Thomas Henden mot TV 2
TV 2 s kommunevalgsending 15. september 2003 inneholdt en sekvens der det ble satt søkelys på risikoen for lav valgdeltakelse og de såkalte «sofavelgere». Som et humoristisk innslag hadde TV 2s reportasjeteam satt en sofa ut i Karl Johans gate, og i tur og orden ble en rekke tilfeldige og ikke navngitte personer i korte opptak intervjuet om hvorfor de trodde folk ville unnlate å stemme.
Underveis stiller reporteren også spørsmålet: » – Hvordan skal man da få flere til å stemme? Kunne det ha vært en idé å [ha] arrangert valget sånn á la Idol på TV 2, hvor man stemmer hjemmefra med mobiltelefonen på favorittpartiet? » En ung mann svarer:
» – Jeg syns ikke man skal gjøre… lage noen sånn SMS-avstemning ut av valget – det er det for alvorlig til.
– Det fungerte i Idol?
– Ja, jeg tror ikke dere kommer til å ønske å sende hva jeg mener om sånne programmer, men… (pipelyd) det er… (pipelyd) …stor… (pipelyd).. forskjell på sånne… «.
KLAGEN:
Klager er den intervjuede mannen, som opplyser at han sammen med flere satt på benkene langs Karl Johans gate lørdag 13. september, da TV 2s team kom og ønsket å stille spørsmål. «Jeg ble noe forfjamset av at stikkordene var TV-showet ?Idol? og SMS-avstemninger, men valgte likevel å svare høflig men ærlig. (…) Jeg så ikke innslaget selv, men fikk høre av venner som hadde sett det, at de lurte veldig på meg, siden jeg hadde bannet og svertet så mye at de måtte sladde det bort. Jeg skjønte ingen ting, og fikk etter hvert oppklart at den siste delen av det jeg sa om at ? Et valg var for alvorlig osv… ? var blitt ?sladdet? med de velkjente pipetonene, slik at det på grunnlag av det jeg innledningsvis sa, hørtes ut som om jeg i et i utgangspunktet seriøst intervju bare bannet og skjelte.»
» Jeg reagerer dermed sterkt på at det har blitt manipulert teknisk med lyden, slik at publikum (venner og kjente ikke minst!) måtte forstå at jeg oppførte meg svært merkelig under intervjuet (?banning og sverting?), som jeg aldri hadde gått med på, om jeg hadde på forhånd, hadde blitt fortalt at det ville bli laget en harsellas av det. »
«Det er selvfølgelig lett å tenke seg at manipuleringen ble gjort som en liten ?hevn? for at jeg uttalte meg såpass negativt om et av TV2s godt inntjenende programmer, men i fall TV2 var misfornøyd med min uttalelse, hadde det bare vært å la være å sende akkurat det intervjuet.»
«Jeg presiserer at jeg godtar at innslag kan bli redigert, vanligvis gjøres det uten at det skulle sette noen i vanry, eller at meninger blir grovt fordreid, samt at intervjuobjektet vil normalt være oppmerksom på muligheten for dette når det er et humorprogram osv. Dette er ikke tilfelle her, jeg trodde jeg ble intervjuet av et aktualitetsprogram i TV2 ang. valget, siden spørsmålene i seg selv var seriøse nok. »
Klageren avslutter klagebrevet (som parallelt var stillet til TV 2) med å foreslå at redaksjonen kontakter ham, for å diskutere en form for oppreisning.
KONTAKT MELLOM PARTENE:
TV 2 tilskrev klageren, med følgende innledende forklaring: «Innslaget ble laget av Troy Gulbrandsen. Han er en av TV 2s profilerte humorister og har blant annet som den kjente figuren ?vår kulturreporter Troy?, i to år levert ironiske og humoristiske reportasjer om nyhetsbildet i programposten Absolutt Underholdning. Han er således velkjent for det brede publikum som komisk ?reporter? med et satirisk skråblikk på nyhetsbildet. (…) Det er noe overraskende at De ikke har oppfattet dette, men hvis teamet har vært utydelige er dette bare å beklage. »
Etter TV2s mening var den aktuelle sekvensen uansett » et mildt humoristisk innslag «. » Det kan ikke være tvil om at alle som så innslaget oppfattet det som et slikt. Det fremtrer også rimelig klart for den alminnelige seer at alle regigrep (som pipelyder, fort film o.a.) står for journalistens og TV 2s regning, og at det hele er gjort i humoristisk øyemed. (…) At pipingen skulle tildekke banning og sverting, slik De antyder, må bero på en misforståelse.»
TV 2 beklager det dersom klageren føler seg krenket av innslaget, men «kan vanskelig se at det foreligger noe grunnlag for en ?oppreisning?».
Klageren sier seg – etter å ha sett det aktuelle opptaket – enig i at innslaget ikke framstår som ærekrenkende. Han fastholder imidlertid kritikken av «at TV 2 ikke gjorde det klart at intervjuet var til et underholdningsprogram». «F.eks. ville jeg ha valgt å formulere meg annerledes under intervjuet, hvis jeg var klar over at det bare var på fleip.» Klageren anser seg godt orientert i humorverdenen i norske medier, «men komikeren som TV2 hadde sendt ut denne gangen, virket helt ukjent for meg…».
» Et annet eksempel på viktigheten av at pressen er åpen overfor intervjuobjektet, er at intervjuobjektet skal ha muligheten til å nekte å bidra til et programformat han eller hun personlig tar avstand fra enten det er pga innhold eller form . (…) Saken går altså prinsipielt på hvilken kontroll media skal ha over bruken av intervjuobjekters bidrag. »
Svarbrevet konkluderer med at klagen opprettholdes.
TV 2 minner i nytt brev til klageren om at intervjuet «ble tatt opp for og benyttet i TV 2s regulære valgsending». «De ga selv slike svar som De selv ønsket på de spørsmål som ble stillet.» TV 2 kan ikke lenger se at det foreligger noen konkret tvist mellom klageren og redaksjonen, og ber ham indirekte vurdere å trekke klagen.
Klageren skriver i brev til PFU at han synes TV 2 opptrer arrogant ved å antyde at han ikke bør opprettholde klagen overfor et «overbelastet» utvalg. Klageren tror imidlertid at kritikk av den typen han kommer med, «faktisk kan bidra til å gjøre TV2 til en mer ?tung? og seriøs TV-kanal, utover underholdningen som også hører med – selvfølgelig!» Derfor ønsker klageren fortsatt at PFU skal mene noe om » hvorvidt menigmann har rett til å vite hvordan et eventuelt intervju skal brukes, underholdning eller nyheter – evt. dokumentar «.
Sekretariatet åpnet etter dette for formell tilsvarsrunde.
TILSVARSRUNDEN:
TV 2 viser i hovedsak til den tidligere korrespondansen, men kommenterer i tillegg det som betegnes som det «særegne» ved intervjuet med klageren slik det ble sendt, dvs. «at hans negative uttalelser om TV 2 ble ?pipet? ut». » Det er TV 2s oppfatning at det ikke kan fremstå som presseetisk uakseptabelt å gjøre dette i den foreliggende situasjonen. Dersom Utvalget ser nærmere på innslaget vil man se den sammenheng og den humor den angjeldende salven mot TV 2 ble ?avfyrt? med. ?Pipingen? av utsagnet ligger således helt ut i samme gate.»
Klageren skriver: «Det kan godt tenkes at jeg hadde sagt ja, dersom TV2 hadde spurt meg om jeg ville være med på at intervjuet ble vist i en annen sammenheng enn den som var da intervjuet ble tatt opp. Dersom PFU fatter vedtak hvor TV2 fullstendig frikjennes, vil det bety større frihet for pressen til å vri på sammenhengen privatpersoner intervjues i, slik at man ikke kan være trygg på at ens uttalelser kommer fram i den sammenhengen man tror. »
TV 2 avviser at intervjuet med klageren ble benyttet «i noen annen sammenheng enn det som var lagt til grunn mellom partene på opptakstidspunktet».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et intervjuinnslag under TV2s kommunevalgsending i september 2003. Klageren ble tilfeldig plukket ut på gaten og svarte på et par spørsmål, uten å bli navngitt. Han reagerer på at det i ett av hans svar ble lagt på sensurerende pipetoner, slik at seere kunne tro at han hadde «bannet og svertet». Klageren mener TV 2 skulle gjort ham oppmerksom på at det dreide seg om et humoristisk innslag og ikke opptak til et aktualitets-program.
TV 2 finner det overraskende at klageren ikke oppfattet den humoristiske sammenhengen han ble intervjuet i, men beklager det hvis reportasjeteamet har vært utydelig. TV 2 kan likevel ikke se at det kan framstå som presseetisk uakseptabelt å foreta den redigeringen man gjorde, og mener pipetonene må sees i sammenheng med humoren for øvrig i innslaget.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.» Etter utvalgets mening er en slik klargjøring særlig viktig når det gjelder kontakt med mennesker som ikke kan ventes å ha fullgod kjennskap til medienes arbeidsmåter.
I det påklagede tilfellet registrerer utvalget klagerens overraskelse over bruken av intervjuet, men legger likevel til grunn at han var fullt klar over at opptaket ble gjort med henblikk på sending. Etter utvalgets mening kunne TV-teamet med fordel ha orientert klageren nærmere om sammenhengen han skulle settes inn i, særlig siden redigeringen av intervjuet går lengre enn det et tilfeldig intervjuobjekt kan forutsettes å forstå. På den annen side kan ikke utvalget se at det korte innslaget framstår som krenkende for klageren, noe han også medgir.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at TV 2 ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. januar 2004
Thor Woje,
John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen