Rolf Terje Nyen mot Romerikes Blad

PFU-sak 119/07


SAMMENDRAG:

Romerikes Blad (RB) brakte 21. februar 2007 en nyhetsartikkel om Jeanette Bergs opplevelse ved et veterinærbesøk med sin hund. Saken hadde på førstesiden henvisningstittelen ”Dyrlegen nektet å avlive aggressive Leo”. Sammen med bilde av kvinnen og hunden, blir Berg sitert på at det hun har opplevd, er ”faglig uansvarlig”.

Inne i avisen er det et stort bilde av Berg med to hunder og tre barn. Stikktittelen er ”Veterinær stoppet avlivingsprosess” og hovedtittelen ”Nektet å avlive sinte Leo”.

Ingressen refererer først til en tidligere hendelse hvor veterinæren Rolf Terje Nyen var involvert før den angjeldende saken blir omtalt.

”I september leverte veterinær Rolf Terje Nyen en død rottweiler på døra til eieren. Fredag stoppet han avlivningsprosessen av den aggressive hunden Leo fordi eieren ikke kunne betale kontant.”

Av brødteksten går det fram at hunden Leo ”på grunn av hoftesmerter [er] blitt svært aggressiv den siste tiden”, og at den har bitt ”to personer og en annen hund”. På grunn av dette bestemte matmor Jeanette Berg seg for å avlive hunden. Dette skulle imidlertid, ifølge artikkelen, vise seg å ”ikke bli så lett”. Ifølge avisen avbrøt veterinæren avlivingsprosessen da det viste seg at Berg ikke hadde penger. Hun ”spurte derfor om å få en giro. Det nektet veterinæren”. Berg forteller deretter om hvordan hun opplevde dette:

”Jeg fikk bakoversveis. Jeg fikk hjem en hund som knapt nok klarte å stå på beina på grunn av bedøvelsen. I tillegg måtte jeg holde hodet hans opp når han skulle drikke, sier en rystet Berg til Romerikes Blad.”

Kvinnen sier også at hun mener dyrlegens oppførsel er ”faglig uansvarlig og lite følsom”, og at hun ikke tror det blir noen avlivning av hunden med det første, siden hun har fått seg en ”psykisk knekk” etter veterinærbesøket. Om dette sier Berg:

”Å bestemme seg for å avlive hunden er en tøff avgjørelse å ta, og jeg har ennå ikke maktet å ta turen til veterinær på nytt. Jeg trodde aldri jeg måtte ta avgjørelsen om å avlive hunden to ganger, og det har gitt meg angst for veterinærklinikker, sier hun.”

Artikkelen forteller videre: ”Det er imidlertid ikke første gang at veterinærene som nå jobber ved Råholt Dyreklinikk er i hardt vær”. Det går fram at Rolf Terje Nyen og hans kollega Kai-Arne Schie i september ”[leverte] en død rottweiler på døra til eieren fordi sistnevnte ikke kunne betale regningen for avliving og kremering”.

Det går videre fram at RB har vært i kontakt med Råholt Dyreklinikk, men at Schie da ”nektet å kommentere saken” og at Nyen var ”utilgjengelig på telefon”. Avisen har derfor brukt kommentarer som Nyen skal ha gitt til Eidsvoll Ullensaker Blad. Nyen blir sitert på at ”manglende betaling er et større problem ved avlivninger enn ved annen behandling, siden dyret da er dødt.” Han sier deretter at ”Dyreklinikken taper årlig et femsifret beløp på folk som stikker fra regningen for avliving av kjæledyr”. Til slutt sier Nyen at ”Jeg oppfattet at vi hadde en avtale om at hunden skulle vekkes og hentes igjen da det viste seg at kunden ikke hadde penger”.

To dager senere har RB en notis der saken blir fulgt opp, og Nyen får komme til orde. Han sier der: ”Jeg beklager dersom hundeeieren føler seg dårlig behandlet. Vi er opptatt av at dyr og dyreeiere får en god og etisk forsvarlig behandling. Er det sider ved denne saken jeg kunne gjort annerledes, tar jeg selvkritikk på det”.

Det framgår av notisen at Nyen ”mener vesentlige sider ved saken ikke er kommet fram” og det blir forklart at han har vært på vinterferie med ”mobiltelefonen avslått de siste tre dagene og ikke vært mulig å nå”. Han forteller at Berg dro hjem for å hente sin lommebok og at ”hun bor kort vei fra klinikken, men det gikk lang tid uten at hun kom tilbake.” Ifølge notisen ble Nyen utkalt for å operere en syk hund. Og videre: ”Da Berg ringte og ikke hadde penger, ble de to i følge Nyen enige om å utsette avlivingen”. Nyen forklarer deretter at han mente dette var ”fullt forsvarlig”, og sier også: ”Dessuten var hunden i ferd med å våkne opp igjen”.

Notisen berører dessuten hofteproblemene som Berg hevder at hunden har. Nyen tilbakeviser dette og ”viser til at den ble røntgenundersøkt i november uten tegn på hofteproblemer”.

Til slutt i notisen blir det henvist til at ”venterommet på klinikken er merket med priser og «Kun kontant betaling»”. Nyen opplyser at ”vi hadde et tap på 46.000 i fjor for behandling som ikke ble betalt. Det er mye for en liten bedrift”.

KLAGEN:

Klageren, veterinær Rolf Terje Nyen, reagerer på at han ”ikke fikk adgang til samtidig imøtegåelse av feilaktige opplysninger”, og at han ble ”hengt ut med fullt navn og arbeidsplass for et forhold som var usant og som hvis det hadde vært sant ville vært brudd på veterinærloven.”

Nyen kommer også i klagen med sin versjon av hendelsesforløpet. Han hevder at Berg dro hjem fra dyreklinikken for å hente en lommebok, men at hun ikke returnerte før han måtte dra på et annet oppdrag. Da Berg tok kontakt på nytt, hadde det gått så lang tid at Nyen ”hadde grunn til å tro at hunden hadde begynt å våkne”.

Klageren skriver at det ”ikke på noe tidspunkt ble nevnt at hunden hadde smerter”, og viser til at hunden ble røntgenundersøkt i slutten av november ”uten at det ble funnet noe med hoftene som skulle tilsi at hunden skulle ha smerter”. Han mener at ”den viktigste usannheten i artikkelen […] kan derfor klart motbevises.”

Videre tar klageren for seg avisens forsøk på å komme i kontakt med ham mens han var på vinterferie: ”Jeg var på fjellet sammen med familien 17.-21. februar (vinterferieuka), men hadde mobiltelefonen med og sjekket telefonsvareren hver kveld”. ”Det var ingen henvendeleser fra Romerikes Blad til verken min eller min kones telefon”. Klageren viser til at han i samme tidsperiode var i kontakt med Eidsvoll Ullensaker Blad ved to anledninger”, hvilket burde vise at jeg har vært tilgjengelig dersom noen ønsket kontakt”.

Da klageren kom tilbake fra ferie og leste den påklagede artikkelen, tok han kontakt med RB og ba om å få sette inn et leserinnlegg med sin versjon av saken. Klageren fikk angivelig til svar at avisen foretrakk en redaksjonell omtale. Klageren opplevde at denne artikkelen ”ble plassert slik at svært få så det”. Han konkluderer deretter med at ”For mine kunder som har Romerikes blad er det artikkelen fra 21. februar som sitter i minnet, som jeg stadig blir minnet på og som har skadet mitt omdømme.”

Avslutningsvis viser klageren til koblingen avisen har gjort til en tidligere hendelse fra september 2006. Han mener at også denne saken ”inneholdt en svært ensidig vinklet historie”. Nyen skriver deretter at journalisten den gang ”opptrådte svært fiendtlig […] og unnlot å skrive viktige deler av min versjon av saken”. Den samme journalisten laget senere en oppfølgingsartikkel der hun skrev at Nyen og hans kollega ”brøt forskrift”. Dette har klageren senere fått avkreftet av Mattilsynet. Klageren mener at det ”samlet sett kan […] virke som om Romerikes blad er ute etter å ramme mitt omdømme”. Og han avslutter slik:

”Jeg ble ikke gitt mulighet til å rette på rene faktafeil i framstillingen, og jeg fikk heller ikke gitt samtidig tilsvar til hundeeierens framstilling av historien. Dette mener jeg er
u-etisk redaksjonelt arbeid og ikke forenlig med god preseskikk”.

TILSVARSRUNDEN:

Romerikes Blad skriver i sitt tilsvar at de valgte å lage den påklagede saken etter at Eidsvoll Ullensaker Blad (EUB) hadde hatt omtalt den dagen før (20. februar). RB intervjuet
hundeeieren, som fortalte om sin opplevelse av hendelsesforløpet. Hundeeieren forklarte blant annet at hunden hadde vært svært aggressiv og at dette hadde ført til beslutningen om avlivning, noe veterinæren nektet å gjennomføre uten å få kontant betaling. Ifølge hundeeieren ble det skaffet garanti fra mormoren om at hun skulle betale, uten at dette endret veterinærens holdning.

Ifølge avisen forsøkte journalisten etter dette å ta kontakt med Nyen, som hadde telefonen avslått. På dyreklinikken fikk journalisten opplyst at Nyen ikke ville være tilgjengelig før ”mandagen etter”. Journalisten fikk også opplyst at Nyens kollega ”ikke var tilgjengelig før kl. 16.00.”

Deretter skal journalisten ha forsøkte å ringe Nyen igjen, både på mobiltelefon og på hustelefon, uten å få svar. Like før kl. 16.00 fikk journalisten kontakt med Nyens kollega, men denne ”hadde [ingen] kommentarer å gi til den aktuelle saken.”

Senere på dagen gjorde journalisten ”ytterligere et forsøk på å ringe Nyen”, uten resultat. ”Siden han ikke var å få tak i, og siden daglig leder ikke ønsket å gi noen kommentarer”, besluttet redaksjonen å bruke kommentarer fra saken som hadde stått i Eidsvoll Ullensaker Blad dagen før. RB påpeker at det her klart framgår at Nyen mener hundeeierens forklaring ikke stemmer med hans oppfatning av saken.

Avisen bekrefter at de ble kontaktet av Nyen etter at artikkelen sto på trykk, og at de da ”selvsagt tilbød spalteplass”. Det ble avtalt et intervju, og ifølge tilsvaret opplyste Nyen da at han ”hadde vært på fjellet […] og ikke hadde vært mulig å nå”.

Artikkelen der Nyen intervjues, ble ifølge avisen ”opplest for og godkjent av Nyen før trykking”. Den ble deretter plassert ”på samme lokalside som den opprinnelige artikkelen, for å sikre samme leserskare”.

RB mener Vær Varsom-punkt 4.7 som klageren viser til, ikke er relevant i denne saken, fordi det i utgangspunktet ”ikke dreier seg om kriminelle eller straffbare forhold” og at det er ”naturlig å ha åpne kilder i en slik sak”.

Når det gjelder påstandene som klageren mener er usanne, ”konstaterer [avisen] at hundeeieren og klageren har ulike versjoner av detaljene i saken, også angående hundens tilstand”. Avisen skriver deretter at den ”ikke kan avgjøre hvem som har rett, men vi har sørget for å bringe begge parters syn fram.” Imidlertid mener avisen det er et ”faktum at hunden som ble gitt en sprøyte i en avlivningsprosess, ikke ble avlivet”.

Når det gjelder klagepunktet om manglende samtidig imøtegåelse, viser RB igjen til at man ”gjentatte ganger forsøkte å få kontakt med klageren”. Avisen understreker at klageren har fått spalteplass i ettertid, og at man også har ”tilbudt ytterligere spalteplass for innlegg.” Avisen mener derfor å ha anstrengt seg ”så langt det var mulig” for å ivareta en samtidig imøtegåelse i en aktualitetsak.

Avslutningsvis skriver RB at avisen ikke har noen intensjon om å ramme Nyens omdømme, og viser blant annet til en positiv artikkel om hans dyreklinikk som sto på trykk i november 2006 (kopi vedlagt).

Klageren påpeker i sitt tilsvar at det var ”hundeeieren selv som forårsaket at prosessen ble avbrutt ved at hun ikke kom tilbake som avtalt”. Ifølge klageren kom garantien fra mormoren, om at hun kunne betale, etter at han allerede var dratt for å operere en annen, syk hund. Det var derfor ”fysisk umulig […] å foreta avlivningen.”

Klageren kommenterer også punktet om hvorvidt han var tilgjengelig eller ikke mens han var på fjellet, og viser på ny til at han ”svarte på henvendelser fra Eidsvoll Blad både 17. og 18. februar”. Videre sier klageren at kollegaen ikke kunne forventes å svare på hans vegne, idet kollegaen ”på ingen måte [var] i posisjon til å uttale seg om det aktuelle forholdet”.

Når det gjelder antallet lesere som fikk med seg oppfølgingsartikkelen, mener klageren det må være mot bedre vitende når RB sammenligner dette oppslagets leserskare med leserskaren til et ”samtidig tilsvar” som følger av et førstesideoppslag med store bilder.

Avslutningsvis bekrefter klageren at avisen har ønsket å ”gjøre bot og bedring ved å gi meg mulighet til å gi tilsvar i Romerikes Blad etter at jeg tok kontakt med redaksjonen”. Klageren har imidlertid konkludert med at ”Når så mange påstander har blitt satt på trykk uten samtidig tilsvar føles det nytteløst for menigmann å senere forsøke å forandre det inntrykket som artikkelen har skapt.”

Romerikes Blad står fast på at avisen har opptrådt innenfor de presseetiske rammene, og avviser at saken var et ”førstesideoppslag med store bilder”. De viser til at oppslaget derimot var ”en mindre henvisning med et lite bilde av hund og eier øverst på siden over avishodet.”

Deretter konstaterer avisen nok en gang at hundeeier og veterinær er uenige i flere detaljer, men bemerker også at klageren i sitt tilsvar bringer inn nye saksopplysninger som avisen ikke har vært kjent med.

Til slutt understreker RB viktigheten av å få saken på trykk så snart som mulig, siden den ”allerede var publisert i en konkurrerende avis”.

Sekretariatet har for øvrig brakt på det rene at også Eidsvoll Ullensaker Blad navnga klageren og dyreklinikken i sin omtale av saken dagen før.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Romerikes Blad (RB) om en hundeeier som brakte hunden til avliving hos en veterinær. Etter at avslappingssprøyte var satt på hunden, ble avlivingen ikke igangsatt, og hundeeier mener ifølge artikkelen at dette er faglig uforsvarlig. Veterinæren påklager at artikkelen gir et feil bilde av hendelsesforløpet. Klageren reagerer på at han ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse, og at han blir hengt ut med navn for noe som i ytterste konsekvens kan være straffbart. Etter klagerens mening anstrengte ikke avisen seg tilstrekkelig for å komme i kontakt med ham.

Romerikes blad avviser klagen og mener redaksjonen på forhånd gjorde det som kunne forventes for å nå fram til klageren. RB påpeker at saken allerede hadde stått på trykk i en konkurrerende avis, og mener klageren kom til orde ved gjengivelse av hans uttalelser til den andre. Dessuten vises det til at klageren også senere har fått spalteplass i RB.

Pressens Faglige Utvalg mener Romerikes Blad var i sin fulle rett til å videreformidle hundeierens subjektive opplevelse av møtet med den navngitte veterinæren under besøket på dyreklinikken. Imidlertid viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: ”De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.”

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at ord står mot ord når det gjelder det faktiske hendelsesforløpet knyttet til avlivningsprosessen. Utvalget registrerer også ulike syn på hvilke muligheter journalisten før publiseringen hadde til å komme i kontakt med klageren.

Uansett legger utvalget til grunn at den påklagede artikkelen på akseptabel måte synliggjør partenes forskjellige oppfatning av hendelsen, til tross for at klageren ikke samtidig fikk anledning til å uttale seg direkte til RB. Utvalget har også lagt vekt på avisens behov for å publisere saken mens den ennå var aktuell.

I tillegg registrerer utvalget at avisen allerede dagen etter brakte en oppfølgende artikkel der klageren får komme til orde, og at klageren er blitt tilbudt ytterligere spalteplass for å fortelle sin versjon gjennom leserinnlegg.

Romerikes Blad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse
??

??

??

??