Advokat Harald Gjølme pva. klient mot Oppland Arbeiderblad

Onsdag 20. april var førstesidetittelen i saken « Omfattende svindel ved bruktbilimport » og førstesideteksten var:

« Oppland Arbeiderblad vil i en artikkelserie som starter i dag, dokumentere hvordan det foregår en omfattende svindel ved import av brukte biler. Både staten ? i form av avgifter ? og den enkelte bilkjøper blir lurt. Folk i denne «bransjen» benytter seg av torpedoer for å «ordne opp». Politifolk anklages for kameraderi. En av gjengangerne i sakene, [YY] fra Søndre Land, er anmeldt for dokumentforfalskning.

Oppslaget over to sider inne i avisen hadde hovedtittelen « Skrudde kilometerstanden OPP! » og omhandlet påstander om tukling med kilometerstand, dokumentforfalskning og triksing med refusjon av tysk merverdiavgift.

Torsdag 21. april hadde avisen en førstesidesak med tittelen « – Forfalsket passet mitt » , og teksten var:

« – Han lånte passet mitt, og forfalsket det, sier Gro Sundby fra Østsinni, som kjøpte en Passat av [XX] i [?] i 2001. Passet ble tydeligvis brukt til å importere to Passat?er i hennes navn. [XX] har en annen versjon av det hele. »

Førstesidesaken var illustrert med et bilde av den omtalte kvinnen og bilen, og bildeteksten var « Var «importør» av to biler uten å vite det «.

Selve oppslaget inne i avisen var over to sider, og hovedsaken hadde tittelen « – Jeg er ikke bruktbilimportør Tok inn to biler fra Tyskland uten å vite det » .

Ingressen her var:

« ØSTINNI: Gro Sundby skulle kjøpe en Passat av [XX]. Etter noen måneder får hun et overraskende spørsmål fra Tollvesenet. »

Hovedsaken lød slik:

« Frekkheten har tydeligvis ingen grenser, har Gro Sundby fra Østsinni funnet ut. OA kontaktet henne etter at vi hadde lest noen dokumenter vi kom over i forbindelse med vårt arbeid med å avdekke en omfattende svindel ved import av brukte biler.

Nesten-sambygding [XX] importerte i 2001 to Passater i hennes navn, men Sundby skulle bare ha den ene. Ved hjelp av Gro Sundbys ugyldige pass klarte [XX] og et nettverk han benyttet å importere disse to bilene.

Er det én ting som er sikkert i dag, så er det at denne dama aldri kommer til å kjøpe flere biler av [XX]. Sundby reagerer også på at det så langt bare er [YY] som har fått hard medfart i denne bilsvindelsaken, som etter hvert kan bli en av tidenes største i sitt slag i Norge.

– Jeg reagerer på NRKs Brennpunkt-program der de brettet ut [YY] som den store svindleren. [XX] er ikke stort bedre, hevder Gro Sundby.
Til denne påstanden har [XX], som driver [?] bilverksted i [?], følgende kommentar: – Den uttalelsen får hun stå for selv.
Forfalsket pass
Gro Sundby tok i sin tid kontakt med [XX] for at hun kunne tenke seg å kjøpe en Volkswagen Passat stasjonsvogn.

– Den dagen de skulle reise nedover til Tyskland, ringte [XX] meg og lurte på om han kunne få passet mitt. Jeg sa at det var ugyldig ? at det var gått ut på dato ? men det gjorde ikke noe for [XX]. I ettertid må [XX], eller noen andre, ha forfalsket passet mitt. For på kopien som Tollvesenet satt på var ikke datoen utgått. Tollvesenet har fått det gamle passet mitt, forteller Sundby, som kan fortelle at [XX] prøvde å få henne til å la være å sende noe til Tollvesenet.

– Jeg konfronterte ham med brevet fra Tollvesenet, og da sa han at jeg ikke skulle sende noe. Men da hadde jeg allerede gjort det, legger Gro Sundby til.

[XX] har følgende kommentar til passet: – Jeg har ikke bedt om å få passet til Gro Sundby, det må i så fall være NN (red.anm.: vi anonymiserer personen.)
Bare tull
– Ikke bare har [XX] lurt meg trill rundt ved å importere to biler i mitt navn. Det har også bare vært tull med Passaten jeg kjøpte. Jeg har holdt igjen i 7000-8000 kroner av kjøpesummen, som jeg mener å huske var på ca. 104.000 kroner, sier Gro Sundby.

– Jeg har blant annet fått en underlig telefon fra noen som utga seg for å være fra et inkassofirma, som krevde disse pengene. Men jeg har ennå ikke fått noe skriftlig inkassokrav på de 7000-8000 kronene i posten, smiler hun.

[XX] sier til OA at det i alle fall ikke er han som har ringt Sundby.

Verifisering
I brevet Sundby fikk fra Hedmark og Oppland tolldistrikt 3. april 2002, blir hun konfrontert med at det 14. august 2001 og 23. august 2001 ble fortollet to Passater ? begge 1994-modeller ? med henne som mottaker. I brevet fremkommer det at Sundby overfor Tollvesenet har vært representert ved [YY]s firma ID-prosjekt, som i likhet med [XX] hadde adresse [?] på den tiden.

Med hjemmel i tollovens paragraf 17, ønsker Tollvesenet å få verifisert riktigheten av de fremlagte dokumenter og opplysninger som er lagt ved fortolling av disse to kjøretøyer.

[XX] har denne kommentaren til at det ble fortollet to Passater i Sundbys navn:

– Det ble fortollet to Passater i hennes navn fordi den første var et vrak. Jeg kjenner tross alt Sundby, og ville ikke lure henne. Derfor fikk hun ikke den første Passaten.

Skrev fullmakt
I dag husker Gro Sundby at hun skrev en fullmakt, og den ble hentet på døra hjemme hos henne av en mann.

– Jeg husker ikke lenger hva jeg skrev i fullmakten, om det kun gjaldt fortolling, registrering eller begge deler. Men Tollvesenet har dette i brevet jeg sendte som svar til dem i 2002, forteller Sundby.

I likhet med flere bilkunder hos [XX] som vi har snakket med, betalte hun [XX] for Passaten først da den var kommet til Norge. »

I en liten notis nederst på samme side sto også følgende tekst:

« BETALTE 160.000 ? FIKK INGEN BIL
Kunden betalte [YY] 160.000 kroner for at han skulle ordne en Audi og en Passat i Tyskland. I dag står mannen igjen med kun kjøpekontrakten, han har ikke sett noe til bilene.
Kommentar [YY]: Kunden og jeg er enige om at jeg skal hjelpe ham med helt andre ting. Disse 160.000 kronene har [XX] fått, etter at jeg ble stoppet på Hadeland av torpedoer. Dette har [XX] innrømmet i retten.
Kommentar [XX]: Det er bare tull det [YY] hevder. [YY] betalte for frakt for noen biler han stakk av med. Disse personene var ikke torpedoer. »

Fredag 22. april kommenterte bilbransjen selv problematikken under førstesidetittelen
« – Det må ryddes opp » og i selve oppslaget under hovedtittelen « – Må få vekk de useriøse ». Her reiste også avisen problemstillingen om det er staten som urettmessig har fått for mye i merverdiavgift av private som har importert bil.

Det er også her inntatt en notis nederst på siden med følgende brødtekst:

« – Jeg har slett ikke forfalsket noe pass
– Jeg har slett ikke forfalsket noe pass, understreker [XX] etter oppslaget i Oppland Arbeideblad i går og henviser til teksten på avisas 1. side. Han poengterte at han ikke kan erindre at det var han som kontaktet Gro Sundby og ba om å få passet som legitimasjon, men benekter ikke lenger kategorisk at så kunne vært tilfelle. [XX]s hovedpoeng er at han uansett ikke har forfalsket noe pass og at han ikke vil ha en slik påstand hengende på deg.

– I dagens OA sier du at den første Passaten dere hentet inn til Gro Sundby var et vrak. Etter hva OA har sjekket opp er bilen på veien og ble omsatt på ny for et par år siden til en pris av 75 000 kroner, så noe vrak kunne den ikke være?

– Ikke totalvrak, men svært ramponert. Derfor kostet vi blant annet på den helt nytt interiør før den ble solgt, forklarer [XX].

– I tilegg mener jeg avisas framstilling av refusjon av tysk moms blir feil. Slik jeg ser det er det langt oftere at staten «skor seg» på det kompliserte regelverket enn at vi som handler med importerte biler gjør det, avslutter [XX]. »

Lørdag 23. april fortalte ligningssjefen i Gjøvik, under førstesidetittelen « Til kamp mot svart økonomi Deler av bilbransjen skal gås etter i sømmene » og tittelen « Lover nye og tøffere metoder » i selve oppslaget, at de nå skal ta i bruk nye og tøffere metoder for å bekjempe svart økonomi, herunder i deler av bilbransjen.

Tirsdag 3. mai tok avisen for seg juksing med prøveskilt, og førstesidetittelen var « Luksusbiler kjøres på prøveskilt ? AVGIFTSFRITT Bilbransjen ber myndighetene ta affære ». I selve reportasjen, med tittelen «Vil bli kvitt juksing med prøveskilt Luksusbiler kjøres uregistrert ? uten å betale avgifter til staten », fremkom synspunkter og vurderinger fra bransjehold på problemstillingen.

Onsdag 4. mai avslørte avisen at en politimann i Vestoppland skal ha bistått ved bilimport. Førstesidetittelen var: « -POLITIMANN var med i nettverket «Holdt styr på nøkler og varslet om kontroll» ». Førstesideteksten var:

« Oppland Arbeideblad avslører i dag at en polititjenestemann fra Vestoppland har vært med ved import av flere biler til nettverket der [YY] og [XX] står sentralt. »

Oppslaget inne i avisen over to sider hadde tittelen « -Politimann bistod ved bilimport » og ingressen her var:

« – En politimann i Vestoppland politidistrikt stod på kaia i Danmark og delte ut bilnøkler, og fortalte hvor det var politikontroll på vei hjem, forteller Morten Nygård. »

Oppslaget ble innledet slik:

« Oppland Arbeidblad har lenge vært informert om at bruktbilimport-nettverket til [YY], [XX] med flere har involvert mange personer. Blant dem yngre menn som reiste nedover til Tyskland for å hente biler. »

Andre mellomtittel var « – For [XX] » og brødteksten her var:

« Morten Nygård er klar i sin tale om hvem han skulle hente biler for.
– Jeg kjørte for [XX], men det var [YY] som fant biler på Internett hjemmefra i [?]. Nygård husker godt turen han hadde til Tyskland, sammen med to personer til.

– Da jeg skulle til Tyskland, fikk jeg med meg 200.000 kroner av [XX], uten å kvittere på at jeg hadde mottatt dem. Jeg var innom en forretning i Gjøvik for å hente en henger. Der fikk jeg med meg 5000 kroner, og disse pengene kvitterte jeg for, forteller Nygård.

– I Tyskland fant vi fire biler. Beskjeden fra [XX] var at bilene vi fant ikke skulle se for «shæbby» ut. Den tyske forhandleren trakk selv ut den tyske momsen, forteller Nygård. »

Siste mellomtittel i hovedsaken var « – Ingen kommentar », og teksten var blant annet som følger:

« [XX], som sendte med Morten Nygård 200.000 kroner, husker ikke hvor bilene som Nygård var med og hentet, skulle ? om det var til ham selv eller BNH bilutleie og salg. Det firmaet holdt til på Dokka.

På spørsmål om smugling av bildeler, svarer [XX] følgende: – Det er i alle fall ikke blitt smuglet inn bildeler for meg.

[YY] stiller seg helt uforstående til at politimannen skal ha vært delaktig i bilimport slik som det blir framstilt i denne saken. »

Mandag 6. juni brakte avisen en ny to siders reportasje om bilimportbransjen, og denne gangen var tittelen « Fikk bot i 2003 ? ikke avklart » . Her ble fokus først og fremst satt på et bestemt firmas import av biler fra Canada, samt påtalemyndighetens forberedelse av straffesaken mot [YY].

I en notis øverst på den ene siden sto følgende:

« OA beklager
Torsdag 21. april presenterte Oppland Arbeiderblad en førstesidesak med påstand om at [XX] i [?] i forbindelse med import av bruktbiler, lånte passet til Gro Sundby fra Østinni, og «forfalsket det». Setningen på første side er det ikke full dekning for i reportasjen inne i avisen. Her uttaler Sundby følgende: «Den dagen de reiste nedover til Tyskland, ringte [XX] meg og lurte på om han kunne få passet mitt. Jeg sa det var ugyldig ? at det var utgått på dato ? men det gjorde ikke noe for [XX]. I ettertid må [XX], eller noen andre, ha forfalsket passet mitt. For på kopien som Tollvesenet satt på var ikke datoen utgått.»
[XX] slapp til med sin versjon både i selve reportasjen og i en egen sak dagen derpå. Likevel: Oppland Arbeiderblad beklager at påstanden på første side ble satt fram uten forbehold.
Red »

Under denne notisen var følgende brev fra advokat Harald Gjølme inntatt:

« Uttalelse fra [XX]s advokat
Dette brevet har Harald Gjølme, [XX]s advokat, sendt til Oppland Arbeiderblad etter møtet som fant sted onsdag 31. mai.

Bilimportsaken:
[XX]
Jeg viser til møte 31. mai: «[XX] føler seg uthengt av avisen i ovennevnte sak og opplever dette som en stor belastning, både for seg selv og familien. Som annonsert fremsettes klientens bemerkninger/synspunkter for en del punkter:

1. I oppslaget 21. april 2005 var det ikke samsvar mellom avisens forside og reportasjen side 6 og 7. Jeg viser i denne anledning til mitt brev av 11. mai 2005. Slik jeg forstår det, var avisen villig til å beklage dette. Det burde for øvrig i reportasjen vært presisert at [XX] ikke er under etterforskning for eventuell forfalskning av nevnte pass/passkopi.

· Identifisering av [XX] ved navn
Dette ble gjort første gang på forside/reportasje av 21. april 2005 og gjentatt i ditto per 4. mai 2005. Ifølge mine notater var avisen ikke villig til å beklage dette. Det varsles derfor klage til Pressens Faglige Utvalg.

· Bruk av begrepet «nettverk»
[XX] nevnes i flere sammenhenger som tilhørende et «nettverk», og dette knyttes opp mot [YY], som opplyses å være anmeldt for straffbart forhold. For samtlige reportasjer (20/4, 21/4, 22/4, 23/4, 3/5 og 4/5) brukes samme ingress, nemlig en oversikt over de forhold som er/kan være straffbare handlinger. For en vanlig avisleser vil dette lett bli oppfattet som om [XX] skulle tilhøre et «kriminelt nettverk». Det fremheves at det dreier seg om et ordinært forretningsforhold: [XX] har tatt imot bestillinger på biler fra kunder, han har kontaktet [YY], som har foretatt oppsporing av aktuelle biler i Tyskland, sørget for transport til Norge og tollklarering, hvorpå bilene har blitt solgt av [XX] til kundene.

· Ulovlig import av bildeler
Det vises til reportasje av 4. mai 2005. Her omtaler Morten Nygård to turer for å hente biler for [XX], den ene i Tyskland og den andre i Danmark. I denne sammenheng opplyses det også at det i bilene befant seg bildeler, som ble tatt ufortollet inn i landet. Det ble opplyst at vedkommende sjåfør «var innom en forretning i Gjøvik for å hente en henger. Der fikk jeg med meg 5000 kroner». For den vanlige avisleser vil dette lett bli oppfattet slik at det var [XX] som ved denne anledning organiserte importen av deler, og det burde ha vært presisert at så ikke var tilfelle. »

Lørdag 2. juli fulgte avisen opp reportasjen fra 12. april med tittelen: « Uenighet om forfalskning ? Dokumentasjon viser at passet ikke var forfalsket ». Ingressen var:

« – Jeg er fortsatt sikker på at tollrevisor Arve Hilleren fortalte meg at mitt pass var forfalsket, sier Gro Sundby. Hilleren husker ikke. Dokumentasjonen OA besitter viser at passet ikke var forfalsket, men utgått på dato og ugyldig. »

I selve oppslaget fremkom blant annet følgende avsnitt:

« – Dokumentasjonen som nå foreligger viser at det ikke var noen forfalskning. Den påstand som i sin tid ble fremmet gjennom OA var selvsagt til skade for min klient. Nå håper jeg de nye opplysningene kan reparere skaden, sier advokat Harald Gjørme »

Under mellomtittelen « Hvem er vareeier? » kunne blant annet dette leses:

» I mange tilfeller er det ikke vedkommende som er oppført som vareeier, som har betalt bilen overfor selger i Tyskland. Ofte er det et lokalt firma, blant dem [XX]. Penger er sendt til den tyske forhandler, og det lokale firmaet har så betalt avgiftene når bilen er i Norge. Deretter er bilen solgt. Noen ganger er vedkommende som er oppført som vareeier, andre ganger til helt andre personer. [XX] bekrefter via sin advokat, Harald Gjølme, at dette var en framgangsmåte de benyttet av praktiske årsaker. Han legger til at han ikke hadde noe med papirarbeidet å gjøre. Dette ble håndtert av [YY]. »

Under neste mellomtittel, « Komplekse regler », sto blant annet dette:

« Vi spurte også hvordan det kunne skje at de samme dokumentene ble benyttet til å importere to biler i en kundes navn. Ifølge Sundby fortalte Hilleren at dette hadde skjedd ved at [YY] ringte dem og ba dem benytte de samme dokumentene. Også denne bilen var det [XX] som betalte for i Tyskland. Skulle det ikke i dette tilfellet også ha stått [XX] som varemottaker og dermed importør?

«Det kan umulig ha vært aktuelt å benytte de samme dokumentene i to forskjellige fortollingssaker. Det har aldri blitt godtatt noen telefonisk fullmakt, eller andre opplysninger som er pliktig lagt fram i en fortolling. »

Oppslaget hadde en undersak med tittelen « – Ikke min signatur », og her var brødteksten:

« Samtidig som det diskuteres om passet til Gro Sundby ble forfalsket eller ikke, mener Gro Sundby det er åpenbart at fullmakten som ble brukt da hennes bil skulle registerres er fabrikkert.

Personene som var på trafikkstasjonen på Gjøvik og signerte
registreringsdokumentet på vegne av Gro Sundby, sier han uforskyldt har havnet i denne saken.

– Jeg har bare vært visergutt for [XX], og tatt med papirer til Gjøvik for ham. Den gangen det var tollstasjon i Gjøvik kjørte jeg først papirer dit, hentet dem på ettermiddagen og reiste videre til trafikkstasjonen. Når det gjelder Gro Sundby-saken trodde jeg selvsagt det var hun som hadde skrevet under på fullmakten, sier vedkommende.

Fullmakten ble sendt med telefaks fra [XX]s bilverksted til trafikkstasjonen i Gjøvik 24. august 2001.

Oppland Arbeiderblad har spurt [XX], via hans advokat Harald Gjølme, om denne signaturen faktisk tilhører Gro Sundby. Avisa har hennes signatur i hennes pass, i en kjøpekontrakt og i et brev. Disse tre er like, men signaturen ved registrering, sendt til [XX]s telefaks, er ulik:

– Min klient mener å huske at Gro signerte, men det er tross alt fire år siden, så det kan være vanskelig å erindre detaljer.
– Hva mener du?
– Signaturene ligner ikke hverandre, men vi skriver jo ikke navnet vårt likt fra gang til gang, annet kan jeg faktisk ikke kommentere.

Ledelsen ved trafikkstasjonen i Gjøvik sier at de ikke har mulighet til å kontrollere om underskriftene er falske eller ikke. Originalfullmaktene ligger arkivert sammen med registreringsmeldingene. En eventuell forfalskning kan derfor avdekkes i ettertid. Det kreves ikke personlig frammøte ved registrering av bruktimporterte biler, og en fullmakt kan sendes på telefaks. »

I tilknytning til alle oppslagene, bortsett fra den siste reportasjen, har avisen trykt en «faktaboks» med følgende start: « OMFATTENDE SVINDEL VED BRUKTBILIMPORT
De siste månedene har Oppland Arbeiderblad fått innsyn i en bransje hvor:
· Staten svindles for avgifter.
· Bruktbilkjøpere blir misbrukt og trolig svindlet for refusjon av tysk moms ved import.
· Impliserte krangler om penger, og torpedoer benyttes for «å ordne opp».
· Tollvesenet har anmeldt en av hovedmennene, [XX], for dokumentforfalskning.
· Politiet anklages for «kameraderi» med involverte parter.
· Det trikses med kilometerstand på importerte biler.
· Det lages falske fakturaer slik at avgiftene ved import blir mindre enn det de faktisk skal være.
· Offentlige myndigheter som skatteetaten, tollvesenet og politiet så langt har kommet til kort i bestrebelser på å rydde opp, noe mange er irritert over. »

KLAGEN:
Klageren , advokat Harald Gjølme pva. av XX, mener Oppland Arbeiderblads artikkelserie før klagetidspunktet 7. juni 2005 bryter med god presseskikk, og særlig oppslaget 21. april.

Det hevdes at avisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, ved å identifisere XX med fullt navn og firma. Advokaten skriver at « navngivelse fører til sterk stigmatisering, i særdeleshet i et lite samfunn. Dette har hatt en katastrofal innvirkning for [XX]s næringsvirksomhet og dessuten vært en meget stor belastning så vel for ham som for hans familie. » Han mener det ikke var nødvendig å navngi hans klient for « for å få frem at grunnlagsdokumenter for fortolling (muligens) var forfalsket. »

Det påpekes også at avisens bruk at begrepet «nettverk» strider mot pressetikkens normer, idet dette uttykket lett kan « assosieres med «kriminelt nettverk » og « hele sakskomplekset [?] om «omfattende svindel». »

Advokaten understreke at « det ikke er grunnlag for å beskylde [XX] for svindel/dokumentforfalskning, og at han heller ikke er anmeldt/under etterforskning for slikt forhold. » Klageren legger ved kopi av dokumenter for å bevise dette.

TILSVARSRUNDEN:
Oppland Arbeiderblad avviser klagen, og mener å ha « opptrådt i samsvar med god presseskikk ». Vedrørende selve saken, presiserer avisen at « Oppland Arbeiderblad har de siste månedene brukt betydelige redaksjonelle ressurser på å avdekke omfattende svindel innen bruktbilbransjen i Vestoppland. Våre medarbeidere har snakket med et femtitalls privatpersoner, og en rekke offentlige ansatte, og det kan ikke herske noen som helst tvil om at to personer står sentralt i et nettverk som involverer mange . NRK har presentert en av de to, [YY], gjennom programmet «Brennpunkt». [YY] driver stort som importør/deklarant. Den andre viktige aktøren, [XX], fungerer i stor grad som finansier/mottaker. Nettverket består av flere personer og virksomheter som er knyttet opp mot de to. [? ] For oss er det åpenbart at [XX] er en sentral aktør i dette nettverket. » Avisen legger ved kopier av dokumenter for å bevise dette.

Avisen innrømmer at førstesiden 21. april « var misvisende » , men viser her til at dette « har Oppland Arbeiderblad beklaget på trykk » 6. juni. Når det gjelder påstanden om forfalskning, understrekes det at « vi innser det ikke var dekning for å hevde at passet var forfalsket, men det er åpenbart at passet som ble brukt ikke var gyldig, og at bilimporten vi her skriver om, skjedde på falske premisser. »

Vedrørende spørsmålet om identifiseringen presiseres det her at: « Vi har forståelse for at det er belastende for [XX] at avisen bruker navn i en så betent sak som dette. Samtidig er det nødvendig å fortelle leserne om hvem som er mest involvert for ikke å kaste mistanke på andre og mer seriøse aktører i bilbransjen. [XX] har heller ikke tidligere bedt om anonymitet, men har stått åpent fram i våre spalter med sine forklaringer. Og bortforklaringer. »

Avisen viser også til at den «har lagt stor vekt på å holde åpne kanaler til de involverte. [XX] og andre har fortløpende sluppet til med kommentarer og korrigeringer, samme dag, eller dager derpå . »

Klageren skriver om påstanden om forfalskning:

«Som tidligere nevnt, er det nødvendig med legitimasjon for å bekrefte mottakerens identitet. Om et pass er utgått eller ikke, spiller ingen rolle i denne sammenheng, idet legitimasjonen likevel fyller sitt formål. Der er derfor ikke dekning for avisens påstand om at » bilimporten skjedde på falske premisser «.

» Avisen var ikke villig til å bidra med å avklare saken. I møtet med avisen ba undertegnede om å få de grunnlagsdokumentet, som avisen påberopte seg å inneha, uten at dette ble imøtekommet. Avisen ble også anmodet om å bistå med å innhente fullmakt fra Gro Sundby, slik at grunnlagsdokumenter kunne innhentes av undertegnede direkte fra tollvesenet. Også dette ble avslått. Det var først da tollvesenet under henvisning til forvaltningslovens bestemmelser om partsrettigheter utleverte kopi av passet, at avisen måtte gå ut og beklage feilen. »

Vedrørende identifiseringen skriver advokaten videre at « [XX] ? og alle andre som blir kontaktet av pressen ? har ikke peiling på at det skulle kunne være mulig å påberope seg anonymitet. Og jeg kan ikke fatte og forstå at avisen ? i nærværende sak ? ville ha respektert et slikt ønske, hvis det hadde blitt fremsatt av ovennevnte. Hvis en slik argumentasjon i det hele tatt skal ha gyldighet, må minimumskravet være at de som blir kontaktet, får opplyst at de kan begjære anonymitet . »

Oppland Arbeiderblad har pr. telefon meddelt at avisen ikke har ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkelserie i Oppland Arbeiderblad (OA) med påstander om svindel ved bruktbilimport. Klageren, advokaten til en av bruktbilimportørene som blir omtalt, mener oppslagene bryter med god presseskikk ved å identifisere hans klient med fullt navn og firma. Ifølge advokaten har dette medført en sterk stigmatisering av hans klient og vært en meget stor belastning for ham og familien. Advokaten finner ikke grunnlag for avisens beskyldning om at hans klient skal ha svindlet og dokumentforfalsket. Det presiseres at klienten verken er anmeldt eller er under etterforskning for slike forhold.

Oppland Arbeiderblad avviser klagen, idet avisen finner det åpenbart at klagerens klient er en sentral aktør i det omtalte bruktbilnettverket. OA innrømmer likevel at det ikke var dekning for å hevde at klienten skal ha gjennomført bilimport med forfalsket pass, kun ugyldig pass. Avisen finner imidlertid dette rettet opp gjennom en beklagelse og publisering av et brev fra advokaten i en senere artikkel. Oppland Arbeiderblad har forståelse for at identifiseringen kan føles belastende, men mener det var nødvendig å fortelle leserne hvem som er mest involvert, for ikke å kaste mistanke på andre og mer seriøse aktører i bilbransjen.

Pressens Faglige Utvalg mener Oppland Arbeiderblad var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på bilimportbransjen.

Når det gjelder navngivelsen av klagerens klient, viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det manes til varsomhet i rettsreportasjen, og der det dessuten heter: «Avstå fra identifikasjon der dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.» Utvalget vil understreke at den enkelte redaksjon på publiseringstidspunktet plikter å foreta en skjønnsmessig avveining av hvilke aktverdige hensyn som taler for og imot identifisering i den konkrete sak.

I det påklagede tilfellet er det utvalgets mening at det ikke forelå et berettiget informasjonskrav når det gjelder den omtaltes identitet. Informasjonskravet er etter utvalgets mening tilstrekkelig ivaretatt gjennom den generelle omtalen av sakens fakta. Uklarheten om forholdet, og den belastning en identifisering kan innebære, må i dette tilfellet telle mest. Her legger utvalget særlig vekt på at det framkom enkelte feilaktige opplysninger i reportasjen, og som avisen senere fant å måtte rette opp.

Utvalget konstaterer at påstand står mot påstand når det gjelder klientens rolle i det omtalte bruktbilnettverket, men finner likevel at avisens begrepsbruk skaper et inntrykk av at klienten er kriminell. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, der det advares mot å forhåndsdømme i kriminal- og rettsreportasjer.

Oppland Arbeiderblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. september 2005
Odd Isungset,
Sigrun Slapgard, Solveig Tvedt,
Eva Sannum, Trygve Wyller