Asgeir Angelsen mot Sunnmørsposten
Sunnmørsposten publiserte fredag 14. mai 2021 en lengre nettartikkel med tittelen «BOLIGDRØMMEN BLE TIL ET MARERITT» og «– VI OPPLEVER AT VI ER BLITT LURT». I ingressen sto det:
«Fire familier ble lovet attraktive boliger. Det endte med brutte lovnader, utsettelser og sinne. Flere år seinere har ingen av familiene lov til å bo i de nye husene sine.»
Artikkelen omhandlet prosjektet Hjellhaugen Allé på Emblem utenfor Ålesund, der boligkjøpere og utvikler er/har vært i konflikt. Flere måtte flytte inn i uferdige bygg og har levd uten brukstillatelse i flere år. Bilder viste at boligområdet fremdeles preges av grus og jordhauger, og kabler som ikke er gravd ned, og at planlagte leke- og friarealer ikke er bygd. Familiene signerte for seks–sju år siden, før boligområdet var utviklet, kontrakter med to forskjellige firma – Modus Bygg og Hjellhaugen Eiendom – ledet av Leif Martin Klakken. Det gikk frem at Hjellhaugen Eiendom ble fusjonert inn i North Property i mars 2021, mens Modus Bygg skiftet navn til MBE Prosjekt i juni 2016.
På fronten i nettutgaven ble det henvist til artikkelen gjennom tittelen «Bostyrer anmeldte boligutviklere: – Grovt økonomisk utroskap og grovt skattesvik». Henvisningen var illustrert med bilde av boligeiere.
Under mellomtittelen «Fikk konkurskarantene» ble det opplyst at Klakken også hadde vært involvert i et annet utbyggingsprosjekt, på Eidsnes i Sula. Prosjektet ble utviklet av Modus Bygg, som skiftet navn til MBE Prosjekt, og ble erklært konkurs i september 2016.
Under mellomtittelen «– Fast forbrytersk forsett» kom det videre frem at advokat Christian Garmann, som ble oppnevnt som bostyrer etter konkursen i MBE Prosjekt, anmeldte styret i 2017, og at han er kritisk til politiets etterforskning av saken.
«Garmann sin anmeldelse var detaljert og inkluderte påstander om blant annet regnskapsovertredelse, oppbudsplikt, brudd på aksjeloven og brudd på skattebetalingsloven.
Klakken ble straffet for regnskapsovertredelse, noe han fikk et forelegg for.
I etterkant av konkursen i MBE Prosjekt fikk Leif Martin Klakken og de to andre styremedlemmene, Eivind Skåravik og Stein Godø, to års konkurskarantene.»
Videre het det:
«I sine merknader til tingretten i mars 2017 legger bostyrer Garmann til et nytt og mer alvorlig punkt som han ikke hadde tatt med i anmeldelsen:
Grov økonomisk utroskap og grovt skattesvik
Følgende opplegg mener Garmann ble brukt:
- MBE Prosjekt kjøper hus fra en latvisk husleverandør.
- MBE Prosjekt ber den latviske husleverandøren om å sende faktura på et større beløp enn det som er reelt.
- Den latviske husleverandøren mottar faktura fra selskapet Himmeltinden AS på differansen mellom riktig og oppgitt (nominell) pris.
- Effekten er at midler blir overført urettmessig fra MBE Prosjekt til selskapet Himmeltinden AS. I tillegg til at man fikk tatt penger ut fra MBE Prosjekt AS, sparte man skatt fordi Himmeltinden AS hadde et fremførbart underskudd.
- Opplegget har medført at MBE Prosjekt AS har betalt mer for husene enn det de skulle, og at det har kommet Himmeltinden AS til gode. De i ledelsen av MBE Prosjekt AS som har kjent til dette, har derfor gjort seg skyldige i grov utroskap mot MBE Prosjekt AS. Konkursboet begjærer de ovennevnte personer tiltalt og straffet for ovennevnte forhold, skriver Garmann i sin anmeldelse.
Politiet valgte å henlegge saka etter bevisets stilling. Det reagerer Garmann sterkt på.»
I et eget avsnitt ble Garmanns kritikk utdypet.
Det kom videre frem at styreleder og daglig leder i Himmeltinden AS, er Klakkens svoger, Asgeir Angelsen.
«Styreleder i Himmeltinden AS, Asgeir Angelsen, sier saken ligger langt tilbake i tid og at han ikke har noen kommentarer.»
Artikkelen ble for øvrig også publisert i papiravisa lørdag 15. mai 2021.
Saken var hovedoppslag på førstesiden.
KLAGEN:
Klager er styreleder og daglig leder i Himmeltinden AS. Slik klager ser det, er han og firmaet trukket inn i saken på «en svært negativ og skadelig måte som det verken finnes faktisk eller presseetisk grunnlag for». Klager opplyser at han ikke har noen eierinteresser i Hjellhaugen Eiendom, og «heller ingen andre selskaper som er involvert i saken».
Når det gjelder konkurssaken fra 2016, forklarer klager at konkursen var i selskapet MBE Prosjekt AS, der Leif Martin Klakken var hovedeier.
Klager skriver: «I forbindelse med konkursbehandlingen av MBE Prosjekt, leverte bobestyrer Christian Garmann en omfattende politianmeldelse til daværende Sunnmøre politidistrikt i januar 2017, med påstander om lovbrudd som Himmeltinden AS angivelig skulle ha begått. Med bakgrunn i anmeldelsen tok politiet ut siktelse mot meg og Himmeltind AS. De gjennomførte også en razzia, der PC’er, mobiltelefoner og annet materiale tilhørende mitt selskap ble beslaglagt. Etter en lang og grundig etterforskning, henla politiet siktelsen mot meg og Himmeltinden AS i mars 2018.»
I lys av dette reagerer klage på Sunnmørspostens vinkling, da han mener avisen på fronten av nettutgaven vinklet på «den for lengst henlagte politianmeldelsen mot Himmeltinden AS fra 2017». Klager mener vinklingen også ga «inntrykk av at dette var en ‘fersk’ sak». Etter klagers mening bryter presentasjonen med 4.1, 4.4 og 4.5 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om saklighet og omtanke, dekning for titler, og forhåndsdom. Når det gjelder VVP 4.5, bemerker klager: «[B]estemmelsen må også komme til anvendelse når media driver ‘etterdømming’.»
Videre reagerer klager på at bostyrer fikk komme til orde med «beskyldninger som politiet for flere år siden hadde vurdert». Slik klager ser det, har påstandene bobestyrer kommer med «ingen tilknytning til eller relevans for striden mellom Hjellhaugen Eiendom og de misfornøyde boligkjøperne». Klager mener Sunnmørsposten i denne sammenheng har brutt VVP 4.1, samt 3.2 og 4.7.
Klager skriver: «Politi og påtalemyndigheter har faktisk vurdert påstandene om lovbrudd som Sunnmørsposten lar bobestyrer fremsette, men Sunnmørsposten velger likevel å gjenta påstandene og gi bobestyrer anledning til å utdype dem. For mitt tilfelle er dette også et brudd på kravet til relevans, siden skadelige påstander om meg blir gjentatt i forbindelse med en sak hvor jeg ikke har noen rolle overhodet.
Ved å navngi meg og firmaet i omtalen av konkurssaken fra 2016 bryter Sunnmørsposten også VVP 4.7. Bestemmelsen maner til varsomhet ved bruk av navn ‘på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold’ (…).»
Slik klager ser det, utløses også hans rett på samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, gjennom påstandene fra bobestyrer Garmann. Klager viser til følgende:
- Skrevet fiktive fakturaer til et selskap i Lativa
- Mottatt urettmessige beløp fra MBE Prosjekt AS
- Begått grovt skattesvik og grov økonomisk utroskap
Klager opplyser at Sunnmørsposten aldri konfronterte ham med disse. Klager forklarer at han hadde en ca. 11 minutter lang telefonsamtale med journalisten før publisering, men at den først og fremst handlet om hva han visste om saken mellom Hjellhaugen Eiendom og huskjøperne. Klager skriver: «I samtalen nevnte han også at de vurderte å skrive om konkursen fra 2016, men gjentok to ganger i samtalen at dette ennå ikke var bestemt. Det er korrekt at jeg sa at dette var en sak som lå langt tilbake i tid og ikke hadde særlig lyst å uttale meg om den, men dette var ment til journalistens informasjon og ikke til bruk i avisen. Journalisten gjorde meg ikke kjent med de alvorlige og konkrete påstandene (…).»
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
TILSVARSRUNDEN:
Sunnmørsposten forklarer at avisen i arbeidet med saken oppdaget «at Klakken hadde vært involvert i flere krevende prosjekter». Avisen fant det «relevant å omtale forretnings-historikken hans, som blant annet omfattet konkurskarantene og en anmeldelse». Det er i forbindelse med «denne anmeldelsen som ble henlagt på bevisets stilling» at klagers firma er omtalt.
Når det gjelder fronthenvisningen, mener Sunnmørsposten at verken bilde eller tekst kobles til klager: «Ved å bruke ordet ‘boligutviklere’ får vi fram at denne tittelen ikke handler om Angelsen, fordi firmaet hans, Himmeltinden, ikke driver boligutvikling.»
Videre mener Sunnmørsposten det også går klart frem at «Angelsen og Himmeltinden ikke har noen rolle i striden mellom Hjellhaugen Eiendom og de misfornøyde boligkjøperne». «Angelsen er kun omtalt i forbindelse med anmeldelsen etter konkursen i MBE Prosjekt, hvor Klakken var hovedeier», skriver avisen.
Slik Sunnmørsposten ser det, går det også tydelig frem at anmeldelsen ble henlagt på bevisets stilling, og avisen kan ikke se at klager har påpekt noen faktafeil i omtalen.
Etter Sunnmørspostens mening har avisen «referert nøkternt og faktabasert fra bobestyrerens anmeldelse, og samtidig sørget for at Angelsen og alle involverte har fått anledning til samtidig imøtegåelse».
Sunnmørsposten mener også å være varsom med å bruke navn på personer i forbindelse med klanderverdige forhold. Slik avisen ser det, har imidlertid «[b]obestyrerens påstand om klanderverdige forhold etter konkursen i MBE Prosjekt, som involverte firmaet Himmeltinden, (…) samfunnsmessig interesse». Avisen anfører: «Bobestyreren refser politiet for manglende etterforskning. Dersom anmeldelsen hadde blitt henlagt som ‘intet straffbart forhold’ ville den selvsagt aldri blitt omtalt. Når en sak blir henlagt ‘på bevisets stilling’ er det et åpent spørsmål om det har skjedd noe ulovlig eller ikke. Dette er helt klart en ulempe for alle parter, fordi man verken blir frikjent eller dømt.»
Når det gjelder telefonsamtalen mellom klager og journalist før publisering, skriver Sunnmørsposten at denne handlet mest om den henlagte anmeldelsen: «I klagen til PFU skriver Angelsen at hvis han hadde vært kjent med beskyldningene fra bobestyreren, ville han selvsagt benyttet muligheten til å gi en samtidig imøtegåelse. Journalisten presenterte for Angelsen alle beskyldningene fra bobestyreren, og det er ingen tvil om at han fikk mulighet til å komme med en samtidig imøtegåelse. Angelsen sa at beskyldningene fra det latviske selskapet (ang. samarbeidet mellom Klakken og Himmeltinden som er omtalt i anmeldelsen) var grunnløse. Han brukte også ord som ‘pisspreik’ og ‘løse påstander’. Journalisten spurte om han kunne få sitere Angelsen på at han mente at beskyldningene var grunnløse, men det ønsket ikke Angelsen. Han gjentok at dette var en sak som lå langt tilbake i tid, og at han ikke hadde noen kommentar.»
Ifølge Sunnmørsposten skal journalisten også ha sagt at «’det lå an til’ at vi laget en sak om dette, og at vi ønsket en uttalelse fra Angelsen». Sunnmørsposten argumenterer: «Når journalisten formulerte seg på denne måten, hadde det sammenheng med at de to journalistene som jobbet med reportasjen møtte mye motstand underveis, og det ble gjort flere forsøk fra en annen aktør på å få avisa til å droppe hele saken. Da Angelsen ble intervjuet, var det ikke fastsatt noen dato for publisering. Vi forstår derfor at Angelsen oppfattet at journalisten var noe usikker på om det ble en sak. Men det som ikke er usikkert, er at Angelsen fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. Angelsen var tydelig på at det eneste han ønsket å si var at ‘saken ligger langt tilbake i tid, og jeg har ingen kommentar’. Dette ble bekreftet to ganger før samtalen ble avsluttet. Journalisten ville være helt sikker, nettopp for å unngå misforståelser.»
For øvrig legger avisen til at de også har spurt klager i ettertid hva han ville svart, «hvis han kunne skru tiden tilbake og fått ny mulighet til å svare». Sunnmørsposten skriver: «Han sier at han ikke ville ha svart noe som helst, men heller gjort mer for å få avisa til å stoppe saken.»
Avisen legger til at klager har fått tilbud om å komme til orde i ettertid «med alt han måtte ønske å kommentere. Det har han takket nei til».
Sunnmørsposten uttrykker forståelse for at medieomtalen er belastende, men anfører: «[V]i har ingen annen agenda enn å belyse alle sider ved en sak på en balansert og rettferdig måte. Når vi setter kritisk søkelys på andre, må vi selv tåle å bli kritisert».
For å underbygge dette henviser avisen til leserinnlegg fra Klakken (klager B):
samt tilsvar på kritikken:
Klager mener Sunnmørspostens gjengivelse om bakgrunnen «illustrerer hvorfor og hvordan avisen har trådt feil i denne saken». Klager siterer avisen og skriver: «Som jeg har påpekt i klagen, har mitt firma Himmeltinden AS ingenting med saken som omtales i første avsnitt over [konflikten mellom boligkjøpere og Klakken], å gjøre. Siktelsen og politi-etterforskningen som kom i kjølvannet av den omtalte politianmeldelsen handlet heller ikke om Leif Martin Klakken eller hans selskaper, men utelukkende om meg og mitt selskap. Dermed bryter Sunnmørsposten god presseskikk (…).»
Slik klager ser det, bruker Sunnmørsposten den gamle og henlagte politietterforskningen «i en sammenheng hvor den ikke er relevant». Klager fortsetter: «Samtidig bruker (…) Sunnmørsposten den henlagte siktelsen mot meg (…) som ‘bevis’ på Klakkens forretningsførsel.»
Klager avviser også Sunnmørspostens argumentasjon knyttet til førstesidehenvisningen: «Sitatet i førstesidehenvisningen om ‘grov økonomisk utroskap og grovt skattesvik’ er formuleringer som i reportasjen knyttes direkte til meg og mitt firma. Sunnmørspostens mener videre at bruken av ordet ‘boligutvikler’ synliggjør for leserne at saken ikke handler om meg. Det betinger en kjennskap til meg og mitt firma som den alminnelige leser ikke har. Leserne vil forholde seg til at Sunnmørsposten omtaler en gammel og henlagt sak mot meg som en del av det aktuelle sakskomplekset, og på den måten vil leserne oppfatte at jeg er implisert i saken, både gjennom førstesidehenvisningen og selve artikkelen.» Klager kan heller ikke se at avisen gir noen signaler i henvisningen om at det handler om noe tilbake i tid.
Videre stiller klager spørsmål til at Himmeltinden omtales når Sunnmørsposten erkjenner at selskapet ikke har noen rolle i konflikten med boligkjøperne: «Ikke bare trekkes jeg inn, men Sunnmørsposten lar en bobestyrer fremsette påstander om alvorlig kriminell adferd mot meg i en sak politiet har vurdert, og hvor jeg etter den europeiske menneskeretts-kommisjonens paragraf 6 er å anse som uskyldig (…).»
Klager avviser også Sunnmørspostens definisjon av «henlagt på bevisets stilling». Det siteres fra Store Norske Leksikon: «En henleggelse etter bevisets stilling har samme virkning som en frifinnende dom. (…) Når en straffesak er henlagt, har den som har vært under etterforskning krav på å bli betraktet som uskyldig. Dette regnes som en sentral rettighet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon Artikkel 6.»
Slik klager ser det, burde omtalen av ham vært anonymisert, også fordi etterforskningen i saken som ble henlagt, aldri kom lenger enn til et tidlig stadium.
Videre avviser klager at journalisten skal ha forelagt ham påstander i telefonsamtalen begge parter er enig om fant sted. Slik klager ser det, har det «sannsynligheten mot seg, at journalisten i løpet av den ene telefonsamtalen (…) skal ha presentert samtlige påstander (…) på en måte som tilfredsstiller de presseetiske kravene». Klager mener det heller ikke er «troverdig at journalisten på dette tidspunktet i arbeidsprosessen, mens man ennå ikke visste om det ville bli skrevet en sak, hadde oversikt over alle påstandene».
Klager konkluderer: «En innledende telefonkontakt hvor mye av tiden gikk med til å snakke om uenigheten i en utbyggingssak der jeg ikke er involvert, er ikke en reell mulighet til å ta til motmæle. Jeg ble heller ikke forelagt alle påstander som utløste min rett til samtidig imøtegåelse.»
Klager tilføyer: «I tillegg er det verdt å merke seg at jeg ikke på noe tidspunkt tidligere har vært kjent med beskyldningene fra bobestyreren som Sunnmørsposten gjengir fra anmeldelsen. Jeg har heller aldri sett dokumentene som presenteres i avisen. Den henlagte siktelsen mot meg omhandlet heleri, ikke grov økonomisk utroskap eller skattesvik, og jeg har aldri vært avhørt av politiet om de beskyldningene Sunnmørsposten formidler. Min respons til Sunnmørsposten må sees i lys av at jeg faktisk ikke var kjent med beskyldningene redaksjonen vurderte å publisere, men antok at det handlet om de henlagte påstandene om heleri. I vår ene samtale klargjorde ikke journalisten dette.»
Sunnmørsposten fastholder at klager har fått mulighet til å imøtegå alle beskyldninger, jf. VVP 4.14: «Angelsen ble konfrontert med innholdet i anmeldelsen, og journalisten fikk ingen signaler om at dette var ukjente opplysninger for ham. Angelsen bekreftet i samtalen at han hadde vært i kontakt med politiet etter anmeldelsen, og at han hadde bidratt til å opplyse saken så godt han kunne. Han mente som tidligere nevnt at alle påstandene fra Garmann var grunnløse og kalte dem ‘pisspreik’. Han ville ikke bli sitert på noe.»
Sunnmørsposten erkjenner at det her «står påstand mot påstand», og at avisen ikke har opptak «som kan bekrefte hva som ble sagt i telefonsamtalen mellom journalist og Angelsen». Avisen opplyser imidlertid å ha «sms-er som journalisten har sendt til andre involverte i saken (personer som han ikke fikk tak i på telefon)», og mener: «De viser at journalisten gjorde tydelig rede for beskyldningene som vedkommende fikk anledning til å svare på. Vi har ingen grunn til å tvile på at det også ble gjort i intervjuet med Angelsen.»
Sunnmørposten avslutter: «Vi mener fortsatt det var relevant å omtale den henlagte anmeldelsen, for å belyse forhold som bobestyreren mener burde vært etterforsket bedre, og som har offentlig interesse. Vi identifiserte Himmeltinden fordi vi mener dette har informasjonsverdi for leserne i konteksten rundt omtale av anmeldelsen. Det er en slektsrelasjon mellom Klakken og Angelsen, og vi fant det vanskelig å omtale dette uten å identifisere selskapet og gi Angelsen mulighet til å imøtegå påstandene. At han velger å ikke benytte seg av imøtegåelsesretten kan ikke være avgjørende for identifiseringen. Vi har også skrevet seks steder i artikkelen at anmeldelsen ble henlagt.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Sunnmørsposten fortalte i mai om en konflikt mellom boligkjøpere og en boligutvikler på Emblem. I den sammenheng omtalte avisen også en konkurs i 2016 i et annet selskap, MBE Prosjekt, som samme boligutvikler har vært involvert i, og der bostyrer gikk til anmeldelse. Bostyrer mente blant annet at MBE Prosjekt hadde bedt leverandører fakturere større beløp enn det som var reelt, og at midler var blitt urettmessig overført til et annet selskap, Himmeltinden AS. I en fronthenvisning på nett sto det: «– Bostyrer anmeldte boligutviklere: – Grovt økonomisk utroskap og grovt skattesvik». Det kom frem at politiet henla saken etter bevisets stilling.
Klager er styreleder og daglig leder i Himmeltinden AS, som ble omtalt i tilknytning til konkursen i MBE Prosjekt og bostyrers anmeldelse. Slik klager ser det, er han og firmaet trukket inn i saken på «en svært negativ og skadelig måte som det verken finnes faktisk eller presseetisk grunnlag for». Han mener avisen gjennom vinklingen har knyttet ham til påstander om «grov økonomisk utroskap og grovt skattesvik», og gitt inntrykk av at anmeldelsen var en «fersk» sak. Slik klager ser det, er vinklingen usaklig, uten dekning og forhåndsdømmende. Videre reagerer klager på at bostyrer fikk komme til orde med «beskyldninger som politiet for flere år siden hadde vurdert». Han opplyser at han aldri ble forelagt påstandene med tilbud om samtidig imøtegåelse. Etter klagers mening var det dessuten ikke grunnlag for å omtale han og firmaet med navn.
Sunnmørsposten mener verken tekst eller bilde i henvisningen kan kobles til klager, og at det går klart frem at klager ikke er involvert i den omtalte konflikten mellom boligkjøpere og boligutvikler. Klager er kun omtalt i tilknytning til anmeldelsen etter konkursen i MBE Prosjekt. Sunnmørsposten mener å ha referert nøkternt og faktabasert fra bostyrers anmeldelse, og tydelig fått frem at saken ble henlagt på beviset stilling. Slik avisen ser det, må klager akseptere identifiseringen. Etter Sunnmørspostens mening var det relevant og av samfunnsmessig interesse å omtale bostyrers påstander etter konkursen, noe som involverte klagers firma. Ifølge Sunnmørsposten er klager forelagt alle påstander og har fått mulighet for samtidig imøtegåelse. Avisen mener klager i samtalen med journalisten også gjentok at han ikke hadde noen kommentar. I tillegg opplyser avisen at klager har fått tilbud om å komme til orde i ettertid, noe han også har avslått.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) kan forstå at det reageres på vinklingen i netthenvisningen, men mener den ikke er i strid med kravet til saklighet og omtanke, jf. punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Utvalget minner om at man kan være uenig i hva som blir vektlagt, men at det ligger i mediets redigeringsrett å bestemme hva det vinkles på, jf. VVP 2.1.
Utvalget merker seg også at det er benyttet fortidsform i henvisningen, og at den slik sett indikerer at anmeldelsen ligger tilbake i tid, noe som også går tydelig frem av selve artikkelen. Det er heller ikke benyttet navn i henvisningen. Etter utvalgets mening har Sunnmørsposten gjort det tydelig at saken ble henlagt på bevisets stilling, og utvalget finner ikke grunnlag for brudd på VVP 4.5, om forhåndsdømming.
PFU kan samtidig forstå at klager opplever det ubehagelig at en eldre og henlagt sak blir trukket frem igjen, men mener klager må akseptere dette. Saken var relevant i konteksten, og det var naturlig og akseptabelt å navngi hvilke selskaper saken omhandlet. Utvalget kan heller ikke se at det er dokumentert åpenbare feil, og mener det fremgår tydelig hva som er påstander, og hvilke kilder omtalen er basert på, jf. VVP 3.2.
Slik PFU ser det, er det mest problematiske knyttet til VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse. Utvalget konstaterer at klager blir utsatt for sterke beskyldninger, og minner om at den som blir angrepet, må bli kjent med hva som skal publiseres, om retten til samtidig imøtegåelsen skal være reell. I dette tilfellet er partene enige om at det var kontakt før publisering, men det står påstand mot påstand knyttet til hvorvidt klager ble forelagt de konkrete beskyldningene.
Utvalget registrerer at klager fikk tilbud om å komme til orde i ettertid, men at han har avslått. Selv om et slik tilbud i ettertid ikke kan veie opp for en eventuell manglende mulighet for samtidig imøtegåelse, minner utvalget på generelt grunnlag om at nyhetsformidling heller ikke kan hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg. PFU mener samtidig at det her må vektlegges at klager erkjenner å ha blitt informert om at saken kunne bli omtalt, og at han da uttrykte at han ikke hadde noen kommentar, noe han også ble sitert på. Videre mener utvalget det også er vesentlig at publikum blir tydelig kjent med at saken ble henlagt, og at politiet ikke fant grunnlag for å ta saken videre.
Etter en samlet vurdering har Sunnmørsposten ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 29. september 2021
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Frode Hansen,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys