Hjelpemiddelsentralen i Vestfold, v Christine B. Finckenhagen mot Døvblindes ukeblad
Døvblindes ukeblad brakte i sitt nummer 22/05 , datert 03.06.2005 , en lederartikkel med tittelen «Hvem skal gjøre hva?». Lederartikkelen starter slik:
«Det ryktes at noen tolk/ledsagere for døvblinde vil gjøre ledsager-hjelpen for døvblinde til en kommunal oppgave. De vil ikke være «serverings-damer», sier de. De vil bare være «tolker»! Ledsager-hjelpen mener de bør overføres til kommunale kontakt-personer. I en sådan stund kommer det oss i hu en anekdote, den sies å være sann, fra en maskinist-skole i dette land. Der utbrøt en matte-lærer etter å ha fått feil svar fra en elev på et multiplikasjons-spørsmål: – De er kommet på feil hylle her i livet. De skulle vært lærer på universitetet. Slik er det nok med de bolde tolk/ledsagere som vegrer seg mot ledsaging. De har i beste fall søkt feil utdanning, i verste fall søkt feil stilling her i livet.»
Bladets redaktør går deretter gjennom utdanningssystemet for tolker. Så heter det i lederartikkelen:
«Siden har den fler-årige utdanningen skaffet fram mange framifrå tolk/ledsagere for døvblinde. Men i det siste synes det å ha dukket opp noen med litt for store og fine silke-hansker. Hvem eller hva som har drevet dem til å tro at det er de som styrer denne verden, vet vi ikke. Men de har åpenbart hatt et lett spill når de har bakvasket og omtalt kolleger som «serverings-damer» – fordi disse har hentet mat
til døvblinde. For ryktet går om at enkelte tolke-sentraler «svartelister» tolk/ledsagere som ikke gjør det disse fisefine «tolkene!» vil, nemlig la være å hente mat til døvblinde. Nå har det seg slik at denne redaktør gjennom 30 år har vandret rundt i verden med både blinde og døvblinde bokstavelig talt på slep ? og i motsetning til tolk/ledsagere: uten betaling! Men hva er galt med det? Blir jeg sett ned på av mine aviskolleger av den grunn? Slett ikke! For alle andre mennesker enn disse fisefine «tolkene» er det en selvsagt ting å løse et praktisk problem. Og når noen er sammen med folk som ikke ser, finner de som regel enkelt og greit ut av det. Problemet med denne saken som nå dukker opp, er at tolk/ledsager-miljøet er splittet med «gode» tolk/ledsagere på den ene siden og fisefine «angivere» på den annen side. Dette har forsuret hele døvblinde-miljøet.
Døvblindes ukeblad har den siste tiden drevet en nitid kartlegging av hvem det er som forsurer dette miljøet. Dersom ikke de fisefine tolk/ledsagerne øyeblikkelig innser at slaget er tapt og forholder seg til den ledsager-rollen de er ansatt i på en anstendig måte ? og slutter å plage sine kolleger som prøver å hjelpe døvblinde etter beste evne ? kommer vi til å offentliggjøre navnene på dem her i bladet. Dette er et krav fra døvblinde selv; de ønsker å vite hvem som lager kvalm ? og det skal de få, dersom dette ikke omgående tar slutt! (bd)»
KLAGEN:
Klager er Hjelpemiddelsentralen i Vestfold, ved leder og fagansvarlig for tolketjenesten. I klagebrevet heter det:
«Vi opplever at denne artikkelen var et direkte angrep på tolker og landets tolketjenester. Tolker blir beskyldt for å «bakvaske», og omtaler kolleger som «serveringsdamer». Videre står det også at «tolk/ledsager miljøet er splittet med «gode» tolk/ledsagere på den ene siden og fisefine «angivere» på den annen side». Døvblindes ukeblad truer med å offentliggjøre en navneliste på tolker som etter deres mening ikke gjør jobben sin. Etter hva vi forstår er dette en navneliste som ukebladet selv har laget. Dette vil være et direkte personangrep,»
Klager opplyser at bladet blir drevet med offentlige midler.
TILSVARSRUNDEN:
Døvblindes ukeblad, ved bladets redaktør, opplyser i sitt tilsvar at bladet eies og utgis av Foreningen Norges døvblinde (FNDB), men at det ikke er et medlemsblad, og at det redigeres på fritt grunnlag.
Videre påpeker redaktøren at klageren ikke har benyttet seg av muligheten til motinnlegg i bladet, «men i stedet benyttet PFU som postkasse for det vi mener er et debattinnlegg». Det anføres i tilsvaret at det foregår en profesjonskamp der det er ulike syn på arbeidsoppgavene. Han bekrefter at formuleringer i den påklagede lederartikkelen var ment som direkte angrep på tolker og tolketjenester, og hevder å ha bakgrunn for å kunne hevde dette, på samme måte som han hevder å kunne dokumentere en splittelse i tolkemiljøet.
Når det gjelder klagepunktet om bladets trussel om å offentliggjøre navnene på tolker/ledsagere som ikke forholder seg til ledsagerrollen, så peker redaktøren på at disse ikke er «umælende individer som stikker sitt lys under en skjeppe. Dette er aktive meningsmennesker som framstår dels åpent med sitt syn både i Tolkeforbundet, overfor ande tolk/ledsagere, tolkesentraler RTV, FNDB?s administrasjon og andre seende/hørende. I praksis vet enhver ikke-døvblind som ferdes i miljøet, hvem det er snakk om ? bare ikke døvblinde».
Tilsvaret fra bladet avsluttes med henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 1.3, om å verne om offentlighetsprinsippet.
Klager opplyser i sitt tilsvar at det ikke er redaktørens meninger det klages over, men det man anser som angrep på tolker og landets tolketjenester. Til slutt i det korte tilsvaret heter det: «Hvis Bjørn Davidsen (bladets redaktør; sekr. anm.) ønsker å klage på tolker eller å sette i gang en debatt om tolking/ledsaging, finnes det egnede kanaler for dette, bl.a. gjennom Rikstrygdeverket og i diverse fora hvor representanter for brukergruppene er med.«
Døvblindes ukeblad s redaktør opplyser i sitt siste tilsvar at han ikke har tilgang på slike fora som nevnt i klagers tilsvar. «Både derfor og iht. til Vær Varsom-plakatens punkt 1 (kapittel 1; sekr. anm.) benytter vi vårt eget forum, Døvblindes ukeblad, til å framføre den kritikk vi mener er berettiget og åpner for den debatt som er påkrevd ? i ytringsfrihetens navn. (?) Derfor må tolker, tolk/ledsagere, tolketjenestene og RTV finner seg i at andre fora enn de «egnede», som Døvblindes ukeblad, bli brukt både til diskusjon om tolking/ledsaging og framføring av kritikk av tolker, tolk/ledsagere og tolketjenestene.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en lederartikkel i Døvblindes ukeblad, der bladets redaktør gikk til kraftig angrep på døvblindes tolker/ledsagere, som ifølge artikkelen motarbeider ledsagerdelen av jobben. Redaktøren opplyser at han vil oppgi navnene på de som forsurer miljøet om ikke disse umiddelbart innser at slaget er tapt. Klageren, Hjelpemiddelsentralen i Vestfold, mener personangrepene på tolker ikke kan være forenlig med god presseskikk, men understreker at det ikke er redaktørens meninger det klages over.
Døvblindes ukeblad avviser klagen. Det anføres fra bladets redaktør at de som opplever seg rammet av lederartikkelen, er i stand til selv å ta til motmæle, og at hensikten med artikkelen nettopp var å bringe kritikk og skape debatt. Redaktøren viser til at dette er hans forum å gjøre det i.
Pressens Faglige Utvalg viser på generelt grunnlag til punkter i Vær Varsom-plakatens første kapittel, om at det er pressens oppgaver å ivareta ytringsfrihet og samfunnskritikk. Slik utvalget ser det, var Døvblindes ukeblad på god presseetisk grunn da bladet på lederplass kritiserte deler av døvblindes tolk-/ledsagermiljø.
Selv om ordbruken og kritikken åpenbart ville kunne oppleves som sårende av enkelte av de relevante yrkesutøverne, vil utvalget legge betydelig vekt på at bladet på denne måten bidrar til å gjøre den yrkesfaglige debatten tilgjengelig for fleste mulig i en gruppe med spesielle utfordringer når det gjelder å motta informasjon.
I tillegg kommer at bladet ikke, i hvert fall ikke i denne omgang, har navngitt noen av dem som kritiseres.
Døvblindes ukeblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 25. oktober 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, Solveig Tvedt,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller