NN mot Verdens Gang
Verdens Gang brakte 25. juni 2003 en nyhetsreportasje med tittelen » Moren leste avisen. Der så hun bildet som avslørte sønnen som vandal. » Ingressen lød:
» På bildet i Agderposten gikk guttungene løs på anlegget til Agder Returpapir og begikk hærverk for 60 000 kroner. Da en av mødrene så avisen, var saken oppklart. »
Som illustrasjon brukte avisen et tre-spaltet fargebilde, tatt med et overvåkningskamera inne i lokalene til den omtalte bedriften. På bildet sees to unge gutter som med balltrær går løs på inventaret. Den ene har ryggen til, mens den andre har ansiktet sladdet. Bildeteksten lød:
» SLO TIL: Guttungene hadde det moro mens de dengte løs på anlegget hos returpapirfirmaet, uvitende om at skarpe bilder og klar lyd ble spilt inn av hele seansen. »
I reportasjen ble Agderposten sitert, og det het bl.a. at «videokameraet gjorde bilde- og lydopptak da tre guttunger, en 12-åring og to 13-åringer, gikk berserk med slagvåpen av bordben og planker». «De vitset, lo og smilte mens de gikk løs på en vektterminal og et display.» «- 12-åringen har tilstått, også noe skadeverk fra tidligere. Men han tar ikke på seg skyld for de hyppige skadeverk som firmaet har vært utsatt for, får VG vite hos politiet i Grimstad.»
Og til slutt i artikkelen: » Politiet kommer til å innstille på at saken overføres konfliktrådet siden gjerningsmennene er såpass unge. Foreldrene vil også komme i et visst erstatnings- ansvar etter hærverket. »
KLAGEN:
Klageren er mor til en av de omtalte og avbildede guttene. Hun innklager VG for bruk av gjenkjennende bilde av sønnen.
«Her var det et stort bilde av to gutter, – ansiktet på den ene er sladdet, men gutten som står med ryggen til er ikke sladdet. For alle som kjenner denne gutten; familien, venner, naboer, våre kollegaer, lærere og medelever på skolen, – osv, så er det lett å se hvem dette er. Og for de som kjenner ham og vet hvem han går sammen med, så er det ikke vanskelig å vite hvem de to andre er. »
«Kombinert med teksten i stykket så er det ikke så vanskelig å tenke seg til hva slags stempel disse guttene nå har fått, og som de skal leve videre med i lokalmiljøet. Dette kan bidra til å vanskeliggjøre deres situasjon betraktelig, og det kan bli vanskelig å vise at de ikke er ?vandaler?. Dette er tre normale gutter som har gjort noe forferdelig dumt som de ikke har ant konsekvensene av. »
«Reaksjonen til min sønn etter hele denne ?affæren? har vært at han ikke fikk sove om nettene de to første ukene av skoleferien. Han turte heller ikke å ta kontakt med noen av kameratene sine av frykt for hva de og foreldrene sa om ham. I hele sommerferien har han grudd seg til å begynne på skolen. (…) Dette er en stor belastning for både guttene og for oss foreldre, og som jeg mener vi kunne ha vært spart for dersom avisa tok sitt ansvar alvorlig (viser til vær varsom plakaten). (…) Det bør etter min mening være nok med at guttene må forholde seg til politiet og avhør, oss foreldre og de som er blitt forulempet .»
I klagen vises det til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 og 4.8.
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Verdens Gang s redaktør tilskrev klageren, idet avisen oppfattet sin rolle i saken som helt forskjellig fra Agderpostens. «Fra vårt ståsted betraktet vi ikke bildet som identifiserende for din sønn, og vi vurderte derfor ikke bildet som spesielt belastende tatt i betraktning at det allerede var publisert i lokalmiljøet. Såfremt vår omtale la en sterk stein til denne byrden vil vi gjerne beklage dette. (…) Før vi eventuelt besvarer klagen, imøteser vi i alle tilfelle svært gjerne en tilbakemelding om det er noe vi kan bidra med for å løse denne saken i minnelighet.»
Klageren skriver i svarbrev til redaktøren at hun mener VG har et like stort ansvar som Agderposten. «Jeg kan dermed ikke se at det kun er snakk om hvilke tilleggsbelastninger dere har påført utover publiseringen i Agderposten. (…) Med tanke på å løse denne saken i minnelighet, vil jeg minne deg på at det er en gutt på tretten år det er snakk om. Jeg ønsker
ikke å komme med et ?krav? til minnelig løsning, men ser helst at dere kommer med et forslag.»
Verdens Gang s redaktør er i nytt brev til klageren enig i at avisen har tatt et selvstendig valg ved bildebruken og «selvsagt er ansvarlig for dette». Men redaktøren skriver: «Sett på bakgrunn av handlingens karakter og skadeomfang er det ikke aktuelt for VG å tilby noen økonomisk oppreisning. Det avisen derimot kan gjøre, er å rette fokus mot noen av de problemstillinger som du har tatt opp med hensyn til medieomtale, oppfølging av saken i lokalmiljøet, oppgjør for skader, og skolens rolle.»
Klageren «kan ikke se at deres forslag til minnelig løsning vil kunne bidra til noe positivt for gutten vår, – snarere tvert i mot. Jeg ser derfor helst at dere besvarer klagen til Pressens Faglige Utvalg på vanlig måte.»
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang opplyser at de «fanget interesse for denne lokale saken fordi vi mente den kunne ha allmenn interesse, og dessuten viste hvordan ungdomskriminalitet var blitt oppklart ved hjelp av overvåkingskamera og at nærstående eller familiemedlemmer til guttene hadde gjenkjent gjerningspersonene på bildet i Agderposten. Dette var etter vår vurdering en uvanlig hendelse som hadde krav på nyhetsmessig oppmerksomhet. »
«Vi vil også poengtere at saken gjelder omfattende og grovt skadeverk, altså ingen bagatell, altså et forhold som i seg selv har offentlighetens interesse. Hovedpoenget i vår reportasje var likevel hvordan omtalen i Agderposten har bidratt til sakens oppklaring. (…) I vår sak er bildet en viktig dokumentasjon i reportasjen om Agderpostens rolle, og det er derfor naturlig å gjengi bildet på samme måte som det lokale mediet. »
«Selvsagt fritar ikke dette Verdens Gang fra ansvaret for på selvstendig grunnlag å vurdere berettigelsen av avisens billedbruk i forhold til Vær Varsom-plakatens pkt. 4.7 og 4.8. Når vi sladder den ene personen som vises frontalt, er dette også uttrykk for at vi har foretatt en slik vurdering.»
» Vår vurdering etter at Agderposten allerede har publisert bildet, er altså at ingen av guttene kan gjenkjennes av de av Verdens Gangs lesere som ikke har tilgang til selve sakens opplysninger. I alle tilfelle kan det ikke være tale om noen mer-identifikasjon eller mer-belastning utover de mulige konsekvenser som Agderpostens omtale har hatt. »
«Vår konklusjon blir dermed at guttene er tilstrekkelig anonymisert på landsbasis, og at billedbruken isolert sett ikke kan ha påført dem nevneverdige belastninger i nærmiljøet ut over det som allerede var kjent.»
Klageren synes VG prøver å fraskrive seg sitt ansvar, siden avisen gjorde et valg da man trykte det aktuelle bildet. «Det var ikke Agderposten som tok det valget for VG.»
Verdens Gang fastholder at klagerens sønn er tilstrekkelig anonymisert «gjennom at han er fotografert bakfra».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Verdens Gangs bruk av et fargebilde tatt med overvåkingskamera mens tre gutter i 12-13-årsalderen drev hærverk i lokalene til en Grimstad-bedrift. Moren til en av guttene hevder at sønnen var lett gjenkjennelig, ikke bare for familie og nære venner, men også for naboer, kolleger, lærere og medelever. Klageren viser til den store belastningen bildebruken har vært både for guttene og foreldrene.
VG mener å ha foretatt en tilstrekkelig anonymisering, siden klagerens sønn var avbildet med ryggen til. Avisen legger dessuten vekt på at bildet allerede hadde vært publisert i klagerens lokalmiljø gjennom Agderposten og at saken var oppklart. VG kan derfor ikke se at avisen har påført de berørte en meridentifikasjon eller merbelastning ut over mulige konsekvenser av Agderpostens bildebruk.
Pressens Faglige Utvalg har tidligere uttalt at det presseetisk ikke er uproblematisk å gjengi bilder tatt med overvåkingskamera og lignende utrustning. Særlig gjelder dette når bruken av slike bilder ikke tilfredsstiller åpenbare informasjonsbehov. Selv om bildene i gitte situasjoner kan ha betydning for oppklaring av forbrytelser, og er frigitt av politiet eller andre, vil utvalget understreke pressens selvstendige ansvar for at varsomhetskravene nedfelt i Vær Varsom-plakaten overholdes.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at det var VGs intensjon å anonymisere guttene på bildene gjennom sladding av ansikter. Likevel finner utvalget det godtgjort at klagerens sønn på ett av bildene var lett gjenkjennelig, selv om han hadde ryggen til kamera. Siden avisen hadde kunnskap om guttenes lave alder, mener utvalget at redaksjonen burde forstått at bildebruken ville innebære en unødig tilleggsbelastning for de berørte. At Agderposten tidligere hadde brakt det samme bildet, opphever ikke VGs selvstendige ansvar for å ha skjøvet til side det overordnede hensynet til barna.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning, og i saker som gjelder unge lovovertredere.» Utvalget viser også til punkt 4.8, der det blant annet heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.»
Verdens Gang har brutt god presseskikk.
Oslo, 16. desember 2003
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen