["813"] mot Aura Avis
Aura Avis hadde mandag 5. juli 1999 en førstesidehenvising med tittelen » Går til sak mot Tingvoll kommune «, og det het i teksten:
» Ahmed Mustafa Elfareh mener Tingvoll kommune har brutt leiekontrakten, samt en muntlig avtale rundt leieforholdet mellom ham og kommunen om Tingvoll elevheim. Han føler seg lurt og tråkket på, og opplever kommunen som arrogant og nedlatende i sin innstilling til ham som huseier. »
Inne i avisen var to nyhetssider brukt på saken, under hovetittelen » – Er lurt og tråkket på «. Reportasjen er hovedsakelig basert på intervju med Elfareh, der han detaljert skildrer omstendighetene omkring kommunens avtale med ham om leien av Tingvoll elevheim til drift av asylmottak. Ifølge Elfareh skal ordføreren i 1998 ha gitt et munlig løfte om at husleien skulle forhøyes hvis antallet asylsøkere ved mottaket oversteg 100. Også rådmannen skal «flere ganger» ha gjentatt dette løftet. Det framgår at det er for å få denne del av leieavtalen oppfylt, at han vil gå til rettssak mot kommunen.
I en del av intervjuet, under den selvstendige tittelen » – Hvem ville behandlet en nordmann slik? «, heter det at Elfareh » føler at kommunen og ledelsen ved mottaket forsøker å utnytte språkbarrierer og hans status som innvandrer .» Og i et senere avsnitt:
» Daglig leder, Ottar Roaldset lovte Elfareh jobb som tolk ved asylmottaket, i nærvær av vitner. Jobben tilfalt en annen, som Elfareh hevder å ha de samme kvalifikasjonene som, pluss lang ansiennitet ved det forrige asylmottaket .»
Mot slutten av artikkelen omtales et forsøk fra Elfarehs side på å få et møte med rådmannen angående husleiespørsmålet:
» Da rådmannen kom, måtte Elfareh vente på gangen (!) mens rådmannen diskuterte saken med daglig leder ved asylmottaket, Ottar Roaldset. Etter en times venting, hadde rådmannen følgende melding før han dro: Snakk med Roaldset. – Jeg forstod ingenting. Dette er en sak mellom meg og kommunen, og det var uaktuelt for meg å diskutere det med Roaldset. »
I en underartikkel, med tittelen » -Kontrakten er overholdt «, fastslår rådmann Eirik Oterholm at «- Tingvoll kommune har ikke brutt noen leiekontrakt». Angående en påstand fra Elfareh om brudd på ytterligere et punkt i avtalen, henviser rådmannen til ledelsen ved asylmottaket. Og avisen opplyser:
» Det lyktes ikke Aura Avis i å få tak i Ottar Roaldset for kommentar fredag. »
To dager senere, onsdag 7. juli , brakte avisen en førstesidehenvisning med tittelen » Mistrives ved asylmottaket » og følgende tekst:
» Dårlig kommunikasjon mellom beboere og ledelse oppgis av beboere ved Tingvoll asylmottak som grunn for at mange mistrives ved mottaket. Asylsøkerne gir uttrykk for at de synes det er vanskelig å få en dialog med ledelsen om problemene. Aura Avis har alene fått seks henvendelser fra mottaket. »
Inne i avisen var hele side 8 brukt på saken, under tittelen » – Dårlig kommunikasjon mellom beboere og ledelse «. Det framgår at avisens medarbeider har besøkt asylmottaket som følge av henvendelsene, og i et avsnitt het det:
» Bortimot 60-70 asylsøkere har akkurat den samme oppfatningen av problemene. Beboerne er tydelig misfornøyde med tilværelsen ved mottaket. De hevder at det er ingen kontakt mellom dem og ledelsen. De føler at de ansatte gjemmer seg på kontorene, og ikke ønsker kontakt med dem. »
Til slutt i artikkelen opplyste avisen:
» Rådmann Eirik Oterholm uttalte i samme samtale som mandagens avis refererte til, at han mener forholdene selvfølgelig må belyses, hvis de signalene Aura Avis her beskriver stemmer. »
Av en én-spaltet rammeartikkel på samme side framgikk det for øvrig:
» Ledelsen ved Tingvoll asylmottak har kalt inn til pressekonferanse i forbindelse med mandagens oppslag i Aura Avis. (…) Frem til da vil ingen ved mottaket kommentere saken. »
Dagen etter, torsdag 8. juli , hadde Aura Avis bred omtale av den varslede pressekonferansen. Under tittelen » Avviser kritikken » het det i henvisningsteksten på førstesiden:
» Ledelsen og representanter fra beboerutvalget ved asylmottaket avviser blankt kritikken fra huseieren og beboere ved mottaket som den siste tiden har kommet fram gjennom Aura Avis. Til tross for at avisen har snakket med et bredt utvalg av beboerne både med og uten bistand av tolk, mener ledelsen at kildene er styrt av huseieren. »
Pressekonferansen ble inne i avisen dekket over to sider, under hovedtittelen » SÅRENDE OG USANNE beskyldninger «. I en kort rammeartikkel, med tittelen » Kritiske til kildene «, het det:
» Samtlige i panelet på pressekonferansen stilte seg kritiske til Aura Avis sine kilder og innsamling av opplysningene som var bakgrunnen for artiklene om forholdene ved mottaket. Det ble blant annet påpekt at Aura Avis anvendte Ahmed Elfareh som tolk i samtale med arabisktalende informanter.
– Elfareh har i lengre tid sagt at han vil ødelegge for mottaket hvis han ikke får pengene han krever, sier Ottar Roaldset. Både han og de andre tror det er feil at så mange som 60-70 personer mistrives ved mottaket.
– Vi vil be avisene om å snakke med de rette personene, sa Kamal Zizullah.
Dette på tross av at Aura Avis intervjuet en stor del av personene, både på norsk og engelsk uten Elfareh til stede. »
Lørdag 10. juli brakte avisen en nyhetsartikkel med tittelen » Kontrakten er klinkende klar «. Her refereres asylmottakets daglige leder og han betegner det som «meningsløst av Elfareh å beskylde kommunen for kontraktsbrudd». I tillegg til den tidligere omtalte avtalestriden er også uenighet om bytte av hybler mot en leilighet kommet i forgrunnen.
På samme side forekom en én-spaltet rammeartikkel med tittelen » Angående kildekritikk «. Her het det i sin helhet:
» Aura Avis journalist har i tillegg til journalistisk erfaring, også studert forskningsmetode og deri kildekritikk og etikk i innsamling av data, og mener å kunne bevise at informantenes opplysninger i sakene om Tingvoll asylmottak denne uka gir et gyldig bilde av situasjonen. Det er klart at bruken av Elfareh som tolk svekker gyldigheten av de uttalelsene han oversetter.
Dette gjelder imidlertid bare en liten del av kildene. De norsk- og engelskspråklige informantene var såpass mange at vi fant grunn til å trykke artikkelen. Dette etter en redaksjonell vurdering i henhold til pressens Vær varsom-plakat. (red. anm.) »
Mandag 12. juli var mottakssaken på ny gjenstand for førstesideomtale i Aura Avis, denne gang med tittelen » Krever møte med kommunen «, og henvisningsteksten lød:
» Striden mellom eier og daglig leder av asylmotaket på Tingvoll spisser seg. Ahmed Elfareh har ikke lenger tillit til Ottar Roaldset, og vil ha et møte med kommunen. – Det er dem jeg har kontrakt med, ikke Roaldset, påpeker Elfareh. »
Inne i avisen hadde saken tittelen » Ord mot ord i mottaksstriden «, og i teksten til en faksmile av tidligere avisoppslag het det:
» Den siste uka har det blåst friskt om Tingvoll asylmottak. Til grunn for sentrale punkter i striden synes det å ligge vidt forskjellige tolkninger av muntlige avtaler. »
I en «Bakgrunn»-ramme knyttet til saken lød dessuten et avsnitt:
» Lørdag rykker daglig leder Ottar Roaldset ut og sier at avtalen med Elfareh er klinkende klar, og at bruken av hyblene må være basert på en misforståelse. »
KLAGEN:
Klager er Tingvoll Asylmottak, ved daglig leder Ottar Roaldset. Om reportasjen 5. juli skriver han:
» Reportasjen er full av faktiske feil. Reportasjen kom i stand etter initiativ av ein person som i lengre tid har sagt at han vil skade Asylmottaket slik at drifta blir nedlagt. Journalisten har ikkje undersøkt om saka kan ha fleire sider. »
Og om reportasjen 7. juli:
» Trass i at avisa blir gjort oppmerksom på feil og manglar ved reportasjen, følgjer avisa opp med eit oppslag til på onsdag 7. juli. Heller ikkje denne gongen gjer avisa forsøk på å undersøke om saka har fleire sider. Ved dette høvet blir vedkommande som tok initiativet til første reportasjen, nytta som tolk. »
Klageren anfører videre: «Etter påtrykk frå Tingvoll Asylmottak vart det teke til motmæle i eit oppslag i avisa for torsdag 8. juli. I begge dei to første oppslaga er saka presentert på toppen av framsida over heile avisbreidda. Presentasjonen av tilsvaret spanderte avisa 1 spalte på.»
Om bakgrunnen for artikkelen 10. juli opplyser klageren:
» Den 24. juni skreiv asylmottaket ei utgreiing til Tingvoll kommune. Med utgangspunkt i denne laga avisa eit oppslag 10. juli som fikk dette til å sjå ut som nytt stoff og offentleggjorde det trass i oppmoding om å late det vera. Dette oppslaget førte til at dagleg leiar ved mottaket vart drapstruga .»
Og dessuten:
» Måndag 12. juli skriv avisa om oppslaget: ‘ Lørdag rykket Ottar Roaldset ut ‘ og prøver på den måte å gi inntrykk av at det skjedde etter påtrykk frå meg, – trass i at sanninga var den at eg bad om at dei ikkje skulle trykke det. »
Med klagen følger en detaljert gjennomgang av bakgrunnen for saken, herunder Elfarehs befatning med asylmottaket. Som vedlegg følger kopi av avtalen med Elfareh og av den redegjørelse klageren i juni oversendte kommunen angående kontrakten.
Klageren viser også til at kommunestyret 8. juli enstemmig sluttet seg til formannskapets innstilling om at kommunen skulle holde seg til den tinglyste kontrakten med Elfareh. «Det betydde m.a. at det ikkje ville bli betalt større husleige». (Kfr. vedlegg).
I klagen inngår også synspunkter på journalistens arbeidsmetode forut for den første reportasjen. Etter klagerens mening anstrengte ikke journalisten seg tilstrekkelig for å komme i kontakt med ham eller andre ansvarlige ved mottaket som kunne gitt informasjon. Klageren tar i tillegg detaljert for seg hvilke konkrete feil han mener reportasjen 5. juli inneholder. Også her følger vedlegg som dokumentasjon.
Videre opplyser klageren at han straks kontaktet avisen og fikk snakke med fungerende redaktør. Klageren forklarer:
» Eg gjorde det klart at det journalistiske arbeidet var under all kritikk, at oppsettet var tendensiøst og fullt av feil, og at eg ville avbryte ferien og komma tilbake til saka så snart eg var heime. Tirsdag starta med møte i styret for asylmottaket. Det vart semje om å invitere lokale aviser til pressekonferanse neste dag, altså onsdag, for å ta til motmæle mot oppslaget på måndag. »
Senere samme dag fikk imidlertid klageren telefon fra Aura Avis’ journalist, som ville ha kommentarer til mandagens reportasje. «Eg svara at ettersom vi no har invitert alle avisene til pressekonferanse, vil eg ikkje gi ei avis fordel framfor andre.» Ifølge klageren ble det fra journalistens side ikke sagt noe om at det ville komme et nytt oppslag onsdag 7. juli. » Heile oppslaget gir inntrykk av å vera skrive i vond meining. » Også i denne reportasjen mener klagerer å kunne påvise faktiske feil, under ytterligere henvisning til vedlagt dokumentasjon.
Når det gjelder avisens omtale av pressekonferansen, mener klageren at denne bærer preg av at journalisten var «sterkt oppteken av å forsvare seg sjølv, noko som går igjen også i presentasjonen av synspunkta til dei som stilte opp for asylmottaket.»
Som vedlegg følger også kopi av en telefaks fra Aura Avis til klageren fredag 9. juli, med manus til artikkelen som kom på trykk dagen etter. På faxen har klageren først foreslått endringer i teksten, som melding til journalisten, men tilføyer likevel: » Beste alternativet er å sløyfe heile oppsettet .»
Det framgår av klagebrevet at asylmottakets leder «ønskte minst mogleg i avisa», siden han mente det ville «vera greitt å trø forsiktig» overfor Elfareh. Dagen artikkelen sto på trykk skal sistnevnte ha kommet med trusler overfor klageren, noe det heter at lensmannen kan bekrefte.
Til slutt viser klageren til at samme journalist noen uker tidligere laget en reportasje som avisen dagen etter måtte beriktige og beklage.
TILSVARSRUNDEN:
Aura Avis presiserer i sitt tilsvar at reportasjen 5. juli » omhandler kontraktsforholdet mellom eier av Tingvoll elevheim hvor asylmottaket holder hus, Ahmed Elfareh og Tingvoll kommune som leietaker. Reportasjen er ikke om Tingvoll Asylmottak… «. «Elfareh retter anklager og kritikk mot kommunen som kontraktspartner, ikke mot asylmottaket i seg selv. Det går klart fram av teksten at han holder kommunen ansvarlig for forholdene han beskriver.»
Avisen går i rette med at journalisten ikke skulle ha undersøkt saken tilstrekkelig. Det vises til at rådmannen fikk seg forelagt saken og at hans kommentarer ble trykt samtidig. » Ottar Roaldsets kommentar var ikke presseetisk påkrevd her, da han som daglig leder ved mottaket ikke har noe med kontraktspørsmålet å gjøre .»
Når det gjelder klagepunktet om at oppslaget var «tendensiøst og fullt av feil», gjør avisen oppmerksom på at det er Elfarehs påstander som gjengis. » Disse påstandene er ikke presentert som bekreftede fakta «. Redaktøren tar punktvis for seg klagerens påpekninger, og i sammenheng med det omtalte hybelbyttet skriver han: » Ottar Roaldsets versjon av forholdene rundt dette blir dermed bare en versjon av flere. Ahmed Elfareh er i sin fulle rett til å få gjengitt sin i Aura Avis. »
Redaktøren anfører her at det i ettertid har vist seg at Elfarehs krav om økonomisk vederlag og fornyelse av kontrakten «kan være juridisk berettiget». Det vises til vedlagt kopi av artikkel i Aura Avis 21. juli om ny behandling i kommunestyret. Redaktøren mener tilleggsopplys-ningene om utviklingen i saken styrker Elfarehs troverdighet.
For øvrig mener avisen at klageren tar feil når han kaller reportasjen 7. juli en «oppfølging», idet den handler om beboernes opplevelse av hverdagen ved mottaket. «Om ‘den første saken’ eventuelt måtte ha inneholdt feil og mangler, er ikke det til hinder for å skrive om noe helt annet.» » For øvrig avviste Ottar Roaldset ethvert forsøk på å få ham til å uttale seg om noen av forholdene rundt elevheimen før pressekonferansen .» Også når det gjelder reportasjen 7. juli, påpeker avisen at det dreide seg om gjengivelse av påstander fra beboernes side.
Slik avisen ser det, kan klageren «selvfølgelig argumentere mot deres (beboernes) oppfatning av situasjonen, men vi mener dette blir et oppgjør mellom ledelsen og beboerne. Avisen kan ikke avvise deres påstander som usanne beskyldninger, det både kan og har ledelsen gjort .» Redaktøren tilbakeviser på det sterkeste at journalisten skulle ha noe personlig motiv eller ønske om å skade mottaket. Han mener klageren forsøker å gi inntrykk av at avisen driver en slags heksejakt.
Videre skriver redaktøren:
«Etter at journalisten ble gjort kjent med klagen til PFU, har hun selv kontaktet flere av beboerne hun snakket med i forbindelse med reportasjen 7. juli. Samtlige er villige til å gjenta utsagnene sine offentlig, denne gang med navn og bilde, og en annen person som tolk .»
Når det gjelder artikkelen 10. juli, konstaterer avisen at klageren «kritiserer Aura Avis for å ha trykket et stykke han selv har hatt til gjennomlesning». Redaktøren finner det «tendensiøst» når klageren mener det var nødvendig » å trø forsiktig » i forhold til Elfareh. Avisen hevder dessuten å være kjent med at det kom til forlik da klageren ville anmelde den omtalte trusselen fra Elfareh. «Men det viktigste her er å understreke at Ottar Roaldset selv går god for innholdet i artikkelen, og at det i denne henvises til et offentlig dokument».
Klageren skriver bl.a. i sitt omfattende tilsvar:
«Avisen startar med å hevde at reportasjen i Aura Avis 5. juli gjeld kritikk av kommunen som kontraktspartner. Det hjelper lite kva intensjonen er dersom resultatet blir noko anna. Det er ikkje tvil om at dei tilsette ved mottaket opplevde reportasjen som ei klage på arbeidet dei har utført. Dessutan – dersom dette berre galdt forholdet til kommunen, kvifor ringte da journalisten til asylmottaket og spurte etter underskrivne fredagen før reportasjen sto i avisa på måndag. »
For øvrig brukes store deler av tilsvaret til detaljert påvisning av det som betraktes som faktiske feil og skjev saksframstilling også i avisens tilsvar.
Som vedlegg følger kopi av leserinnlegg fra en tidligere ansatt ved asylmottaket. «Er det å undrast på at dei tilsette føler seg svikta, urettmessig uthengt og er mildt sagt forbanna. (…) Vi som arbeider ved asylmottaket avviser ikkje at det er problem med kommunikasjonen. (…)
Men vi hevdar at vi gjer vårt beste for å overvinne problema som er knytt til det. (…) Slik Aura Avis framstiller det, kan ein få inntrykk av at mistrivsel i mottak er spesielt for Tingvoll Asylmottak. »
Ifølge klageren skal en av de intervjuede i reportasjen 7. juli senere ha bedt ledelsen om unnskyldning. «Han hadde ikkje klaga på oss, men han var sorgfull for familien sin, at han var åleine osv.». Klageren betviler derfor at » samtlige » beboere » er villige til å gjenta utsagnene sine .» Vedlagt følger kopi av erklæring fra en tolk, på vegne av beboere ved mottaket.
Dessuten tilbakeviser klageren at han oppsøkte lensmannen for å anmelde Elfareh etter truslene, men derimot for å be lensmannen forklare Elfareh alvoret i saken.
Aura Avis «tar det som en selvfølge at PFU som klageorgan ikke går inn på de mange utenforliggende forhold som Ottar Roaldset bringer inn i saken».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder primært to reportasjer i Aura Avis, der det indirekte og direkte ble satt søkelys på forhold som berørte et asylmottak i Tingvoll kommune. Klageren, som er mottakets daglige leder, påpeker faktiske feil i begge reportasjer og kritiserer særlig at avisen i det første tilfellet brukte en kilde som hadde uttalt at han ville skade mottaket. Når det gjelder den andre reportasjen, kom også denne overraskende på klageren, til tross for at han hadde gjort avisen oppmerksom på manglene ved den første. Klageren finner det betenkelig at avisen brukte den opprinnelige kilden som tolk for beboere som angivelig kritiserte mottakets ledelse. I klagen inngår også at avisen senere publiserte enda en artikkel om mottaket, mot klagerens vilje.
Aura Avis tilbakeviser klagen på alle punkter. Avisen anfører at påstandene som framkom i den første reportasjen, ikke var rettet mot mottakets ledelse, men mot kommunen. Av den grunn innhentet avisen samtidig uttalelse fra rådmannen, men det opplyses at det ble gjort forsøk på å få kommentar også fra mottakets ledelse. Videre påpeker avisen at klageren ikke ønsket å uttale seg da han ble kontaktet etter første reportasje, men istedet viste til pressekonferanse som var berammet neste dag. For øvrig betrakter avisen den tredje påklagede artikkelen som godkjent fra klagerens side, selv om han helst så at den ikke kom på trykk.
Pressens Faglige Utvalg mener Aura Avis var i sin fulle rett til å sette søkelys på de forhold som direkte og indirekte angikk asylmottaket. Slik utvalget ser det, må den tredje påklagede artikkelen betraktes som en naturlig journalistisk oppfølgning, uavhengig av klagerens ønske.
Selv om utvalget konstaterer at den første reportasjen på noen punkter berørte klageren, finner utvalget at påstandene som framkom i hovedsak rettet seg mot kommunen, som også kom samtidig til orde.
Når det gjelder klagerens muligheter for å gå i rette med beboernes kritikk i den andre reportasjen, oppfatter utvalget det slik at det var denne muligheten klageren avskar seg selv fra ved ikke å ville svare på avisens spørsmål, under henvisning til pressekonferanse dagen etter.
Utvalget kan se det uheldige ved at avisens opprinnelige kilde opptrådte som tolk for beboere ved mottaket, da kritikken av ledelsen ble framført. Selv om påstand står mot påstand når det gjelder riktigheten av kritikkens innhold, slik den ble formidlet av tolken og gjengitt på trykk, finner ikke utvalget grunnlag for å mene at avisen har opptrådt kildekritisk uansvarlig.
Aura Avis har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 26. oktober 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Manuela Ramin-Osmundsen