Redaksjonsklubben i Smaalenenes Avis v. leder Per Uno Blørstad mot Smaalenenes Avis

» 26 journalister i Smaalenenes Avis gikk i går ut i streik. I morges fulgte nærmere 90 grafiske medarbeidere på Lundeby & co as i Hærland etter. Kun to år etter at de sist var i streik, streiker landets journalister igjen. I 2002 ville de ha mer ferie enn andre sammenlignbare arbeidsgrupper, nå vil de ha bedre pensjonsbestemmelser enn de fleste andre. »

Og videre:

» -Journalistene ville trolig fått et økonomisk oppgjør bedre enn andre fagforeninger, men det holdt ikke for Norsk Journalistlag, sier en oppgitt Jarle Bentzen, ansvarlig redaktør i Smaalenenes Avis. »

Under mellomtittelen » Redusert » fortsatte det:

» Avisen vil komme ut redusert under streiken. -Det er viktig for oss å ivareta vår oppgave som informasjonsformidler og unngå at øvrige ansatte blir skadelidende, understreker Bentzen. For at innholdet ikke skal bli altfor redusert, håper Bentzen at lesere er flinke til å sende inn bilder og stoff til redaksjonens epost-adresse: redaksjonen@smaalenene.no «.

Artikkelen var illustrert med bilde av navngitte journalister som streikevakter utenfor redaksjonslokalene til Smaalenenes Avis.

I samme avis ble journaliststreiken kommentert på lederplass, under tittelen » Streiker for journalister i Akersgata «. Her het det blant annet:

» Smaalenenes Avis beklager at våre journalister er blitt tatt ut i streiken Norsk Journalistlag startet kl. 10.00 i går, onsdag. Våre journalister er blant de nær 3.000 som ble tatt ut i streik. Vi beklager også på det sterkeste at våre journalister blir utnyttet av sin forening i en konflikt som ikke angår dem. »

» Det vi ærlig talt frykter, og som vi i skrivende stund allerede har fått publikums reaksjoner på, er hvordan våre journalister blir oppfattet. Vi tror få, eller ingen av dem, ønsket en streik på det grunnlaget Norsk Journalistlag har beordret sine medlemmer til. Lokalavisens journalister blir ofret i en kamp for dem som styrer journalistlaget, Akersgatas og storbyavisenes representanter. »

» Norsk Journalistlag gikk i 2002 til streik fordi de mente at journalistene skulle ha en bedre ferieordning enn alle andre. Denne gang ønsker de en pensjonsordning som er bedre enn alle andres. »

Også her ble det brukt bilde av navngitte journalister i Smaalenenes Avis på streikevakt.

KLAGEN:
Klagere er Redaksjonsklubben (NJ-klubben) i Smaalenenes Avis. Det vises til at det var avisens redaktør Atle Frøshaug som skrev nyhetsartikkelen og intervjuet med sjefredaktør Jarle Bentzen.

Klubben påklager primært at den ikke fikk komme samtidig til orde som den angrepne part. » Både streikeleder og klubbleder oppholdt seg ved og utenfor avisens lokaler onsdag 12. mai – da avisen ble laget. Begge var tilgjengelig på mobiltelefon med mobilsvar. Det var ikke registrert en eneste oppringning fra redaktørene denne dagen, heller ikke torsdag morgen da avisen hadde deadline. »

Etter klagernes mening framstår ikke utsagnene i artikkelen som meningsytringer, men som opplysninger av faktisk karakter.

«Skjerpende er det også at Smaalenenes Avis i samme utgave trykket en lederartikkel på side to som også inneholder belastende påstander om journalistene i Smaalenenes Avis. (…) Lederartikkelen bidrar med flere beskyldninger og påstander i samme avisutgave, uten at journalistene i Smaalenenes Avis gis anledning til samtidig imøtegåelse. »

Og klagerne oppsummerer:

«For det første føler journalistene subjektivt at nyhetsartikkelen på førstesiden i den aktuelle avisen er urettferdig og belastende for dem i lokalmiljøet. Belastningen rammer dem som privatpersoner, men er også egnet til å svekke publikums tillit til journalistene når de er på jobb. For det andre må artikkelen også anses som objektivt belastende. Den fremstiller journalistene som grådige ved å hevde at de mener å fortjene mer enn andre. Det kan heller ikke være noen tvil om at kritikken er rettet mot avisens egne journalister, i det saken illustreres med et bilde av lokale streikevakter. »

TILSVARSRUNDEN:
Smaalenenes Avis ? sjefredaktør, Jarle Bentzen, opplyser at redaksjonsledelsen to ganger har invitert klagerne til samtaler som følge av PFU-klagen. «Anmodningen ble avvist begge ganger.» «Redaksjonsklubben har dessuten ikke gjort noen henvendelse til oss om imøtegåelse eller bedt om å få leserbrev på trykk.» Ifølge redaktøren har klagerne tvert imot gitt uttrykk for «at de ikke ville bidra til å fylle avisen med stoff under konflikten».

» Vi kan vanskelig se at innholdet i lederen er relevant for klagen. De som vil ta til motmæle mot innholdet i en leder har alltid fått gjøre det på leserbrev plass, og vi har til dags dato ikke stoppet, endret et leserbrev som har angrepet avisens meninger eller artikler. »

For øvrig kan redaktøren heller ikke se at klagerne har fått rettet sterke beskyldninger mot seg. «Selvsagt har vi en plikt til å gi mulighet for samtidig imøtegåelse hvis så er tilfelle. Men klagen brister rent logisk når redaksjonsklubben gjennom sin leder Per Uno Blørstad ikke vil ta til motmæle.»

Klagerne hevder at de ikke har oppfattet «motpartens utspill» som «invitasjoner til samtaler». Videre anføres det at det ikke er lederartikkelen som er klaget inn til PFU.

Derimot tar klagerne for seg enkeltformuleringer i nyhetsartikkelen 13. mai, idet de mener disse er for kommenterende. Som eksempel vises det til setningen » Kun to år etter at de sist var i streik, streiker landets journalister igjen » og bruken av ordet » kun «. Klagerne mener også at følgende setning er av samme karakter: » I 2002 ville de ha mer ferie enn andre sammenlignbare arbeidsgrupper, nå vil de ha bedre pensjonsbestemmelser enn de fleste andre. » Slik klagerne ser det, inneholder den siste setningen påstander fra den ene parten i en arbeidskonflikt, og det påpekes at påstandene «selvsagt er omtvistet».

» Dersom sjefredaktørens argumentasjon tas til følge, vil det bety at enhver journalist som dekker en arbeidskonflikt – eller alle typer konflikter for så vidt – heretter kan gjøre følgende: intervjue kun den ene parten, si seg enig i dennes påstander, og så publisere påstandene – uten å snakke med motparten. »

Klagerne mener forøvrig at sjefredaktørens siterte ytringer i artikkelen, uansett utløser retten til samtidig imøtegåelse. «Redaktørens påstand om at journalistene ikke ville ta til motmæle
er positivt feil. Denne nyhetsartikkelen er klaget inn fordi journalistene ikke fikk anledning til å ta til motmæle.» Etter å ha vist til Vær Varsom-punktene 4.2 og 4.14, avslutter klagerne slik:

«En redaktør skal kontrollere og veilede journalister i deres omgang med pressens etiske regler. Da bør det forlanges at redaktøren er ekstra varsom og går foran med et godt eksempel. Den innklagede nyhetsreportasjen holder ikke faglig mål, og bør ikke bli stemplet godkjent.»

Smaalenenes Avis ? sjefredaktør fastholder sin opplysning om at klagerne ble invitert til samtaler som følge av klagen(e). «Klubben avviste invitasjonen skriftlig.» Ifølge redaktøren skal klagerne ha hevdet at det var prinsipielt viktig å få klagen(e) behandlet av PFU.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag i Smaalenenes Avis, skrevet av en av dens redaktører under journaliststreiken forsommeren 2004. I artikkelen ble sjefredaktøren intervjuet om virkningene av streiken. Redaksjonsklubben i Smaalenenes Avis innklager artikkelen fordi redaktørene ikke kontaktet klubb- eller streikeledelse for samtidig kommentar. Etter klagernes mening framstår ikke utsagn i artikkelen som meningsytringer, men som opplysninger av faktisk karakter. Klagerne finner det skjerpende at lederartikkelen i samme utgave også inneholdt belastende påstander om avisens egne journalister.

Sjefredaktøren i Smaalenenes Avis opplyser at han to ganger har invitert klagerne til samtaler som følge av PFU-klagen, men blitt avvist. Redaktøren påpeker dessuten at klagerne ikke har gjort noen henvendelse til redaksjonsledelsen om imøtegåelse eller for å få leserbrev på trykk. Han kan imidlertid ikke se at klagerne har fått rettet sterke beskyldninger mot seg. Når det gjelder innholdet i lederartikkelen, finner ikke redaktøren dette relevant for klagen.

Pressens Faglige Utvalgs flertall vil påpeke at det i en redaksjonell streikesituasjon må stilles strenge krav til balanse og upartiskhet i den reportasjemessige omtalen av streiken. En slik situasjon gjør det etter flertallets mening svært viktig at overholdelse av presseetikkens grunnprinsipper synliggjøres i det som publiseres. Redaksjonsledelsen kan under alle omstendigheter la sitt syn komme til uttrykk på leder- og kommentarplass, med respekt for den angrepne parts tilsvarsrett i etterkant.

I det påklage tilfellet mener utvalgets flertall at redaksjonsledelsen måtte forstå at enkelte formuleringer i nyhetsoppslaget av avisens streikende journalister ville bli oppfattet som anklagende partsinnlegg. Nettopp fordi redaktørene i en streikesituasjon velger å produsere det redaksjonelle stoffet på egenhånd, mener flertallet at redaksjonsledelsen i Smaalenenes Avis skulle ha gjort hva den kunne for å la motpartens syn komme samtidig til uttrykk i reportasjen. Flertallet finner det ikke bestridt når klagerne hevder at det ikke ble gjort noen forsøk på å kontakte klubb- eller streikeledelse.

Her viser utvalgets flertall til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Smaalenenes Avis har brutt god presseskikk.

Oslo, 22. februar 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Merethe Ekanger,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse

Utvalgets mindretall mener avisen med fordel kunne ha intervjuet representanter for redaksjonsklubben om foreningens syn på arbeidskonflikten. De synspunkter som framsettes i artikkelen er likevel ikke av en så skarp karakter at de utløser retten til samtidig imøtegåelse.

Smaalenenes Avis har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 22. februar 2005
John Olav Egeland