["716"] mot NRK
Klagen gjelder NRK Østlandssendingen s dekning av den såkalte AUF-saken, om triksing med medlemstall i den politiske ungdomsorganisasjonen. Klageren, den senere domfelte ungdomssekretæren Bjørn Jarle Røberg-Larsen, påklaget i utgangspunktet en rekke nyhetsinnslag om AUF-saken i NRK Østlandssendingen i mars/april 1995 , med påpekning av påstander som senere har vist seg å være uriktige, og som heller ikke var med i domsslutningen.
Det omfattende klagebrevet tar detaljert for seg i alt fem NRK-innslag fra 1995. Blant klagepunktene nevnes «forvrengt beskrivelse» av hvordan pengeuttak skulle ha funnet sted, at «AUF i Oslos revisor ikke var kjent med uttakene» og at klageren «måtte forlate Norges Gymnasiastsamband (NGS) og Ungdom mot EU… etter økonomisk rot». På det siste punktet viser klageren til at anmeldelse fra NGS senere er henlagt.
For øvrig ber klageren PFU ta stilling til det presseetiske ved at en navngitt journalist «har vært Østlandssendingens ‘hovedreporter’ på både AUF-saken og ‘Røberg-Larsen-saken'». Ifølge klageren er journalisten » en svært god personlig venn av flere ledende personer i AUF, bl.a. et par av de tiltalte/straffedømte «. «Jeg mener dette har farget hans reportasjer og fratatt ham den journalistiske integritet man forventer at en nyhetsreporter hos en seriøs nyhetsaktør har».
Sekretariatet gjorde klageren oppmerksom på at 1995-sendingene falt utenfor PFUs klagefrist og ba ham komme med momenter som skulle tilsi at klagen likevel burde behandles.
Klageren anførte i svarbrev at han forsto PFU-vedtektene slik at de «avbryter foreldelses-fristen dersom etterforskning/rettssak er i gang». (…) «Dette under henvisning til at PFU i henhold til vedtektene skal avvente utfallet av pågående etterforskning/rettssak. (…) Jeg er av den oppfatning at intensjonen i PFUs vedtekter, hva angår foreldelse, er overholdt i og med at min klage ble avsendt innen tre måneder etter domsslutning». (April 1998; sekr. anm.).
I svarbrevet het det dessuten: «Etter min mening ble NRK Østlandssendingens… brudd på god presseskikk fullendt ved dekningen av domsslutningen. Dette skjedde ved at de ikke dementerte de opplysningene de hadde bragt i 1995, og som av retten ble vurdert som gale. Etter min oppfatning har nyhetsformidlere et selvstendig ansvar for å korrigere sine innslag etter at de er vurdert som feilaktige av en domstol «.
Klageren viser på ny til sine innvendinger mot at den navngitte journalisten dekket saken for Østlandssendingen, herunder også rettssaken.
Sekretariatet meddelte klageren at han måtte ha misforstått PFU-vedtektene, siden paragraf 4 – om å stille klagebehandlingen i bero inntil rettskraftig avgjørelse foreligger – utelukkende er knyttet til parallelt søksmål mot det presseorgan som er innklaget til PFU. «Dette punktet i vedtektene har altså intet å gjøre med presseomtale av saker som skal eller er for retten, og som ennå ikke har fått sin dom».
Samtidig ba sekretariatet om å få presisert, og dokumentert, på hvilken måte NRK Østlandssendingen ikke skulle ha fulgt opp saken i tilknytning til sin omtale av domsslutningen. Sekretariatet ba også om nærmere opplysninger angående journalistens rolle under rettssaken.
Klageren anførte i svarbrev at «Østlandssendingens ryktepregede og spekulative innslag … har ikke blitt dementert etter rettsavgjørelsen». Ifølge klageren har ikke redaksjonen «omtalt de deler av dommen som i innhold motsier de innklagede innslag og reportasjer «. «Dette på tross av at byretten nærmest finner det bevist at det ikke er hold i framsatte påstander som i innhold er helt like de rykter og påstander Østlandssendingen fremsetter».
Etter klagerens mening har nyhetsformidlere et selvstendig ansvar for slik oppfølgning, og anser at det ikke kan kreves initiativ fra noen utenfor redaksjonen. Klageren konkluderer med at Østlandssendingen har » ignorert de deler av dommen som i innhold strider mot deres egne innslag tre år tidligere «.
Når det gjelder journalistens rolle, viser klageren på ny til dennes «klare personlige og sosiale forbindelser med en av partene i saken». Klageren finner det «amatørmessig» av Østlandssendingen «å ikke benytte en medarbeider med et minstemål av personlig avstand og objektivitet til å dekke saken» og han viser til Vær Varsom-punktene 2.2, 2.3 og 3.2.
TILSVARSRUNDEN:
NRK Østlandssendingen sendte i første omgang et brev direkte til klageren, med ønske om ytterligere presisering av klagegrunnlaget. Distriktsredaktøren skrev:
«Etter gjennomgang av alt vårt materiale er jeg noe i tvil om hvilke rykter og hvilke påstander du sikter til. Jeg lurer dessuten på hvilke deler av vår dekning våren 1998 som skulle være klanderverdig. Nøyaktig hvilke presseetiske brudd skal vi ha begått? Jeg kan gjerne gi PFU mine generelle kommentarer, men tror det hadde vært mest konstruktivt for begge parter hvis klagen var mer presis».
Klageren s svarbrev er også hans tilsvar til PFU. Han viser til sitt opprinnelige klagebrev, med gjentagelse av hvilke uriktige påstander som skal ha blitt framsatt av NRK Østlands-sendingen i mars/april 1995. Angående journalistens rolle, skriver klageren denne gang: » Min oppfatning er at journalisten har presentert lytterne for en fordreid virkelighet – til fordel for sine venner og til ulempe for meg «.
Klageren anser at det gjenstående klagegrunnlag er Østlandssendingens «manglende beriktigelse av sine feil fra 1995 sett i sammenheng med domsslutningen i ‘AUF-saken’ i april 1998», foruten bruken av den navngitte journalisten «helt frem til april 1998».
NRK Østlandssendingen s redaktør skriver i sitt tilsvar:
«Østlandssendingen hadde bred omtale av den såkalte ‘AUF-saken’ i 1995, likeledes under rettsforhandlingene i 1998. Undertegnede har, på bakgrunn av klagen, gått gjennom all dokumentasjon fra denne perioden, og kan ikke se at vi foretok oss noe som skulle være brudd på god presseskikk. Vi har aldri sagt at noen foretok seg noe ‘ulovlig’, vi har ei heller utpekt noen ‘skyldige’. Det ble bedrevet ordinær journalistisk virksomhet i redaksjonen, med sikte på å gi lytterne et innblikk i en virksomhet som senere endte med fellende dommer i rettsapparatet «.
Når det gjelder klagerens anklager mot den navngitte journalisten, finner redaktøren disse » helt feilaktige » og at de » beror i beste fall på en misforståelse «. Det framgår at journalisten «er ikke, og har heller aldri vært, noen venn av de impliserte parter». » Han er derimot en svært dyktig journalist som nyter min fulle tillit. (…) Alle antydninger og insinuasjoner om manglende faglig integritet vil jeg på det sterkeste tilbakevise».
Klageren viser i sitt tilsvar igjen til feilaktige påstander i 1995-innslagene, og som han mener Østlandssendingen » burde ha beklaget… senest i forbindelse med domsslutningen i ‘AUF-saken’ «. Spesielt legger klageren vekt på innslaget om at han skulle tatt ut penger fra en NGS-konto – et forhold som altså senere ble henlagt av statsadvokaten.
Videre synes klageren det kan se ut som om Østlandssendingens redaksjonelle ledelse ikke er klar over journalistens «personlige vennskap med flere av de impliserte personer». » Denne manglende kunnskapen er imidlertid uten betydning for min vurdering av kanalens brudd på god presseskikk «. (…) «Ettersom PFU meg bekjent ikke benytter vitneførsel i sin klagebehandling, er det svært vanskelig for meg å kunne presentere noe sannhetsbevis…». (…) «Det er min antagelse at NRK Østlandssendingen ville dekket ‘AUF’-saken’ annerledes dersom man hadde valgt en annen ‘hovedjournalist'».
NRK Østlandssendingen har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder NRK Østlandssendingens dekning av den såkalte AUF-saken, om triksing med medlemstall i den politiske ungdomsorganisasjonen. Klageren, den senere domfelte ungdomssekretæren Bjørn Jarle Røberg-Larsen, påklager i utgangspunktet en rekke nyhetsinnslag om AUF-saken i NRK Østlandssendingen i mars/april 1995, med påpekning av rykter og påstander som senere har vist seg å være usanne. Klageren mener disse skulle vært beriktiget og beklaget ved omtalen av domsslutningen i saken våren 1998. For øvrig anser klageren at Østlandssendingen brøt god presseskikk ved å la en journalist med nære forbindelser til hans medtiltalte dekke AUF-saken.
NRK Østlandssendingen kan, etter gjennomgang av alt redaksjonen har sendt om AUF-saken, ikke forstå hvilke rykter og påstander klageren konkret sikter til og som det skulle være klanderverdig å ha videreformidlet. Redaksjonen anfører at den på forhånd aldri har hevdet at noen har foretatt seg noe ulovlig eller utpekt noen som skyldige. Ifølge Østlands-sendingen er det bedrevet ordinær journalistisk virksomhet, med sikte på å gi publikum innblikk i en virksomhet som senere endte med fellende dommer i rettsapparatet. NRK tilbakeviser påstanden om journalistens forbindelser som helt feilaktig.
Pressens Faglige Utvalg registrerer at de opprinnelige sendinger i mars/april 1995 er foreldet, i henhold til utvalgets vedtekter, og derfor ikke kan underkastes klagebehandling.
Videre konstaterer utvalget at partene har svært ulik beskrivelse av journalistens rolle under dekningen av AUF-saken, og kan derfor ikke ta stilling til hvorvidt presseetiske normer er overtrådt.
Generelt viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, der det heter: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig».
De opplysninger og påstander som Østlandssendingen fremmet i 1995, kunne den gang blitt innklaget og vurdert opp mot de presseetiske regler. I denne sammenheng finner utvalget det irrelevant hva som senere ble tatt med i tiltalebeslutning og dom.
Når det gjelder Østlandssendingens omtale av dommen, kan ikke utvalget se noe kritikkverdig i at man har lagt vekt på at klageren ble funnet skyldig på alvorlige tiltalepunkter, og mottok AUF-sakens strengeste dom.
NRK Østlandssendingen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo , 17. november 1998
Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen