Advokat Rune Østgård p.v.a. Snåsa vannverk og styreleder Henry Østgård mot Namdalsavisa

Namdalsavisa hadde tirsdag 18. mars 2014 slik førstesidehenvisning: «- Vi hadde mer enn nok med å håndtere hverdagen».

Henvisningen var illustrert med et portrettbilde uten tekst.

Tittelen inne i avisa var «- Dårlig behandlet av Snåsa vannverk».

Ingress:
«Morten Fjerstad og hans familie har helt siden familiens bortgang i november 2012 følt seg dårlig behandlet av Snåsa vannverk.»

Videre:
«SNÅSA: Familien fikk livet snudd på hodet i november 2012, da far Atle Fjerstad ble drept og mor Marie Fjerstad ble siktet i saken og senere funnet død på cella. Helt siden foreldrenes bortgang har familien følt seg dårlig behandlet av Snåsa vannverk og opplevd det de mener er en behandling de ikke kan akseptere.
Klageren hevder i artikkelen at vannverkets navngitte leder har opptrådt det Fjerstad mener er pågående oppførsel i en vanskelig tid, selv om han har fått beskjed om å henvende seg til advokaten som håndterte boet etter foreldrene.

I en underartikkel, med tittelen «-Ingen kommentar fra vannverket» framgår det at styrelederen ikke vil kommentere kritikken fra Fjerstad. Det begrunnes med at det er truet med anmeldelse.

Artiklene ble også publisert på nett.

Namdalsavisa publiserte så dagen etter, torsdag 20. mars, et innlegg signert Snåsa vannverks advokat. Innlegget var et omfattende tilsvar der innholdet i artikkelen ble imøtegått på en relativt detaljert måte.

KLAGEN:

Klager er Snåsa vannverk og styreleder via advokat. Klagen består av et klagebrev samt kopi av et brev sendt til Namdalsavisa to uker etter at artikkelen ble publisert. Det framgår av klagematerialet at man har hatt omfattende pågang fra og kontakt med omtalte Fjerstad. Først i tilknytning til en tvist mellom ham og vannverket i forbindelse med avlesning av en vannmåler på en eiendom Fjerstad leier ut. Senere i forbindelse med det omtalte forholdet.

Klageren (vannverkets advokat) skriver om Fjerstad: «Han var i en traumatisk sorgsituasjon som tydelig påvirket han psykiske tilstand, etter at moren hans i 2012 drepte faren hans, før hun tok sitt eget liv på glattcellen på politihuset. (…) Fjerstad var preget av tvangstanker og i samtaler med meg i dagene før oppslaget ga han uttrykk for at han var nødt til å anmelde vannverket for ærekrenkelser for å renvaske seg for beskyldninger for feil ved innmelding av målerstand på vannverket. Bakgrunnen var at han ikke kunne leve med de beskyldningene samtidig som folket i bygda gikk rundt og sa at moren hans var både løgner og drapsmann. Tvisten mellom Fjerstad og vannverket ble således en meget stor påkjenning både for Fjerstad og for vannverkets representanter.»

Advokaten anfører at han informerte Namdalsavisas om dette og ga beskjed om at man både av hensyn til vannverkets representanter og Fjerstad ikke ønsket å bidra at dette skulle bli en mediesak. Derfor ville det ikke bli gitt kommentarer fra vannverkets side. «På tross av dette valgte Trønder-Avisa (og Namdalsavisa) å trykke saken, uten å innhente opplysninger fra andre enn Fjerstad selv.» Klager viser med denne begrunnelsen til punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten, om kildebruk og kontroll og fakta. Han mener avisa burde tatt seg tid til å undersøke om Fjerstads påstander var korrekte.

I sitt brev til avisa etter publiseringen lister klager opp seks opplysninger i artikkelen som er rene faktafeil. Dette er i det store og hele alt av kritikk som Fjerstad kommer med mot vannverket. Og det var, ifølge klageren, helt ukjent for vannverket at Fjerstad opplevde vannverket som pågående. «Det eneste som han har tatt opp med vannverket er uenigheten som gjaldt avlesning av boligen som han selv var eier av.

I brevet til redaksjonen ber advokaten avisa beklage artikkelen. Som en del av materialet til PFU foreligger det også en e-post fra Namdalsavisas ansvarlige redaktør. Han avviser kritikken mot avisa, og viser også til at den har publisert et tilsvar fra advokaten på vegne at vannverket.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Namdalsavisa viser innledningsvis i sitt tilsvar til at Snåsa vannverk fikk mulighet til samtidig imøtegåelse, både via sin advokat og i direkte kontakt med vannverkets leder.

Avisa anfører videre at vannverkets advokat har anført at han mener den omtalte Morten Fjerstad burde beskyttes mot seg selv, eller ikke er tilregnelig. «Vi har vurdert disse påstandene, men har gjennom intervju med Fjerstad, der journalisten møtte Fjerstad direkte, kommet fram til at Fjerstad fullt ut var i stand til å vurdere virkningen av sine egne uttalelser. Vi kan ikke se at vårt valg av Fjerstad som intervjuobjekt er i konflikt med paragraf 3.2. Vi har konfrontert vannverket og dets leder, som var de eneste som var i stand til å imøtegå slike påstander. Vannverket avsto fra samtidig imøtegåelse, men da de valgte å kommentere saken i form av en kronikk, ble den brakt på godt synlig plass i avisa. Vannverket fikk også tilbud om redaksjonell oppfølging. Det er heller ikke snakk om anonyme kilder eller eksklusiv omtale, da Fjerstad gikk ut til flere aviser. Snåsningen, som er nevnt i klagen, kommer ut en gang i uka, og er etter vår mening ikke en relevant sammenligning. Andres vurdering har heller ikke hatt noen betydning for Namdalsavisas egne etiske vurderinger i saken.

I klagen er paragraf 3.2 nevnt spesielt, men vi har altså også vurdert dette særlig etter paragraf 3.9, i og med at advokaten anførte bekymringer som egentlig faller inn under 3.9. Vi har heller ikke kommet til at vår dekning er i strid med paragraf 3.9.

Vi mener vi ikke har noen grunn til å beklage at vi har omtalt saken. Her dreier det seg om en enkeltperson som mener seg utsatt for et overgrep fra en bedrift med betydelig makt i et lokalsamfunn, og det er helt i tråd med pressens samfunnsoppdrag å omtale slike saker. Vi mener vi har behandlet dette på vanlig journalistisk måte, og latt den angrepne part komme til orde. Når det gjelder sannhetsgehalten i påstandene, som i stor grad dreier seg om muntlig ordveksling og Fjerstads egen opplevelse av saken, har vi fremholdt dette for motparten, som har kommet med sine vurderinger av det.»

Klageren anfører at det ikke framgår av avisas tilsvar hvilke undersøkelser som ble gjort utover å snakke med Fjerstad, og det er ikke vist til andre kilder i artikkelen. Klageren mener avisa ikke skulle ha stolt blindt på Fjerstad.

Nmdalsavisa har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Namdalsavisas omtale av en konflikt mellom Snåsa vannverk og en av vannverkets kunder. I artikkelen framsetter den navngitte kunden kritikk mot vannverket og vannverkets styreleder. Kunden opplever seg forfulgt i en situasjon der han bearbeider sorg etter at hans foreldre gikk bort på dramatisk vis. Klager er vannverket og styrelederen, via advokat. Det vises til at av avisa kun har basert sin omtale på den ene parten, uten å ha gjort egne undersøkelser, og at avisa ble oppfordret til ikke å omtale saken.

Namdalsavisa avviser klagen. Avisa anfører at redaksjonen valgte å gå videre med det som opprinnelig var et leserinnlegg fra den misfornøyde kunden ved å intervjue ham om hans opplevelser. Avisa kan heller ikke se at det var noen grunn ikke å bringe videre disse påstandene, og viser til at de angrepne, vannverket og dets styreleder, fikk mulighet til å ta til motmæle.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke at det er fullt og helt opp til redaksjonen, og i siste instans ansvarlig redaktør, om man skal omtale et forhold eller ikke. Presseetikk handler ikke minst om slike avveininger, gjerne knyttet til hvilken belastning omtalen kan innebære. Den foreliggende klagesaken handler om at den klagende part mener kilden, vannverkets navngitte kunde, kommer med påstander som ikke er korrekte og at han er i en livssituasjon som gjør at han ikke er troverdig. I det foreliggende tilfellet finner utvalget at redaksjonen har vurdert dette forholdet.

Utvalgets generelle holdning er at det det skal mye til før man kan slå fast at en kilde ikke kan få anledning til å fremstå i mediene. Men Vær Varsom-plakatens punkt 3.9 gir redaksjonene en tydelig oppfordring til å ta hensyn til kildens situasjon. I den foreliggende saken er ikke dette, slik utvalget vurderer det, en relevant problemstilling. Namdalsavisa måtte ha anledning til å la vannverkskunden fremføre sin kritikk i det åpne rom.

Var så denne kritikken faktisk korrekt? Klager, vannverket, mener Namdalsavisa ikke har undersøkt dette, men stolt på sin kilde. Men, slik Pressens Faglige Utvalg ser det, har avisa faktisk gjort nettopp det, ved å henvende seg til den angrepne part. Retten til samtidig imøtegåelse, Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, er et sentralt prinsipp i journalistikken. * At den angrepne får komme samtidig til orde for å forsvare seg. På den måten gjør man gjerne også de nødvendige undersøkelsene, nettopp det klageren kritiserer avisa for ikke å ha gjort. Ved å unnlate å kommentere påstandene har klager ikke bidratt til å belyse saken. At klageren så, av formelle eller uformelle grunner, valgte å ikke benytte seg av dette tilbudet, kan ikke hindre avisa fra å omtale saken. Det konstateres også at avisa to dager senere publiserte et innlegg på vegne av vannverket, i tråd med kravet i plakatens punkt 4.15.

Namdalsavisa har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. oktober 2014

Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Tone Angell Jensen, Øyvind Brigg,
Eva Sannum Reidun Førde, Erik Schjenken