["1020"] mot Krigsinvaliden
Krigsinvalideforbundets medlemsblad Krigsinvaliden utga i januar 2001 (Nr. 1/2001) et særtrykk i bokform med tittelen » Den nordiske presse og nazismen «. «Boken» inneholdt en samling av foredrag holdt på et seminar som Den illegale presses forening 1940-45, Norges Hjemmefrontmuseum og Norsk Pressehistorisk Forening arrangerte i Oslo høsten 2000.
I samlingen inngikk også foredraget til lederen av Norges Hjemmefrontmuseum, historikeren Arnfinn Moland. Under tittelen » Hjemmefrontens likvidasjoner og pressen ? en femtiårskrise » tok Moland for seg de over 120 avisinnlegg han hadde registrert og som berørte slike likvidasjoner. «I denne sammenheng er det, med et unntak, ikke innleggene i seg selv som interesserer, men den redaksjonelle behandling av temaet i de største avisene.» Deretter het det:
» Unntaket jeg sikter til er en kronikk i Aftenposten, som jeg anser som et så seriøst ytringsfelt at spalteplass bør gi en garanti for at innholdet holder en viss faglig standard. På dette sted offentliggjorde lege Inger Cecilie Stridsklev 14. februar 1996 en kronikk med tittelen ? Hjemmefrontens likvidasjoner? ?. Innhold og argumentasjon var så oppsiktsvekkende svak og uten dokumentasjon at man ante uråd, noe jeg kommenterte i en kronikk samme sted 1. mars samme år.»
Og videre:
» Det er velkjent at Stridsklev er en del av et miljø som arbeider for en rehabilitering av Quisling, Nasjonal Samling og dens medlemmer. Jeg hadde vanskelig for å forstå hvordan Aftenposten kunne gi spalteplass til et så hjelpeløst såkalt forskningsarbeide, som samtidig var så preget av hennes spesielle oppfatninger om okkupasjonstiden.
I forbindelse med at jeg selv ba om spalteplass for min nettopp nevnte kronikk like etter, opplyste daværende kronikkredaktør Lars Roar Langslet at han hadde ringt professor Hans Fr. Dahl for å forhøre seg litt om Stridsklev. Han hadde fått til svar at Dahl kunne innestå for hennes seriøsitet og verdifulle forskning, og kronikken ble antatt. Dahl var da, uten at jeg visste det, nettopp blitt engasjert av Tiden Norsk Forlag som konsulent for Ulateigs manus om samme tema. Dette hadde skjedd etter at Aschehoug, med Harald Berntsen som konsulent, hadde avvist manuset som ubrukelig. »
KLAGEN:
Klager er Inger Cecilie Stridsklev, som vedlegger korrespondansen hun i etterkant av foredragssamlingen har hatt med særtrykkets redaktør, for å få komme til orde med et tilsvar i Krigsinvaliden, uten å lykkes .
I redaktørens første svarbrev heter det: «Seminaret ble som kjent arrangert av Den illegale presses forening, Norges Hjemmefrontmuseum og Norsk Pressehistorisk Forening. Vi på vår side påtok oss å trykke foredragene i Krigsinvaliden.»
« Ut over det har vi ikke påtatt oss å trykke andre bidrag vedr. seminaret . (…) Det har ikke vært mulig innen rammen av denne utgivelsen å gjengi de omlag femten debattinnleggene etter foredragene. Skulle vi ut over dette trykningsopplegget gjengi ditt motinnlegg til Molands foredrag i Krigsinvaliden, må vi også være forpliktet til å offentliggjøre de 15 debattinnleggene på seminaret. Det har vi ingen mulighet til, og vi er derfor heller ikke istand til å trykke ditt innlegg. »
SPØRSMÅL TIL REDAKSJONEN:
Sekretariatet tilskrev Krigsinvaliden, for ytterligere å gjøre oppmerksom på tilsvarsretten, slik denne er nedfelt Vær Varsom-plakatens punkt 4.15. «Det framgår av heftet ?Den nordiske presse og nazismen? at det er ? et særtrykk av Krigsinvaliden nr. 1/2001 ?. I brev av 25.04.01 til klageren fra Finn Pettersen i Krigsinvalidens redaksjonskomité bekreftes dette. Det må derfor være riktig av klageren å henvende seg til bladet, for i dets spalter å komme til orde med sitt tilsvar til Arnfinn Molands gjengitte foredrag.»
Krigsinvaliden , ved Finn Pettersen, opplyser i svarbrev at redaksjonskomiteen på nytt har sett på klagen til PFU, og skriver:
«?Krigsinvaliden? hadde ingen mulighet til å overprøve innholdet i foredragsholdernes
manuskript. Det eneste som er foretatt fra redaksjonens side er rettelser av ren korrekturmessig art. Vi påtok oss å trykke foredragene slik de forelå, men ga beskjed om at vi ikke hadde mulighet til å gjengi de femten debattinnleggene på seminaret.»
» Vi har ut fra dette sett Stridsklevs motsvar til Moland som oss uvedkommende, jamfør for øvrig alle hennes enkelthistorier om likvidasjoner i den innsendte artikkel som ikke angår seminaret. Dette innlegget, eller motsvaret, er etter vår mening et ledd i en fortløpende debatt mellom Stridsklev og Moland. Debatten dem mellom har pågått i flere år i en rekke aviser. Vi ønsker ikke å bli delaktig i denne debatten. »
Ifølge Krigsinvaliden skal klageren ha lagt det refuserte tilsvaret ut på internett.
SPØRSMÅL OM BEHANDLING:
Sekretariatet varslet partene om at spørsmålet om behandling av klagen ville bli lagt åpent fram for PFU.
PFU-VEDTAK 25.09.2001:
Pressens Faglige Utvalg avviser klagen på formelt grunnlag, idet den ligger utenfor utvalgets område.
Sekretariatet underrettet klageren om vedtaket, og skrev dessuten: «Selv om PFU uttrykker en viss forståelse for klagerens ønske om å få komme til orde med tilsvar, finner utvalget at den innklagede utgaven av Krigsinvaliden er å betrakte som et særtrykk i bokform og ikke en publikasjon som det vil være naturlig for utvalget å befatte seg med. Ut fra dette anser utvalget at klageren eventuelt må finne andre måter å formidle sitt motinnlegg på.»
Klageren skriver i nytt brev til PFU:
« Det eksemplar av Krigsinvaliden nr. 1 2001, som jeg har mottatt, og som jeg vedlegger kopier av for- og baksiden samt en side inne i bladet fra, forekommer meg å fungere som første nummer av tidsskriftet ?Krigsinvaliden? for året 2001. Det hender at særnummer av tidsskrift kommer i to versjoner; en bokversjon og en tidsskriftversjon. Dette er muligens tilfelle her. I så fall ber jeg om at sak 122/01 vurderes på ny .»
Sekretariatet konstaterer at de kopier klageren har sendt PFU, viser et helt annet hefte enn den bokversjon (særtrykk) sekretariatet og utvalget tidligere har forholdt seg til, og som lå til grunn for PFUs vedtak 25.09.01. Det nye, tilsendte eksemplaret framstår åpenbart som den ordinære utgave nr. 1/2001 av Krigsinvaliden, og som har gått ut til medlemmer/ abonnenter.
På denne bakgrunn legger sekretariatet på ny saken åpent fram for utvalget, med spørsmål om klagen likevel kan behandles.
PFU-VEDTAK 23.10.2001:
Klagen behandles.
TILSVARSRUNDEN:
Krigsinvaliden gjorde innledningsvis oppmerksom på at bladet ikke har noen ansvarlig redaktør, men at en redaksjonskomité med tre medlemmer oppnevnt av Krigsinvalide-forbundet, står kollektivt ansvarlig.
I tilsvaret tilbakevises det «at Krigsinvaliden nr. 1/2001 ikke er identisk med det særtrykket som foreligger». » Innholdet er likt, bortsett fra omslag og vanlige annonser. » Det vises ellers til bakgrunnen for utgivelsen av «særtrykket», slik det tidligere er redegjort for.
«Etter utsendelsen av Krigsinvaliden nr. 1/2001 har vi fått flere henvendelser, både skriftlig og muntlig, om noen av foredragene, blant annet om innleggene til Odd Strand, Rune Ottosen og Per Edgar Kokkvold. Vi har gitt uttrykk overfor hver enkelt at vi ikke kan trykke innlegg i forbindelse med foredragene på seminaret. De som har tatt kontakt med oss har vist forståelse for dette.»
«Vi vil også på nytt minne om at Krigsinvaliden er et medlemsorgan for Krigsinvalide-forbundet. Redaksjonskomiteen tar i så måte hensyn til de prinsipielle holdninger forbundet og dets medlemmer står for. Det er knyttet opp til hendingene under den tyske okkupasjonen og de opplevelsene og skadene de enkelte medlemmer har vært utsatt for. »
Klageren opplyser at hun ble oppmerksom på at Arnfinn Molands foredrag var trykt i Krigsinvaliden via en abonnent, som «ble forskrekket på mine vegne og sendte meg kopi. Utgaven fungerte som nr. 1/2001 i Krigsinvaliden.»
«Når det gjelder de øvrige kommentarene til ?Krigsinvaliden? nr. 1/2001 som ikke er kommet inn i bladet, betviler jeg at de som hadde kommentarer var blitt omtalt med navns nevnelse på tilsvarende måte som jeg ble. Så vidt jeg kan se er mitt tilsvar objektivt, og forholder seg til fakta. Kanskje vil nordmenn flest ha godt av et noe mer realistisk bilde av seg selv og egen historie.»
Krigsinvaliden har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som betegnes som krigshistorisk forsker, mener Krigsinvalideforbundets medlemsblad «Krigsinvaliden» bryter med god presseskikk ved ikke å ville ta inn et tilsvar hun har sendt redaksjonen. Tilsvaret er en reaksjon på et personrettet angrep klageren ble utsatt for i ett av flere foredrag bladet gjenga etter et seminar om «Den nordiske presse og nazismen».
«Krigsinvaliden»s redaksjonskomité hevder at den aktuelle utgaven av bladet må ansees som et særtrykk, idet det redaksjonelt kun inneholder de 15 foredragene fra seminaret, i henhold til avtale med arrangørene. Komitéen kan derfor ikke se at bladet skulle ha noen forpliktelse til å trykke klagerens tilsvar, like lite som andre innlegg mottatt etter seminaret.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at foredragsamlingen foreligger både som særtrykk i bokform og som en ordinær, nummerert utgave av «Krigsinvaliden». Publiseringen har skjedd gjennom en uredigert gjengivelse av samtlige foredrag fra seminaret.
I likhet med hva som gjelder i pressen for øvrig, må redaksjonen også i dette tilfellet bære ansvar for det som videreformidles i bladets navn. Imidlertid finner utvalget at foredragene, slik de er publisert, må kunne betraktes som deler av en løpende debatt, uten at den ordinære tilsvarsretten utløses.
«Krigsinvaliden» har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 18. desember 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth