Adv. Tomm Berger, p.v.a. klient mot Fredrikstad-Avisa Demokraten
SAMMENDRAG:
Fredrikstad-Avisa Demokraten brakte onsdag 28. april 1999 som hovedoppslag på førstesiden: «Fikk utvide hytta med tre kvadratmeter. Mens andre bygger 70 kvadratmeter i strandsonen». I henvisningsteksten står det:
«Mens Klemsdal-familien kunne flytte inn i et nytt 70 kvadratmeter stort hyttebygg i vannkanten, fikk lærerinna Irén Halvorsrød nei fra kommunen da hun ønsket å utvide den 40 år gamle » kiosk-hytta» fra 18 til 29 kvadrat. – Tre kvadratmeter – en «klædd» på bakveggen – var alt kommunen ville gå med på, sier Halvorsrød».
Reportasjen er viet en helside inne i avisen, med hovedtittelen «Ja til Kong Salomo?og nei til Jørgen Hattemaker». I ingressen står det:
«Med en armlengdes avstand til sjøen bygde den velrenomerte Klemsdal-familien ei prakthytte på størrelse med en enebolig. Fem kilometer unna sa den samme kommunen nei da ekteparet Irén Halvorsrød og Haakon Iversen ville utvide generasjonshytta fra 18 til 29 kvadratmeter».
I teksten går det fram at forskjellsbehandlingen i kommunen lenge har vært et samtaleemne i Onsøys hyttemiljøer. » – I Fredrikstad kommune skal Jørgen Hattemaker behandles annerledes enn Kong Salomo. Sånn er det bare. At myndighetene svarer med å gi oss tillatelse til å bygge på tre kvadratmeter på hytta i Buvika i stedet for elleve bekrefter bare holdningen man har av arbeidsfolk. Nesten som å få kastet blår i øya, sier Halvorsrød».
Under tittelen «Båthuset ble hytte», står det i ingressen:
«Ford -familien Klemsdal bygde om det kombinerte svømmebassenget/båthuset i vannkanten. Resultatet ble denne vakre hytta på 70 kvadrat».
I brødteksten går det fram at Plan- og Miljøseksjonen ikke har godkjent bruksendring «for det opprinnelige saltvannsbassenget på Skjæløy. Likefullt er anlegget ombygget til en standsmessig hytte med tak, veranda og fasciliteter som ellers hører huset til. Arne Trond Klemsdal, en av tre brødre som eier og bebor annekshytta på Skjæløy, ønsker foreløpig ikke å kommentere byggesaken overfor Demokraten».
Saksbehandleren uttaler at kommunen vil la Klemsdal søke om tiltaket, «og dersom søknaden ikke godkjennes har tiltakshaver klageadgang. Så dette vil ta tid». Videre går det fram at Halvorsrød kjenner familien Klemsdal. «- Jeg er aldeles ikke misunnelig på Arne Trond. Jeg er kun ute etter å få belyst hvordan kommunen behandler oss som har hatt hytte i Selvik i snart 40 år – og som ikke får bygge på mer enn tre kvadratmeter».
Reportasjen er illustrert med et bilde av Klemsdal-hytta, og i billedteksten står det: «70 kvadrat – uten å spørre: I denne nydelige 70 kvadratmeter store hytta på Skjæløy, som er bygget etter selvtektsprinsippet, får brødrene Arne Trond, Arild og Ole Morten Klemsdal bo uten å bli kastet på dør av kommunale myndigheter».
Fredag 7. mai står et leserinnlegg på trykk fra Irén Halvorsrød. Hun bekrefter at hun står inne for sine egne uttalelser, men understreker at hun ikke var kjent med sammenhengen saken ble brukt i, og at hun angrer intervjuet hun har gitt. «Klemsdal-familiens hyttesak vil jeg ikke forholde meg til, og kan heller ikke forstå at det er likhet i saken overhode. Klemsdal-familien som er uthengt i avisen, er gode venner av min familie og vi føler dette personlig meget leit».
KLAGEN:
Klageren, de tre brødrene Klemsdal ved advokat, reagerer både på førstesideoppslaget og artikkelen inne i avisen, hvor det er «fremsatt en rekke beskyldninger og påstander og gitt en rekke opplysninger som er feil, og som etter min oppfatning både rammes av injuriebestemmelsene i straffeloven, men også av flere av bestemmelsene i punktene 3 og 4 i de presseetiske reglene». Klageren legger til at PFU-klagen er et alternativ til rettslig behandling.
Det anføres at eiendommen eies av Inger Klemsdal i uskiftet bo, mens bebyggelsen på eiendommen, to hytter, eies h.h.v. av Arne Trond Klemsdal og av Ole Morten Klemsdal, i sameie med Arild Klemsdal.
Hytten som er avbildet «eies alene av Arne Trond Klemsdal». Det framgår at «bebyggelsen ble oppført av Arne Trond Klemsdal alene i 1985/1986 etter at søknad om byggetillatelse på forhånd var sendt inn, behandlet og godkjent i daværende Onsøy kommune» . Etter at bygningen var oppført i 1986, har det ikke vært utført «utvendige bygningsmessige arbeider, og den innvendige inndelingen av bygningen er heller ikke endret pr. dags dato. Det er imidlertid et faktum at Arne Trond Klemsdal gradvis har tatt båthuset i bruk som hytte, og har innredet dette som sådan».
Den gradvise omdanningen til hytte har skjedd uten formell godkjenning fra bygnings-myndighetene. Klageren viser til at hverken Inger, Arild eller Ole Morten Klemsdal har hatt noen befatning med byggingen av båthuset og den senere bruksendringen. Klageren viser til bildeteksten, «70 kvadrat – uten å spørre: I denne nydelige 70 kvadratmeter store hytta på Skjæløy, som er bygget etter selvtektsprinsippet, får brødrene Arne Trond, Arild og Ole Morten Klemsdal bo uten å bli kastet på dør av kommunale myndigheter», og anfører at «som man ser inneholder bildeteksten en rekke feil». (..) «Selve bebyggelsen var oppført etter vanlig kommunal behandling og godkjenning».
Klageren påpeker at han også har skrevet flere brev til Demokraten for å få rettet og dementert deler av artikkelen, uten å få svar.
TILSVARSRUNDEN:
Fredrikstad-Avisa Demokraten viser til klagers anførsler om at «dette er et alternativ til rettslig behandling», og vil ha en avklaring om klagen er et skritt på veien til en rettslig prosess.
Klageren bekrefter at saken ikke er påstevnet, og at klienten «i første omgang» ønsker utvalgets reaksjon.
Sekretariatet kontaktet klageren, som bekreftet at det ikke var åpenbart at de ville gå til rettssak. Sekretariatet ba Demokraten om tilsvar.
Fredrikstad-Avisa Demokraten anfører at saken gjelder «et ulovlig hyttebygg i Fredrikstad», der et båthus er tatt i bruk som hytte. «Godkjenning foreligger ikke». (..) «Hovedpoenget er at man søker først, deretter får man eventuell godkjenning og starter byggingen/bruksendringen etter det».
Når det gjelder kritikken fra klageren om bruken av «Klemsdalfamilien», anfører Demokraten at Inger Klemsdal «forvalter farsarven til de tre guttene». Avisen legger til at eiendommen eies av alle disse fire. «Sett i dette lys er det ikke unaturlig at Demokraten bruker begrepet «Klemsdalfamilien».
Avisen anfører at det ikke har vært aktuelt å «tilby verken erstatning eller mortifikasjon. Klemsdalfamilien har, som alle andre full anledning til å bringe sitt tilsvar til våre reportasjer, men det var altså ikke kravet».
Klageren påpeker at Arne Trond Klemdals hytte ble benyttet «som sammenlignende eksempel i sak hvor en annen navngitt person i kommunen ikke fikk tillatelse til å bygge et tilbygg på egen hytte». Klageren anfører at en leser av artikkelen må sitte igjen «med inntrykket at den avbildede bygningen er ulovlig oppført, og videre at bygningen er eiet av Arne Trond, Arild og Ole Morten Klemsdal». Igjen viser klageren til at «det er kun bruksendringen som ikke er formalisert», og at «Arild Klemsdal og Ole Morten Klemsdal har intet med hytta og artikkelens hovedpoeng å gjøre».
Klageren viser til Demokratens henvisning om at klageren kunne «skrive tilsvar gjennom vanlig leserinnlegg», og anfører at «i konklusjon må de presseetiske reglene fungere slik at det er avisen selv som må korrigere egne feil».
Fredrikstad-Avisa Demokraten viser i sitt siste tilsvar til at «»hytta» er aldri godkjent som hytte. Dette er derfor et ulovlig hyttebygg. Eiendommen er en felles eiendom. «Klemesdalfamiliens eiendom» er derfor en presis beskrivelse av virkeligheten».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Fredrikstad-Avisa Demokraten, der en familie blir kritisert for å ha endret et båthus til hytte. Klageren, en advokat på vegne av familien, reagerer på at artikkelen framstiller hytta som ulovlig oppført. Klageren anfører at det ikke har vært utført utvendige eller innvendige bygningsmessige arbeider på båthuset siden det ble lovlig oppført i 1986, men at det gradvis er blitt tatt i bruk som hytte, uten godkjent bruksendring. Klageren peker på at hytta blir benyttet som et sammenlignende eksempel i sak hvor en annen navngitt person i kommunen ikke fikk tillatelse til å bygge et tilbygg på egen hytte. Klageren reagerer også på at hele familien urettmessig trekkes inn i artikkelen, da bare en av disse eier hytta.
Fredrikstad-Avisa Demokraten anfører at saken gjelder et ulovlig hyttebygg, der et båthus er tatt i bruk som hytte, uten at det foreligger en godkjennelse fra kommunen. Avisen påpeker at eiendommen bygningen står på, er familiens felles eiendom, og at det derfor er en presis beskrivelse å benytte seg av familiens navn også i artikkelen.
Pressens Faglige Utvalg mener Fredrikstad-AvisA Demokraten var i sin fulle rett til å se kritisk på hyttepraksisen i kommunen, men viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet».
Utvalget konstaterer at det omtalte båthuset, fra 1986, hverken er ulovlig oppført eller påbygd, men ulovlig tatt i bruk som hytte. På denne bakgrunn anser utvalget at Demokratens tittel, «Ja til Kong Salomon», som henspeiler på kommunens forskjells-behandling av hytteeiere, blir feil når kommunen ikke har godkjent bruksendring fra båthus til hytte. Likeså blir det feil når Demokraten i samme artikkel påstår at hytta er bygget etter selvtektsprinsippet, idet det omtalte bygget altså er lovlig oppført. Utvalget mener at reportasjen gir et feilaktig inntrykk av de faktiske forhold, og viser til punkt 4.13, der det heter: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig».
Fredrikstad-Avisa Demokraten har brutt god presseskikk
Oslo, 23. november 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Harald Berntsen, Jan Vincents Johannessen
Fredrikstad-Avisa Demokraten brakte onsdag 28. april 1999 som hovedoppslag på førstesiden: «Fikk utvide hytta med tre kvadratmeter. Mens andre bygger 70 kvadratmeter i strandsonen». I henvisningsteksten står det:
«Mens Klemsdal-familien kunne flytte inn i et nytt 70 kvadratmeter stort hyttebygg i vannkanten, fikk lærerinna Irén Halvorsrød nei fra kommunen da hun ønsket å utvide den 40 år gamle » kiosk-hytta» fra 18 til 29 kvadrat. – Tre kvadratmeter – en «klædd» på bakveggen – var alt kommunen ville gå med på, sier Halvorsrød».
Reportasjen er viet en helside inne i avisen, med hovedtittelen «Ja til Kong Salomo?og nei til Jørgen Hattemaker». I ingressen står det:
«Med en armlengdes avstand til sjøen bygde den velrenomerte Klemsdal-familien ei prakthytte på størrelse med en enebolig. Fem kilometer unna sa den samme kommunen nei da ekteparet Irén Halvorsrød og Haakon Iversen ville utvide generasjonshytta fra 18 til 29 kvadratmeter».
I teksten går det fram at forskjellsbehandlingen i kommunen lenge har vært et samtaleemne i Onsøys hyttemiljøer. » – I Fredrikstad kommune skal Jørgen Hattemaker behandles annerledes enn Kong Salomo. Sånn er det bare. At myndighetene svarer med å gi oss tillatelse til å bygge på tre kvadratmeter på hytta i Buvika i stedet for elleve bekrefter bare holdningen man har av arbeidsfolk. Nesten som å få kastet blår i øya, sier Halvorsrød».
Under tittelen «Båthuset ble hytte», står det i ingressen:
«Ford -familien Klemsdal bygde om det kombinerte svømmebassenget/båthuset i vannkanten. Resultatet ble denne vakre hytta på 70 kvadrat».
I brødteksten går det fram at Plan- og Miljøseksjonen ikke har godkjent bruksendring «for det opprinnelige saltvannsbassenget på Skjæløy. Likefullt er anlegget ombygget til en standsmessig hytte med tak, veranda og fasciliteter som ellers hører huset til. Arne Trond Klemsdal, en av tre brødre som eier og bebor annekshytta på Skjæløy, ønsker foreløpig ikke å kommentere byggesaken overfor Demokraten».
Saksbehandleren uttaler at kommunen vil la Klemsdal søke om tiltaket, «og dersom søknaden ikke godkjennes har tiltakshaver klageadgang. Så dette vil ta tid». Videre går det fram at Halvorsrød kjenner familien Klemsdal. «- Jeg er aldeles ikke misunnelig på Arne Trond. Jeg er kun ute etter å få belyst hvordan kommunen behandler oss som har hatt hytte i Selvik i snart 40 år – og som ikke får bygge på mer enn tre kvadratmeter».
Reportasjen er illustrert med et bilde av Klemsdal-hytta, og i billedteksten står det: «70 kvadrat – uten å spørre: I denne nydelige 70 kvadratmeter store hytta på Skjæløy, som er bygget etter selvtektsprinsippet, får brødrene Arne Trond, Arild og Ole Morten Klemsdal bo uten å bli kastet på dør av kommunale myndigheter».
Fredag 7. mai står et leserinnlegg på trykk fra Irén Halvorsrød. Hun bekrefter at hun står inne for sine egne uttalelser, men understreker at hun ikke var kjent med sammenhengen saken ble brukt i, og at hun angrer intervjuet hun har gitt. «Klemsdal-familiens hyttesak vil jeg ikke forholde meg til, og kan heller ikke forstå at det er likhet i saken overhode. Klemsdal-familien som er uthengt i avisen, er gode venner av min familie og vi føler dette personlig meget leit».
KLAGEN:
Klageren, de tre brødrene Klemsdal ved advokat, reagerer både på førstesideoppslaget og artikkelen inne i avisen, hvor det er «fremsatt en rekke beskyldninger og påstander og gitt en rekke opplysninger som er feil, og som etter min oppfatning både rammes av injuriebestemmelsene i straffeloven, men også av flere av bestemmelsene i punktene 3 og 4 i de presseetiske reglene». Klageren legger til at PFU-klagen er et alternativ til rettslig behandling.
Det anføres at eiendommen eies av Inger Klemsdal i uskiftet bo, mens bebyggelsen på eiendommen, to hytter, eies h.h.v. av Arne Trond Klemsdal og av Ole Morten Klemsdal, i sameie med Arild Klemsdal.
Hytten som er avbildet «eies alene av Arne Trond Klemsdal». Det framgår at «bebyggelsen ble oppført av Arne Trond Klemsdal alene i 1985/1986 etter at søknad om byggetillatelse på forhånd var sendt inn, behandlet og godkjent i daværende Onsøy kommune» . Etter at bygningen var oppført i 1986, har det ikke vært utført «utvendige bygningsmessige arbeider, og den innvendige inndelingen av bygningen er heller ikke endret pr. dags dato. Det er imidlertid et faktum at Arne Trond Klemsdal gradvis har tatt båthuset i bruk som hytte, og har innredet dette som sådan».
Den gradvise omdanningen til hytte har skjedd uten formell godkjenning fra bygnings-myndighetene. Klageren viser til at hverken Inger, Arild eller Ole Morten Klemsdal har hatt noen befatning med byggingen av båthuset og den senere bruksendringen. Klageren viser til bildeteksten, «70 kvadrat – uten å spørre: I denne nydelige 70 kvadratmeter store hytta på Skjæløy, som er bygget etter selvtektsprinsippet, får brødrene Arne Trond, Arild og Ole Morten Klemsdal bo uten å bli kastet på dør av kommunale myndigheter», og anfører at «som man ser inneholder bildeteksten en rekke feil». (..) «Selve bebyggelsen var oppført etter vanlig kommunal behandling og godkjenning».
Klageren påpeker at han også har skrevet flere brev til Demokraten for å få rettet og dementert deler av artikkelen, uten å få svar.
TILSVARSRUNDEN:
Fredrikstad-Avisa Demokraten viser til klagers anførsler om at «dette er et alternativ til rettslig behandling», og vil ha en avklaring om klagen er et skritt på veien til en rettslig prosess.
Klageren bekrefter at saken ikke er påstevnet, og at klienten «i første omgang» ønsker utvalgets reaksjon.
Sekretariatet kontaktet klageren, som bekreftet at det ikke var åpenbart at de ville gå til rettssak. Sekretariatet ba Demokraten om tilsvar.
Fredrikstad-Avisa Demokraten anfører at saken gjelder «et ulovlig hyttebygg i Fredrikstad», der et båthus er tatt i bruk som hytte. «Godkjenning foreligger ikke». (..) «Hovedpoenget er at man søker først, deretter får man eventuell godkjenning og starter byggingen/bruksendringen etter det».
Når det gjelder kritikken fra klageren om bruken av «Klemsdalfamilien», anfører Demokraten at Inger Klemsdal «forvalter farsarven til de tre guttene». Avisen legger til at eiendommen eies av alle disse fire. «Sett i dette lys er det ikke unaturlig at Demokraten bruker begrepet «Klemsdalfamilien».
Avisen anfører at det ikke har vært aktuelt å «tilby verken erstatning eller mortifikasjon. Klemsdalfamilien har, som alle andre full anledning til å bringe sitt tilsvar til våre reportasjer, men det var altså ikke kravet».
Klageren påpeker at Arne Trond Klemdals hytte ble benyttet «som sammenlignende eksempel i sak hvor en annen navngitt person i kommunen ikke fikk tillatelse til å bygge et tilbygg på egen hytte». Klageren anfører at en leser av artikkelen må sitte igjen «med inntrykket at den avbildede bygningen er ulovlig oppført, og videre at bygningen er eiet av Arne Trond, Arild og Ole Morten Klemsdal». Igjen viser klageren til at «det er kun bruksendringen som ikke er formalisert», og at «Arild Klemsdal og Ole Morten Klemsdal har intet med hytta og artikkelens hovedpoeng å gjøre».
Klageren viser til Demokratens henvisning om at klageren kunne «skrive tilsvar gjennom vanlig leserinnlegg», og anfører at «i konklusjon må de presseetiske reglene fungere slik at det er avisen selv som må korrigere egne feil».
Fredrikstad-Avisa Demokraten viser i sitt siste tilsvar til at «»hytta» er aldri godkjent som hytte. Dette er derfor et ulovlig hyttebygg. Eiendommen er en felles eiendom. «Klemesdalfamiliens eiendom» er derfor en presis beskrivelse av virkeligheten».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Fredrikstad-Avisa Demokraten, der en familie blir kritisert for å ha endret et båthus til hytte. Klageren, en advokat på vegne av familien, reagerer på at artikkelen framstiller hytta som ulovlig oppført. Klageren anfører at det ikke har vært utført utvendige eller innvendige bygningsmessige arbeider på båthuset siden det ble lovlig oppført i 1986, men at det gradvis er blitt tatt i bruk som hytte, uten godkjent bruksendring. Klageren peker på at hytta blir benyttet som et sammenlignende eksempel i sak hvor en annen navngitt person i kommunen ikke fikk tillatelse til å bygge et tilbygg på egen hytte. Klageren reagerer også på at hele familien urettmessig trekkes inn i artikkelen, da bare en av disse eier hytta.
Fredrikstad-Avisa Demokraten anfører at saken gjelder et ulovlig hyttebygg, der et båthus er tatt i bruk som hytte, uten at det foreligger en godkjennelse fra kommunen. Avisen påpeker at eiendommen bygningen står på, er familiens felles eiendom, og at det derfor er en presis beskrivelse å benytte seg av familiens navn også i artikkelen.
Pressens Faglige Utvalg mener Fredrikstad-AvisA Demokraten var i sin fulle rett til å se kritisk på hyttepraksisen i kommunen, men viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet».
Utvalget konstaterer at det omtalte båthuset, fra 1986, hverken er ulovlig oppført eller påbygd, men ulovlig tatt i bruk som hytte. På denne bakgrunn anser utvalget at Demokratens tittel, «Ja til Kong Salomon», som henspeiler på kommunens forskjells-behandling av hytteeiere, blir feil når kommunen ikke har godkjent bruksendring fra båthus til hytte. Likeså blir det feil når Demokraten i samme artikkel påstår at hytta er bygget etter selvtektsprinsippet, idet det omtalte bygget altså er lovlig oppført. Utvalget mener at reportasjen gir et feilaktig inntrykk av de faktiske forhold, og viser til punkt 4.13, der det heter: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig».
Fredrikstad-Avisa Demokraten har brutt god presseskikk
Oslo, 23. november 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Harald Berntsen, Jan Vincents Johannessen