Arnt Smeby mot Ringerikes Blad

Ringerikes Blad publiserte lørdag 23. mai 2009 både i papir- og nettutgaven en artikkel med tittelen «Leilighetskjøpere krever 10 mill.», om en konflikt knyttet til et leilighetsprosjekt i Tyrkia. I ingressen sto det:

«24 rasende leilighetskjøpere krever angivelig nærmere 10 millioner tilbakebetalt fra Keas Eiendom AS, som drives av Jevnaker-mannen Arnt Selmer Smeby.»

I brødteksten fremkom det blant annet at forholdet mellom Smeby og den tyrkiske entreprenøren hadde «kjølnet» fordi:

«Det skal ha oppstått uenighet rundt betalingen og fremdriften.»

To leilighetskjøpere uttalte seg også om saken:

«– I slutten av september skulle vi ha felles overtakelse i Alanya, og 40 nordmenn møtte opp. Alt skulle være ferdig, men det var fortsatt en byggeplass. Alle var forbannet[.]»

«– Dette er et fiasko-opplegg de luxe. Det har ikke vært annet enn dritt fra første dag. Nå har det gått over sju måneder siden vi skulle overtatt leilighetene[.]»

Avslutningsvis i artikkelen het det:

«Arnt Selmer Smeby ønsker ikke å kommentere saken. Verken hans advokat, Håkon Schiong, eller saksøkernes advokat Paal I. Haugaard var tilgjengelig for kommentar i går.»

KLAGEN:

Klager er mannen som driver det omtalte firmaet Keas Eiendom AS. Han mener Ringerikes Blad gir et «grovt feilbilde av saken», og opplyser at hans advokat har «bedt avisen rette opp/beklage at avisen publiserte en artikkel (…) som omtalte undertegnende med feilaktige og misvisende faktaopplysninger». Redaktøren skal imidlertid ikke ha vært villig til å etterkomme ønsket. Av den grunn ber klageren om en vurdering av saken fra PFU.

Klageren henviser til et vedlagt brev som hans advokat har sendt Ringerikes Blad. I brevet påpekes momentene klageren anser som uriktige i artikkelen. Advokaten anfører at det er 17, ikke 24, leilighetskjøpere involvert i tvisten, og: «Bakgrunnen for tvisten er en tolkning av kjøpekontraktens bestemmelser om at råderetten til kjøpesummen går over til Keas Eiendom AS når de respektive kjøpere har overtatt bruken av leilighetene[.]»

Advokaten innvender også: «Det er videre grunnleggende galt at man krever ”..tilbakebetalt kr. 10,0 mill fra Keas Eiendom AS…” Keas Eiendom AS har så langt ikke fått utbetalt noen verdens ting av ansvarlig eiendomsmegler[.]» (Advokatens understreking, sekr. anm.)

Etter klagerens mening er artikkelen tendensiøs, og klagerens advokat begrunner dette synspunktet med henvisning til konkrete formuleringer i artikkelen: «24 forsmådde leilighetskjøpere (…) lot seg friste av Arnt Selmer Smebys leilighetsprosjekt i Alanya i Tyrkia i fjor.» Advokaten presiserer videre: «Etter en objektiv forståelse av denne beskrivelsen skal kjøperne nærmest på et uriktig og bedragersk måte ha blitt ”forsmådd” av Smeby. Leilighetene er solgt via ansvarlig megler (…) i Oslo. Dette er en særdeles grov insinuasjon og beskyldning.»

Klageren anfører for øvrig at artikkelen har «bidratt til en meget vanskelig, uheldig og meget belastende situasjon», både for ham selv og hans familie. Slik klageren ser det, har artikkelen også «forvoldt stor skade i den pågående rettssaken». I tillegg mener klageren at avisen skulle ventet med å publisere artikkelen til journalisten hadde vært i kontakt med klagerens advokat, ettersom klageren henviste journalisten til advokaten.

Dette momentet berøres også av advokaten i brevet som ble sendt avisen: «Selmer Smeby ville ikke uttale seg som part i en verserende rettsprosess, og henviste på en korrekt måte til undertegnede advokat som er prosessfullmektig i saken. På grunn av at undertegnede var i utlandet fredag 22. mai 2009 ble Orø [journalisten, sekr. anm.] henvist til å ringe til undertegnede på mobiltelefon, av min sekretær. Journalisten fant det imidlertid ikke opportunt å ringe til undertegnede og jeg ble derfor først kjent med saken søndag 24. mai 2009.»

TILSVARSRUNDEN:

Ringerikes Blad avviser klagen og gir i sitt tilsvar en noe annen fremstilling av saken enn klageren.

Ringerikes Blad forklarer at bakgrunnen for artikkelen var «berammingslista til Ringerike tingrett, der det kommer fram at 24 personer står bak et krav som rettes mot Keas eiendom AS», og at saken ifølge lista gjelder «tilbakeføring av forskuddsbetaling ved heving av leilighetskjøp i Tyrkia». Det påpekes: «Avisen har ikke gått inn på hvilken konto de innbetalte forskuddsbetalingene står på, hva som skulle til for at de skulle føres videre osv. Artikkelen konstaterer det faktum at de misfornøyde kjøperne har anlagt sak mot Keas Eiendom AS.»

Om arbeidet med saken opplyser avisen: «Avisen tok kontakt med Smeby og med to representanter for saksøkerne fredag 22. mai, før artikkelen ble skrevet. De to sistnevnte uttalte seg til avisen, mens Smeby ikke var villig til det. På dette tidspunktet henviste han heller ikke til sin advokat. Han gav heller ikke uttrykk for at han kunne være villig til å legge fram sin versjon på et senere tidspunkt. Avisen tok likevel – på eget initiativ – kontakt med advokat Schiongs kontor, men fikk opplyst der at han ikke ville være tilgjengelig på telefon, heller ikke på mobiltelefon, før fire dager senere pga. utenlandsreise. Vi valgte å trykke en artikkel om saken lørdag 23. mai, siden begge parter hadde fått mulighet til å legge fram sin versjon og imøtegå evt. kritikk.»

Avisen forklarer også at klageren fikk et nytt tilbud om å uttale seg da han kontaktet avisen samme dag som artikkelen kom på trykk, og at journalisten og klageren ble enig om å møtes påfølgende mandag. Klageren skal imidlertid ha ombestemt seg, og da «– for første gang – » henvist til advokaten. Heller ikke advokaten ønsket å uttale seg, men sendte i stedet en skriftlig redegjørelse, som sto på trykk tirsdag 26. mai (vedlagt). I tillegg publiserte avisens redaktør en egen redegjørelse for saken onsdag 27. mai (vedlagt).

Etter avisens mening har saken «helt klart» offentlig interesse, og avisen mener også den har gjort «det som var mulig for å få fram relevant informasjon, herunder begge parters versjoner og synspunkter».

Klageren opplyser at han ble kontaktet av Ringerikes Blads journalist fredag 22. mai om formiddagen, men at han da var utenlands «med en dårlig telefonlinje», og at han henviste til sin advokat. Klageren finner det «oppsiktsvekkende» at avisen avviser denne fremstillingen av hendelsesforløpet.

Klageren finner det også «oppsiktsvekkende» at Ringerikes Blad mener saken er fremstilt balansert og har et «forsvarlig faktagrunnlag», når redaktøren i tilsvaret opplyser at avisen ikke har undersøkt «på hvilken konto den innbetalte forskuddsbetalingen står på» osv. Klageren reagerer også kraftig på redaktørens påstand (i hans publiserte innlegg i avisen 27. mai) om at advokaten bygger sin redegjørelse på «uriktig faktisk grunnlag». Klageren anfører: «Dette er mer enn oppsiktsvekkende (…) a[t] en redaktør som har kjent til saken, primært via domstol.no og noen uttalelser fra kjøpere i noen dager, kan konkludere i forhold til en sak som advokat Schiong har arbeidet med i nesten ett år!» (Klagerens utheving og understreking, sekr. anm.)

Med hensyn til redegjørelse som ble tatt inn i avisen, opplyser klageren at verken advokaten eller han selv ble informert om dette før publisering. Klageren innvender dessuten: «I ettertid kan en [konkludere] med at innlegget ble trykket slik at ansvarlig redaktør selv fikk anledning til å forklare og ikke minst forsvare kritikkverdig journalistisk arbeid. Videre igjen få satt undertegnede i et ”dårlig lys”[.]»

Avslutningsvis påpeker klageren: «Redaktør Roland hevder videre at artikkelen og hans innlegg (…) ikke har vært med på eller bidratt til å inkriminere undertegnede. Hovedsaken med media og kommunikasjon er vel ikke hva redaktør Roland og hans medarbeidere mener, snarere hvordan offentligheten velger å tolke artikler og innlegg. (…) Saken er fortsatt en stor belastning for undertegnede og familie[.]»

Ringerikes Blad anfører i en svært kort siste kommentar at avisen «fastholder de faktiske forhold i saken», slik de ble presentert i tilsvaret. Redaktøren avviser også «[a]ntydningene om at jeg [redaktøren, sekr. anm.] skulle ha hatt uedle hensikter med å ta inn motpartens tilsvar i avisen».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Ringerikes Blads omtale av en tvist mellom et eiendomsfirma og flere leilighetskjøpere i forbindelse med et prosjekt i Tyrkia.

Klager er mannen som driver eiendomsfirmaet. Han mener avisen gir et feilaktig bilde av saken og at artikkelen er «tendensiøs». Slik klageren ser det, skulle avisen også ventet med publiseringen til journalisten hadde snakket med klagerens advokat, ettersom klageren henviste til ham for kommentar. I tillegg opplyses det at et brev klagerens advokat sendte redaksjonen vedrørende saken, ble publisert uten at advokaten eller klageren var orientert. For øvrig anføres det at artikkelen har vært belastende for klageren og hans familie.

Ringerikes Blad opplyser at artikkelen bygger på «berammingslista til Ringerike tingrett». Slik avisen ser det, har saken «helt klart» offentlig interesse, og det anføres at redaksjonen gjorde det den kunne for å få fram relevant informasjon, «herunder begge parters versjoner». Det påpekes at journalisten ga klageren anledning til å uttale seg om saken før publisering, men at klageren ikke ønsket det. Avisen avviser at klageren på dette tidspunktet henviste til sin advokat, men anfører at journalisten likevel tok kontakt med advokatens kontor. Der skal det ha blitt opplyst at advokaten ikke var tilgjengelig, heller ikke på mobil, før om noen dager.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis på generelt grunnlag anføre at Ringerikes Blad var i sin fulle rett til å omtale tvisten mellom klagerens firma og flere leilighetskjøpere, og viser i denne sammenheng til Vær Varsom-plakatens kapittel 1, om pressens samfunnsrolle og informasjonsansvar.

Pressen har imidlertid også et særlig ansvar for å kontrollere at de opplysninger som formidles, er korrekte. Dette fremgår av Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. I det påklagede tilfellet registrerer utvalget at klageren mener avisen gir et uriktig bilde av saken. Utvalget er enig i at Ringerikes Blad med fordel kunne vært mer presis i sin omtale, men utvalget kan likevel ikke se at artikkelen inneholder feil som er av en slik art at de innebærer et presseetisk brudd. I denne sammenheng vektlegger utvalget også at avisen publiserte klagerens innvendinger mot den publiserte artikkelen så snart disse forelå.

Når det gjelder klagerens mulighet for å kommentere den omtalte saken, merker utvalget seg at begge parter opplyser at klageren ble kontaktet før publisering, men at partene er uenige når det gjelder hvorvidt klageren kun avslo å kommentere saken, eller om han henviste til sin advokat for kommentarer. Utvalget noterer seg imidlertid at begge parter også opplyser at avisens journalist skal ha tatt kontakt med advokatens kontor. Slik utvalget ser det, indikerer dette at journalisten mente det var relevant å innhente advokatens kommentar når klageren hadde avslått.

Selv om partene også er uenige med hensyn til hva journalisten fikk opplyst av advokatens kontor, mener utvalget at Ringerikes Blad kunne gjort flere forsøk på å få klagerens syn på saken før publisering, ettersom det etter utvalgets mening kan være liten tvil om at retten til samtidig imøtegåelse ble utløst i den påklagede artikkelen. I denne sammenheng viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

På dette punkt har Ringerikes Blad brutt god presseskikk.

Oslo, 25. august 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye