Kapellan Ivar Brobakken, Presteforeningens lokallag mot Porsgrunns Dagblad
Porsgrunns Dagblad hadde onsdag 22. juli 1998 en redaksjonell kommentarartikkel med tittelen » Menigheten bør vende ham ryggen «. Artikkelen rettet seg mot sokneprest Harald Evjedal, som «nekter å hjelpe asylantene i Herøya kirke. Journalist Per Arne Rennestraum mener menigheten bør vende ham ryggen dersom han ikke beklager sine uttalelser». Som illustrasjon er presten avbildet over to spalter.
I artikkelen het det bl.a.:
» Harald Evjedals iskalde og beregnende uttalelser er en skam for alt det de kristne verdier står for. Han tråkker på Bibelens budskap om nestekjærlighet og solidaritet. Han blir myndighetenes løpegutt, først øser han sin fordømmende kraft over asylantene. Deretter anmoder han politiet om å kaste dem ut. Presten har ennå anledning til å be sin menighet om tilgivelse for sine uttalelser. Gjør han ikke det, bør menigheten vende ham ryggen «.
Kommentarartikkelen bygger på en nyhetsreportasje i Porsgrunns Dagblad dagen før, der avisen over to sider og med femspaltet tittel omtalte at » Soknepresten nekter å gi asylantene mat – Ønsker at politiet skal kaste dem ut «. Hovedoppslaget var basert på intervju med presten, og hans uttalelser kommenteres av menighet og lokalpolitikere.
Samme dag som kommentarartikkelen ble publisert, brakte avisen for øvrig intervju med «de serbiske flyktningene i Herøya kirke», foruten å opplyse at Justisdepartementet ikke vil sende politi inn i kirken.
KLAGEN:
Klageren er kapellan i Porsgrunn og formann i Presteforeningens lokkallag. Han påklager kommentarartikkelen med samtykke fra den omtalte soknepresten i Herøya. Klageren mener artikkelen er » et personangrep som må være i strid med Vær Varsom-plakaten «.
Særlig mener klageren at avisens medarbeider har gått for langt med setningene » iskalde og beregnende uttalelser som er en skam for alt det de kristne verdier står for » og » …først øser han sin fordømmende kraft over asylantene… «.
Og klageren skriver:
«Det er ingen ting i PDs artikler for disse dager som skulle tilsi slike personkarakteristikker. De er tvert imot et ondsinnet angrep på person og ikke på sak. De er desto mer usaklige ettersom det lokalt i regionen her vil være allment kjent at sokneprest Evjedal og Herøya menighet tok seg av kosovoalbanske flyktninger over en åttemåneders periode 1993/94. Derfor blir karakteristikkene desto mer urimelige».
Videre opplyser klageren at «Herøya menighet stiller sin kirke til rådighet for den serbo-kroatiske menighets gudstjenester her i området, samt at menigheten har hatt innsamling til serbiske flyktninger i Bosnia. Dette bør være kjent også i PDs redaksjonslokaler «.
For øvrig slår klageren ned på kommentarartikkelens setning » Deretter anmoder han politiet om hjelp til å kaste dem ut «. Her skriver klageren:
» Dette utsagnet er kvalifisert galt. Sokneprest Evjedal ba ikke politiet om hjelp til å kaste dem ut. Han ringte politiet for å få sjekket deres status, samt informere politiet om at de befant seg i kirkeasyl. Alt etter gjeldende regler «.
TILSVARSRUNDEN:
Porsgrunns Dagblad konstaterer at klageren ikke har vist til noe konkret punkt i Vær Varsom-plakaten og argumenterer derfor på generelt grunnlag for hvorfor kommentaren ble satt på trykk:
«Redaksjonssekretær Per Arne Rennestraums artikkel er tydelig merket med kommentar, og således skulle ingen være i tvil om at innholdet er en meningsytring . (…) Evjedal uttalte både til Porsgrunns Dagblad og NRK at Klevstrand menighet ikke var villig til å ta ansvar for asylantene. Han understreket at han ikke aktet å sørge for at asylantene fikk mat og andre nødvendige ting så lenge de oppholdt [seg] i Herøya kirke. Han ville selvsagt ikke nekte dem mat, men han ville heller ikke selv sørge for at de fikk det».
Ifølge avisen skal soknepresten også ha truet asylantene med politiet, «for på den måte [å] få dem til å forlate kirken frivillig før politiet dukket opp». » Dette nektet Evjedal først at han hadde gjort, men innrømte uttalelsene i en debatt på NRK Telemark noen dager senere . Han ga også uttrykk for at han angret disse uttalelsene».
Etter avisens mening måtte kommentatoren «ha rett til å mene at Evjedals uttalelelser i forbindelse med denne spesielle saken, var kalde og beregnende, og at de var en skam for det de kristne verdier står for». » Rennestraum har aldri angrepet personen Evjedal. Kritikken går utelukkende på Evjedals håndtering og de uttalelser han kom med i denne spesielle saken «. Avisen kan heller ikke se at det er påvist faktiske feil i artikkelen.
Dessuten skriver Porsgrunns Dagblads redaktør i tilsvaret:
«Evjedal valgte selv å delta i samfunnsdebatten, og som prest uttalte han seg om situasjonen som oppsto i Herøya kirke. Der og da hadde han makten i sine hender, og det kan ikke være tvil om at holdningene og uttalelsene han kom med, avslørte en holdningsendring fra sist gang kirkeasyl sto på dagsorden i Herøya kirke».
Slik avisen ser det, er det » kirken selv som har skapt forventninger om asyl blant mange flyktninger, og da må de også akseptere kritikk når de plutselig forandrer praksis og vil sortere enkeltmennesker i kirkedøra «. Og tilsvaret konkluderes slik:
«Det må være innenfor rammene av god presseskikk og også kunne mene noe om presters uttalelser og håndtering av denne type saker. Til syvende og sist handler denne klagen om retten til å ytre sine meninger i en samfunnsmessig viktig sak».
Klageren anser at «en redaksjonsjonssekretærs kommentar til en sak er noe annet enn et tilfeldig leserinnlegg i en avis og noe mer enn en tilfeldig meningsytring». » Det dreier seg om noe i nærheten av en lederartikkel og må i dette tilfellet anses som en redaksjonell kommentar fra PDs side «. Klageren mener dette understrekes av det faktum at redaksjons-sekretæren selv ikke har svart på «den massive kritikken som kom i kjølvannet av hans kommentar». «Det har derimot redaktøren gjort».
I tilsvaret fastholder klageren at artikkelen, etter hans mening, har «karakter av personhets». Han kan ikke se at artikkelen gjelder » de uttalelsene sokneprest Evjedal kom med «, som avisen synes å mene. Klageren tilbakeviser også at artikkelen skulle være » et innlegg i samfunnsdebatten om kirkeasylsaken i Herøya kirke «. » Og den kan IKKE forsvares under den generelle retten til å ytre sine meninger. Det er ikke det det handler om. Tvert i mot er Rennestraums kommentarer slag under beltestedet, i form av sterke karakteristikker «.
Og klageren tilføyer bl.a.:
«Rennestraum frakjenner soknepresten både menneskelig varme og bibelsk nestekjærlighet. Det er oppsiktsvekkende. Å beskrive en prest som følelseskald og ukristelig må vel kunne karakteriseres som et grovt journalistisk overtramp . Uavhengig av hvilke synspunkter man måtte ha på kirkeasyl. Også en prest må ha rett til å mene noe om en slik sak uten å bli karakterisert slik. (…) Rennestraum diskuterer ikke Evjedals uttalelser på politisk grunnlag. Han bruker ladede begreper tatt fra en kristen språkbruk, vel vitende om at det var en prest han skulle ramme med sine karakteristikker».
Ut fra dette er klageren av den oppfatning at avisen burde beklage kommentarartikkelens karakteristikker av soknepresten.
Avisen har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en kommentarartikkel i Porsgrunns Dagblad, der avisens medarbeider, under tittelen «Menigheten bør vende ham ryggen», kom med sterke karakteristikker av uttalelser en lokal sokneprest hadde avgitt i tilknytning til at serbiske asylanter hadde inntatt den stedlige kirken. Formannen i den lokale presteforeningen påklager, med sokneprestens samtykke, det han betegner som et usaklig og ondsinnet personangrep. Klageren tilbakeviser en opplysning i artikkelen, om at soknepresten skulle ha anmodet politiet om hjelp til å kaste asylantene ut av kirken.
Porsgrunns Dagblad understreker at innholdet i kommentarartikkelen er en meningsytring som bygger på sokneprestens egne utsagn. Avisen kan ikke se at uttalelsene er bestridt, bortsett fra at soknepresten senere har innrømmet, og angret på, at han i første omgang truet asylantene med politiet. Etter avisens mening måtte kommentatoren ha rett til å karakterisere sokneprestens uttalelser slik han gjorde. Avisen hevder det må være innenfor rammene av god presseskikk også å kunne mene noe om presters uttalelser og håndtering av slike saker.
Pressens Faglige Utvalg mener avisen var i sin fulle rett til å komme med kritiske synspunkter på de holdninger soknepresten, gjennom sine uttalelser, hadde gitt uttrykk for.
Utvalget kan forstå at den påklagede artikkelen måtte oppleves som belastende, men mener likevel at soknepresten måtte forstå at hans uttalelser ville kunne vekke sterke reaksjoner. Utvalget kan ikke se at artikkelen karakteriserer presten personlig, kun hans utsagn, og mener derfor den ligger innenfor hva han, med sin posisjon i lokalmiljøet, må tåle.
Utvalget har tidligere påpekt at det i leder- og kommentarartikler om viktige samfunns-spørsmål må kunne anvendes et kraftigere språk og mer tilspissede formuleringer enn hva som er vanlig i andre sammenhenger. Et åpent angrep kan møtes med et tilsvar.
Porsgrunns Dagblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo , 20. oktober 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen