Avd. overlege Arne Holme mot Fanaposten
Fanaposten hadde tirsdag 14. juli 1998 et hovedoppslag over fire spalter på første side med tittelen » Pensjonister frykter psykiatriske naboer «. Henvisningsteksten lød i sin helhet:
«Pensjonistene i Nesttun Eldresenteret frykter for sin egen sikkerhet. Grunnen er at en av beboerne på senteret forrige tirsdag ble angrepet av en psykiatrisk pasient. En hel etasje i Nesttun Eldresenter er avsatt som boliger for unge mennesker med psykiske lidelser. – Kvinnen som gikk amok ropte og skrek og hang en stund utfor kanten på terrassen (bildet). Det er et under at hun ikke falt og slo seg ihjel, forteller en av beboerne på eldresenteret til Fanaposten.»
Bildet på første side, over tre spalter, viser fasaden på eldresenteret.
Artikkelen inne i avisen går over halvannen side, med tittelen » Psykiatrisk pasient amok på eldresenter «. Det framgår av artikkelen at kvinnen det er snakk om er i 30-årsalderen, at hun angrep en av beboerne, at hun balanserte på kanten av terrassen og at hun kastet blomsterpotter ut på asfalten. Hun ble, ifølge artikkelen, til slutt hentet av politiet. Dette bekreftes av stasjonssjefen ved Nesttun politistasjon. Det framgår videre at avisen ikke oppnådde å få kontakt med pleie- og omsorgssjefen i kommunen.
Innsideartikkelen er illustrert med et stort foto av terrassen der kvinnen skal ha balansert.
Avisen hadde samme dag en lederkommentar til saken, med tittelen » En uheldig løsning «, der det blant annet presiseres at man ikke ønsker å sette de eldre og de psykiatriske pasientene opp mot hverandre.
KLAGEN:
Klager er avdelingsoverlege ved Fana psykiatriske poliklinikk og har senere opplyst at han har behandlingsansvaret for pasientene i det omtalte bofellesskapet. I sitt første klagebrev skriver klageren:
«Jeg finner overskriften og artikkelen diskriminerende ovenfor mennesker med psykiske lidelser. Diskriminering av menneskegrupper utfra rase, kjønn eller sykdomsbelastning er straffbart i Norge. Jeg vil be PFU vurdere oppslaget.»
Sekretariatet ba klageren klargjøre om han reagerte som fagperson og på prinsipielt grunnlag, eller på vegne av en eller flere direkte berørte. Han ble også bedt om å presisere hvilke overtramp av presseetisk art han mente Fanaposten hadde gjort seg skyldig i.
Klageren påpeker i svarbrevet sitt behandlingsansvar for de direkte berørte pasientene, samt for pasienter som bor i nærheten av det samme bofellesskapet. Han hevder at pasientene har tatt seg nær av overskriften, og følt seg diskriminert og uthengt. Ifølge klageren føler pasientene seg svært urettferdig behandlet. Klageren viser videre til at de selv har vanskelig for å stå fram og at han har fått aksept fra to av dem til å klage til PFU. Her viser klageren også til at en pasient fikk tilbakefall og sykehusinnleggelse etter den innklagede avisartikkelen.
Klageren viser til punkt 1.5 i Vær Varsom-plakaten, der det heter at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. Klageren mener avisen, som privat foretak, har begått et overgrep mot pasientene som bor i eller rundt det nevnte bofellesskapet.
Han viser videre til punkt 4.3, om respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet eller livssyn, og at slike forhold ikke skal framheves når dette er saken uvedkommende. I det aktuelle tilfellet mener klageren det er all grunn til å tro at andre forhold enn det at pasienten var psykiatrisk syk, var medvirkende til den aktuelle episoden.
Klageren viser dessuten til punkt 4.4, om at overskrifter ikke skal gå lengre enn det er dekning for i stoffet. Han avslutter klagen slik:
«Jeg håper Pressens Faglige Utvalg vil vurdere klagen og at dette kan føre til at Fanaposten beklager sin overskrift og at de forholder seg til psykiatriske pasienter på en annen måte i fremtiden.»
TILSVARSRUNDEN:
Fanaposten viser i sitt tilsvar til medienes samfunnsrolle, slik den er nedfelt i Vær Varsom-plakatens første kapital. Med hensyn til punkt 1.5 skriver avisen at det absolutt kan være grunn til å stille spørsmål ved oppfølgingen fra ulike myndigheters side i den aktuelle saken.
Til punkt 4.3 skriver avisen at det var et faktum at kvinnen var i en behandlingssituasjon og at hun bodde i et bofellesskap for psykiatriske pasienter. Når det gjelder punkt 4.4, om overskriften, skriver avisen at tittelen er helt korrekt i forhold til innholdet i saken og at størrelsen er i tråd med avisens dreiebok for layout.
Hverken klageren eller avisen har hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, en overlege ved en psykiatrisk institusjon, mener Fanaposten brøt god presse-skikk da avisen omtalte en episode der en psykiatrisk pasient i bofellesskap med et eldresenter var involvert. Klageren mener avisen ikke tok tilstrekkelig hensyn til hvordan oppslaget ville virke på pasientene.
Fanaposten mener avisen ikke har brutt med de etiske reglene, men har holdt seg til fakta både i presentasjon og innhold. Avisen mener man ikke kan unnlate å omtale slike hendelser og viser til pressens samfunnsrolle.
Pressens Faglige Utvalg mener Fanaposten var i sin fulle rett til å omtale hendelsen, der den psykiatriske pasienten opptrådte på en måte som til slutt førte til at hun ble hentet av politiet. Generelt vil utvalget hevde at pressen ikke kan unnlate å gi slik informasjon, selv om det kan ha en uheldig virkning for de berørte. I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at hovedpoenget nettopp var at det dreide seg om en psykiatrisk pasient. Utvalget kan heller ikke se at avisen med sin tittelbruk har gått lengre enn det er dekning for i stoffet.
Fanaposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo , 20. oktober 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen