NN mot Verdens Gang
Verdens Gang brakte lørdag 19. juli 2003 en reportasje over tre sider som «inngang» til sin lørdagsseksjon. Den første av sidene viser et helsides fargefoto med deler av en naken kvinnekropp i forgrunnen og maleren Vebjørn Sand ved et staffeli i bakgrunnen. Bildet viser ellers et tre, en innsjø og en parasoll. Tittelen på siden er «En virkelig Sand-drøm». En kort tekst nederst på siden lyder: «I to sommeruker har Vebjørn Sand (37) malt nakne kvinner i vannkanten. ? Dette handler ikke om sex og erotikk, men om form og følelser, sier han.»
Oppslaget på de to neste sidene har slik tittel: » Jenter ? dere er et eventyr!» . Sidene inneholder til sammen seks fargebilder, hvorav ett er stort og går over nesten seks spalter. Det viser to nakne kvinner på en skinnfell, og maleren Sand i aksjon i bakgrunnen. Den ene av kvinnene står med kroppen vendt mot fotografen. Hun dekker den andre kvinnen som kun viser deler av ryggen samt bakhodet. Bildeteksten: «IDYLL: – Bildene blir mer lyriske enn erotiske, mener Vebjørn Sand. I sommerromantiske omgivelser maler han (NN) og (XX) nakne, sammen med kunstnervennene Arne Paus, Marianne Aulie og Maria Brinch.»
KLAGEN:
Klager er kvinnen som er avbildet naken frontalt. I klagen heter det:
«VGs fotograf tok bilder av Vebjørn under hans arbeid mens jeg og (XX) var aktmodeller. Når bildene var tatt, gikk vi alle – VGs fotograf, Vebjørn, Helene og meg selv – gjennom bildene. Det ble gjort en klar avtale om hvilke bilder som kunne brukes, og om hvilke bilder som ikke kunne brukes. Avtalen gikk ut på følgende: Vi, aktmodellene, skulle ikke gjengis nakne frontalt med ansiktet synlig. Denne type bilder skulle ikke brukes.»
«Fredag 18 juli fikk jeg en tekstmelding fra journalisten hvor han forteller meg at den (reportasjen; sekr. anm.) kommer på trykk neste dag. Jeg sender ham en melding for å høre hvilke bilder som blir brukt, og får som svar av ham: «Et nydelig bilde på coveret – halvparten av din kropp uten hodet foran. Vebjørn som maler bak. Et stort bilde fra «atelieret» og fem små bilder. Ser fint ut!» Frode Nakkim (journalisten; sekr. anm.) ga meg altså intet varsel om at VG kom til å bryte avtalen vi hadde inngått.»
«Jeg hadde stor tillit til VG og (ble) derfor lamslått da jeg åpnet avisen lørdag 19. juli og fant ett bilde fordelt på to sider med meg i front helt naken og med fullt navn under. Jeg har aldri stilt opp naken for noen fotograf. Både jeg og min familie var i sjokk. Min farmor ble fysisk dårlig da hun så bildet. Jeg kommer fra en liten by (Kristiansund) hvor alle kjenner hverandre, og følte meg så utrolig ille til mote etter oppslaget at jeg ikke orket å gå utenfor døren for å møte mennesker.» TILSVARSRUNDEN: Verdens Gang peker i sitt tilsvar på at klageren ikke har vist til konkrete punkter i Vær Varsom-plakaten, men antar at det dreier seg om punkt 4.3 om respekt for menneskers egenart og privatliv og punkt 4.12 om at de samme aktsomhetskrav gjelder for bilder som for skriftlig fremstilling. Så skriver avisen videre:
«Vi oppfatter likevel klagerens hovedanliggende som en påstand om at VGs medarbeidere skal ha gjort seg skyldig i avtalebrudd. Dette vil vi på det sterkeste bestride. Det foreligger ingen slik avtale som skissert i klagen, og vi beklager dermed allerede innledningsvis å måtte konstatere at det vil stå påstand mot påstand på dette punkt. Videre vil vi påpeke at klagen ikke gjelder noen spekulativ, sensasjonsorientert eller seksualfiksert reportasje, verken i tekst, bilder eller presentasjon. Klageren er heller ikke hovedobjekt for reportasjen.» Avisen har i sitt tilsvar gjengitt kommentarer både fra journalisten og fotografen som laget den innklagde reportasjen. Det avvises i kommentarene at det forelå noen avtale utover at bildene ikke skulle fremstå som spekulative eller seksuelle, noe de mener er respektert. Fotografen bekrefter at hun så gjennom bilder sammen med klageren og at de var enige om at et par bilder som var for intime, ikke skulle brukes, noe de heller ikke ble. Men det avvises at det ble avtale at det ikke skulle publiseres bilder tatt av henne frontalt. Avisen anfører ellers at klageren er en betalt anktmodell «som medvirker under fotograferingen, også der hvor hun fotograferes frontalt og med ansiktet synlig. Vi kan
derfor vanskelig se at publiseringen representerer noe brudd på god presseskikk». For øvrig beklager VG at klageren har hatt negative og ubehagelige opplevelser i etterkant av reportasjen. Denne beklagelsen har avisen også formidlet direkte til klageren. Klageren gjentar i sitt tilsvar at det forelå en avtale om at bilder som det som er innklaget, ikke skulle brukes. Hun skriver (klagerens uthevelser): » I VGs brev snakker både journalisten og fotografen om at bildene som ble trykket ikke skulle kunne oppfattes som seksualiserte eller med seksuelt tilsnitt. Det var selvsagt noe vi snakket om, men jeg holder fremdeles fast på at jeg sa klart fra til fotografen om at hun ikke fikk bruke de bildene hvor du ser meg i helpositur naken . Jeg sa klart fra at hun ikke fikk bruke bilder der nedre halvdel av kroppen vises. Vi så igjennom noen av bildene, og jeg pekte på ett bilde som var identisk med det bildet som ble trykket i avisen, og jeg sa til henne at slike bilder får du ikke bruke av meg.»
Klageren viser ellers i tilsvaret til at både den andre modellen, samt maleren Vebjørn Sand kan bekrefte at det forelå en avtale som den klageren referer til.
VG avviser i sitt siste tilsvar «at det på forhånd var avtalt begrensninger i fotograferingen av den karakter som klageren nå påstår.» Avisen anfører ellers at om man skal legge klagerens anførsler til grunn, så kan det synes som om avisens medarbeidere ikke i tilstrekkelig grad har gjort premissene for reportasjen klare for klageren. Men avisen viser til at man hadde hatt møter med klagerens oppdragsgiver (Vebjørn Sand; sekr. anm.) og at det var VGs medarbeider som tok opp spørsmålet om bildenes karakter; at de ikke skulle virke spekulative eller ha seksuelt tilsnitt. Videre skriver avisen at man finner det underlig at det «ikke på noe tidspunkt ble reist spørsmål om å forhåndsgodkjenne de motiver som skulle brukes i reportasjen».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som sto aktmodell for maleren Vebjørn Sand da VG laget en reportasje om ham, mener avisen brøt god presseskikk da den publiserte et nakenbilde av henne. Klageren mener det forelå en avtale som skulle hindre slik publisering og at VG dermed har brutt denne avtalen.
Verdens Gang avviser at det forelå en slik avtale, utover at man var enige om at bildene som skulle publiseres, ikke skulle fremstå som spekulative eller seksuelle. Avisen mener å ha holdt seg til dette. Samtidig beklager avisen at klageren har hatt negative og ubehagelige opplevelser i etterkant av reportasjen.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag peke på Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.»
I det påklagede tilfellet har klageren og avisen ulike oppfatninger av hva som forelå av avtaler om hvilke bilder, eller bildemotiver, som ikke skulle publiseres. Utover den brevveksling som saksbehandlingen innebærer, har ikke utvalget gått dypere inn i dette. Spørsmålet blir da om VG burde forstått at bildebruken, på tross av hva avisen oppfattet som avtalt, ville bli opplevd som krenkende av klageren.
Så lenge påstand står mot påstand med hensyn til hvilken avtale eller enighet som forelå, må bildets innhold være det avgjørende med hensyn til om det foreligger et presseetisk overtramp eller ikke. Slik utvalget ser det burde avisen ha forstått, og ytterligere avklart, at en publisering av et slikt foto, i en situasjon der den avbildede kvinnen hadde uttrykt klare forbehold, kunne bli oppfattet som identitetskrenkende. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, som omhandler respekt for menneskers identitet, og punkt 4.1, som maner til omtanke i innhold og presentasjon.
Verdens Gang har brutt god presseskikk.
Oslo, 18. november 2003
Thor Woje,
Odd Isungset, John Olav Egeland,
Grete Faremo, Trygve Wyller