Adv. Alf Johan Knag (p.v.a. klienter) mot Bergens Tidende

SAMMENDRAG:
Bergens Tidende (BT) hadde 9. mai 2004 som hovedoppslag på førstesiden: » Eiendomstvist i Handikapforbundet – Brøt seg inn hos motparten «. Som illustrasjon brukte avisen et fire-spaltet diffust bilde som i forgrunnen viste en funksjonshemmet mann med stokker. Bildet var merket med » Foto: Overvåkingskamera «, og henvisningsteksten lød:

» Her ser du styremedlemmer i Handikapforbundet i Hordaland bryte seg inn på kontoret til sine tidligere forbundsfeller. De fjernet dokumenter som motparten skulle bruke i en rettssak i Bergen tingrett tirsdag. Striden står om eiendommen Kokstadvegen 46, kjøpt for 10 millioner. »

Og i bildeteksten:

» TOK SEG INN: Nils Fjellanger Bakke, tidligere kommuneadvokat i Bergen og styremedlem i Handikapforbundet i Hordaland, var blant dem som tok seg inn på kontoret til lokallaget i Bergen og ble fanget inn av et overvåkingskamera. »

Inne i avisen ble to nyhetssider brukt på saken, under hovedtittelen » Handikapforbundet i sentrum for bitter eiendomsstrid «. Her var enda et bilde fra overvåkingskameraet brukt, med følgende bildetekst: » HARDT TIL VERKS: – Det er våre kontorer, sier Ingeleiv
Haugen som forklaring på hvorfor hun og andre i fylkeslaget har tatt seg inn hos sine tidligere kampfeller. »

I artikkelen het det innledningsvis:

» Fylkesleder i Norges Handikapforbund, Ingeleiv Haugen, brøt seg sist mandag inn på kontoret til sine tidligere forbundsfeller. (…) BT har fått tilgang til bilder fra et overvåkingskamera, som viser sentrale personer i fylkeslaget i ferd med å bryte seg inn på kontoret til sine tidligere kampfeller. Etter noen minutter kommer de ut med hendene fulle av dokumenter. »

Det framgikk videre at «bildene viser representanter for Falken og verdisikringsselskapet Crifo som borer og skifter ut låsen. Oppdraget ble forklart med at styremedlemmene hadde låst seg ute.»

Trond Eigil Ljosheim, tidligere styreformann i lokallaget i Bergen, intervjues. «Han og resten av styret ble kastet på årsmøtet i mars, fordi medlemmene ikke hadde tillit til dem. (…) Ljosheim har anmeldt forholdet som fant sted 3. mai. Politiet har vært på kontoret og sikret seg bildene fra kameraet. – Innbruddet viser hvor langt de er villige til å gå. Det er sjokkerende, sier Ljosheim. »

BT påpeker også at «konflikten ikke blir mindre betent av at fylkeslaget har kontorer rett over gangen for utbryterforeningen». » Fylkesleder Ingeleiv Haugen forsvarer at hun tok seg inn på kontoret, selv om spørsmålet om eiendomsrett skal avgjøres av retten på tirsdag. – Det er våre kontorer, sier hun. Det samme mener Nils Fjellanger Bakke. – Det er noe som heter eiendomsrett. De hadde ingen hjemmel for å overføre bygningen.

I en underartikkel med tittelen » – Vi skjulte ingenting», uttaler styreformannen i det nystartede Handikapforbundet Bergen seg ytterligere om det omstridte huskjøpet.

KLAGEN:
Klager er advokat Alf Johan Knag på vegne av fylkesleder Ingeleiv Haugen og styremedlem Nils Fjellanger Bakke i Hordaland fylkeslag av Norges Handikapforbund. Advokaten skriver innledningsvis:

«Oppslagenes bakgrunn var en konflikt mellom Norges Handikapforbund avd. Hordaland og daværende daglig leder Inge Dahlberg og avsatte styremedlemmer i lokallaget i Bergen som nylig har stiftet foreningen Handikapforbundet Bergen (heretter kalt ?utbryterforeningen?). En del av konflikten omhandler at ?utbryterne?, mens de fremdeles var daglig leder og styremedlemmer, på egen hånd overførte grunnbokshjemmelen for lokallagets hovedkontor, en eiendom taksert til 14 millioner kroner, til den nystiftede utbryterforeningen. (Bergen tingrett har ved vedlagte kjennelse av 26.05.04 bestemt at hjemmelen skal tilbakeføres til Norges Handikapforbund Bergen, under henvisning til at utbryternes handlinger var ? i betydelig grad illojale og klanderverdige ?.)»

«Det tidligere styret ble avsatt av årsmøtet den 31.03.03. Inge Dahlberg beholdt sitt arbeidsforhold til Norges Handikapforbund Bergen, og fortsatte derfor å bruke kontorlokalene til lokallaget. Inge Dahlberg overvåket også lokalene ved bruk av overvåkningskamera, med bildeopptak styrt fra sin egen bolig. Etter det vi kjenner til, var kameraovervåkningen ikke meldt til Datatilsynet…».

«Etter at lokalstyret i Bergen ble avsatt, trådte fylkesstyret i Hordaland inn som fungerende styre for lokallaget. I denne egenskap, og som arbeidsgiver for Inge Dahlberg, tok deler av fylkesstyret seg den 3. mai inn i lokalene til lokallaget i Bergen, for bl.a. å skifte lås. Dette ble filmet av overvåkningskameraet. Utbryterforeningen benyttet opptaket til å få publisitet om saken i henholdsvis Bergens Tidende den 9. mai, Verdens Gang den 10. mai og TV2 den 10. mai. »

Om selve klagegrunnlaget skriver advokaten: «Som det tydelig fremgår, gir overskrifter og ingresser leserne den oppfatning at våre klienter har begått innbrudd. Dette inntrykk sementeres av at ordbruken ledsages av bilder fra overvåkningskamera. Slik billedbruk gir leseren sterke assosiasjoner til grov kriminalitet, ettersom pressen i sin omtale av ran, vold, innbruddstyverier etc. gjerne benytter tilsvarende bilder der dette gjøres tilgjengelig av politiet. »

Klageren medgir at spørsmålet om eiendomsretten til bygningen ennå ikke var avklart på tidspunktet for publisering. «Imidlertid hadde denne uklarhet ingen umiddelbar betydning for disposisjonsretten til lokalet, som både før og etter ?overdragelsen? var kontoret til Norges Handikapforbund avd. Bergen.» Klageren mener derfor at det ikke var grunnlag for å gi avisoppslagene det sensasjonspreg de fikk .

Så langt viser klageren til Vær Varsom-punktene 4.1, om saklighet og omtanke, punkt 4.4, om dekning for titler og ingresser, og punkt 4.5, om forhåndsdømming. Deretter skriver han bl.a.:

«De avbildede personene er mulig å identifisere på bildene. I tillegg er disse identifisert i artiklene. Bildene ble publisert uten våre klienters kunnskap, og de avbildede og identifiserte personene har således ikke samtykket til publiseringen. »

Klageren viser til personopplysningsloven, om utlevering av billedopptak gjort ved fjernsynsopptak, og til at bestemmelsen om fjernsynsovervåkning også skal gjelde for journalistiske formål.

» Hvis det overhodet skal kunne tenkes en presseetisk aksept for publisering i strid med lovens klare ordlyd, må det være i en situasjon der publiseringen var helt nødvendig for å avdekke forhold av samfunnsmessig betydning. I denne sak var de faktiske forhold fullt erkjent fra våre klienters side, og historien ville derfor kunne bli publisert uten bruk av bildene. »

Her viser klageren til Vær Varsom-punktene 3.10, om bruk av skjult opptak, punkt 4.7, om identifisering i kriminalsaker, og punkt 4.12, om aktsomhet ved bildebruk.

Til slutt opplyser klageren at både Bergens Tidende og VG er anmodet om å beklage oppslagene, men begge har avslått.

TILSVARSRUNDEN:
Bergens Tidende s redaktør, Einar Hålien, meddelte sekretariatet følgende:

«I forbindelse med at klageren v. advokat alt i mai tok kontakt, ble både PFU-klage og søksmål varslet som mulig videreføring av saken. Vi engasjerte derfor vår egen advokat til å utarbeide et svar i sakens anledning. Vedlagte svar berører også de presseetiske sidene av saken på en slik måte at det etter vår mening kan tjene som vårt tilsvar i PFU-saken.»

I avisens tilsvar , ført i pennen av advokat Trond Hatland, legges det til grunn at klagerne ikke har bestridt de faktiske forhold som er gjengitt i reportasjen 9. mai. Han mener derfor det var en dekkende beskrivelse av den omtalte «aksjonen» når det het at klagerne » brøt seg inn » og » tok seg inn «. » Under enhver omstendighet forelå tilstrekkelig faktisk belegg for artikkelen på den aktuelle tid .»

«I den foreliggende sak er det klart for enhver at Bergens Tidende har gjengitt to parters motstridende standpunkter i en ?eiendomstvist?. Fremstillingen er deskriptiv og avisen har ikke tatt stilling til de underliggende rettighetsspørsmål som er belyst fra begge sider. Avisen har heller ikke knyttet fremstillingen opp mot vilkår for domfellelse i straffesak. I særdeleshet nevnes at det ikke er konstatert straffeskyld. »

Avisen mener klagerens «anførsel om at artikkelen omtaler en ?kriminalsak? representerer en ugrunnet svartmaling og tilfører intet nytt, rettslig sett. Forholdet er at avisens dekning er knyttet klart og direkte opp mot den underliggende sivilrettslige problemstilling; hvem hadde rett til å disponere lokalene. Bergens Tidende har presisert at denne tvisten er henvist til Bergen tingrett.»

Det minnes i tilsvaret om at «det er tale om personer med offentlige posisjoner, engasjement og opptreden», noe avisen mener «underbygger den allmenne interesse». BT anser derfor at klagerne selv må bære ansvaret for den presseomtale deres aktive opptreden har pådratt seg. For øvrig legger avisen vekt på at klagerne » er gitt tilstrekkelig anledning til å uttale seg «.

«Til bruken av bilder fra overvåkingskamera bemerkes kort at Bergens Tidende fikk tilgang til de trykte bildene på vanlig måte, fra den som hadde gjort opptakene. Opptakene ble frigitt uten restriksjoner, til bruk i avisens nyhetsformidling. (…) Bildene representerer ingen offentliggjøring verken av ydmykende forhold, sensitiv informasjon eller forhold fra den private sfære. »

Klagerne s advokat fastholder at bruken av overvåkingsbildene «i seg selv, i hvert fall sammenholdt med artikkelen for øvrig, representerte en påstand om at de avbildede var i ferd med å begå en straffbar handling. Dette er åpenbart offentliggjøring av sensitive forhold, og et brudd mot våre klienters krav på personvern. »

Bergens Tidende har ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Bergens Tidende om at styremedlemmer i Norges Handikapforbund i Hordaland «brøt seg inn» i kontorlokalene til tidligere forbundsfeller. Som illustrasjon ble vist bilder av to styremedlemmer tatt med overvåkingskamera inne i lokalene. De to klager via advokat over identifiseringen og en bildebruk de mener helt feilaktig gir assosiasjoner til grov kriminalitet. Klagerne viser til at de på det aktuelle tidspunktet fortsatt hadde disposisjonsrett til lokalene og ved publiseringen hadde erkjent det inntrufne.

Bergens Tidende anfører at det forelå tilstrekkelig faktisk belegg for reportasjen, og understreker at avisen ikke har konstatert straffskyld for klagerne. Avisen mener dessuten å ha gitt dem tilstrekkelig anledning til å uttale seg. Når det gjelder overvåkingsbildene, anser avisen at disse hverken er av ydmykende karakter, gir sensitiv informasjon eller røper forhold fra den private sfære.

Pressens Faglige Utvalg mener Bergens Tidende var i sin fulle rett til å sette søkelys på striden mellom nåværende ledelse i Norges Handikapforbund i Hordaland og utbryterne.

Utvalget kan ikke se at avisen har gått for langt ved å bruke overvåkingsbildene til å illustrere og dokumentere en unik situasjon i forholdet mellom tidligere forbundsfeller. Slik utvalget ser det, kan ikke kravene som er knyttet til Vær Varsom-plakatens punkt 3.10, om blant annet bruk av skjult kamera, gjøres gjeldende i dette tilfellet. Utvalget legger her blant annet til grunn at klagerne måtte være klar over at overvåkingskameraer fantes i lokalene.

Videre finner utvalget det grunnløst å sette spørsmålstegn ved identifiseringen i en sak som denne, der klagerne i samme reportasje åpent står fram og får tilkjennegi sin versjon av det inntrufne. Etter utvalgets mening må aktører i sentrale roller av den art det her dreier seg om, akseptere og tåle å komme i pressens og offentlighetens søkelys også når oppmerksomheten kan oppleves som ubehagelig.

Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. november 2004
Hilde Haugsgjerd
Sigrun Slapgard, John Olav Egeland, Kathrine Aspaas
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse