Prost Ingrid Vad Nilsen mot Glåmdalen

Glåmdalen hadde lørdag 12. mai 2007 som hovedoppslag på førstesiden: «Knusende dom». Henvisningsteksten lød:

«Presten som nylig sto tiltalt for grov vold, mishandling, voldtekter og smertefulle seksuelle overgrep mot sin stedatter gjennom en årrekke, framstilles som en løgner av Glåmdal tingrett. Retten har ikke festet tillit til noe som helst av hans forklaring.

Presten er dømt til ni års fengsel og til å betale stedatteren 1,8 millioner kroner i oppreisning og erstatning.

-For stedatteren er det viktigste at hun ble trodd, sier bistandsadvokat, Inger Marie Støen.»

Som illustrasjon på førstesiden brukte Glåmdalen et trespaltet arkivbilde av den omtalte presten, med svart sladd over øynene. Bildet av ham, i prestekjole og med krage, var tatt foran et kirkealter og et krusifiks. Bildeteksten lød:

«ANKER: Presten påberoper seg fortsatt å være fullstendig uskyldig og anker dommen til lagmannsretten.»

Inne i avisen ble to nyhetssider brukt på saken, hvorav den ene ble dekket av en tegning av den dømte pressen, sittende i vitneboksen under rettssaken mot ham. Også på tegningen var øynene sladdet. Under hovedtittelen «Presten fikk norsk rekord i straff», het det i ingressen:

«Presten fra glåmdalsdistriktet ble funnet skyldig på alle tiltalepunkter og dømt til ni års fengsel. Retten finner det skjerpende at han er prest og har blandet religion inn ved overgrepene.»

KLAGEN:

Klager er prosten i Vinger og Odal, Ingrid Vad Nilsen, med samtykke fra den dømte presten. Hun skriver innledningsvis:

«Den såkalte ”prestesaken” om vold og seksuelle overgrep fra en prest mot sin stedatter, har fått massiv medieomtale i lokalpressen. Mens saken pågikk i Glåmdal Tingrett, leverte avisen referater fra forhandlingene, store bilder og tegninger og daglige kommentarer fra redaktøren. Det er rimelig at en slik sak, som involverer en prest, har stor offentlig interesse og fører til bred dekning i media. Vold og seksuelle overgrep som skjer i familier, må komme til offentligheten dersom de skal kunne bekjempes. Lokalavisa har vært en viktig aktør her.»

Når klageren likevel finner grunn til å reagere på Glåmdalens forside 12. mai, har det følgende bakteppe:

«Saken var tidligere bredt belyst med både bilder og tegninger fra rettssalen. Tiltaltes identitet var ikke kjent fullt ut, idet navn ikke er brukt og bilder og tegninger er anonymisert. Bilde av tiltalte var ikke tidligere brukt på forsiden.»

«Et bilde på forsiden kan ingen verge seg mot. Det slår imot oss på alle utsalgssteder. Det må derfor stilles strengere krav til etisk refleksjon rundt en forside enn til sider inne i avisen. Det er heller ikke mulig å verge barn mot denne forsida som altså viser en svartsladdet prest. Det gir ingen gode assosiasjoner og må utvilsomt føre til at barns nysgjerrighet pirres og det vil også kunne framkalle følelse av forvirring og frykt.»

«Bildet er svært lett gjenkjennelig for alle som har møtt tiltalte. Sladden som er brukt, blir dermed helt unødvendig og uforståelig. Det kan stilles spørsmål ved formålet med denne sladden, da den i alle fall ikke innebærer noen anonymisering.»

Videre påpeker klageren at dommen gjelder overgrep innen familien, og ikke forhold som vedrører domfeltes prestetjeneste.

«Likevel velger avisa å bruke et bilde der han framstår som yrkesutøver foran alteret i en kirke. Han framstår dermed som representant både for prester generelt og for denne spesielle kirken på en måte som virker helt urimelig for andre som tilhører denne kirken og de som arbeider der.»

Ifølge klageren gjør bildet at kirken blir «lett gjenkjennelig for alle de 11.000» som tilhører menigheten.

«Den altertavla som framkommer på bildet, er mange glad i og forbinder noe positivt med. Nå presenteres den med en svartsladdet prest som selvsagt vekker helt andre følelser. Bildet sto på trykk dagen før 40 konfirmanter skulle konfirmeres i denne kirken.»

«Avisa har i den øvrige dekning vært nøye med å skille denne saken fra kirken og prester generelt. Også derfor er denne forsiden skuffende.»

Klageren viser til Vær Varsom-punkt 4.10, om bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige, og til punkt 4.7, om identifisering.

TILSVARSRUNDEN:

Glåmdalens redaktør påpeker at den såkalte prestesaken har «versert i både nasjonale og regionale/lokale media siden den nå dømte presten ble varetektsfengslet 15.11.06 – via at tiltale ble tatt ut av statsadvokaten 29.03.07 og rettssaken startet i Glåmdal tingrett 16.04.07 til dom ble avsagt 11.05.07. Det var satt av to uker/10 dager i retten, men tidsskjemaet sprakk, og saken ble utvidet til 12 dager i retten.» Etter redaktørens mening ble rettssaken dekket «svært grundig», med fra to til fire avissider hver dag. Og han fortsetter:

«Den store oppmerksomheten rundt saken skyldes hovedsakelig at den tiltalte var prest, en yrkesgruppe det stilles helt spesielle krav til siden blant annet sjelesorg er en del av deres pålagte arbeid. Den aktuelle presten er i tillegg gift med en annen, høyt profilert prest i vårt distrikt. I hele vårt avisdistrikt er det et relativt lite antall prester, og bare to prestepar.»

Avisen anfører videre at tingretten, i skjerpende retning, la vekt på at tiltalte er prest, «og at han hadde blandet religion inn som tema ved sine overgrep». «Det kom også fram i retten at minst ett seksuelt overgrep var forøvet i kapellet ved en lokal kirke. Dermed er presteyrket høyst relevant i denne saken, og ble også nevnt i samtlige medier som har omtalt saken. Dommen skal for øvrig være den strengeste som noen gang er gitt her i landet i forhold til seksuelle overgrep og voldsbruk mot barn – med unntak av drapssaker.»

«Vår avis har fram til dags dato unnlatt å identifisere presten, selv om det presseetisk ville vært muligheter for dette. Også etter dommen valgte vi en slik tilnærming siden det var åpenbart at saken ville bli anket. Samtidig vil vi vurdere dette på nytt når det foreligger en rettskraftig dom.»

«I et relativt lite og gjennomsiktig lokalsamfunn er det ikke til å unngå at svært mange har fått vite hvem presten er. Det er faktisk ikke vanskeligere enn å studere de ukentlige prekenlistene og se hvem som ikke fungerer på disse listene lenger. Vi har likevel valgt en noe forsiktig linje ut fra at vi foreløpig ikke har sett noen grunn til å bringe videre navn og bilde av presten til personer som leser vår avis og nett, og som ikke allerede vet hvem han er.»

«Når det gjelder bildebruken på førstesiden 12.05.07, er vi enig i at den formen for sladding som vi benyttet ikke er spesielt elegant og kunne vært utført på en annen måte. Samtidig mener vi at vi var i vår fulle rett til å trykke bildet med en slik sladding, og uten at dette bryter med pressens etiske regler.»

Glåmdalens redaktør kan ikke se at det har relevans om den dømte hadde på seg prestedrakt. «Dessuten var det nettopp et journalistisk poeng å bruke bilde av mannen i presteantrekk siden tingretten har lagt vesentlig vekt på nettopp yrke og religion i dommen.»

Avisen opplyser for øvrig «at kirken lokalt, rett etter at dommen falt, arrangerte to seremonier/samlinger i lokale kirker». «Seremoniene ble avviklet nettopp i de to lokale kirkene der nevnte prest har tjenestegjort, inkludert den kirken hvor førstesidebildet er hentet fra.» Det vises også til en gudstjeneste med biskopen til stede, holdt under rettssaken. «Også fra disse seremoniene brukte vi bilder inne fra kirken, i likhet med på den innklagede førstesiden.»

Klageren konstaterer at påstand står mot påstand «når det gjelder om angjeldende bilde er brukt i strid med Vær varsom-plakaten eller ikke». Men prosten påpeker på ny:

«Det er en privatperson som er dømt i Tingretten, og denne personen har yrket prest. Det er riktig at yrket hans er brukt i straffeskjerpende retning i dommen. Men gjør det bildebruken legitim? Her avbildes jo ikke personen (som er sladdet), men et yrke inne i en kirke. Dermed berøres alle som har et forhold til denne kirka (altertavlen) og alle i samme yrkesgruppe. Det håper jeg at Vær varsom-plakaten kan gi et vern mot!»

Glåmdalen ha ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Glåmdalens presentasjon av tingrettens dom på ni års fengsel i straffesaken mot en prest som våren 2007 sto tiltalt for overgrep mot og misbruk av sin stedatter. En annen prest, med den domfeltes samtykke, påklager spesifikt bildebruken på avisens førsteside. Etter klagerens mening gjør bildet den domfelte lett gjenkjennelig for alle som har møtt ham, til tross for sladding av øynene. Klageren finner det også kritikkverdig at avisen benytter et bilde der den domfelte framstår som yrkesutøver foran alteret i en kirke, noe som i tillegg betegnes som urimelig i forhold til andre som er knyttet til den aktuelle kirken.

Glåmdalen anser det for helt relevant å bruke et arkivbilde der domfelte framstår i sin presterolle. Avisen påpeker at den under hele dekningen av straffesaken har unnlatt å identifisere presten, og at det heller ikke da dommen forelå var meningen å bryte denne linjen. Det medgis imidlertid at sladdingen avisen benyttet, ikke var spesielt elegant og med fordel kunne vært utført på en annen måte. Samtidig mener Glåmdalen å ha vært i sin fulle rett til å trykke bildet slik det ble gjort, uten dermed å bryte med presseetiske normer.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.»

I det påklagede tilfellet legger utvalget til grunn at det dreier seg om en streng dom i en alvorlig straffesak, selv om dommen er anket og dermed ikke rettskraftig. Dertil kommer at den domfelte, i egenskap av sin samfunnsrolle, har nytt stor tillit og respekt i sitt lokalsamfunn.

Utvalget registrerer avisens anførsel om at den ikke har hatt til hensikt å identifisere den domfelte, samtidig som det medgis at sladdingen av førstesidebildet med fordel kunne vært bedre. Like fullt er det utvalgets vurdering at den påklagede bildebruken neppe har gjort den domfelte gjenkjennelig ut over de kirkelige og lokale kretser som uansett satt med kunnskap om hvem straffesaken gjaldt. Dette sett på bakgrunn av den store forutgående offentlige oppmerksomhet saken hadde vakt.

I likhet med avisen finner utvalget det for øvrig relevant å bruke et bilde der domfelte presenteres i sin yrkesrolle som prest, noe han fra første stund har vært omtalt som i tilknytning til den aktuelle straffesaken.

Glåmdalen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. oktober 2007

Odd Isungset,
Kirsti Nielsen, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Trygve Wyller