NN mot Verdens Gang
Klagen har sin bakgrunn i drapet på en ung mann på Bryne i Rogaland natt til 1. mai 1998, i pressen omtalt som «Tom-saken». Verdens Gang brakte 19. juni en tre-spaltet ramme nederst på side 6, med tittelen » Viste drapet for politiet «. Det framgikk av teksten at » den drapssiktede 24-åringen » dagen før hadde vært med politiet på det ungdomsdiskotek hvor Tom skulle ha blitt «likvidert.. før han senere ble dumpet i havet».
Den korte ramme-artikkelen var illustrert med et halvannen-spaltet bilde med to politimenn og drapssiktede, den siste med «sladdet» hode, halvveis med ryggen til og drikkende av en flaske. Bildeteksten lød:
» SLAPPER AV: – Tar du et bilde til, knuser jeg kameraet ditt, sa mannen som er siktet for overlagt drap og frihetsberøvelse, til VGs fotograf. Før han gikk til den ventende politibilen, tok han seg en pause med cola, røyk og koseprat med politifolkene «.
9. juli var drapssaken hovedoppslag på VGs førsteside, med tittelen » Leiemordet på russegutten: DREPTE TOM – FIKK 14 000 kr. «. Som illustrasjon brukte avisen et lite portrettbilde av den drepte og større av den drapssiktede, som omtales som «leiemorder» og navngis både i tilknytning til bildet og i henvisningsteksten. Også en 26-åring som politiet mener ga «drapsoppdraget», navngis i teksten.
Inne i avisen gikk reportasjen over to nyhetsider, under tittelen » 14 000 for å drepe Tom » og igjen med portrettbildene av offer og «drapsmann». Også her navngis den drapssiktede 24-åringen og 26-åringen, omtalt som «hjernen». Fire andre siktede i saken er bare omtalt med alder og «avbildet» med anonymiserte tegninger.
Dagen etter, 10. juli , brakte VG ytterligere en halv reportasjeside om saken, under vignetten » Leiemordet » og tittelen » AVTALTE SONING mot betaling «. Også her brukte avisen navn og bilde av den drapssiktede 24-åringen. Det framgikk at han «ble tilbudt en lønn på 200 000 for hvert år han satt inne om han tok på seg skylden for Tom-drapet», noe siktede «selv [har] hevdet overfor VG-kilder».
KLAGEN:
Klageren er nær slektning av den drapssiktede 24-åringen. Han klager på vegne av familien og ikke den siktede. Bakgrunnen for dette er, ifølge klageren, at familienavnet er sjeldent og hjembygda såpass liten at hele familien i realiteten er identifisert av VG. » Dette er ikke rett overfor familie og slekt som ikke har gjort noko gale «. Klageren spør dessuten hvorfor 24-åringen er den eneste av de seks siktede som er avbildet. » Er dette rettferdig? «. (…) «Vi (søsken, foreldre og familie) føler oss uthengt og sviktet av alt dette styret som VG skriver og viser».
I tillegg spør klageren: «Hvorfor er det bare VG som viser bilde og skriver fullt navn, og ingen andre aviser? (…) Viss det var lovlig hadde vel alle avisene gjort det? (…) I dette tilfelle hadde det vert bedre om vi hadde hett Hansen eller Olsen til etternavn, fordi det er det jo mange som heter. (…) Vi som familie har vel fått nok å tenke på når en bror, sønn og barnebarn har vært med på å drepe en person om ikke alt skal offentliggjøres på denne måten? «.
Når det gjelder bildet tatt av den drapssiktede og brukt i avisen 19. juni, hevder klageren at 24-åringens advokat hadde spurt VGs fotograf «hva han skulle med bildene». «Da svarte fotografen at bildene skulle være kun til arkiv». » Er det lov å trykke bilder i avisen som fotografen har sagt at skal være arkivbilde? «.
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang viser i sitt tilsvar til brev avisen noen dager tidligere sendte klageren, som følge av hans henvendelse til PFU. I brevet forklarer VG noen av vurderingene som ble lagt til grunn for identifisringen av 24-åringen og hvorfor avisen fant dette korrekt. Samtidig ble familien oppfordret til å ta kontakt med redaksjonen, «om vi er kommet i skade for å trykke noen opplysninger som påviselig er feilaktig, eller såfremt familien ønsker å uttale seg om flere sider» ved den drapssiktede.
I tilsvaret til PFU anfører VG at man antar at utvalget vil vurdere klagen opp mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, om hensyn til ofre og pårørende etter ulykker og i kriminalsaker, og punkt 4.7, om identifisering i kriminal- og rettsreportasje. Avisen skriver i tilsvaret»Innledningsvis vil vi gi uttrykk for at vi har forståelse for den uhyre sterke belastning det innebærer å være nær pårørende til en som er involvert i en drapssak. Både offerets og gjerningsmennenes pårørende er i stor grad uforskyldt dratt inn i en traumatisk hendelse, som i seg selv er meget belastende. Det sier seg selv at medieomtale og identifisering av personer i media kan representere en ekstra belastning for dem saken angår. Hensynet til de pårørende er derfor ofte et argument som blir tillagt vekt i den pressefaglige vurdering av identitet i kriminalsaker «.
Og avisen forklarer videre: «Når Verdens Gang velger å identifisere siktede, tiltalte eller domfelte personer i enkelte kriminalsaker, er det da ut fra en konkret og inngående vurdering av omstendighetene i den aktuelle sak. I saker som Tom Halvorsen-saken, har VG vurdert at hensynet til sakens hovedpersoner og de pårørende i noen grad må vike for offentlighetens berettigede informasjonskrav «. Her presiserer VG at identifiseringen 9. og 10. juli er » gjort på bakgrunn av siktelsen, tilståelsesforklaring og rettslig kjennelse om fengsling «.
Avisen beskriver også saken som «nokså spesiell i norsk kriminalhistorie». (…) «Sjelden har man fått oppleve et så nitid og grufullt planlagt drap, tilsynelatende begått på en så resolutt måte, og med så liten innlevelse i offerets og hans pårørendes situasjon. Det er ikke vanskelig å forstå at et slikt drap vekker oppsikt over hele landet og at etterforskningen gjør krav på betydelig offentlig interesse. Dette er da også selve bakgrunnen for at man kan si at det i denne saken foreligger et berettige informasjonskrav «.
Avisen tilføyer at «drapet på Tom Halvorsen ble begått som ledd i en lengre rekke av voldsforbrytelser – alle, ifølge flere av de siktede, planlagt og gjennomført i vinnings hensikt. Således kan man gå ut fra at offentligheten har et sterkere krav på å bli informert om identitet «.
Når det gjelder det forhold at «ikke alle de siktede i saken er identifisert», viser VG til at «ikke alle er siktet for de samme grove forhold. Avisen finner det «særlig viktig» at en person som er jevngammel med den drapssiktede «ikke er siktet for overlagt drap og ran, men kun for ‘etterfølgende bistand'». Ifølge VG forelå det en overhengende fare for «sammenblanding av personer med vidt forskjellig tilknytning til drapssaken, og avisen mener dette var et tungt argument for å identifisere drapssiktede .
Om de to navngitte og siktede sier avisen dessuten: «De er begge i midten av 20-årene, og må kunne forventes å ha utviklet en større modenhet og derved forståelse for hva drapshandlingen ville innebære». (…) » Hensett til sakens karakter, ville det altså kunne fremstå som underlig dersom de sentrale personene bak drapet skulle bli skånet for belastningen som identifisering innebærer «. For øvrig viser VG til forhold som gjorde at den siktede 17-åringen ikke ble identiisert, primært hans alder og fortid.
Klagerens opplysning om at VGs fotograf under åstedsbefaring på diskoteket 18. juni, skulle ha sagt at bildene » skulle være kun til arkiv «, tilbakevises av avisen. «En slik uttalelse har aldri falt fra vår side, og noen avtale om ikke å publisere bildet er aldri inngått». (…) «Dette bildet er tatt av VG’s fotograf på helt lovlig og ordinær måte». (…) » I forbindelse med publiseringen har VG sladdet hele hodet til siktede . Dette må etter vår oppfatning sies å være i samsvar med god skikk».
Klageren har telefonisk meddelt at familien ikke har noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen har sin bakgrunn i drapet på en ung mann i Rogaland i mai 1998, i pressen omtalt som «Tom-saken». Verdens Gang brakte i juni og juli bilder av den drapssiktede 24-åringen, første gang sladdet og uten navngivelse, men identifiserte ham senere med navn og portrettbilder. Klageren representerer drapssiktedes nærmeste slektninger, og klager på vegne av familien, ikke den siktede. Ifølge klageren er familienavnet sjeldent og hjembygda såpass liten at hele familien i realiteten er identifisert av VG. Familien opplever dette som en urettferdig tilleggsbelastning. For øvrig spør klageren hvorfor bare én av seks siktede i saken ble avbildet.
Verdens Gang uttrykker forståelse for den uhyre sterke belastning det innbærer å være nær pårørende til en som er involvert i en drapssak. I den aktuelle saken mener avisen at hensynet til hovedpersoner og pårørende i noen grad må vike for offentlighetens berettigede informasjonskrav. Avisen viser til drapssakens oppsiktsvekkende karakter og betegner den som spesiell i norsk kriminalhistorie. VG presiserer at full identifisering av 24-åringen ble gjort på bakgrunn av siktelsen, tilståelsesforklaring og fengslingskjennelse, foruten faren for sammenblanding med andre involverte i saken.
Pressens Faglige Utvalg vil generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, om å ta hensyn til ofre og pårørende etter ulykker og i kriminalsaker, og til punkt 4.7, om å være varsom med identifisering i kriminal- og rettsreportasje.
I det påklagede tilfelle konstaterer utvalget at avisen har forståelse for hvordan familien hadde opplevd at den drapssiktede ble identifisert og familienavnet gjort kjent. Også utvalget finner denne reaksjonen naturlig. Likevel anser utvalget at hovedvekten, i en sak som denne, må legges på pressens rett til å informere om hvem som har erkjent skyld i alvorlige kriminelle handlinger. Etter utvalgets mening ligger det en gjennomtenkt og akseptabel vurdering til grunn for identifiseringen av den drapssiktede, sett på bakgrunn av sakens graverende realiteter.
Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.
Volda, 22. september 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Odd Isungset, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen