Adv. Gunnar Skeie p.v.a. klient mot Bergens Tidende
I Bergens Tidende s eiendomsmagasin fredag 11. juni 1999 hadde en av avisens journalister en kommentarartikkel med tittel: » Akutt torpedobehov «. Artikkelen lød i sin helhet:
» Plutselig var den der. Den sukkerbitlignende verandaen til naboen. Ingen byggemelding eller nabovarsel var mottatt. Bare et ferdig byggverk. Huset mitt som før var en nærmest usjenert liten kokong hadde nå fått fullt panoramainnsyn. Slutt på å valse i trusen i kjøkkenet for å hente en matbit i kveldingen. Slutt på å nyte et glass fra sofaen uten å føle at du like gjerne kunne skåle med naboen.
Hva i svarte f…. hylte jeg til min kjære. Klar til å be om øyeblikkelig fjerning av sukkerbiten. Har du tenkt å flytte? kom det irriterende rolig fra mannebeinet. – Det var dette med godt naboskap, da. – Ja, akkurat. Så mye for det, freste jeg som en treåring i fri fart.
Siden har jeg brukt timer på å klekke ut de mest infame metoder for å tømme verandaen for folk. Hva med piler som utløses automatisk hver gang et blikk faller på vinduene mine? Eller kanskje et lite peep-show mellom gardinene som er så sterkt at ingen har bluferdighet til å sitte der lenger?
Det er blitt med tanken. Inntil jeg vrengte sjelen for en venn under kaffen etter en bedre middag.
– Når har de ferie? spurte han resolutt.
– ??????
– Jeg er klar for aksjon. En natt river vi ned hele greien, sa han med glitrende øyne.
Så nå surfer jeg gjennom alle mine 18 James Bond-filmer på jakt etter tips til utstyr og forkledning. Gjett om jeg gleder meg!»
KLAGEN:
Klageren er personen (via advokat) som eier verandaen som er omtalt i artikkelen. Det opplyses at verandaen er varslet på lovlig måte etter bygningslovgivningen og oppført etter byggetillatelse og uten innsigelser/protester fra naboene. Journalisten er, ifølge klagen, ikke fysisk nabo, fordi det er en mellomliggende eiendom. Klageren mener derfor det framstår som ukorrekt i BT når det skrives at ingen byggemelding eller nabovarsel er mottatt.
Advokaten mener BTs journalist har benyttet sin posisjon som journalist til å stigmatisere en nabo som lovbryter, og at det er lett å identifisere klageren fordi journalisten er godt kjent av beboerne i nærmiljøet.
Journalisten/avisen har ikke tatt kontakt med klageren verken før eller etter artikkelen. Derimot skal klageren ha tatt kontakt med journalisten i etterkant, for å få en korreksjon på trykk, noe som er blitt avslått. Klageren ber om at PFU vurderer om oppslaget er i tråd med god presseskikk.
TILSVARSRUNDEN:
Sekretariatet ba i et brev til Bergens Tidende avisen vurdere muligheten for en minnelig ordning, idet man gikk ut fra at det ikke har vært avisens/journalistens mening å skape inntrykk av at den omtalte verandaen var ulovlig oppført, slik klager oppfatter det. Dette ble imidlertid avvist av avisen.
Bergens Tidende påpeker i sitt tilsvar at det ikke står i artikkelen at journalisten er nærmeste nabo , og at man heller ikke har beskyldt klageren for å ha brutt loven. «Den kritikk som ligger i artikkelen kan like gjerne oppfattes som rettet mot regelverket som ikke pålegger plikt om varsling av naboer som ikke er de nærmeste».
Avisen viser videre til at petitartikkelen sto på fast plass, og må oppfattes som en uhøytidlig ytring som leserne er godt kjent med. Avisen mener det må være vide rammer for hva man kan ytre seg om, og i dette konkrete tilfellet mener avisen at overdrivelsen er så åpenbart brukt som et formmessig virkemiddel, at alle lesere vil forstå det.
Som et siste poeng i tilsvaret viser avisen til at naboen ikke er nevnt ved navn, og det vil kreve en betydelig innsats fra leserne å finne fram til hvem verandabyggeren er.
Klageren skriver i sitt tilsvar at leserne vil oppfatte artikkelen slik at klageren har satt seg ut over regelverket (mao. at verandaen er oppsatt ulovlig; sekr. anm.). Og videre:
» Selv om oppslaget har et uhøytidelig preg endrer ikke dette at oppslaget innebærer en uberettiget beskyldning mot naboen. Selv om en benytter uhøytidelig form, kan det ikke være i samsvar med god presseskikk å benytte avisen til å «ta» i nabo som ikke har gjort noe hverken ulovlig eller kritikkverdig. I hvert fall burde det klart fremgå at den som utsettes for kritikken har holdt seg innenfor loven .»
Til slutt vises det til at journalisten er godt kjent i nabolaget og at det derfor er lett å identifisere klageren.
Bergens Tidende har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som ble omtalt i en signert petitartikkel i Bergens Tidendes eiendomsmagasin, mener avisen brøt god presseskikk da den framstilte hennes nyoppførte veranda som ulovlig og sjenerende. Journalisten som skrev artikkelen er nabo av klageren, som anser seg stigmatisert i nabolaget, selv om hun ikke er navngitt. Ifølge klagen blir hun gjenkjent via journalisten, som er godt kjent i nærmiljøet.
Bergens Tidende avviser kritikken og viser til at det ikke eksplisitt er blitt påstått at verandaen er ulovlig oppført. Avisen påpeker at artikkelen har en form som gjør at kritikken like gjerne må oppfattes som rettet mot regelverket. For øvrig mener avisen at klageren er tilstrekkelig anonymisert.
Pressens Faglige Utvalg har flere ganger slått fast at de presseetiske regler selvsagt også gjelder for ulike former for kommentarartikler, men at det må være større takhøyde for meningsytringer enn for konkrete påstander og reelle beskyldninger. I det påklagede tilfellet kan det imidlertid ikke herske tvil om at det er journalistens personlige, ironiserende synspunkter som kommer til uttrykk.
Utvalget kan forstå at klageren oppfatter avisomtalen som et personlig angrep på en lovlig handling, i og med at klageren har fulgt lovverket. Utvalget mener også at avisen kunne ha imøtekommet klageren ved å bringe en presisering, selv om artikkelen ikke inneholdt feilaktige opplysninger som reiste krav om korreksjon. Likevel anser utvalget, sett på bakgrunn av at artikkelen har en uhøytidelig form og klageren er anonymisert, at artikkelen ligger innenfor det presseetisk akseptable.
Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. november 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Harald Berntsen, Jan Vincents Johannessen