Utdanningsforbundet i Averøy v. lærerklubben på Averøy ungdomsskole mot Tidens Krav
«Nulltoleransen til tross, for to 16 år gamle jenter har mobbing på Averøy ungdomsskole og på skolebussen vært så ille at de nå går ut i media. ? Vi gidder ikke holde kjeft lenger, sier de to som mener at mobbingen ved skolen har gått alt for langt. Rektor kjenner seg ikke igjen, mens det er delte meninger i elevrådet.»
Oppslaget er illustrert av et bilde av de to jentene bakfra. I bildeteksten står det:
«Venninnene (16), som ikke vil la seg bli avbildet slik at de blir gjenkjent i frykt for at yngre søsken skal bli plaget, mener at noen må ta tak i mobbingen ved skolen.»
Inni avisen er reportasjen illustrert med et lignende bilde, med teksten:
«De to venninnene har bestemt seg for å gå ut i media fordi de mener at verken lærerne eller rektor klarer å få slutt på mobbingen.»
Under overskriften «- Gidder ikke holde kjeft lenger» står følgende ingress:
«Averøy: 16-åringer mener at miljøet ved Averøy ungdomsskole er råttent.»
Videre i brødteksten:
«- Nå gidder vi ikke lenger å holde kjeft. Vi er flere som har bestemt oss for å gå til media, fordi verken lærere eller rektor ved skolen klarer å få orden på problemet. Det har bare vokst opp gjennom årene, sier de to jentene som har tatt kontakt med Tidens Krav. (…) ? I lange tider har miljøet ved skolen vært råttent. Hvorfor klarer ikke de voksne å gripe tak i dette, slik at vi kan få et bedre miljø på skolen? De er tross alt oppmerksomme på problemet. Inspektørene går faktisk rundt i de samme gangene som oss elever, og det er utenkelig at de ikke får med seg hva som foregår.»
Og senere:
«Venninnene mener at mobbing, vold og erting forekommer ofte. ? Vi er både skuffet og frustrerte, og kan vel gå så langt som å si at vi begynner å bli skikkelig forbannet over den manglende hjelpen fra lærere og rektor. ? Vi har forsøkt å ta opp mobbingen, men da får vi høre at vi må ta ansvar selv: ?Hva gjør du for å stoppe mobbingen?? Vi vet at det pågår mobbing også ved andre skoler, men Averøy er blant verstingene. Det våger vi å påstå. De to hevder at stadig flere gjenger og grupper går sammen for å plage andre på skolen. ? Det minner mye om skolefilmer fra USA.»
«- Før stoppet i hvert fall plagingen etter skoletid, nå kan ikke ofrene lenger være trygge for lugging, tyggis i håret og skjellsord på bussen. (…) De to innrømmer likevel at forholdene er blitt bedre på skolebussen. (…) De to føler frustrasjon over medelever og det de betegner som ?initiativløse lærere?, og vet ikke hvordan de skal nå frem. Elever har skrevet brev til både lærere og rektor på skolen, men har ikke fått svar. Foreldre har også tatt opp dette muntlig, men det blir uansett ikke gjort noe med det, hevder jentene. »
Avslutningsvis uttaler jentene:
«- Hva hjelper vel et lite MOT-opplegg én gang i året, når problemet sannsynligvis ligger i holdningen til både lærere og elever. Denne saken har nå gått alt for langt, og vi krever at noe blir gjort med miljøet på Averøy ungdomsskole.»
I en undersak med sitattittelen «- Er verken bedre eller verre enn andre skoler», uttaler rektor ved Averøy ungdomsskole seg om mobbeanklagene. Det heter bl.a.:
«Rektor Odd Magnar Fagereng føler kritikken urettferdig, og mener at ?hans? skole verken er bedre eller verre enn andre skoler når det gjelder mobbing. »
«- Vi har nulltoleranse, og det [er] uriktig å hevde at lærere og inspektører overser mobbing, enten det er ute eller inne. (…) ? Vi har jobbet mye med dette, og har oppnådd resultater.»
«Rektor kjenner ikke igjen bildet de to elevene beskriver. ? Problemet har ikke økt, tvert om. Jeg skal være forsiktig med å bagatellisere ting som de to jentene setter fokus på. Til det er mobbing altfor alvorlig (…). Men mitt inntrykk er at trivselen blant elevene er god. ? Det er veldig forskjellig hva elever oppfatter som mobbing, og hva de bidrar til selv. Det som skjer fysisk er det enkelt å gripe fatt i, hvis vi ser eller det kommer oss for øret. Da er det verre med utfrysing. Noe av det som skjer mellom elevene har utspring på skolen, men mye henger også sammen med forhold som skapes på fritiden. (…) Fagereng avviser bestemt at det er elever som har søkt seg over til skoler i andre kommuner på grunn av mobbing. Nærmere inn på dette vil han ikke gå.»
Om mobbing på skolebussen uttaler rektoren følgende:
«- Vi har et meget godt forhold til billaget og har jevnlig kontakt. Sammen har vi tatt fatt i problemer som har dukket opp, og som vi har blitt kjent med. Men det er et faktum at vi har ingen god kontroll på overfylte skolebusser.»
Avslutningsvis står det i undersaken:
«Han (rektoren; sekr. anm.) kjenner heller ikke til brev som ikke er besvart. Med ett unntak: – Jeg mottok for en tid tilbake et anonymt brev om at en navngitt elev lagde bråk og kvalme på skolebussen. Saken ble umiddelbart tatt fatt i og ble løst kjapt, sier rektor Fagereng.»
I en annen undersak, med sitattittelen «- Vi har nulltoleranse», uttaler elevrådslederen og nestlederen ved den aktuelle skolen seg om anklagene. De mener «mye av det som kan være mobbing blir oppfattet som tull». I brødteksten står det også:
«De to har ikke sett noe til de alvorlige episodene som jentene beskriver har skjedd og skjer ved skolen. ? Vi har nulltoleranse mot mobbing og det skal det være. Vi trives og det tror jeg at de fleste gjør. (…) Det er ikke verre enn på andre skoler.»
Videre i saken forteller en tidligere elevrådsleder, Andrea Gjøten, at hun delvis kjenner seg igjen i jentenes anklager:
«- Utfrysning av enkeltelever blir det stadig mer av. (…) Gjøten mener likevel at miljøet totalt sett er bra på skolen, og at ofrene blir tatt hånd om av medelever og venner. ? Men vi skulle ha vært flinkere til å snakke når det oppstår problemer. Ofte bagateller, men fordi ingen snakker, blåses disse opp slik at det blir problem.»
Fredag 10. juni følges saken opp av et utspill fra lærere og elever ved skolen. Tittelen på saken er » Dette hadde vi ikke fortjent «. I ingressen står det:
«Oppslaget om at Averøy ungdomsskole svikter i kampen mot mobbing har skapt kraftige reaksjoner hos både lærere og elever.»
Samme og påfølgende dag bringer avisen også to leserinnlegg som avviser påstandene fra de to jentene. Det går blant annet fram at skolen har «lagt ned utrolig mye arbeid i dette med mobbing» og at det fortsatt er noe de jobber jevnlig med.
KLAGEN:
Klageren , Utdanningsforbundet i Averøy ved lærerklubben på Averøy ungdomsskole, mener Tidens Krav går langt i å framsette påstander som sanne, uten å bevise dem. De mener reportasjen inneholder «udokumenterte påstander», hvorav flere er «feilaktige, og går langt over streken for å være saklige i et så alvorlig tema.»
Klageren skriver:
«Her burde journalist/ansvarlig red. gått dypere ned i problematikken før de gikk ut med slike utsagn. Vi føler at utsagnene her er sterkt krenkende i forhold til oss som arbeider på Averøy ungdomsskole. (…) Vi kan dokumentere at ledelsen og de ansatte har lagt ned en betydelig arbeidsinnsats på å kartlegge og å forebygge mobbing. Vi kan også dokumentere at tiltak er satt i verk når mobbing er gjort kjent for oss. Dette ville kommet frem hvis avisen hadde utøvet en grundigere kildekritikk.»
Klageren mener også at jentene i for liten grad blir anonymisert i artikkelen. «Ut fra det store bildet på avisens førsteside ble de to jentene gjenkjent.» Dette mener klageren er uheldig, etter som jentene uttrykte ønske om å være anonyme.
TILSVARSRUNDEN:
Tidens Krav s redaktør skriver i sitt tilsvar at saken startet med et leserinnlegg fra jentene til avisen.
«På bakgrunn av de opplysningene jentene ga i leserinnlegget, og på bakgrunn av at mobbing har vært et mye omtalt tema i Tidens Krav gjennom de siste fire-fem år, ble det tatt kontakt med jentene for å få utdypet og presisert hva de mente. Jentene ga etter vår oppfatning et bilde som var annerledes enn det både skole og politikere i kommunen gjentatte ganger har forfektet; nemlig at i Averøy er det nulltoleranse i forhold til mobbing. For å få belyst saken med kommentarer bl.a. fra skolens ledelse og representanter for elevene, valgte vi å la de to jentene stå fram i et intervju med sin opplevelse av mobbesituasjonen.»
Videre skriver avisen:
«Siden jentene kom med relativt sterke beskyldninger mot skolens håndtering av det de oppfattet som mobbing, lot vi i oppslaget 07.06.05 rektor representere skolen som angrepet part. Vi anså det slik at han da både snakket på vegne av lærerne, skolens ledelse og kommunen som eier og driver.»
» I ettertid kan vi gjerne erkjenne at det ikke hadde vært noen ulempe om vi også hadde bedt en talsperson eller tillitsvalgt for lærerne kommentere anklagene. Det skjedde til
gjengjeld over bortimot en hel side i avisa 10.06.05 hvor også skolens rådgiver, elevrådets leder og nestleder og lederen i foreldreutvalget fikk uttale seg.»
Og videre når det gjelder fremleggelse av påstander som sannheter:
» I klagen gjøres det et poeng av at jentenes uttalelser er subjektive, men framstilles som objektive sannheter gjennom Tidens Krav. Jeg kan ikke på noe punkt se at dette er tilfelle (…). Tvert imot er jeg av den oppfatning at intervjuet med jentene er gjennomsyret av ord og uttrykk som klart indikerer at dette er deres uttalelser og subjektive oppfatning og påstander om det de selv oppfatter som mobbing og mobbelignenede tilstander .»
Avisen skriver at dokumentasjon eller bevisførsel i en slik sak vil være umulig å oppdrive. Redaktøren mener rektoren har fått tilstrekkelig informasjon om saken og at dette viser seg i hans uttalelser, der han er «innom en rekke av de anklager og påstander som jentene har kommet med».
Når det gjelder identifiseringen av jentene, skriver avisen at både den og jentene «var klar over at det ikke var usannsynlig at de ville bli gjenkjent på skolen». «Til Tidens Kravs journalist ga begge jentene uttrykk for at det kanskje også var nødvendig for den videre interne debatt ved skolen at de ble gjenkjent. (…) Den ene av jentene som fortsatt er elev ved skolen, valgte for øvrig åpent å gå ut i klassen og fortelle at hun var den ene av de to jentene som ble omtalt i Tidens Krav samme dag som intervjuet sto i avisa.»
Avslutningsvis skriver avisen:
«Det jentene ønsket, var fokus på mobbeofferet som ofte opplever virkeligheten annerledes enn alle andre. Slik sett mener vi å ha levd opp til VVPs hovedkapittel 1 og ivaretatt vår samfunnsrolle på en måte som sikkert ikke alle liker, men som likevel ikke er et brudd på de etiske normer for norsk presse.»
Klageren stiller seg etter dette følgende spørsmål: «Skal en avis kunne lage et stort førstesideoppslag i en så følsom sak uten først å ha utøvd grundig kildekritikk?»
«Måten rektor ble konfrontert med mobbesaken på er følgende. Journalisten var på skolen og hentet ut elever fra undervisningen uten å ha klarert dette på forhånd. Da rektor spurte hva han holdt på med, fikk han til svar at det var en mobbesak på skolen. Deretter ble han muntlig presentert en del utsagn fra journalisten , fra et leserinnlegg som to jenter hadde sendt avisen. Han måtte kommentere punktene der og da, uten noen form for forberedelse. Han så ikke brevet. Det ble heller ikke sagt noe om oppslagets omfang .»
Og videre til anonymiseringen:
«Det blir også hevdet at jenten åpent sto frem i klassen. Dette er ikke riktig. Medelevene gjenkjente henne ut fra bildene i avisen. Ut ifra jentas opptreden tydet det ikke på at hun ville bli gjenkjent, men hun ble spurt av medelever om det var henne. To 16-åringer har vi
vanskelig for å tro skjønner omfanget/ publisiteten et slikt oppslag får, og de burde helt klart vært vernet uten bruk av bilder.»
Avslutningsvis oppsummerer klageren med å vise til hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten man mener avisen ikke har forholdt seg til. De anser at oppslagets vinkling gjør det ubalansert, at det ikke er lagt vekt på saklighet og omtanke jfr. punkt 4.1. Klageren mener også det har vært for dårlig kontroll av opplysninger, jfr. punkt 3.2, og at faktiske opplysninger og kommentarer ikke er klart nok skilt, jfr. punkt 4.2. Klageren fastholder også påstanden om at avisen ikke har anonymisert jentene tilstrekkelig.
Tidens Krav skriver i siste tilsvar at rektoren ganske riktig ble forelagt påstandene muntlig, men at han verken ba om mer tid til å forberede et svar eller om mer informasjon angående påstandene fra jentene.
Avisen fastholder sin rett til selv å velge vinkling og omfang av en reportasje. Redaktøren skriver til slutt:
» At de intervjuede jentenes oppfattelse og opplevelse ikke nødvendigvis samsvarer verken med klagerens eller for den del Tidens Kravs virkelighetsbilde, men at de likevel har adgang til å ytre seg om dette, er etter mitt syn en viktig del av vårt demokrati og berører ett av de bærende prinsippene bak vår ytringsfrihet . Sett i dette perspektiv må det tåles at det jentene hevder er deres virkelighetsoppfatning, ikke nødvendigvis skal bevises .»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Tidens Krav om angivelig mobbing ved Averøy ungdomsskole. To jenter som ikke er navngitt, men avbildet bakfra, forteller om sin oppfatning av forholdene, og kommer med til dels krass kritikk av skolens ansatte. I to undersaker svarer skolens rektor og elevrådsledere på kritikken. Klageren, Utdanningsforbundet i Averøy på vegne av skolens ansatte, mener Tidens Krav har utvist dårlig kildekritikk og framlagt jentenes påstander som sanne uten å kunne dokumentere dem. Klagerne mener også at avisen legger for lite vekt på saklighet og omtanke, blant annet i valg av vinkling og fordi reportasjen ikke blir tilstrekkelig balansert. I tillegg anser klagerne at jentene var for lett gjenkjennelige på bildene.
Tidens Krav anser at avisen som forvalter av ytringsfrihet måtte ha rett til å gi jentene mulighet til å uttale seg om sine opplevelser. Avisen mener å ha lagt fram uttalelsene som påstander, ikke sannheter, og at skolens ledelse ble gitt tilstrekkelig mulighet til å balansere jentenes uttalelser, både i den opprinnelige reportasjen og i oppfølgende artikkel og leserbrev. Avisen påpeker også at jentene var klar over at de ville kunne bli gjenkjent ut fra bildebruken, men at de likevel ga sitt samtykke.
Pressens Faglige Utvalg mener avisen var i sin fulle rett til å ta opp jentenes opplevelse av mobbing som en del av skolehverdagen. Ettersom mobbing tidligere har vært et problem ved den aktuelle skolen, måtte saken kunne sees som et viktig ledd i den løpende debatten.
Utvalget mener avisen i stor grad har vært påpasselige med å beskrive jentenes utsagn som subjektive meninger. Riktignok anser utvalget at avisen med fordel kunne vært mer tilbakeholden med å formidle de krasseste beskyldningene og i sterkere grad kunne ha konfrontert skoleansatte med påstandene om manglende inngripen. Likevel finner utvalget at avisen generelt gir skolen tilstrekkelig anledning til samtidig imøtegåelse gjennom rektor og elevrådsrepresentanter. Slik utvalget ser det, bidrar dette til å balansere mot førstesideoppslaget. Utvalget legger dessuten til grunn at imøtegåelsen styrkes ved at avisen både fulgte opp saken redaksjonelt og publiserte kritiske leserbrev.
For øvrig konstaterer utvalget at påstand står mot påstand når det gjelder jentenes holdning til anonymiseringsspørsmålet.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Tidens Krav ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 25. oktober 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, Solveig Tvedt,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller