Islamsk Råd Norge v. generalsekretær Shoaib Sultan mot StavangerAvisen

StavangerAvisen.no publiserte tirsdag 27. mai 2008 en kort nyhetsartikkel med stikktittelen «Storbritan[n]ia: Muslimsk svigermor», og hovedtittelen «Holdt svigerdatter som slave i 13 år». I ingressen sto det:

«En muslimsk svigermor er tiltalt for å ha holdt sin svigerdatter innelåst i 13 år [f]ra 1993 til 2006. Svigerdatteren, som kom til Blackburn etter et arrangert ekteskap i Pakistan, ble blant annet tvunget til å arbeide med en symaskin opptil 15 timer om dagen, skriver den britiske avisen Daily Mirror.»

Brødteksten i sin helhet:

«Den 62 år gammel britiskpakistanske kvinnen er tiltalt for å ha holdt svigerdatteren sin fanget i 13 år. Da hun en dag fikk forlate huset for å hente sin sønn på skolen klarte hun å få kontakt med noen sosialarbeidere. Det var dem som slo alarm og varslet politiet.
En annen svigerdatter av samme svigermor hadde klart å rømme på egenhånd etter to års fangeskap. Da forsvant hun ut en ulåst dør i et ubevoktet øyeblikk. Den gang ble også politiet varslet men det er ikke skjedd noe. Nå er mor og sønn tiltalt for slavearbeidet og fangeskapet. Begge nekter noen skyld. Forsvareren deres sier saken dreier seg om kulturelle tema innenfor det samfunnet de involverte lever i. Kanskje er det flerkulturelle samfunn noe vi bare tror er av det gode?»

KLAGEN:

Klager er Islamsk Råd Norge, som mener den påklagede artikkelen bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 (saklighet og omtanke) og punkt 4.3 (vis respekt for livssyn etc.).

Klageren anfører: «Islamsk Råd Norge (IRN) mener at gjennomgangstonen i hele artikkelen, samt overskriften, skaper et feilaktig inntrykk. Islam kobles opp i saken uten at det har noe med saken å gjøre.»

Klageren mener også å kunne «se et mønster hvor saker med muslimske innvolverte [sic] blir ”muslimske” saker, mens andre saker ikke kobles opp til religion eller kultur». Klageren påpeker i denne sammenheng: «Ingen har, så vidt vi ser, koblet verken religiøse eller kulturelle årsakssammenhenger til Josef F saken [sic] i Østerrike.»

TILSVARSRUNDEN:

StavangerAvisen.no mener den kun har referert en nyhet fra en engelsk avis, og anfører: «Saken vedgår noe som har skjedd i et annet land og [StavangerAvisen.no] kan derfor ikke se at Islamsk Råd Norge skal protestere på faktum. Det måtte i så fall være den engelske utgaven av rådet. For vår del ser vi denne klagen som en utidig måte å angripe norsk presse og pressefriheten i vårt land som ikke styres av Islamsk Råd.»

Klageren anfører: «At man oversetter og viderebringer nyheter fra et annet land er ingen unnskyldning for å bryte med «vær varsom plakaten» [sic]. Hva man gjør i andre land er heller ikke utslagsgivende på hva man skal gjøre i norsk presse. Forøvrig har andre aviser i Norge også dekket nyheten, uten at man nevner noe om vedkommende eventuellt [sic] er muslim eller ei.» Klageren viser i denne sammenheng til en artikkel publisert i Nettavisen (vedlagt).

Klageren noterer seg også «med interesse» at den engelske avisen som StavangerAvisen.no har hentet nyheten fra, «heller ikke nevner religiøs tilhørighet på noe tidspunkt» (artikkelen er vedlagt). Klageren finner det derfor noe «underlig» at StavangerAvisen.no «gjør dette om til en islam/muslim sak [sic]».

Klageren kommenterer også spørsmålet som avisen avslutter den påklagede artikkelen med: «At journalisten har et synspunkt om at «Kanskje er det flerkulturelle samfunn noe vi bare tror er av det gode?» er forøvrig greit. Enhver har rett til å ha sine meninger. Imidlertid blir det feil når man vinkler og bruker en nyhetssak på denne måten for å fremheve sitt eget syn[s]punkt. Dette handler derfor ikke om ytringsfriheten, slik det feilaktig blir hevdet. Det handler om å følge «vær varsom plakaten», noe vi vil tro gjelder også når man oversetter en sak.»

StavangerAvisen.no kommenterer i liten grad den presseetiske problemstillingen i sitt svært kortfattede tilsvar, men anfører i stedet: «Saken ble bedømt til å være et at de mange problemer som oppstår i muslimske miljøer når kvinneverdet blir tråkket på og det lukkede systemet blant muslimer virker ikke i henhold til vår norske og europeiske standard av kvinners rettigheter i ekteskap og sosialt liv. (…) Stavangeravisen vil ikke la seg påvirke av andre i våre meninger om slike systemer.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en kort nyhetsartikkel i StavangerAvisen.no om en angivelig muslimsk kvinne i Storbritannia som skal ha holdt sin svigerdatter innelåst i 13 år. Klager er Islamsk Råd Norge, som reagerer på at islam blir koblet inn i saken. Klageren mener religion ikke har noe med saken å gjøre, og at opplysningen er med på å skape et feilaktig inntrykk av saken. Klageren påpeker også at andre aviser, blant andre StavangerAvisen.nos britiske kilde, ikke har omtalt kvinnens religiøse tilhørighet. I tillegg reagerer klageren på at avisen også blander inn sitt eget synspunkt i nyhetssaken.

StavangerAvisen.no anfører at den kun har referert en nyhet fra en britisk avis, og mener den foreliggende klagen er et angrep på pressen og pressefriheten. Utover dette har avisen få kommenterer til den presseetiske problemstillingen. Avisen bemerker i stedet at den har omtalt «et av de mange problemer som oppstår i muslimske miljøer når kvinneverdet blir tråkket på», og påpeker at den ikke vil la andres synspunkter om slike temaer påvirke avisens mening.

Pressens Faglige Utvalg noterer seg, slik klageren også påpeker, at de omtalte personenes religiøse tilhørighet ikke blir nevnt i den britiske avisen, som er StavangerAvisen.nos kilde. Slik utvalget ser det, kan man dermed både stille spørsmål ved hvor StavangerAvisen.no har hentet denne opplysningen fra, og om det var relevant og nødvendig å trekke inn religion i omtalen.

Ett av de presseetiske spørsmålene i det påklagede tilfellet er derfor, slik utvalget ser det, om det å nevne personenes religiøse tilhørighet skulle innebære et brudd på god presseskikk. Siden det ikke fremgår av kildegrunnlaget hvorvidt de omtalte personene faktisk er muslimer, og heller ikke hvilken relevans deres religiøse tilhørighet har for saken, burde dette ikke ha vært fremhevet i artikkelen. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 og 4.3, der det henholdsvis heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte (…)», og: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»

Etter utvalgets mening, utgjør også den uheldige blandingen av fakta og avisens egne synspunkter et presseetisk problem i det påklagede tilfellet. Avisen uttrykker helt åpenbart en subjektiv mening til slutt i artikkelen. StavangerAvisen.no må selvsagt kunne sette søkelyset på og omtale kvinnesynet i andre kulturer og miljøer, men dersom avisen ønsket å uttrykke sitt syn i sammenheng med den omtalte hendelsen, mener utvalget at dette heller kunne vært gjort i kommentarform. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.2, der det heter: «Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.»

StavangerAvisen.no har brutt god presseskikk.

Oslo, 30. september 2008

Hilde Haugsgjerd,
Halldis Nergård, John Olav Egeland, Hege Holm,
Henrik Syse, Camilla-Serck Hanssen, Siri Bjerke