Frank Kvia mot Stavanger Aftenblad

Stavanger Aftenblad hadde onsdag 26. mai 2010 en artikkel med tittelen «Trosset pålegg, gjødslet rikmyr», og stikktittelen: «Fylkesmannen: – Miljøkriminalitet.» Ifølge ingressen vurderer fylkesmannen å politianmelde en bonde:

«[…]for å ha trosset miljøpålegg og ulovlig gjødslet et sjeldent og artsrikt myrareal ved Vigre natur-reservat.»

Av brødteksten går det frem at det etter en befaring er blitt oppdaget at bonden har unnlatt å imøtekomme et pålegg. Assisterende miljøvernsjef omtaler dette som «sjokkerende». Det opplyses også at det er dette forholdet «fylkesmannen nå vurderer å politianmelde». Videre uttaler assisterende miljøvernsjef:

«- Vi ser veldig alvorlig på saken. Kvia går inn for å ødelegge det biologiske mangfoldet i et område han vet er verdifullt.»

Jordbrukssjefen i kommunen antyder at det kan bli aktuelt å trekke tilbake tillatelsen Kvia har til å dyrke deler av eiendommen. Han mener også det er «beklagelig at Kvia ikke har vist vilje til å spille på lag med myndighetene.»

Deretter går artikkelen inn på bakgrunnen for konflikten. Det går frem at Kvia har kjøpt et areal for å dyrke, noe som viste seg å være i strid med nasjonale og lokale målsetninger, men:

«Kvia gikk likevel i gang med å dyrke opp arealet – før han hadde noen tillatelse.»

I fortsettelsen fremgår det imidlertid at bonden nå har fått tillatelse til å dyrke deler av arealet.

I en undersak med tittelen «Irritert og ordknapp grunneier» blir Kvia spurt om hvorfor han ikke var med fylkeskommunen på befaringen sist uke, og hvorfor han ikke har etterkommet påleggene han har fått. Han har ingen kommentar, men uttaler at han synes det er greit hvis fylkesmannen går til politianmeldelse:

«- Det må de bare gjøre. Så kan jeg legge frem det jeg for min del har om saken, sier Kvia, som viser til at ingenting av det 50 dekar store arealet han kjøpte i 2006 hadde vernestatus.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte bonden, som mener han er blitt «stemplet som miljøkriminell». Han mener avisen ikke skulle ha identifisert ham med navn, og viser til at det har vært andre eksempler i media der personer som har vært anklaget for kriminelle handlinger, har fått forbli anonyme. Han skriver: «Hvorfor har kjendiser et større beskyttelsesbehov enn oss vanlige folk utpå landsbygda?»

Han understreker at den omtalte konflikten har en historikk, men at dette ikke er et spørsmål for PFU, men derimot for rettssystemet. Han mener imidlertid at det er han som er den svake part i denne saken.

Videre stiller han spørsmål ved det faktum at avisen var invitert med på befaringen, og mener at avisen «ukritisk lar seg bruke som mikrofonstativ for den utøvende makt».

TILSVARSRUNDEN:

Stavanger Aftenblad (SA) skriver innledningsvis at de anser det som mest naturlig å knytte klagen opp mot Vær Varsom-plakatens punkt om identifisering i kriminalsaker (VVP 4.7) og punktet om forhåndsdømming (VVP 4.5).

Avisen mener at når det gjelder forhåndsdømming, så står det ikke noe som ikke er korrekt i artikkelen: «Vår artikkel er presis i forhold til sakens formaliteter.» Det blir vist til at også sakens gang er presentert.

Videre er avisen enig i at identifiseringen kan oppleves belastende, men redaksjonen har tre begrunnelser for hvorfor det ikke kan være brudd på dette punktet. For det første er sakens karakter slik at det var nødvendig å skrive hvilket område som var omtalt. Dette betyr at det er svært få grunneiere det kan være snakk om: «Når området er omtalt, er det så få aktører (f.eks. grunneiere) at det etter vår mening er riktig å identifisere.»

For det andre er saken i utgangspunktet en kommunal sak. Dette betyr blant annet at: «Kvias fulle navn går igjen i en rekke offentliggjorte innstillinger og brev om saken.»

Det tredje punktet dreier seg om at avisen allerede hadde navngitt bonden i flere tidligere artikler om ulike konflikter med offentlige instanser.

For ordens skyld gjør avisen oppmerksom på at de ikke ble invitert med på befaringen, men at de fikk et tips om at den var gjennomført.

Klageren opprettholder klagen og mener avisen ikke kan argumentere med at det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere
(VVP 4.5), ettersom det ikke foreligger noen slik avgjørelse. Videre peker han på at det er en komplisert sak som trenger behandling i rettssystemet, og at dette burde påvirket hvordan artikkelen ble skrevet: «Ettersom SA henviser til offentlige dokumenter angående saken, skulle det da tilsagt at avisen var langt mer tilbakeholdne med å publisere forhåndsdømmingen.»

For øvrig forklarer klageren mye av bakgrunnen for konflikten, og han mener at SA burde vært mer kritisk i sin tilnærming: «Hvorfor har ikke SA stilt noen kritiske spørsmål, eller sett noen betenkeligheter ved måten makthaverne har opptrådt? I stedet for å belyse en tvilsom offentlig saksbehandling valgte avisen i stedet å ta den aller svakeste parten.»

Avslutningsvis skriver klageren at han har klaget saken inn for Sivilombudsmannen for å få en judisiell vurdering.

Stavanger Aftenblad understreker i sitt siste tilsvar at Fylkesmannens politianmeldelse ikke er en rettskraftig avgjørelse, men at redaksjonen har vist til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5 fordi punktet handler om forhåndsdømming og fordi «det er pressens oppgave å avklare hvor saken står – noe vi mener å ha gjort.»

Avisen peker også på at klageren har hatt anledning til å uttale seg til avisen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Stavanger Aftenblad om en konflikt der en bonde skal ha trosset miljøpålegg og gjødslet et område han ikke hadde nødvendig tillatelse til å dyrke. Klageren er den omtalte bonden, som mener at han gjennom artikkelen er blitt identifisert og stemplet som miljøkriminell, og at avisen ikke har tatt hensyn til bakgrunnen for konflikten.

Stavanger Aftenblad avviser klagen og påpeker at den informasjonen som fremkommer, er presis. Avisen anfører også at det har vært publisert flere artikler om konflikten der bonden ble omtalt med navn, og at en ny artikkel var ment å avklare hvor saken nå står.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at det omtalte saksområdet har fått dekning over tid gjennom flere artikler. Det er derfor naturlig at avisen følger opp med artikler om den videre utviklingen.

I den påklagede artikkelen fremkommer det anklager mot bonden, og utvalget viser generelt til punkt 4.5 i Vær Varsom-plakaten, der det blant annet heter: «Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom.» Utvalget mener imidlertid at det som er publisert ikke bærer preg av å være forhåndsdømming, og viser i denne sammenheng blant annet til ingressen; her kommer det frem at en eventuell politianmeldelse foreløpig bare er under vurdering. Utvalget merker seg for øvrig også at bonden er blitt gitt anledning til å imøtegå anklagene, i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Når det gjelder klagepunktet om identifisering, viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning[.]» Slik artikkelen fremstår, som et ledd i en mer omfattende dekning av saksforholdet, mener utvalget at man også må se hen til den informasjonen som er fremkommet ved tidligere publisering. Ifølge avisen er bonden identifisert ved flere tidligere anledninger, noe som ikke er bestridt av klageren. Utvalget vurderer dermed at klageren allerede må antas å ha vært identifisert uavhengig av at den påklagede artikkelen ble publisert.

Stavanger Aftenblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 31. august 2010

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Eva Sannum