NN mot Helgelands Blad
Helgelands Blad brakte 16. juni 2000 en nyhetsartikkel med tittelen » Bestefar dømt for incest «, og i ingressen het det:
» En mann i midten av 70-årene er i Alstahaug herredsrett dømt til to og halvt års fengsel for utuktig omgang med sitt barnebarn. Overgrepene startet da barnet var rundt seks år gammel. »
I artikkelen ble det oppgitt at domfelte kom fra ytre Helgeland, at han må betale barnebarnet 80 000 kroner i oppreisning og 100 000 kroner i erstatning for tap av fremtidig arbeidsinntekt. » Mannen slipper imidlertid å sone mesteparten av fengselsstraffen dersom han ikke flytter tilbake til hjemstedet sitt de neste fire årene. »
Under mellomtittelen » Foreldrene var på jobb » ga avisen en detaljert beskrivelse av hva de utuktige handlingene hadde bestått i, og det ble opplyst at «overgrepene ble gjentatt ?et betydelig? antall ganger gjennom ni år». «Etterhvert som jenta vokste til, fikk hun også store psykiske problemer som følge av overgrepene. Det førte til at hun gikk glipp av en del skolegang, og skal ha gått med selvmordstanker.»
Det framgikk for øvrig at bestefaren erkjente seg skyldig i henhold til tiltalen.
KLAGEN:
Klageren har fått samtykke til klagebehandling fra domfeltes barnebarn, og skriver:
» Det er veldig viktig at ikke ofre i slike saker blir skremt bort fra å stå fram og si ifra. Avisene må ikke bli et ekstra hinder. Det er mer enn ille nok for ofre å se hva slike ting utløser av smerte og sorg i familiene om ikke presseomtalene skal gjøre det verre. Det må gå an å kombinere hensyn til de som er rammet og retten til å opplyse/informere. Selve overgrepene er ikke noe nytt for offeret og lettelsen er der når overgrepene tar slutt. Men overgrepene er ikke dermed borte og det at alle plutselig vet, det er nytt for offeret og det kan bli vanskelig å leve med. Her trengs virkelig en ?trå varsomt?-plakat .»
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Helgelands Blad meddelte i første omgang at avisen ville ta kontakt med klageren, med henblikk på å høre om en minnelig løsning var mulig. Samtidig skrev avisen:
«Vi vurderte saken grundig før den kom på trykk. Vi er klar over at det er en belastning for jenta det gjelder at dommen blir omtalt i media, men sett på bakgrunn av at det er en alvorlig sak å nærmest dømme folk bort fra heimbygda, valgte vi å trykke artikkelen i den form den fikk. For å forklare samfunnet denne alvorlige forbrytelsens karakter, må man dessverre beskrive noe av den. Helgelands Blad har i denne sak lagt vekt på å ikke bidra til videre identifisering. Vi bevisst brukt betegnelsen ?ytre Helgeland?, og det innbefatter størstedelen av vårt nedslagsfelt.»
Vedlagt avisens svarbrev er kopi av brev Helgelands Blad 24. august sendte klageren, og av brev fra klageren til avisen 15. august, dvs. før klagen til PFU.
Klageren oversendte PFU kopi av svarbrev til avisen. Her konstaterte klageren at «verken journalist eller redaktør vil ta selvkritikk eller se problemet med artikkelen, og det er beklagelig».
I sitt svarbrev påpeker klageren bl.a. at identifisering ikke har vært noe problem . «Offeret og familie har vært åpen om saken i nærmiljøet. Offeret har selv godkjent hvilken informasjon som skulle ut og hatt kontroll.» Klageren erkjenner også «avisenes rett til å informere lokalsamfunnet om straffesak og dom», men » avisa går over det som er nødvendig for at folk skal forstå alvoret «.
Helgelands Blad sendte ytterligere et brev til klageren, der avisen anfører at «vår presisering av mannens handlinger ble gjort for å få fram grovheten i mannens forbrytelse». «At et menneske blir utsatt for overgrep som gjør at det får sjølmordstanker, anser vi som en vesentlig del av denne forbrytelsen. (?) Imidlertid har denne reaksjonen som har kommet nå blitt diskutert internt i redaksjonen, og ved neste korsvei vil den ligge tungt i bakhodene våre.»
Klageren meddelte etter dette PFU at klagen ble opprettholdt.
Avisen tok til etterretning at klageren ønsket saken behandlet av PFU, og oversendte «for ordens skyld» kopi av dommen i den omtalte rettssaken.
Klageren stilte seg i brev til PFU spørsmål om hva rettsboken skulle ha med klage-grunnlaget å gjøre. «Sorenskriveren i Alstahaug har informert meg om at praksis ved dette kontor er at pressen får kopi av rettsbok og avtalen er at den skal makuleres etter bruk. Hvor lenge ?brukes? den? Vil tro at den kun skal gjennomleses og så omtales på en nøktern og skånsom måte slik bl.a. pressens ?vær varsom plakat? tilsier.»
FORMELL TILSVARSRUNDE:
Helgelands Blad skriver at «det denne saken dreier seg om er omtalen av en dom. Skal PFU ha en mulighet til å vurdere vår artikkel mener vi det er viktig at de har rettsboka. Blant annet for å kunne vurdere den andre parts påstand om at vi har skrevet artikkelen slik vi gjorde for å selge flere aviser.»
I avisens tilsvar heter det dessuten:
«Vi mener pressens informasjonsplikt også bør omfatte å gi allmenheten kunnskaper om hva domstolene våre definerer som ?utuktig omgang? i en strafferettslig forstand. Hvis vi i en viss grad ikke presiserer vilken forbrytelse som er begått, kan det hos folk bli sittende holdninger om at det er farlig å ta på ungene sine . Vi vil fortelle leserne at det er lov å gi sitt barnebarn en god klem uten at man skal frykte for å bli jagd fra bygda.»
«Helgelands Blad ser også offerets situasjon oppi dette. Det som skrives blir en balansegang mellom på den ene siden det vi føler må ut til almenheten for å fortelle hva som har skjedd, og på den andre side skåne offeret i størst mulig grad. Hva slags opplysninger som spres muntlig i offerets nærmiljø har vi liten kontroll på. At det ikke blir samsvar i oppfattelsen av hva som har skjedd i nærmiljøet rundt offeret og det som kommer til uttrykk i dommen og i avisreferat, blir ikke avisas eneansvar. »
Klageren presiseres i sitt tilsvar at «det er beskrivelsene av de utuktige handlingene/seksuelle overgrepene som skaper problemer for offeret. Disse kom også veldig ?plums? på da det ikke var forventet. (?) Det er helt bak mål å argumentere med at allmenheten må få vite hva overgrepene har gått ut på slik at folk ikke skal være redde å gi ungene sine en klem eller ta på dem? Talentløst!! Slike diskusjoner burde holdes på det nivået de hører hjemme, (lavmål) og ikke i en redaksjon!»
Avisen har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Helgelands Blads omtale av dommen i en utuktssak. En mann i 70-årene ble dømt til to og et halvt års fengsel for utuktig omgang med sitt barnebarn. Klageren, med samtykke fra den misbrukte jenta, erkjenner pressens rett til å informere lokalsamfunnet om en straffesak , men mener avisen har gått altfor langt i beskrivelsen av de utuktige handlingene. Slik klageren ser det, må det gå an å kombinere hensynet til de som er rammet med retten til å informere.
Helgelands Blad påpeker det alvorlige i at den dømte må flytte fra hjembygda, og at man derfor valgte å trykke artikkelen i den form den fikk. Avisen forstår den belastning det er for jenta at dommen blir omtalt i pressen, men mener å ha lagt vekt på ikke å bidra til videre identifisering. Når det gjelder beskrivelsen av domfeltes handlinger, hevder avisen at dette ble gjort for å få fram grovheten i mannens forbrytelse.
Pressens Faglige Utvalg har i lignende klagesaker vist til tidligere prinsipputtalelse, der det blant annet heter: «Den enkelte sak bør omtales på en så nøktern og skånsom måte at ofrene ikke påføres nye lidelser». Utvalget mener det er pressens oppgave å omtale utukts- og incestsaker på linje med andre alvorlige lovbrudd, men det bør gjøres på en måte som ikke hindrer noen fra å anmelde forholdet av frykt for at ofrene eller deres familie, kan bli identifisert.
I den aktuelle saken er det ikke klaget over identifisering av gjerningsmann eller offer. Men utvalget mener at avisen har påført offeret en tilleggsbelastning ved å gå unødig langt i sin detaljerte beskrivelse av de utuktige handlingene og konsekvensene for offeret. Utvalget mener avisen måtte forstå at hensynet til offeret, og den merbelastning hun kunne påføres, måtte veie langt tyngre enn informasjonsplikten.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon», og til punkt 4.6, der det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.»
Helgelands Blad har brutt god pressekikk.
Stavanger, 24. oktober 2000
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Harald Berntsen, Grete Faremo