NN mot Norsk Telegrambyrå (NTB)
Norsk Telegrambyrå (NTB) sendte 27. juni 2003 ut en nyhetsmelding med tittelen » To kjent skyldig i å ha lest hemmelig Kværner-mail «. Meldingen hadde følgende ingress:
» Oslo (NTB): Kvaerner ble kvearner og en e-post kom på avveie. Stavefeilen ble til rettssak om utpressing. Høyesterett opphevet denne uka frifinnelsen av to menn som sto tiltalt for utpressing og for å ha skaffet seg bedriftshemmeligheter urimelig, skriver Finansavisen. »
Og videre i artikkelen:
» Dermed blir dommen fra Stavanger byrett mot en 33 år gammel systemutvikler fra Sandnes på sju måneders fengsel, fem av dem betinget, stående. Mannen er dømt for utpressing mot Aker Kværner og for å ha skaffet seg kunnskap om bedriftshemmeligheter i forbindelse med Kjell Inge Røkke og Aker Maritimes oppkjøp i Kværner på en urimelig måte. En medtiltalt 33-åring fra Sola som i byretten ble frifunnet for utpressing, får en straff på 30 dagers betinget fengsel.
I 1999 kjøpte Sandnes-mannen domenenavnet kvearner.com for 1000 kroner. Kort tid etter begynte han å motta e-post som skulle vært sendt til Kværners nesten identiske kvaerner.com.
Sommeren 2000 sendte Sundahl Collier & co en hemmeligstemplet mail med et vedlegg merket ?Strictly Confidencial? (strengt hemmelig) til feil e-post adresse. Vedlegget inneholdt Kværner-styrets strategi for å stanse Kjell Inge Røkkes oppkjøpsraid. Mailen havnet i innboksen til Sandnes-mannen. Han leste vedlegget, og viste e-posten til 33-åringen fra Sola, som satt i samme kontorområdet, før de to varslet Sundal Collier.
De to mennene fikk et tilbud om 100.000 kroner, noe de avslo. 35-åringen mente prisen burde være minst 2 millioner kroner. I Gulating lagmannsrett ble de to mennene frifunnet etter tiltalen.
Høyesterett legger i kjennelsen vekt på at hovedtiltalte opprettet domenet kvearner.com, og at han selv hadde lagt til rette for å motta e-post som egentlig skulle til Kværner, skriver Finansavisen.
1. juli sendte byrået ut en ny melding om saken, med tittelen» NTB retter «. Der het det:
» NTB omtalte 27. juni en kjennelse i Høyesterett i saken mot to menn som mottok en feilsendt og hemmeligstemplet e-post som skulle til Kværner. Det medfører ikke riktighet at Høyesterett har kjent de to skyldig i saken.
Høyesterett opphevet frifinnelsen etter tiltalepunktet om at de to på urimelig måte skaffet seg bedriftshemmeligheter. Det er opp til påtalemyndigheten å avgjøre om dette punktet skal opp til ny behandling i lagmannsretten. De to mennene ble i lagmannsretten også frikjent etter tiltalepunktet om forsøk på utpressing, og dette punktet ble ikke behandlet av Høyesterett. Frikjennelsen fra lagmannsretten er dermed rettskraftig.
Bakgrunnen for saken er at en e-post fra Sundal Collier til Kværner sommeren 2000 ble feilsendt til kvearner.com. De to mennene fikk dermed tilgang til et strategidokument merket ?Strictly Confidential?, i forbindelse med Kjell Inge Røkkes oppkjøp av Kværner. »
KLAGEN:
Klager er hovedmannen i den omtalte e-post-saken. Han innklager NTB for «en omfattende publisering av en ærekrenkende feilaktig artikkel den 27.6.2003.» Klagen skriver:
«Artikkelen ble etablert med referanser til en artikkel i Finansavisen og den ble distribuert til over 40 aviser og mediehus. Dette skjedde tidlig om morgenen… uten at undertegnede kjente til eller hadde mulighet til å kommentere eller korrigere de feilaktige påstandene. I tillegg til denne distribusjon ble nyheten også publisert direkte av NTB på steder/ nettsteder der NTB står for direkte publikasjon. NTB fordreide artikkelen fra Finansavisen ytterligere og unnlot å gjøre kildesjekk og undersøkelser. »
«Faktum er at undertegnede ble frifunnet på begge tiltalepunkt i Gulating Lagmannsrett i 2002. Statsadvokaten (Erik Mostue) fra Økokrim anket frifinnelsen til Høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg avslo å behandle spørsmålet om utpressing (straffelovens §266). Selve tiltalen besto av to deler: a) Brudd på straffelovens §266 – forbrytelse med strafferamme på 5 års fengsel, b) Brudd på straffelovens §405a – forseelse med strafferamme på 3 mnd. fengsel.»
» Det vil si at jeg er endelig frifunnet for utpressing og det som gjensto var et spørsmål om lovanvendelsen i fra Gulating lagmannsrett vedrørende §405a (som altså er en forseelse) var riktig. Høyesterett skulle altså ikke vurdere hvorvidt jeg hadde forbrutt meg på §405a, men kun om lovanvendelsen var riktig. Det vil si at Høyesterett ikke avsa noen ny dom. Dersom Høyesterett kom frem til at lovanvendelsen ikke var riktig kunne Høyesterett oppheve frifinnelsen, noe som ikke medfører at Høyesterett avsier noen dom. Det er deretter opp til påtalemyndighetene å vurdere om saken skal opp på nytt i rettsvesenet. »
«En gjennomgang av artikkelen i fra NTB sammenholdt med artikkelen fra Finansavisen (som det vises til), avslører at NTB i vesentlig grad har forverret de uriktige påstander som Finansavisen skrev om basert på Høyesteretts kjennelse av 23. juni 2003. (…) NTB har på selvstendig grunnlag utført det journalistiske arbeidet og utformet artikkelen.»
» I artikkelen hevdes det fra NTB at de involverte er ? kjent skyldig , mens Høyesterett ikke tok stilling til dette spørsmålet. (…) Kombinasjonen av ? kjent skyldig ? og påstanden om at ? Høyesterett opphevet frifinnelsen av to menn som sto tiltalt for utpresning ? levner ingen tvil om at NTBs artikkel hevder at jeg er funnet skyldig også for det alvorligste tiltalepunkt, utpressing . (…) I tillegg så hevder NTB i artikkelen at Høyesteretts kjennelse også medfører at undertegnede er dømt til fengsel i 7 måneder. »
«Basert på ovennevnte er det således utvilsomt kritikkverdig og i strid med Vær Varsom plakaten at NTB ikke innhentet Høyesteretts kjennelse før publisering. NTB var heller ikke i kontakt med noen kilder med kjennskap til kjennelsen. (…) Etter at jeg kontaktet NTB publiserte NTB en korrigerende melding som noen medier har trykket/publisert.»
TILSVARSRUNDEN:
NTB s nyhetsredaktør redegjør i sitt tilsvar for «en tett dialog» med klageren, fra sistnevnte 30. juni tok kontakt med ham, til rettelsen 1. juli ble sendt ut. (Kopier av e-korrespondanse vedlagt). «Sammen med rettelsen sendte vi en anmodning til redaksjonene som brukte den opprinnelige meldingen, om også å publisere rettelsen.» Videre i tilsvaret heter det:
«NTB har et klart selvstendig ansvar for alt innhold i vår nyhetstjeneste, også når vi siterer andre redaksjoners arbeid. (…) Sitatsaker vi videreformidler uten egen kontakt med redaksjonens kilder har som fellestrekk at de er klart faktapregede, og med tydelige kildehenvisninger.»
» Den aktuelle saken i Finansavisen ble vurdert i denne kategorien . Avisen omtalte en kjennelse i Høyesterett, og saken var framstilt som en faktapreget gjennomgang av kjennelsens innhold og sakens bakgrunn. Lagmannsrettens behandling var tidligere omtalt
av NTB, og vi vurderte Finansavisens sak som en viktig utvikling som det var relevant å formidle til våre nyhetskunder . »
» Vi mener vi hadde gode grunner til å forutsette at innholdet i Finansavisens sak var korrekt, og at det derfor ikke var i strid med god presseskikk å videreformidle opplysningene uten egne undersøkelser. »
Nyhetsredaktøren påpeker imidlertid at etter kontakten med klageren «har vi ikke på noe tidspunkt bestridt at NTB-meldingen inneholder faktiske feil, delvis på grunn av at Finans- avisens sak viste seg å være egnet til å misforstå, og fordi NTB tilførte saken misvisende opplysninger. Det journalistiske håndverk ble i dette tilfellet ikke utført i tråd med NTBs standard. Derfor har vi sendt ut en korrigerende melding, og beklaget overfor NN. »
«Vi mener vi i dette tilfellet har handlet i tråd med anvisningene i Vær Varsom-plakaten og våre egne etikkregler om korrigering av feilaktige opplysninger, og derfor ikke opptrådt i strid med god presseskikk.»
Klageren synes det kan se ut som om NTB mener sitatsaker ikke medfører det samme kildekritiske kontrollansvar som Vær Varsom-punkt 3.2 innebærer. «NTB antok at opplysningene var korrekte og de gjennomførte ingen kontroll…»
«Jeg er også av den oppfatning at at NTB, i henhold til punkt 4.14, burde kontaktet undertegnede. Dette burde også være en del av NTBs kvalitetssikring i tillegg til at dette dreier seg om respekt for de som utsettes for sterke beskyldninger.»
Klageren viser også til Vær Varsom-punkt 4.5: «NTB har her et klart krav om å gjøre klart skyldspørsmålet for å unngå forhåndsdømming. Dette punkt er klart overtrådt da det hevdes at jeg er dømt for noe jeg er frifunnet for… «.
«Jeg mener at NTB bagatelliserer egne feil når disse omtales slik at NTB kun har tilført ? saken misvisende opplysninger ?. Det å hevde at jeg er dømt til 7 måneders fengsel er ikke misvisende, det er en grov feil. Det samme gjelder beskyldningene om at jeg er ? dømt for utpressing av Aker Kværner ?. »
NTB oppfatter klagerens argumentasjon dit hen at enhver videreformidling av opplysninger fra andre medier uten egenkontroll, er i strid med Vær Varsom-plakaten. «Vi er uenig i en slik tolkning, og støtter oss blant annet til de retningslinjer PFU har trukket opp gjennom tidligere uttalelser.» Her viser NTB til PFU-sak 042/95 (kopi vedlagt). «Dette innebærer ikke at opplysninger skal viderebringes ukritisk.»
Når det gjelder klagerens henvisning til Vær Varsom-punkt 4.5 – om forhåndsdømming – ser ikke NTB helt relevansen. «Den aktuelle NTB-meldingen ble korrigert fordi den inneholdt feil, ikke fordi NN ble forhåndsdømt.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en NTB-melding med tittelen «To kjent skyldig i å ha lest hemmelig Kværner-mail» og med Finansavisen som kilde. Den ene av de omtalte innklager NTB for å ha gitt en fullstendig feilaktig framstilling av Høyesteretts kjennelse i saken, siden det kun var lagmannsrettens frifinnende lovanvendelse Høyesterett hadde til vurdering. Klageren understreker at han verken er kjent skyldig eller dømt, og mener NTB har fordreid saken ytterligere i forhold til Finansavisens uriktige versjon. Slik klageren ser det, har byrået helt sviktet kravet om kildekritikk og selvstendig kontroll av opplysninger.
NTB viser til en tett dialog med klageren etter at feilene var påvist, og at en rettelse ble sendt ut kort tid senere. Byrået medgir sitt selvstendige ansvar for innholdet også i sitatnyheter, men mener redaksjonen hadde gode grunner til å forutsette at Finansavisens artikkel var korrekt. NTB innser i ettertid at det journalistiske håndverket ikke ble utført i tråd med byråets standard, og at man derfor har korrigert og beklaget overfor klageren.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Utvalget vil også sterkt understreke det selvstendige redaksjonelle ansvar et nyhetsbyrå har ved videre-formidling av andre mediers informasjon.
Selv om NTB i det påklagede tilfellet handlet i god tro da Finansavisen ble sitert, finner utvalget det godtgjort at byrået har gjort egne tilføyelser som forsterker det feilaktige inntrykket nyhetsmeldingen skaper. Utvalget konstaterer at redaksjonen selv innrømmer mangelfullt journalistisk arbeid, og mener denne saken maner til høy grad av varsomhet og ekstra kontroll når sterkt belastende opplysninger viderebringes fra andre medier.
På den annen side anser utvalget at byrået har opptrådt forbilledlig når det gjelder å imøtekomme klagerens ønske om snarest mulig å få en korrigerende melding sendt ut. Presseetisk var imidlertid ikke dette tilstrekkelig til å rette opp den skade som allerede var skjedd.
NTB har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. januar 2004
Thor Woje,
Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen