Máret Sárá mot NRK

» Flyttsamene i Karasjok godtar ikke at barna deres går i samme klasser som de fastboendes barn ved grunnskolen, derfor skal de etablere egen skole for sine barn. »

Og i intro til selve innslaget:

» Flyttsamene i Karasjok godtar ikke at skolekretsen for elever fra reindrifta legges ned. Flyttsamene er redd for at barna mister tilhørigheten til reindrifta dersom de ikke har en egen skolekrets ved grunnskolen. Derfor skal flyttsamene i Karasjok etablere en egen skole for barna sine, sier førstekandidat på Flyttsamelista i Karasjok, M á ret S á r á . »

Reporteren opplyste videre at «i nærmere 50 år har flyttsamebarna i Karasjok hatt en egen skolekrets hvor de har gått på skole, men når de nå blandes sammen i klasser med fastboendes barn, så godtar ikke flyttsamene dagens skole. De skal trekke barna sine ut .»

Selv uttaler Máret Sárá blant annet:

» – Det som fungerte bra for foreldre, elever og lærere, ble nedlagt, noe man var fortrolige med. Derfor må vi se hvordan vi kan bedre tilværelsen for våre barn, hvordan vi kan skape en trygg skolehverdag. Og slik det er nå, vi føler at alt… den trygge tilværelsen som var bygd opp, og alle verdiene som vi i fellesskap, foreldre og skolen, hadde bygd opp i løpet av de 50 årene, det er ødelagt. »

» – Vi snakker ikke om å skille ut eller slå sammen. Barna møtes, ser hverandre og snakker slik vi alltid har levd i dette samfunnet. Men derimot er det slik at… man må akseptere deres verdier. Og hvis man undertrykker barns verdier og skolen motarbeider de verdiene barna har hjemmefra, og kontakten mellom skole og foreldre brytes, så kan ikke foreldrene være med på å påvirke innholdet i skolen.»

«- Alt foreldrene har uttalt og jobbet for, er forkastet. Og alle barna tvinges i ?den store gryta?. Og da er spørsmålet selvsagt: Hvordan blir barnas bakgrunn ivaretatt, hvordan skal det enkelte barns selvfølelse utvikles der. Og det spesielle her er at flyttsamebarna, med sin særegne næringsbakgrunn, kommer til å tape i et slikt system.

Reporteren: » – Men tror du ikke skolen, barneskolen i Karasjok, at den klarer å ivareta flyttsamebarnas interesser? »

» – Vi har sett til nå at den har ikke klart det. »

» – Er dere ikke redd for at når barna blir voksne, at de er blitt vant til at de skal skilles ut? »

» – Barna er ikke blitt vant til å skille seg ut. Hvis du drar på skolen, ser de hvordan barna leker sammen og kjenner hverandre. Jeg tror ikke det er et argument, men derimot er det slik at hvert enkelt barn skal få et likeverdig skoletilbud og som er tilpasset deres bakgrunn. Det er i samsvar med den nye læreplanen. »

I tillegg inneholdt innslaget intervjuer med rektorene ved barneskolene i Karasjok og Kautokeino, foruten representanter for Flyttsamelista i Kautokeino. Alle stiller seg tvilende til riktigheten av å skille ut flyttsamebarna i skolen.

Mandag 1. september sendte NRK Sámi Radio en forkortet versjon av det samme innslaget, her med følgende introer:

» – Reindriftssamer i Karasjok vil starte en egen skole for barna sine. Barna skal få opplæring i reindrift, noe dagens grunnskole ikke gir. I Kautokeino vil de ikke skille barna. »

» Ennå leker reindriftsbarn og andre barn i Karasjok skole sammen . Men reindriftssamene i Karasjok vil starte en egen skole for barna sine. Foreldra frykter at reindriftskulturen svekkes i den vanlige skolen. De vil starte en egen skole fordi kommunen nedla reindiftskretsen .»

Máret Sárá får gjengitt følgende utsagn (tekstet på norsk på skjermen):

» – Reindriftskretsen har akseptert barnas bakgrunn, språk, identitet, verdier og næringstilknytning. »

» – Det er ikke snakk om et skille eller fellesskap. Barn møtes og snakker sammen som de alltid har gjort. Barn skal få et likestilt skoletilbud som er tilpassa deres bakgrunn, ifølge den nye læreplanen. Skolen skal respektere barns selvfølelse .»

KLAGEN:
Klageren , Máret Sárá, presenterer seg som ordførerkandidat på Karasjok Flyttsamelags liste ved kommunevalget høsten 2003. Dessuten har hun siste valgperiode vært medlem av Karasjok kommunes hovedutvalg for oppvekst og kultur. Om bakgrunnen for klagen heter det bl.a.:

«Jeg ble oppringt av NRK – Sámi Radios journalist Anne Olli som ville høre hvorfor Karasjok Flyttsamelag ville opprette egen privatskole for flyttsamebarn som en reaksjon på at Flyttsamekretsen ved Karasjok Grunnskole skulle nedlegges etter 50 år og mot foreldrenes vilje og mot kommunestyrets flertallsvedtak. (Intervju med meg var nettopp gjort med den samiske avisa Min Áigi).»

«Olli ville vite hvorfor vi ville opprette egen privatskole. Hun ankom kontoret mitt på arbeidsstedet med TV-tekniker og ville ha et veldig kort innslag (Samisk TV nyheter har kun 7 minutter til rådighet fra kl. 1700). Jeg hadde laget kladd på forhånd da jeg forberedte meg til intervjuet, og mine ord kan bekreftes av intervjuet.»

Klageren siterer her på norsk fra sine egne notater.

«Journalisten fortsatte utspørringen, og jeg spurte om ikke hun nettopp hadde sagt at det skulle være et kort innslag. Jo da, men hun ville starte utspørringen på nytt, men nå ville hun vite om dette var sierrastallan = holde seg for seg selv/isolere. Jeg svarte at dette overhodet ikke var sierrastallan, men at vi ville bevare tilbudet som fungerte godt for våre barn og som hadde fungert i 50 år. (…) Jeg følte etterhvert at journalisten ville ha et svar som jeg ikke hadde gitt. Før hun forlot kontoret mitt, sa hun at hun ville vurdere å bruke intervjuet i radioen også .»

29. august kom så radioinnslaget, og klageren hører » en introduksjon som sa at flyttsame- foreldre ville ikke at deres barn skulle omgås med fastboendes barn «. «Jeg ringte sporen- streks til Sameradioen, og sa at om denne introen var ment for intervjuet som Olli hadde gjort med meg, så ville jeg ikke at den i det hele tatt skulle sendes, fordi dette var ord som jeg aldri hadde brukt. De ringte tilbake, og fortalte at de hadde endret introen til det saken handlet om.»

» Etter å ha hørt hvordan intervjuet mitt var klippet ned til et tema som ikke var annonsert av journalisten da hun ringte for å opplyse hva hun ville ha svar på. Premissene var ikke klare i intervjusituasjonen. Jeg som intervjuobjekt følte avmakt i en intervjusituasjon der
journalisten først gjør intervjuet etter oppgitt tema, for så å vri temaet og prøve å presse meg for et svar som jeg ikke har gitt. Når saken så blir presentert i media, så har hun klippet bort hele hovedintervjuet og presenterer et tema som ikke var klargjort på forhånd, og som jeg ikke kjenner meg selv igjen i. »

«Da jeg hadde hørt programvridningen i radio, ringte jeg Sameradioen og ba om å få snakke med Anne Olli. (…) Jeg ga beskjed på telefonsvareren at jeg ikke aksepterte at programmet ble sendt i TV-nyhetene med en intro som jeg ikke kjente meg selv i, og med ord som jeg aldri hadde brukt. Intervjuet kom likevel i TV-nyhetene 01.09.03 med samme intro der fokus er ?sierrastallan?. »

Klageren konkluderer så langt med at hun kjenner seg » misbrukt i en uredelig intervju- situasjon » og utsatt for » snikutspørring «. «Det som var hovedtema og premisser som ble klargjort med meg før intervjuet, var klipt fullstendig bort i intervjuet, både i radio og TV.»

For øvrig påpeker klageren at mannen til reporter Anne Olli sto på valgstand for Arbeider- partiet, og mener » denne bindingen synes å fremkomme klart i interessekonflikten i skolesaken «. «Ap tapte i kommunestyret om å nedlegge flyttsamekretsen, de klaget direkte til Fylkesmannen (klageinstansen skulle vært kommunestyret, fikk først medhold, og deretter innrømmet fylkesmannen at de hadde gjort feil i klagesaksgangen). Det var preserende for Ap å få negativ fokusering på flertallets vedtak, og derfor synes vridningen av temaet og klippingen av intervjuet som en del av opplegget .»

Klageren har ikke tillit til «en mediainstitusjon som lar seg bruke» og «vil ikke kunne stole på denne journalisten i eventuelle nye intervju». » Vårt samfunn er lite, og derfor er det ekstra viktig at pressens integritet ikke svekkes. Denne saken er viktig, og spesielt når NRK kar skjerpet Vær Varsom plakatens del om integritet og ansvar. »

Som vedlegger følger kopi av brev klageren har sendt programrådet for NRK Sámi Radio.

TILSVARSRUNDEN:
NRK Sámi Radio opplyser at klageren flere ganger er forsøkt kontaktet, uten at det har lykkes å få henne i tale. «Det er også lagt igjen beskjed på mobilsvarer med anmodning om at hun kontakter Sámi Radio.» I tilsvaret heter det videre:

«I denne aktuelle saken tilhører klageren et parti som har programfestet å arbeide for en egen krets for flyttsamebarna , og har forståelig nok sterk politisk motivasjon til å stille til intervju på ?en av sine hjertesaker?. Skuffelsen over at at historikken og hennes lange begrunnelse ikke får den ønskede plass i saken, er tydelig også i klagefremlegget.»

» Vi vil imidlertid tilbakevise at sakene er fordreid i forhold til det reporteren hadde forespeilet. Det er jo nettopp videreføringen av flyttsamekretsen som har vært den politiske konflikten som vi har fulgt opp. En ordførerkandidat som så klart har markert synspunkter i saken, må både kunne forstå og akseptere at det er Sámi Radio som legger premissene for det journalistiske arbeidet med saken. »

«Klager anfører at hun ikke på noe tidspunkt i intervjuet har sagt at kretsen skal ? skilles ut ?, ? holdes for seg selv ? eller ? isoleres ?. Disse uttrykkene er meningsbærere for et innhold i saken, som klager ikke kan gå god for, og beskylder oss for å ? overføre henne syn som hun ikke har ?. Vi kan ikke se at det er noe i klagefremlegget, partiets program eller i intervjusituasjonen som tilsier det motsatte, nemlig at flyttsamekretsen kan tenkes å tilhøre en skoleløsning hvor de til tider blandes med andre klasser, eller at kretsen kan inngå i opplegg som bl.a. kunne innebære fellesundervisning med de øvrige barna i Karasjok. »

«Når så ikke er tilfellet, er den redaksjonelle konklusjonen at kretsen på en eller annen måte fortsatt skal ?skilles ut?/bestå. At klager misliker slik konkludering, betyr ikke at konklusjonen er urettmessig og ikke dekkende. Vi konstaterer også at klager selv faktisk bruker ordet ? sierra ? i tv-reportasjen, og da innebærer det ikke riktighet at det er redaksjonen som har bragt begrepet på bane.»

» Oppsummeringsvis synes hovedpoenget å være at klageren ikke liker at redaksjonen har opptrådt uavhengig av en politikers ønsker om å få komme uredigert til orde. Det er redaksjonens rett og plikt å redigere ned et slikt intervju til det som er vesentlig for den redaksjonelle saken, samt å søke å trekke sin egen konklusjon om hva konsekvensene av hennes uttalelser er, sett i en større sammenheng .»

Redaksjonen viser her til PFUs avgjørelse i sak 048/03, professor Riste mot NRK Dagsnytt. (Kopi vedlagt). «De synspunktene som utvalget fremmer der, gjør seg i enda større grad gjeldende i forhold til aktive politikere i en sammenheng som i den foreliggende sak.»

«Kommentaren til reporteren er faktaorientert og nøytral. Den inneholder ingen elementer som skulle tilsi at klagers rolle i reportasjen kommer i et ugunstig lys. Reporter representerer ikke seg selv i denne situasjonen, men NRK Sámi Radio. Det er redaksjonen som har pekt ut saken, og det er redaksjonen som har bestemt vinklingen. Redaksjonen har derfor all grunn til å tilbakevise eventuelle beskyldninger om inhabilitet i sakens anledning. »

«Det eneste man kanskje kunne anføre som kritikk mot redaksjonelle valg i denne saken, er kanskje valg av intervjuobjekter; alle fire er motstandere av klagers forslag til skolemodell.»

Når det gjelder TV-innslaget gjør NRK spesielt oppmerksom på at den nøyaktige norske tekstingen av klagerens første gjengitte utsagn skulle ha vært: » – En adskilt krets for reindriftsbarna har vært viktig fordi den har ivaretatt deres bakgrunn… etc.»

Klageren griper fatt i at NRKs anførsel om at hun selv brukte ordet » sierra » i TV-reportasjen. Her påpeker klageren at reporterens spørsmål er klippet bort, slik at det for seerne framstår som om det er hun (klageren) som først sier » sierra «. » Det begrepet bragte reporteren på bane, ingen tvil om det. Det vil råmaterialet til tv-opptaket kunne vise. »

«Jeg fastholder fortsatt at meningsinnholdet er fordreid i forhold til hva som var annonsert som tema for intervjuet. Også dette vil råmaterialet til tv-opptaket kunne bevise. Når en institusjon som er i monopolsituasjon framstiller synspunkter som intervjuobjektet ikke har, så er det umulig å få korrigert.»

For øvrig finner klageren at NRKs tilsvar «agiterer politisk», ved at «de blander inn politisk argumentasjon som ikke hører hjemme i klagesaken slik jeg har fremmet den.»

NRK Sámi Radio minner om at det «slett ikke» er uvanlig at saker kan «utvikle seg» og/eller «endre fokus» i løpet av et intervju. «Objektets svar vil i en intervjusituasjon generere nye spørsmål i forhold til saksinnholdet. I denne saken har det skjedd at klager faktisk står for de synspunkter vi i utgangspunktet antok hun hadde. I lys av dette synes vi det er litt underlig at klager mener at ? meningsinnholdet er fordreid… ?.»

«Hvem som først bruker ordet ? sierra ? i intervjuet, vår reporter eller klager, er egentlig av underordnet betydning og ville ikke endret sakens FOKUS. Det vi er sikre på, er at vår framstilling av meningsinnholdet i intervjuet, ikke er fordreid i forhold til det klager faktisk sier og mener i intervjuet. Om klager hadde vært dette standpunkt foruten, ville vi aldri ha valgt henne som objekt i sakens anledning. »

Ellers opplyser NRK Sámi Radio at man «beklageligvis» ikke har tatt vare på råopptaket av intervjuet med klageren. «Men vi har funnet grunn til å se på våre rutiner i forhold til bevaring av råmateriale.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et radioinnslag og et senere TV-innslag fra NRK Sámi Radio, der klageren som ordførerkandidat for Karasjok Flyttsamelag ble intervjuet om flyttsamebarns skole-vilkår. Klageren mener NRK brøt premissene for intervjuet ved å presentere saken med et helt annet fortegn enn forutsatt og med ord hun aldri hadde brukt. Det reageres også på at redaksjonen ikke endret introduksjonen forut for TV-innslaget da klageren tok kontakt etter radiosendingen.

NRK Sámi Radio tilbakeviser klagen på alle punkter, og anfører at innslagenes vinkling må sees på bakgrunn av at klagerens partiprogram og den politiske konflikten om egen skolekrets for flyttsamebarn. Slik NRK ser det, har klageren så klart markert synspunkter i saken at hun må forstå og akseptere at det er redaksjonen som legger de journalistiske premissene. Sameradioen kan ikke bøye seg for at klageren ikke liker at redaksjonen har opptrådt uavhengig av en politikers ønske om å få komme uredigert til orde.

Pressens Faglige Utvalg mener NRK Sámi Radio var i sin fulle rett til sette søkelys på konsekvenser knyttet til klagerens synspunkter på en egen skolekrets for flyttsamebarn.

Selv om klageren fikk seg forelagt en bestemt spørsmålsstilling som utgangspunkt for intervjuet, kan ikke utvalget se at dette skulle kunne hindre journalistens muligheter til å utvide rammen underveis. Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner, kan ikke tolkes dit hen at det er intervjuobjektet som skal ha styrings-retten og avgjørende innflytelse på de redaksjonelle valg som senere gjøres. Som ordfører-kandidat og offentlig person må klageren tåle at pressen velger innfallsvinkler som hun selv helst ville unngått.

Etter utvalgets mening er det heller ikke påvist noen uakseptabel stor avstand mellom redaksjonens introduksjon av skolesaken og hva klageren vitterlig uttaler under intervjuet.

NRK Sámi Radio har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 16. desember 2003
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen