet. Olsen gir beskjed om dette til sine overordnede påfølgende mandag. Ifølge avisen forlanger etaten at lokket skal tilbakeleveres, og at hendelsen betraktes som et tyveri.
I en mindre rammesak uttaler Berlevåg Hotell seg positivt om Olsens jobb, og kritiserer kommunen for vrangvilje og negativ holdning. Det framgår også at teknisk sjef i kommunen ikke vil kommentere saken.
Den 10. august står følgende tittel over en helside inne i Finnmarken: «Fortsatte kumlokkbeskyldninger». I ingressen står det:
«Den famøse kumlokksaken i Berlevåg som Finnmarken fortalte om torsdag i forrige uke, bare baller på seg. Fortsatt har maskinkjører Odd-Arne Olsen hengende over seg en kraftig beskyldning fra kommunens tekniske sjef om tyveri og misbruk av arbeidsgivers tillit da han var sommervikar ved etaten og hjalp Berlevåg Hotell ut av et knipetak ved etter arbeidstid å få kumlokket på plass slik at bedriften slapp å stenge en del av virksomheten».
I brødteksten går det fram at hotellet kreves for 2500 kroner , samtidig som «Odd-Arne Olsen kreves for det samme hvis han ikke leverer lokk og ring tilbake!».

KLAGEN:
Klageren , daværende teknisk sjef i Berlevåg kommune, reagerer på journalistens integritet. Klageren peker på at det er «offentlig kjent at journalisten privat har et anstrengt forhold til kommunens administrative og politiske ledelse. Dette er også kjent for ansvarlig redaktør Bjørn Hildonen. «Finnmarken» bør derfor benytte en annen journalist til å dekke saker som gjelder administrative og politiske forhold i Berlevåg kommune». Det anføres at journalist Brøske er politisk aktiv, tidligere ordfører i kommunen, «og kan derfor ha politiske grunner til å kritisere kommuneledelsen». Klageren vedlegger avisklipp som dokumenterer journalistens andre offentlige roller.
Klageren ber PFU vurdere «om det spesielle forholdet journalisten har til Berlevåg kommune kan ha hatt betydning for det omfang og den vinkling som er valgt på en sak som gjelder en ubetydelig uregelmessighet i et arbeidsforhold». Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 2.2, om å verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig, og 2.3, om ikke å påta seg oppdrag eller verv som kan skape interessekonflikter.
Klageren anfører at det i oppfølgingsartikkelen ikke ble tatt kontakt «med meg eller andre i kommuneledelsen».

TILSVARSRUNDEN:
Finnmarken bekrefter at Erik Brøske er brukt som «frilanser i Berlevåg. Det er også riktig at Brøske har vært rektor og ordfører i Berlevåg kommune». Avisen opplyser at Brøske «er en av de største bidragsyterne til magasinet Berlevågingen, et magasin som utkommer flere ganger i året, med kommunal støtte. Etter det jeg kjenner til er det ingen som har stilt habilitetsspørsmål til Brøskes «kommunale» artikler i magasinet».
Finnmarken viser til at Brøske ikke fikk dekke kommunalpolitiske saker fram til valget, da han ble nominert på SVs valgsliste i Berlevåg. I kumlokksaken var Brøske «i tvil om han skulle ta saken. Tilbakemeldingen var at det kunne han, men han måtte innhente kommentar fra teknisk etat».
Når det gjelder integriteten, mener Finnmarken at den er ivaretatt. «At han har en fortid både som rektor og ordfører kan ikke diskvalifisere han som frilanser, ei heller når det gjelder kommunale saker. Yrkeserfaringen , kunnskapene og integriteten til Erik Brøske er for oss verdifull. Derfor ønsker vi fortsatt å ha han som frilanser».
Klageren har ikke mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to oppslag i Finnmarken, som omtaler en ferievikars konflikt med teknisk sjef i Berlevåg kommune etter at ferievikaren leverte ut et kommunalt kumlokk. Klageren, som er den tekniske sjefen i kommunen, stiller spørsmål ved journalistens integritet, og viser til at journalisten er politisk aktiv og tidligere ordfører i kommunen. Klageren mener tidligere konflikter mellom journalisten og kommunen kan være årsaken til sakens vinkling og omfang, i «en sak som gjelder en ubetydelig uregelmessighet i et arbeidsforhold». Klageren anfører at hverken han eller andre i kommuneledelsen ble kontaktet i forbindelse med oppfølgingsartikkelen.
Finnmarken bekrefter at frilansjournalisten har vært rektor og ordfører i Berlevåg kommune, og anfører at han ikke fikk dekke kommunalpolitiske saker fram til valget, da han ble nominert på Berlevåg SVs valgsliste. Når det gjelder de påklagede reportasjene, mener Finnmarken at integriteten er ivaretatt, og anfører at frilanserens fortid som rektor og ordfører ikke kan diskvalifisere ham som frilanser, heller ikke når det gjelder kommunale saker. Avisen avviser påstanden om journalistens anstrengte forhold til kommunen som en «høyst subjektiv observasjon» fra klageren.
Pressens Faglige Utvalg mener Finnmarken var i sin fulle rett til å sette søkelyset på konflikten i kommunen, men viser til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3; der det heter: «Redaksjonelle medarbeidere må ikke påta seg oppdrag eller verv som skaper interesse-konflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet».
Utvalget konstaterer at avisens frilanser har hatt flere og nære roller tilknyttet kommunen, men at avisen har vurdert forholdene som uproblematiske i den påklagede saken. Utvalget vil likevel påpeke at det er lesernes oppfatning av forholdet som må være det prinsipielt avgjørende, slik at det ikke skapes mistanke hos publikum om motivene bak artikkelen. Selv om utvalget anser at avisen med fordel kunne latt en annen journalist dekke saken, mener utvalget at frilanserens fortid som ordfører ikke automatisk diskvalifiserer ham som frilanser.
Når det gjelder retten til samtidig imøtegåelse, konstaterer utvalget at klageren i første omgang har avstått fra å kommenter saken, og legger til grunn at de faktiske forhold ikke er bestridt.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Finnmarken ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 23. november 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Harald Berntsen, Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen