Kristen Høyer Mathiassen mot Stavanger Aftenblad
Stavanger Aftenblad hadde fredag 16. mars 2012 en artikkel med tittelen «H-topp i betent nabostrid». Ingress:
«Kristen Høyer Mathiassen (H), fungerende leder i kommunalstyret for byutvikling, har havnet i en konflikt om en tomt i Nygårdsbakken, et par steinkast fra Møllebukta.»
Videre i artikkelen;
«Til tross for klager fra to naboer, har gravemaskinene vært i full gang med å planere tomten, som delvis ligger i en beskyttet klimavernsone langs Hafrsfjord.
Byggesaksavdelingen i Stavanger kommune har foreløpig nøyd seg med å påpeke at alle arbeider som utføres på tomten før klagesaken er avgjort, skjer på utbyggers eget ansvar.
Det var i oktober i fjor at Høyer Mathiassen kjøpte tomta i Nygårdsbakken 9 på vegne av sin datter Benedicte og hennes samboer. Kjøpesummen var 1,5 millioner kroner.
Det framgår av artikkelen at naboer har klaget på byggingen og på byggetillatelsen. Blant annet gjelder dette at bolighuset blir liggende i klimavernsonen langs Hafrsfjord, og garasjen helt i grensen for denne sonen.
I en lengre underartikkel på motsatt side får omtalte Kristen Høyer Mathiassen mulighet til samtidig imøtegåelse av kritikken som blir framført i hovedartikkelen. Han viser til at det ikke er aktuelt stoppe arbeidene på tomta.
Avisen spør ham om han i kraft av sin rolle som leder av kommunalstyret for byutvikling ikke burde holdt seg unna en ømtålig byggesak. Til dette svarer han at dette var et hus som var ferdig byggegodkjent. Han viser ellers til at byggesaken har vært behandlet korrekt.
Påfølgende dag, lørdag 17. mars, var tittelen « – En sentral del av vernesonen totalt ødelagt». Artikkelen er et intervju med en pensjonert byplanlegger som er kritisk til byggingen, og at vegetasjon forsvinner. Han avviser å kommentere det konkrete byggeprosjektet ut over å mene at kommunen har gjort en stor tabbe som har tillatt prosjektet.
Mandag 19. mars het det i tittelen «Nekter for saksbehandlingsfeil». Her avviser byggesakssjefen i kommunen at det er begått saksbehandlingsfeil i den omtalte saken. Byggesakssjefen mener det hele dreier seg om en nabokrangel.
Tirsdag 20. mars, under tittelen «Kommunen hoppet over høringsrunder», støtter plankoordinator Morten Sageidet hos fylkesmannen byplanleggerens synspunkter. Han mener, som tittelen tilsier, at det handler en dispensasjonssøknad som fylkeskommunen skulle hatt til høring.
KLAGEN:
Klager er omtalte Kristen Høyer Mathiassen. Han klargjør innledningsvis at den omtalte eiendommen ble kjøpt av hans datter og hennes samboer, men at han som far har vært rådgiver. Han understreker at huset er i samsvar med gjeldende reguleringsplan, og at det heller ikke har framkommet kritikk fra byggesakssjefen eller kommunaldirektøren når det gjelder gjennomføring, godkjennelse eller habilitet til noen av partene i byggeprosjektet. Klageren erkjenner videre at han som fungerende leder i kommunalstyret for byutvikling og som sentral politiker i Stavanger må tåle omtale og debatt i større utstrekning enn en som ikke er folkevalgt, men anfører at hans datter ikke er folkevalgt eller på annen måte en offentlig person.
Klageren anfører videre at han, men ikke hans datter ble gitt mulighet til samtidig imøtegåelse i den første artikkelen, men ikke i de tre andre. Klageren mener avisen dermed har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.14.
Videre anføres det at det sentrale i de innklagede artiklene er at klageren og eventuelt hans datter har ødelagt den innregulerte klimavernsonen, men at dette er en faktafeil. Han viser til at avisen har brukt bilder som skaper et feilaktig inntrykk av at det er felt trær i forbindelse med byggearbeidene og at avisen på tross av oppfordring ikke har beklaget dette. Han mener også avisen har villedet kilder, i de påfølgende artiklene, til å tro på og kommentere dette.
Klager mener avisens tittelbruk, «- En sentral del av vernesonen totalt ødelagt», er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, om at titler skal ha dekning i det påfølgende stoffet. Endelig anføres det at kilden i den samme artikkelen, pensjonert byplanlegger Grimnes, var innleid av naboens advokat for å gi en uttalelse til fordel for denne. Klageren mener avisen burde tatt hensyn til dette i sin kildebruk.
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Partene har vært i kontakt i et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette har lykkes dem.
TILSVARSRUNDEN:
Stavanger Aftenblad viser til at klageren har vært sentral både i eiendomskjøpet og i byggesøknadsprosessen, selv om det er hans datter som står som formell kjøper. Det vises til at klageren er leder for kommunalstyret for byutvikling og en sentral Høyre-politiker. Det vises videre til at avisen ikke har hevdet at byggetillatelsen er gitt på utilbørlig vis, men at det er dens «åpenbare plikt å gå inn i saken for å belyse den best mulig», fordi det forelå en klagesak og fordi klageren er en sentral politiker «i nettopp kommunalstyret for byutvikling». Avisen understreker også at det ikke er tvil om at deler av den omtalte eiendommen ligger innenfor klimavernsonen.
Med hensyn til klagepunktet om manglende mulighet til samtidig imøtegåelse, viser avisen til at klageren fikk en slik mulighet, som han benyttet seg av, i forbindelse med den første artikkelen. Avisen kan ikke se at de tre andre artiklene utløser klagerens rett til samtidig imøtegåelse, fordi det ikke rettes kritikk mot ham, men mot saksbehandlingen i kommunen.
Stavanger Aftenblad mener det var relevant å vise bilder som viser eiendommens beliggenhet og til at det også er publisert andre bilder. Det avvises at han har henvendt seg til redaksjonen om bildebruken, men at han har nevnt det for en nabo som arbeider i avisen.
Med hensyn til tittelbruken i en av artiklene, anfører avisen at dette er et usagn fra en kilde som kjenner temaet bedre enn de fleste, ettersom det var han som hadde hovedansvaret for å utforme reguleringsplanen for det omtalte området.
Avisen anfører at klagerens påstand om kildens avhengighet av en nabo. Det vises til at dette ikke er korrekt og at han har uttalt seg som fagperson.
Klageren gjentar sin anførsel om at han bare fikk komme til orde i den første artikkelen, og at imøtegåelse i de andre artiklene ville hindret at faktafeil ble publisert. Han framholder at saken er blitt skjevt vinklet ved at naboene fikk uttale seg flere ganger. Klageren mener også at det i artikkelen 17. mars framkommer påstander om han og familien som han burde fått kommentere.
Klageren gjentar videre sine synspunkter om bildebruken og at kilder er blitt villedet. Han avslutter ellers sitt tilsvar slik: «Jeg har forståelse for at avisen ville belyse saken, men stiller meg undrende til dekningens omfang, min manglende mulighet til imøtegåelse og tilsvar (klager mener samtidig imøtegåelse; sekr. anm.) feil bildebruk gjentatt over flere artikler og grove overskrifter. Jeg mener å ha vist hvordan jeg og leserne har oppfattet avisens uttalelser, og kan derfor ikke se at en del av artiklene ikke skal relateres til meg da mitt navn er nevnt i enhver artikkel. Etter min mening har ikke Stavanger Aftenblad tilbakevist momentene vedrørende min klage, og jeg opprettholder derfor klagen. Mitt hovedmoment er feil bildebruk da dette er blikkfang for leserne og derfor svært alvorlig både hva angår faktafeil og min anseelse som politiker og oppleves derfor som et stort overgrep.»
Stavanger Aftenblad kan ikke se at klageren har påvist faktafeil, og viser videre til at det fortsatt er uavklart om byggetillatelsen er gyldig. Det understrekes igjen at avisen ikke har påstått at klageren eller hans familie har kuttet trær i vernesonen, men fastholder at anleggsarbeider, naboprotestene og debatt om inngrep i sonen, er relevant for offentligheten. Avisen fastholder at imøtegåelsesretten bare må gjelde i den første artikkelen og at kritikken i de andre rettes mot saksbehandlingen.
Avisen avslutter sitt tilsvar med å vise til senere artikler, nemlig 31. mars, med kommunaldirektørens innstilling om å avvise naboklagene, og 13. april, da kommunaldirektørens innstilling ble vedtatt i kommunalstyret for byutvikling.
Klageren har hatt en tilleggskommentar, som avisen også kort har kommentert.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Stavanger Aftenblads omfattende omtale av en byggesak i Stavanger kommune. Utbygger er datter av fungerende leder i kommunalstyret for byutvikling og en kjent politiker. Han mener avisen har opptrådt i strid med flere punkter i Vær Varsom-plakaten, og klager over faktafeil, feil vinkling, manglende mulighet til samtidig imøtegåelse og bildebruk.
Stavanger Aftenblad avviser klagen. Det anføres at klager ikke har påvist faktafeil, at bildene er relevante og at avisen ikke har hevdet at det er begått ulovligheter i forbindelse med byggesaken. Når det gjelder den samtidige imøtegåelsesretten, hevder avisen at det bare var i den første artikkelen klageren hadde en slik rett, som han benyttet seg av. Det vises videre til hans samfunnsrolle når omtalen begrunnes.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke at også personer i betrodde roller, som politikere, har krav på en behandling i tråd med de alminnelige normene for god presseskikk. Men samtidig må det være slik at offentlige personer, som klageren i dette tilfellet, må akseptere en mer nærgående og granskende presse. Dette har klageren også selv anført i sin klage.
Utvalget kan forstå ubehaget klageren og hans familie må ha opplevd i forbindelse med den omfattende omtalen, ikke minst fordi den kan rokke ved den tillit klageren er avhengig av i sin rolle som politiker. På den annen side kan det ikke være tvil om at Stavanger Aftenblad var på trygg presseetisk grunn da avisen detaljert gikk inn i striden om byggesaken og forholdet omkring vernesonen. Utvalget ser at det opprinnelig handler om en nabostrid, men at saken også har politiske overtoner.
Slik utvalget ser det, kan ikke balanse i en sak som den foreliggende måles i spaltemillimeter og i antall kilder, og utvalget mener kildebruken har vært akseptabel. Det har også dokumentasjonen, inkludert bildebruken, selv om avisen med fordel tydeligere kunne informert leserne om hva bildene viste. Det registreres ellers at avisen aldri har hevdet at det har foregått noe irregulært fra klagers side.
En vesentlig anførsel fra klageren har vært en begrenset mulighet til samtidig imøtegåelse. Det er ingen tvil om at første artikkel utløste klagerens rett til å få forsvare seg, en rett han benyttet seg av. Når det gjelder de andre artiklene klageren har reagert på, er det utvalgets klare mening at en slik rett ikke utløses. Det er også noe uklart for utvalget hva klageren her skulle ha forsvart seg mot, som han tidligere ikke har fått kommentere.
Stavanger Aftenblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 19. juni 2012
Kirsti Nielsen,
Martin Riber Sparre, Håkon Borud
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Reidun Førde